Kan vi si og føle dette:
“Jeg er ikke sint, bare veldig, veldig skuffa”
Og når jeg kjenner at jeg kan si disse ordene, så er vel mest det såre, og følelsen av å være lei seg, som kommer..
Har du noen gang hatt forventninger, også skjer ikke det du trodde skulle skje?
Og det fordi forventningen gjaldt andre, og ting du tok som en selvfølge (ut fra slik du er og gjør selv), ikke ble innfridd..
Det er ofte da denne såre følelsen kommer. Den følelsen av å ikke være verdt såpass engang..
Jeg har blitt flinkere til å kaste det raskere av meg, men det svir like godt med det samme, nå som før.
Bare det at etter gjentatte ganger, så blir en litt mer herdet. Men jeg tror aldri en kan bli så herdet at en ikke kjenner det såre med det samme det skjer..
Det er livet det også…forventninger, skuffelser, misforståelser osv….
Frodith skrev så fint om gleden i dag, og jeg hadde tenkt å henge meg på det, men så skjer livet, og da ble det et litt annerledes innlegg først..
Nå skal jeg velge å glede meg over ting jeg har i livet her og nå, så går den såre følelsen over snart ☺️
– Mannen min, som er så veldig lik meg på mange vis, og som jeg har det så godt sammen med
– Sola som kommer litt igjennom tåkeskyene
– At vi klarte å klippe plen og kanter i dag også
– At vi har mat, og kan spise oss mette i dag også
– At vi er “friske” (alt er relativt 😉)
God lørdag til deg 🥰