I dag har jeg pyntet juletreet, og da blir jeg melankolsk, tankefull, og vemodig. Jeg synes alltid det er koselig å pynte til jul, og holde på med adventsforberedelser, men de siste årene, og spesielt i år som er første året jeg feirer jul etter å ha fått ME diagnosen, så kjenner jeg på begrensningene i kroppen, og andre ting, og da blir vemodet enda større føler jeg.
Merker jo veldig godt at kroppen ikke er som før, men jeg er heldig og klarer å gjøre mye allikevel. Ja, jeg gjør nok for mye til tider.
Så i dag er kroppen veldig sliten, og jeg kunne tenkt meg å bare sove egentlig.
Men har ikke lyst til det da. ☺
Det eneste jeg hadde bestemt meg for i dag, var å ta opp juletreet, ja, jeg tar det opp, ikke inn 😉Lenge siden vi hadde ekte grantre nå.
Her er det bare å rette og flytte grener og sette i gang med pynting.
Barnålene ser nesten litt brune ut på bildet, men de er veldig grønne altså 😁
Mens jeg holdt på å pynte, spilte jeg julemusikk, og tente røkelse som lukter jul, må jo prøve å komme i stemning. Og joda, stemning kom jeg i, men om den var så god, nei, det er jeg ikke så sikker på.
Kjente at savnet kom, etter tiden da ungene var små, tiden da jeg var lita selv, etter mamma og pappa, mormor og morfar, ja, mange både mennesker og tider kjente jeg på at jeg savnet.
Rart det der med jula, alt sånt blir så forsterket.
Nå skal det sies, at jeg alltid har vært sånn. Til og med lille Heidi på 6 år savnet med samme følelsene inni seg.
Vi bodde som regel langt fra mine besteforeldre, tanter og onkler, og jeg husker jeg savnet mye, og nå bor jeg, og har bodd langt fra min familie i mange år, og jeg kjenner at det er litt vondt å sjelden få feire sammen med barnebarna og barna. Men sånn blir det når en bor langt borte, det er langt å kjøre 60 mil på vinterføre. Og vi skal jo hjem igjen også, og det blir 120 mil det.
Og ikke har jeg lyst til å be barna kjøre heller, for da blir det å tenke på at de skal kjøre langt, og hvordan blir været osv. Dessuten er det noe som heter corona, og den har jo ødelagt mye for mange.
Så nå kjenner jeg at jeg like godt kan hoppe over resten av jula, men neida, vi skal da kose oss Olav og jeg, og jeg håper at barn og barnebarn som bor her i trøndelag, kan komme også og få se juletre og pynt her på Flatåsen for siste gang.
Litt avbrekk i lesing her, for du må få litt av julepynten også 😊
Du som har fulgt meg på blogg en stund, har sett denne engelen før. Den har fulgt meg hele livet fra jeg var lita. Husker ikke akkurat når jeg fikk den, men det var nok før 5-6 års alderen. HER kan du lese innlegget jeg hadde i den gamle bloggen.
Du skal få mer juleynt, men jeg tenker at jeg tar det i et eget innlegg litt nærmere jul.
Før så pyntet jeg aldri juletreet før lille julaften. Det gjorde stemningen og julefølelsen veldig spesiell, og jeg kan jo gjøre det nå også, men har funnet ut at desember flyr, og når vi før hadde juletreet 2-3 uker ut i januar, så føles det bedre å ha det hele desember, og heller starte på januar ganske raskt for et nytt år.
Ser at det er mange som gjør det samme, og jeg tror det er i ferd med å endres julen før og nå.
Hva som er og var best, nei, det er vel opp til hver enkelt.
Livet er i stadig endring, og vi må bare følge med. Det vil alltid være noen eldre (som meg) som synes ting var bedre før. Men for ungene nå, så vil dette være det som er best.
Sånn er det bare. Og jeg tror det er bra jeg, at vi kan endre oss. Ellers vil det blir både tungt og enda mer vanskelig for mange.
Jeg er så heldig at jeg har Olav å være sammen med, så jeg slipper å være alene. Vet at det er mange som er alene, og jeg kjenner at det gjør vondt å tenke på.
Da får jeg lyst til å åpne døra på vidt gap, og si velkommen hit til oss! Men så begrenser det seg, for jeg har jo hverken energi eller ork til det. Nå håper jeg bare at jeg orker å ha familie på besøk litt ihvertfall.
Det viktigste er at alle har det bra, er friske og koser seg på sin måte.
Jeg håper du kan gjøre det. ❤
Men nok julevemod for i dag. Tid for å lage middag, så nå er det tilbake til virkeligheten ☺ En sniktitt på pyntet tre her
I går hadde vi en flott tur over fjellet. Det var glatte veier, men jeg som satt ved siden av sjåføren, kunne bare sitte og nyte utsikten, og det vakre vinterlandskapet.
Så jeg tenkte du skulle få være med på gårsdagens tur i bilder.
Men forrige gang jeg delte dette, så var det flere som ikke hadde hørt om dette før, og jeg tenkte at det var greit å minne om dette igjen.
Grunnen til at jeg ble minnet om det nå, er at mannen min gjorde sin fremtidsfullmakt klar i går, og i dag har jeg skrevet ferdig min.
Vi har erfart at alt er ikke så enkelt uten fremtidsfullmakt, og det å bli dement eller annet som gjør at du ikke lenger kan ivareta dine egne interresser, økonomi o.l. kan skje så fort at det ikke nytter å ordne fullmakt i tide.
Derfor hadde vi bestemt oss for, at dette skulle vi ordne. Det er ganske greit, for du finner skjema på internett, og du kan også skrive ditt eget utifra tips fra skjemaene.
Et slikt skjema skal dekke mange forskjellige ting, og det er ikke sikkert at alt passer for deg.
Det var ganske emosjonelt å skrive dette skjema, for det er for fremtiden, som vi ikke vet noe om. Og jeg har opplevd såpass mye og alderen begynner å komme, så jeg blir fort emosjonell.
Men det var greit å få gråte litt også, kan gjøre godt det. ❤
Jeg er så heldig å ha en snill, god og hjelpsom mann, og jeg føler meg trygg sammen med han. Jeg vet han vil ta godt vare på meg. Han er et par år eldre, så hvem som trenger hjelp først, det vet vi jo ikke.
Anbefaler deg å ordne en slik fremtidsfullmakt i god tid. Det er så lurt å gjøre.
Ellers har jeg prøvd å starte dagen rolig i dag, og det er straks advent, og jeg har satt klar lilla lys. Ettersom vi stort sett er ute i Huset i Gjengstøa i helgene, så valgte jeg å tenne lys i dag jeg. Og vet du hva?
Jeg tente alle 4 😉 Hysj, ikke si det til noen, for det skal man jo ikke gjøre…. 😁
Men jeg hadde lyst til masse lys, og da tenkte jeg: Har jeg lyst, har jeg lov! 😀
Og akkurat når jeg la til disse bildene, kom denne sangen på radioen:
Tenn lys, et lys skal brenne (les 4 lys skal brenne) Og her fant jeg akkurat de som synger den på radioen nå.
(Kommer visst ikke opp denne sida heller, så jeg gjør vel noe galt når jeg legger det inn. Får finne ut at det når jeg blir mer trent her inne på blogg.no igjen)
Nå tror jeg at jeg må gjøre noe praktisk, for jeg blir jo bare sittende her og kjenne klumpen i halsen, og tårene som sprenge på. Kan ikke holde på sånn på en fredag. 😁
Det ble litt langt innlegg, men får du med deg det om fremtidsfullmakt, så er det supert!
Og uansett hvor slitsomt det kan være med snø, jeg blir alltid som en unge igjen ☺
Det blir så lyst og fint, stille og vakkert. Og når det kommer store snøfiller, legger de seg fort.
Bare se hvor blid jeg blir 😀 Når det blir snø, får jeg alltid lyst til å lage snø engler, det har bare blitt så vanskelig å komme meg opp igjen. Ser ikke helt bra ut når jeg ligger på alle 4 og kravler meg opp 😄
Når det kommer dettende et dikt, ja da blir det et blogginnlegg. Og dette er det første av mange her på blogg.no igjen.
Jeg har vært fraværende her noen år, men nå fikk jeg komme tilbake, Takk til support på blogg.no for god hjelp! 🙂
Følg meg gjerne. Og jeg har egentlig ingen ambisjoner om å klatre til topps, men kokken måtte få et lite dikt, også kanskje jeg møter dere andre på veien min oppover på listene. Trenger ikke være her nede på bunnen sånn veldig lenge 🙂
