Jeg føler at det er litt bedet mitt enda jeg. Er jo jeg som har plantet alle tulipanløkene og påskeliljene.
Heidi, hyttenaboen i Gjengstøa sendte meg dette bildet på søndag. Kjenner at jeg savner å nyte våren og omgivelsene i Gjengstøa, men som jeg skrev til Heidi, så har jo jeg flyttet så mange ganger, at det er mange steder jeg har savnet, og savner.
Litt treg med blogginga, men i kveld får jeg oppdatere og dele litt bilder igjen 😊
Jeg ble overrasket med blomster på døra fra gjengen min i Trøndelag, og da kom det en del tårer når jeg leste kortet. Det var blomster til bursdagen min på forskudd, og det setter jeg veldig stor pris på ❤️
I går var gutta mine, Sven og Billy her på middag, kaffe og kaker.
Jeg prøvde meg på lammekjøtt, og heldigvis ble det vellykka selv om kjøttet ikke var så mørt som jeg ønsket. Men det var mørt nok 🤭
Det ble veldig koselig ettermiddag sammen med dem 🥰
Enkel servering, sucksékake i form, sjokolademuffins, og is
I dag tok jeg en tur til søstra mi, for å hilse på hennes sønn og kjæresten hans. Det var også veldig koselig.
Deilig vær i dag også
Vel hjemme spiste jeg resten av middagen fra i går, før jeg måtte ta en god siesta.
Var ikke så mange timene med søvn nattan før, og da må jeg ta igjen litt på dagen
Litt påskekrim på tv, før jeg gikk en liten tur. Hodet må luftes innimellom..
Noen har maske på..
Så har jeg nytt en flott solnedgang fra balkongen igjen. Jeg blir aldri lei
Da jeg var lita husker jeg en gang vi var på vei fra Nord-Norge til Østfold. Vi bodde i Trollvika, Finnsnes, og dro hver sommer på ferie til våre besteforeldre i Rakkestad. På veien dukket det opp både hvitveis og blåveis, og mamma og storesøstra mi Rita, som elsket å plukke blomster, plukket hver sin bukett.
Etterhvert ble det veldig lite av blåveisen og vi ble fortalt at den var fredet. Så det har jeg trodd helt til i går, at den fortsatt var fredet. Men så leste jeg hos Margrethe – Utifriluft at hun hadde plukket blåveis. Da begynte jeg å kommentere med å spørre om den ikke lenger var fredet, men så fant jeg ut at jeg skulle sjekke det ut. Og da kunne jeg lese dette:
Jeg går og rusler på Ringerike På stille stier jeg sjelden går Da kommer mot meg en liten pike En lubben unge på fem seks år Hun bærer blåveis i sine hender Den første hilsen fra vårens muld Hun møter meg som en venn hun kjenner Og står og smiler så tillitsfull Hun spør meg barnslig om jeg vil ha dem For hun har plukket dem nettopp nå Så hvis jeg vil kan jeg gjerne ta dem Si’r hennes øyne de store blå Så god en gave har ingen gitt meg Som denne dunbløte barnehånd Hun får no’n penger så hun kan kjøpe Til sine lokker et silkebånd Hun løper fra meg med smil i blikket Hun danser lykk’lig på vårens vei Hun løper fra meg men aner ikke At det var hun som var god mot meg
Sangen ble utgitt første gang i 1938. tekst av Arne Paasche Aasen og melodi av Kurt Foss og Reidar Bøe. Foss og Bøe spilte sangen inn i 1950 som Radiofantomene.
Så da kan vi plukke så mye vi vil, men helst ikke grave opp tuster med den. Er nok lurt å la de spre seg, for det er jo så vakkert!
Hvitveisen bugner det av, og det er så herlig nå på våren å se store tepper med vakre blomster. Her er det et lite teppe med blåveis et sted på Hvaler. 🙂
Vel inne på Skofabrikken, ble det høytidelig overrekkelse av blomst til meg (lurer på hva jeg har gjort for å fortjene den ☺️)
Smiler pent gjør vi begge to, Solveig “Solliv” og jeg 😄 Vi var så heldige å ha en privat fotograf på stedet også, så slapp vi å ta selfie 😉
Fotografen var ingen ringer enn Biblioteksjefen selv, sønnen min ❤️ Ble litt dårlig bilde, for jeg sto litt nærme 😉
Etterpå kjøpte vi oss lunsj på kaféen, og skravlet og koste oss vel en time før vi gikk inn på biblioteket og fikk omvisning av sjefen, Sven
Jeg passet på å ordne meg bibliotekkort med det samme, og det tror jeg jammen meg med ble fotografert det også, gjenstår å se på Solveig sin blogg tenker jeg 😉
Så tok vi turen hjem til meg, og sola tittet fram og varmet godt, så vi kunne sitte på balkongen en stund før jeg kjørte henne ned til byen igjen. Det ble lite traktering her hjemme, for vi hadde visst spist oss gode og mette på forhånd 🙂
Går fint å nyte dette syntes vi begge to! Takk for besøket og treffet Solveig, veldig koselig å se deg i “virkeligheten” også. Du er akkurat slik jeg har lært deg å kjenne gjennom bloggen din. ❤️
Her er nellikene hun hadde med til meg, nydelig farge 🙂
Har de ikke blitt fine? Pelargoniaen blomstrer veldig og strekker seg langt, så jeg får klippe dem ned når de er ferdig blomstra.
Praktspraglen, China Rose, har blitt stor og fin, og jeg fikk jo tips av Bunny om å knipse av blomstene når de dukker opp, så jeg har gjort det hele tida. Den har blitt stor og fyldig. Skal ta avlegger av den også. De har vissst blitt vanskelig å få tak i følge Wenche.
Har også avlegger av en annen som jeg må få satt i potte så fort som mulig. Den skal du få se når jeg har satt den i jord 😉
Når jeg fant igjen innleggene med Ingvild, så kjente jeg at det var trist at vi nå bor så langt fra hverandre. Det var virkelig koselig å treffe henne, og snakke med henne. Men håper å treffe flere av bloggvennene som bor i Østfold etterhert, og det gleder jeg meg til 🙂 Også i Oslo og andre steder ikke for langt unna.
Om du ikke fikk med det innlegget i går, så finner du det under her:
