Lørdag på Valentinsdagen, bursdagen til sønnen min, var vi bedt ut på middag.
Vi, det vil si den nærmeste familien til Sven. Han ble 41 år denne dagen, og jeg syns han var råflott som ba oss ut på restaurant, og jeg sa at da må vi betale for middagen selv, men det var visst ikke aktuelt.
Vel, jeg pyntet meg og dro ned til byen i god tid. Vi skulle møtes på Kokkekollektivet kl 16:45
Jeg kom litt tidlig til torget, så jeg satt litt i bilen og ventet. Så fikk jeg se Malin som gikk rundt og kikket, og det viste seg at hun så etter meg. De andre satt inne på restauranten ved siden av Kokkekollektivet, sa hun.
Da traff jeg både Malin og Andreas, dattera mi Siv og hennes kjæreste Tom, og faren til ungene med dama og broren hennes. De ventet på å kunne gå og spise middag. Sven og Billy var ikke kommet enda.
Like etter at jeg kom, sier Siv at det ble litt endringer i planene, for pga Valentinsdagen og at vi var blitt et par flere enn forventet, så måtte vi gå og spise på kinarestauranten. Den ligger like ved Immanuelkirken.
Det var jo greit for oss, kinamat er godt det, og i mitt stille sinn tenkte jeg, at da blir det jo billigere for Sven også.
Når vi kom til kinarestauranten så stoppet vi utenfor, men så gikk Siv videre, og ga meg og faren en pakke med papirlommetørkler. Jeg var like blank jeg, tenkte ikke noe..bare at hun kanskje hadde overraskelse til Sven som vi kom til å bli rørt over.
Utenfor Immanuelkirken tenkte jeg at hun kanskje hadde ordnet enkel konsert eller noe for han…er veldig lett å lure jeg altså.
Men så slår hun ut med armene, og sier:
Velkommen til Sven og Billys bryllup!
Det var en overraskelse for oss alle, inkludert barnebarna, og det ble både tårer og smil på faren og meg, så hun gjorde nok lurt i å gi oss papirlommetørkler. 😉
Vi ventet ikke lenge før Sven og Billy dukket opp. Store smil på begge to, og det ble en veldig fin vielse før vi igjen kunne gå til Kokkekollektivet for en veldig koselig kveld, og god mat.
Sønnen min er veldig god på overraskelser, og det var så vidt Billy visste om det, for Sven hadde bestilt på drop in i kirken denne dagen.
Det ble derfor mer bryllupsfeiring enn bursdag denne dagen! 😊
Sven mente at nå slapp han å feire bursdag noe mer, for nå blir det bryllupsdagen i stedet. Men 50 årsdagen slipper han ikke unna ihvertfall 😉
Takk til Sven og Billy for en veldig flott overraskelse, og en koselig feiring med kjernefamilien ❤️
Siv hadde sørget for at de fikk en lite oppmerksomhet fra meg og faren også, så det sto klart foran oss. Vi hadde liksom ikke hatt så mye mulighet til å forberede noe bryllupsgave 🤭
Like etter at jeg traff Olav, begynte jeg på Bibelskole på Skjetten. Så da var det tid for flytting igjen. Herlighet, kan liksom ikke slå seg til ro denne dama her nei. 🙂
Høsten 2005 flyttet jeg så i en kjellerleilighet på Gan. Da ble det kort vei til skolen, og jeg fikk også jobb på Ica dagligvarebutikk. Måtte jo tjene litt penger for å finansiere bolig og skole. Sønnen min flyttet også med meg, for han gikk på skole i Oslo dette året.
For Olav var dette kjekt, for da kunne han ta toget fra Trondheim til Lillestrøm, også hentet jeg han der. For du kan jo tro at det ble noen turer på han denne høsten 😉
Han kom ofte, og kjøpte opp billige billetter for lang tid. Ville visst satse på meg han ja. 😀
Her fra stua på Gan
Høstferien dette året gikk turen til Trondheim, og det var koselig å se hvordan Olav hadde det. Vi dro også til Gjengstøa og besøkte hans foreldre. Så, nå var jeg introdusert. 😉
Første turen min over Høgkjølen sammen med denne flotte mannen her 🙂 Og som du ser, barten er borte 😉
Han har ikke like stor familie som jeg, så jeg fikk også truffet jentene hans, og søstra og svoger.
Det tok litt lenger tid for Olav å bli kjent med min familie, men han traff alle på fest for mine foreldre i desember. Da kom de hjem etter noen mnd i Paraguay. Så han tok alle i en jafs.
I november dette året forlovet vi oss, og det gjorde vi på en tur til Danmark. I utgangspunktet hadde vi satt en dato i første av desember, men ettersom det falt på samme dag som festen til mine foreldre, endret jeg dato uten at Olav visste det.
Jeg fikk gravert om datoen i ringene, og hentet de samme dag vi dro til Danmark. Det er en litt lang historie, men nå skal jeg gjøre den ganske kort.
Vi skulle være i Hjørring, og sjekket inn på hotellet. Slappet av litt på ettermiddagen, og det var vindfullt og kaldt. Vi hadde tenkt å gå på en restaurant som visstnok hadde veldig god mat, men jeg tok meg friheten og snakket litt med resepsjonisten, og spurte om det var mulig å leie et rom, og bestille middag der.
Olav visste jo ikke at vi skulle forlove oss, så når vi skulle gå og spise skulle han hente jakke si i bilen, men jeg sa at vi ikke trengte jakker. Han forsto ikke hvorfor vi ikke trengte det, for det var jo så kaldt. Vi kom ned i resepsjonen, og han som nå var på vakt i resepsjonen snakket til meg og sa at han hadde tatt seg friheten og endret rom.
Olav skjønte fortsatt ingenting, og jeg håpet bare at det var et enda finere rom. Og det var det helt klart. Han hadde ordnet til oss i vinkjelleren. Det var jo bare så fint. Og jeg fikk lurt meg til å snakke med resepsjonisten alene en gang til, ga han ringene, og avtalte at han skulle komme med dem til desserten.
Her kan du se hvor vi forlovet oss.
Jeg hadde bestilt middag, men ikke forrett og dessert. Tenkte at vi fikk se om vi orket dessert. Men så hadde kokken hørt om dette også, og dermed fikk vi østers til forrett på huset. 🙂 Nå skal det sies at Olav stakkars måtte spise begge østersene, for det er ikke noe for meg. 😉
Fortsatt hadde han ikke skjønt lunta…. Ikke før resepsjonisten kom med dette fatet med ringene på, og jeg spurte om han ville forlove seg med meg denne dagen. Som du kan se på bildet med Olav og desserten, så ble han for første gang satt ut, og målløs. 😀 Men det var vellykka!
Ting skjer fort i livet mitt, det har du sikkert forstått nå hvis du har lest de foregående kapitlene. Og ved juletider forsto jeg at jeg igjen måtte ta et valg. Det ble med dette halve året på Bibelskolen, og selv om det var en fin tid, opplevde jeg også at det var ting jeg igjen ikke kunne stå inne for, og da sluttet jeg der.
Olav ivret på å få meg til Trondheim, og etter litt ettertanke og et frieri fra ham, så ble vi enige om at jeg skulle flytte oppover til han. Det var ingen lett avgjørelse, for jeg hadde jo all min familie i Østfold. Men hadde også veldig behov for klimaskifte, og å komme meg videre i livet.
Jeg feiret julen sammen med Olav i Trondheim, og romjula med min familie i Halden.
Utsikten fra glassverandaen på Tempe
Julegaver pakkes
På juletrefest i Halden sammen med mine foreldre, dattra mi og Sarah
2006 var ikke før i gang før vi de siste helgene i januar kjørte flere flyttelass, og vi ble godt kjent med veien gjennom Østerdalen. 🙂
Nå flyttet jeg fra en leilighet på landet (slik jeg alltid har bodd) til 13. etg i ei blokk på Tempe I Trondheim. Nærmeste nabo var en bensinstasjon, og E6 rett forbi. Så her var det litt mer støy, og med inn-glassert veranda følte jeg meg litt innestengt, men leiligheten var koselig, og han jeg bodde sammen med, enda koseligere 🙂
Utsikten fra 13.etg
Nå var det bare å få seg jobb igjen da. Jeg fant noen å søke på, og var så heldig å få jobb som værelsesbetjent på hotell st. Olav
Februar 2006, begynte jeg der. Det var litt annen arbeidssituasjon igjen. første uka var rimelig tøff, for du kan jo ikke bare gå der og jobbe i eget tempo. Nei, jeg fikk raskt beskjed om at hvis jeg ikke fikk opp farta, så ville det nok ikke bli fast jobb. Så her var det bare om å gjøre å skifte på senger, og vaske i vilden sky! 😀
Men det gikk ikke så lenge før jeg fikk det i kroppen, så jeg fikk fast jobb i 50 % stilling, og var tilkallingsvikar resten. Og det var ofte bruk for det, så det ble stort sett jobb 80-100% Etterhvert avanserte jeg og ble husøkonomassistent, så da vikarierte jeg for husøkonom ved behov også.
Vi hadde jo nå flyttet sammen, og tenkte i utgangspunktet å gifte oss til sommeren, men av forskjellige årsaker ble det bryllup allerede i februar 2006.
Vi hadde flere turer til Østfold dette året også, og i august samme år, hadde vi bryllupsfest på Elverum. Venninna mi og hennes mann var våre forlovere, og de stilte huset sitt til rådighet. Da ble det ikke så lang vei for familiene å dra, og vi møttes igjen på halvveien. 😉 Det ble en fin fest, og min far som var misjonær holdt velsignelsen over oss og sa litt. Koselig å ha barn og familie til stede for oss.
Som dere ser er kaka også minnerik fra vårt første møte på Skogbruksmuseet i Elverum. Det måtte jo bli en elg 😀
Men nå har dette blitt et langt kapittel, og du får vente til neste kapittel for å få vite mer av livet mitt videre. 😉
Her skal du få være med oss på dagen vår i 2006. 😀 Alle bildene har jeg tatt fra albumet som dattra til Olav lagde til oss i gave etterpå. Forloverne våre kunne ikke komme, så jentene til Olav var med oss hele dagen. De fotograferte og gjorde dagen vår utrolig fin! <3
“Kjærligheten er ikke noe som bare er der, som en stein. Den må lages, liksom et brød. Lages på nytt, om og om igjen.”
Her er vi på vei til Trondheim Tinghus en kald formiddag i februar. 19 minusgrader var det, så det var bitende kaldt.
“Mens langsomme dager kommer og går, la oss vende oss til hverandre i stille hengivenhet, vandre i fred til vi når høy alder”
Så ble det fotografering ved Nidarosdomen før vi gikk videre til Grenaderen for middag.
Vi ville ha bilder av blomsterbuketten også, så Olav stilte villig opp og holdt buketten han 😉 Her snakker han med foreldrene sine. 🙂 Bryllupsfesten tok vi i Elverum i august samme år, og da var mange av familien tilstede. Da ble det kortere vei for de som bor i Østfold og omegn.
