Lar bildene tale for seg selv i dag. Det ble en flott tur på påskeaften formiddag.  Jeg var på tur et par timer og bare nøt stillheten og sola. Utrolig godt med en slik tur alene. Mannen og svigersønn dro på fisketur, så da ble det Heidi tid 😉

 

 

 

 

 

 

Her satt jeg en god stund før jeg fant stien tilbake igjen 🙂

 

#påskeaften #sol #trøndelag #hitra #magerøya #blogg #påske #helg #tur #natur #naturbilder #foto #sjø #utsikt 

 

Vi koser oss og nyter påskeferie her ute ved sjøen.

 

Her bor vi, i Huset. Kan jo ikke kalle dette hytta 😉

Været har vist seg fra sin beste side nesten hele tida, bortsett fra palmesøndag. Da begynte det å snø utpå dagen, og det ble helt hvitt rundt oss igjen. Kom vel 5 cm med snø. Og ettersom kuldegradene kom rett etterpå, så har det ikke tint helt bort enda. Det tiner kun der sola står på midt på dagen.

 

Det ble bare en litt roligere uke, for det var ingen vits i å stable ved når snøen hadde lagt seg. Så vi bare koser oss, gjør litt i huset, gode middager og baker kringle og kaker. Må jo ha litt til kaffen. 😉

Svigerfar kommer på middag og kaffe, og noen dager blir det kveldsmat også. Han trenger jo ikke sitte alene i sitt hus, når vi er like i nærheten. Koselig når han kommer tuslende, setter på seg tøflene som står klare til han, og smiler det gode smilet sitt. Vi ser tydelig hvor mye han setter pris på å komme, og det er godt å kunne være her for han. <3

Morgensol over Magerøya

Nå er også barn og barnebarn på plass på sin hytte like i nærheten, så vi ser dem også innimellom. Ettersom minstejenta har fått det for seg at bestefar er påskeharen, så har vi kjøpt litt godteri som de skal få på lørdag. Er vel flere påskeharer tenker jeg, men det må jo komme litt fra oss også 😉

I dag skal mannen min lage middag, og det blir det tradisjonelle lammelåret som skal til pers. Hører at han forbereder det for å settes i ovnen. Må jo stekes over litt tid skal det blir skikkelig mørt og godt.

Det min jobb å fikse noe til kaffen, og ettersom både kringle og banankake er nesten borte, så får det bli sucksékake som står for tur til resten av påska. Den hører liksom med, gul og god som den er 🙂

Turer ut i sola har det også blitt, og det gjør godt å bevege seg, og holde kroppen litt i gang. Ikke så mye skigåing her, for da må vi kjøre til fjells, og hvorfor gjøre det når man er ved sjøen? 😉 Ikke vi ihvertfall, men hyttenaboene våre gjør det. De er noen skikkelige sprekinger, vi er mer sånn turgåere i småskala vi. 🙂

 

 

 

 

 

Håper du koser deg og nyter påskeferie. Noen må jobbe også, men i år er det første året på lenge jeg ikke må tenke jobb i det hele tatt, og det er veldig godt!

Fortsatt god påske!

 

#påskeferie #påske #huset #gjengstøa #sjø #sjøen #lammelår #lam #sucksékake #kringle #avslapning #barn #barnebarn #blogg #helg #foto #natur #naturbilder

 

Ja, jeg var så “glup” at jeg lånte denne boka til påske. Jeg er en skikkelig lesehest, og derfor låner jeg bøker på biblioteket. Både vanlige bøker, lydbøker og ebøker.

Ikke rart jeg ikke har fått tid til å blogge etter at jeg begynte på “Lille Linerle” 😉

Denne boka lånte jeg på ebokbib

Det er 30 dager jeg har den til låns, men som du kan se så leste jeg den ganske raskt.

Dette er en bok det er vanskelig å legge fra seg. Veldig spennende! 🙂

Du kan lese mer om forfatteren HER

Jeg var veldig spent på slutten, og den var absolutt ikke slik jeg ventet den, eller tenkte den burde være 😉

Liker du krim så bør du lese denne! 🙂

 

#lillelinerle #krim #miryam #blogg #påske

Hvor sier du? 

Ved sjøen, i Huset, i Gjengstøa selvfølgelig 😀

 

Og her er det lite snø igjen, så her er det vår! 🙂

Vi gikk runden i ettermiddag. Det er en tur på vel 3 km så det er kortrunden. Grei start på helga det. 😉

 

 

 

Også måtte vi ned til sjøen og se hvordan det så ut ved naustet. Vær, vind og tæle har tatt litt av støpen i støa, men så ganske greit ut.

 

 

Nå er påskeferien i gang for oss. 

God påske! 🙂

 

#sjøen #huset #endelig #Gjengstøa #trøndelag #hemne #blogg #helg #vår #foto #naturbilder 

Må bare dele et innslag på nrk Østfold i dag

Du kan se det   her   Jeg skrev tidligere et innslag om sønnen min som ble       Biblioteksjef  i Spydeberg kommune.

Han er veldig glad i å lage underholdning for barn, og nå har han organisert påskeeggjakt for ungene.

Artig og se hvor ivrig ungene blir. 🙂

Ikke hver dag biblioteksjefen er utkledd som hare 😉

 

 

 

#påske #påskeeggjakt #nrk #nrkøstfold #biblioteksjef #spydeberg #spydebergbibliotek #spydebergkommune #blogg #sønn #barn

Da har vi kommet til 1976. En periode på misjonsmarken er over for denne gang, og vi setter kursen mot Norge. Det vil si at vi tar buss til Brasil, og båt fra Santos.

Om du har havnet midt i livet midt først nå, så kan du få med deg de første kapitlene her:     Kapittel 1  Kapittel 2  Kapittel 3  Kapittel 4   Kapittel 5   Kapittel 6  Kapittel 7 Kapittel 8   Kapittel 9  

På vei hjem over Atlanterhavet skal vi denne gangen være med båten Bandeirante. Denne båten tok egentlig ikke passasjerer, men siden pappa og min eldste søster jobbet ombord, fikk vi andre være med også 😉

 

 

 

 

Her er vi på vei ombord

 

Som jeg skrev så jobbet pappa ombord. Da slapp han å betale for billetten, og det samme for søstera mi. Hun jobbet i byssa, og med lugarene. Som misjonærer blir man ikke akkurat så veldig rik, så det å spare penger på billettene var veldig fint. Måtte bare betale for resten av oss 😉 Pappa har jo vært sjømann i mange år, så han var vant til å jobbe på dekk. Turen hjem tok 3 uker, og denne turen var også veldig fin. Det var ikke husker og basseng, men vi fikk vært mye sammen med mannskapet, og vi fikk se film sammen med dem.

Ettersom min eldste søster nå var 17 år, så er jo det som dere sikkert vet en litt “vanskelig” alder. Ihvertfall for foreldrene 🙂  Det var jo unge menn i sjømannskapet også, og mamma sendte meg med søstera mi som anstand ved flere tilfeller. Så jeg sto og beundret solnedgangen for å slippe å liksom være helt tilstede. Tror ikke søstera mi var så glad for det heller. 😉

 

 

Jeg kommer tilbake til Norge som tenåring, 14 år er jeg, og ser fram mot et nytt kapittel i livet mitt 🙂

 

Det som er litt spesielt er at denne båten Banderainte gikk ned i 1978, da den kolliderte med en annen båt Heldigvis gikk det bra med mannskapet, så alle ble berget. Dette var siste gang vi tok båt for å komme til Sør-Amerika.

 

Vi var i land flere steder, blant annet Tenerifé

 

Vi kom også midt i en seilregatta på turen

 

Det har blitt mange timer tilbrakt med å nyte sjøutsikt, og nå nærmer vi oss Norge. Turen inn Oslofjorden tok 5 timer, og det var en opplevelse i strålende solskinn. Vi håpet også at det kom noen for å møte oss. De hadde fått beskjed om dag og tid. Vi hadde jo lengtet etter familien vår i 3 år, så det skulle bli så godt å se dem igjen.

 

Som dere nå kan forstå så er det familien som ventet på oss, som sto på kaia og vinket og tok bilder. Like før båten legger til kai, og vi kan nesten ikke vente.

 

Her kjører vi de siste metrene til mormor og morfar’s hus. Så innmari koselig å være her igjen, hos vår kjære familie. Vi ble veldig godt mottatt som alltid 🙂

 

 

Da er vi endelig hjemme i Norge igjen. Her er huset til mormor og morfar med adresse Fredly 🙂 Som dere så vidt kan skimte, så står døra oppe, og der venter flere som vi ønske oss velkommen hjem. Tar jeg ikke helt feil, så var det nok mye god mat som ventet oss også. 😉

Så inderlig godt å være HJEMME! 🙂

 

#bandeirante #hjem #norge #båt #tenerife #skipsforlis #anstand #blogg #hverdag #hverdagen #atlanterhavet #regatta #sjøen #hjemme #hjem

 

Det snør, det snør tiddelibom…

Det var jo egentlig nok snø fra før, men så kom det 10-15 cm i natt og i dag igjen.

Synes det er nok jeg nå….

 

Fikk heldigvis sol da jeg gikk til bussen, men det varte ikke lenge. Har snødd i byger i hele dag. Jaja, vi får bare ta i mot, våren er her, det er bare litt langt ned til hestehoven 😉

 

#snø #sol #byger #hestehov #vår #blogg #natur #naturbilder #foto #trøndelag 

Da har vi kommet oss til Atyra, og skolen igjen. Det nærmer seg 17 mai, og vi øver iherdig på et skuespill vi skal fremføre på selveste nasjonaldagen.

For at du skal få med deg helheten kan du lese de forrige kapitlene her:      Kapittel 1  Kapittel 2  Kapittel 3  Kapittel 4   Kapittel 5   Kapittel 6  Kapittel 7 Kapittel 8    Det er kortversjon av livet mitt, men blir visst langt nok likevel 😉

 

Vel, som jeg skrev, så er det tid for 17.maifeiring. Alle foreldrene kom, og også den norske Konsulen. Vi elevene hadde øvd på både sang, musikk og taler.

Vi kunne heise det norske flagget på skolen, men måtte alltid heise  Paraguays flagg  også. Samme fargene, om enn litt annet utseende.

 

 

Her leser jeg litt om 17-mai   og spiller blokkfløyte. Vi hadde en veldig musikalsk lærer, så det var mye sang og spill. Noe vi satte veldig stor pris på.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Vi hadde også øvd inn et skuespill som bygde på   “En glad gutt”       Skulle gjerne vist deg alle bildene fra det, men ettersom det involverer andre, så kan jeg ikke gjøre det. Du må nøye deg av et bilde av meg som spilte skolemesteren. 🙂  Jeg syntes det var veldig morsomt, men også veldig flaut. 😉 Regner med at du ser at det er 17.mai toget selv om det er litt dårlige bilder. Greit også for da synes ikke ansiktene så godt 🙂

         

 

 

 

 

 

 

 

  Denne våren nærmer det seg tid for hjemreise, men først er det noen turer til og fra hovedstaden. Og regnvær er det også på denne tiden. Og ettersom det ikke er så godt kloakksystem, så flommer det fort over når det plaskregner som verst. Da var det bare å brette opp buksebena og prøve å bli minst mulig våt.

 

  Og med regnvann, kom også ofte drikkevann. Men når det manglet drikkevann, så var det bare å kjøre oksekjerra ut i elva, og fylle opp. Like ved badet ungene, og damene vasket tøy. Så hvor rent dette vannet var for å drikke det, kan man nok diskutere. 😉

Men de solgte dette vannet, og for å si det sånn, vi kjøpte det ikke 🙂

Vannet vi drakk kom stort sett fra springen. Men vi kjørte det gjennom filter, eller kokte det. Uansett så var det som regel en omgang med diaré og magesjau den første tiden vi kom ut. Tar litt tid for magen og kroppen og venne seg til andre typer bakterier.

Grønnsaker kjøpte vi fra    Mercado quatro (4). Der solgte de alt mulig, og det var mye fine grønnsaker, men vi passet på å desinfisere dem før vi brukte dem. På den tiden brukte mamma jod som hun la dem i før bruk.  På Mercado 4, bodde de og levde de. Det luktet ikke akkurat godt der, så jeg husker jeg var glad hver gang vi kom oss bort derfra. Vil vel tro at det er annerledes nå, men man må huske at dette var på 1970 tallet.

 

I en liten landsby som het Itagua var de veldig flinke til å brodere spindelvevbroderi. De lagde mange flotte duker, og kjoler i forskjellige mønster, og de hadde de til utstilling langs veien. Tror det ble veldig støvete duker, men de fikk da vist de fram. 🙂

Vi har flere slike duker med oss til Norge, og de er nesten for flotte til å brukes. Har allikevel brukt dem en del, for det er jo artig å legge på noe som ikke alle andre har. 🙂

Her ser du noen utvalg.

Det første bilde ble altfor dårlig, så jeg fant et med forkloredrakt på internett. Fargerikt og flott

 

 

En opplevelse å se dem danse. Ofte med ganske mange flasker balanserende på hodet.

 

Vi var også på turer til grensa mot Brasil. Måtte jo få med oss fossefallene Foz do Iguazu. Det er utrolig flott, og fasinerende.

 

 

 

 

 

 

Med disse bildene avsluttes 3 år i Paraguay, og i neste kapittel setter vi kursen mot Norge igjen. Det har vært 3 spennende, utfordrende, og innholdsrike år, og du har nå fått en liten smakebit av livet mitt også der. Du er hjertelig velkommen til å bli med tilbake til Norge. Det venter en båttur igjen. 🙂

 

 

#paraguay #brasil #fozdoiguazu #flom #asuncion #hovedstad #atyra #17mai #fossefall #forkloredrakt #broderier #duker #itagua #skuespill #tale #sang #blokkfløyte #livetmitt #nasjonaldag #oksekjerre #engladgutt #blogg

I dag er det lørdag og en rolig, avslappende dag med mye ski på tv, så vi får med oss litt av hvert. Allikevel har vi gått oss en fin tur i sola. Det var disig, men sola kom så vidt igjennom. 0 grader som føltes som 4 minusgrader pga litt vindtrekk,  så det var godt med lue og varme klær.  Og frisk luft og litt trim må til for godfølelsen. 🙂

Olav lagde middag i dag, og det ble kveite, som  alltid smaker godt. Og man blir god og mett, samtidig som det føles lett 😉

Jeg fikk gjort litt av  øvelsene mine mens han lagde middag, og det må til for da er ryggen og kroppen så mye bedre . Jeg er flink til å trene for tida, og desto mer jeg merker at det bedrer seg, jo mer får jeg lyst til å trene 🙂

 

Som jeg tidligere har nevnt, så synes jeg det er avslappende å fargelegge. Fant ut det en gang jeg gjorde det sammen med barnebarna. De gikk for å leke og jeg fortsatte å fargelegge. 

Så da fant jeg ut at jeg måtte kjøpe meg noen små blokker selv, og er det sport eller andre ting på tv, da finner jeg fram fargeblyanter og tegneblokka, og koser meg med det. Er utrolig avslappende og hyggelig! Mannen min smiler litt av meg, men ser at jeg slapper av, også kan jo han se litt “guttetv” 😉

Her ser du noe av det jeg har fargelagt 

Det som er fint er at det er ikke noe som er riktig eller galt. Jeg kan fargelegge akkurat slik det faller meg inn. Tenker bare en farge om gangen. Noen ganger blir det stilig og harmoni. Andre ganger litt kræsj…men det er helt greit det  🙂

Håper du også koser deg og har det bra denne lørdagen. Du får en god klem fra meg! 🙂

 

#lørdag #avslappende #fargelegge #tur #ski #tv #middag #kveite 

Føler meg ikke helt ferdig med å fortelle om livet mitt, så etter et vinterlig/vårlig avbrekk her i Trøndelag, så fortsetter jeg med historien min. Du kan starte med de tidligere kapitlene om du ønsker å følge med fra starten.   Kapittel 1  Kapittel 2  Kapittel 3  Kapittel 4   Kapittel 5   Kapittel 6  Kapittel 7                                       

Jeg avsluttet kapittel 7 med at vi fikk et søsken til. Så nå er altså familien fulltallig, og vi fortsetter livet en stund til i Paraguay.

Mamma kommer seg etterhvert, og vi er alle veldig glad for at det gikk bra, tross vanskelig fødsel. Og vi var ikke lei å stelle med lillebroren vår. 🙂 Vi har vært en familie som har opplevd mye, men vi har opplevd det meste sammen. Om vi var borte på skole, så visste vi at vi hadde et godt og kjærlig hjem å komme til. Man kan si mye om det å ta med seg barn til et fremmed land, til å på en måte ofre mye for kallet som foreldrene har, men vi var tross dette priviligerte som opplevde mye kjærlighet rundt oss.

Jeg tror mye av dette har preget alle oss ungene, på hvert sitt vis. Heldigvis så har vi stort sett taklet det meste bra, men det er først nå som voksne vi kanskje kan stille spørsmål ved ting. Vi har snakket med hverandre om dette, og med foreldrene våre, og vi har nok vært veldig heldige med vårt opphold i Paraguay. Vi var priviligerte med flotte internatforeldre og lærere, som tok seg av oss, og som ga oss masse kjærlighet. Men jeg kan bare snakke for meg selv her.

Vi har også kontakt med mange av de vi var sammen med, både norske og Paraguayere. Sosiale medier gjør det jo enklere å ha kontakt nå enn det var på 1970 tallet. Og det er veldig koselig. Selv føler jeg at Paraguay for en tid var mitt andre fedreland.  Det var mitt hjem noen år av livet mitt, og jeg er veldig takknemlig for å ha opplevd dette.

Her følger litt flere bilder av tiden vår der ute. Fortsatt med dårlig kvalitet, men håper du ser hva det er likevel.

 

Her kan dere se ei lita maurtue midt ute på plassen mellom husa på misjonsstasjonen. Jo, den er liten, de var ofte 4 ganger så store.

 

Nicasio viser stolt fram huset sitt

 

Denne dama var veldig flink til å lage hengekøyer. Hun flettet det av grønne blader som hun strimlet.

Du kan se henne tvinne de strimla bladene her

 

Hun er heldig og har fått en singer symaskin. Greit å kunne sy litt klær og reparer litt selv.

 

Elevene på skolen feirer nasjonaldagen som er 14 mai.

 

Her er de i klasserommet på skolen

 

Pappa fulgte denne gutten hjem fra skolen en dag. Det var lang vei, og han sprang gjennom jungelen til og fra hver dag.

 

 

 

Denne jenta er så fornøyd for hun har fått klær fra Norge. Denne kjolen tror jeg søstra mi har hatt før. Vi hadde alltid med mye klær. Det er utrolig godt å se gleden i øynene til både barn og voksne når de får klær. For dem er de som nye, for de går ofte i fillete klær. De har ikke mulighet til å kjøpe seg mye nytt.

 

Dette bildet yter ikke den flotte naturen sin rett,.

Som tidligere nevnt, så hadde vi 3 papegøyer. Dette er Jacob sammen med en av de 3 kattene. De var så gode venner. Det hendte at papegøya lå i armene til katten og sov. 😉

 

Her ser du et av husene. Det var stort sett slik de var. Dette var et av de bedre.  Det var ofte mye hull både i vegger og tak, og det tettet de med kumøkk. Når den stivnet var den nesten som sement. Og den lukter faktisk ikke når den har tørket. Ihvertfall ikke så mye. Men det lukter ille når man tråkker i myk og fersk kumøkk. Det har jeg gjort noen ganger, for kuene gikk jo fritt omkring på området 😉

 

På vår vei til og fra misjonsstasjonen var det en del porter. Da kom det barn springende for å åpne for oss.

Og så fikk de litt penger for det. Så om vi var flere biler i følget, så lukket de porten før neste bil skulle igjennom. Ble mer penger av det 🙂

 

Så er vi på vei mot skolen, og hovedstaden igjen. Det er flott med palmer, og i bakgrunnen kan du se et av de sjeldne fjellene i Paraguay.Mange småbutikker/boder langs veien hvor de selger både klær/ting, mat og frukt

 

 

 

 

 

#paraguay #palmer #pasocadena #hovedstaden #penger #port #skolevei #skolebarn #nasjonaldag #hverdag #hverdagen