Da har jeg tatt valget om ny bloggplattform, og i kveld har jeg importert bloggen hit:

https://nouw.com/hverdagenformeg

Håper du vil følge meg videre der!

Navnet er det samme, så det skal være greit å finne meg.

#blogg #flyttet #nouw

Vi bor så og si midt i et kryss her i Gjengstøa.

Det vil si at veien går forbi rett utenfor kjøkkenvinduet, og her passerer både folk og dyr.

Under kveldsmaten i dag fikk Olav plutselig et utbrudd, og jeg kikket ut.

Da kom denne rådyrbukken spaserende forbi. Han hadde det ikke travelt, og stoppet opp og poserte når han oppdaget at jeg tok bilder. 😍

Virket nesten sånn ihvertfall.

Er han ikke flott?

#rådyr #gjengstøa #hemne #trøndelag #gjengstøazoo #naturbilder

Gikk en liten runde på vel 3 km i dag også, og når jeg er nesten hjemme igjen passerer jeg huset til svigerfar.

Og i dag måtte jeg ta bilder av svigermors rosebusk.

Svigermor er ikke mer hos oss, men fortsatt så føles det som hennes rosebusk. Hun var så stolt av blomstene sine.

Er det ikke vakkert?

 

 

 

#roser #rosebusk #svigermorsroser #gjengstøa #blomster

Jo, noen ganger har jeg lyst til å melde meg ut.

Melde meg ut fra hva da?  Det vet jeg ikke helt. Kanskje mer lyst til å gå i hi 🙄😏

Neida, er ikke så ille som det høres ut altså, bare er litt sliten og matt.  Hodet er fullt, og tinnitusen piper og suser, og ryggen streiker.🤪

Våknet til morran i dag også med hodepine og bare lyst til å sove videre.  Jeg er på arbeidstrening, så strengt tatt så kan jeg gjøre det. Men så er det den samvittigheta da. Og ikke minst lysten til å komme tilbake til jobb.

Har kommet i gang med å prøve 100 % jobb, og det er vel ikke så rart i at jeg blir sliten de første ukene. Og mest sannsynlig er det betennelse i ryggen eller noe, for den er bare ikke god.

Det var nesten så jeg ble hjemme i dag, gikk og la meg litt igjen mens havregrøten godgjorde seg,

men tror du hodet fikk ro du da. Å, nei, tankene svirret, huet pep, og det var bare å komme seg opp og hoppe 😁

Dagen har gått greit, og med mye tlf og styr på jobb, så gikk dagen relativt fort.

Blir sikkert ikke så mye sprell i kveld, men det er jo greit. Bør gjøre litt da…så vi får se når fiskesuppa er fortært. Får sikkert tonnevis med energi av den, tror du ikke? 😉

Håper dagen din har vært god, nå skal jeg snart sette meg på lading!  Batteriet er straks tomt! 😏

Tror jeg skal bruke en bedre lader enn denne i dag 😉

Du kan lese mer om lading av batteri her hos Frodith 

Ønsker deg en god kveld!  🙂

 

#lade #tomt #batteri #sliten #tinnitus #ryggen #smerter #betennelse

 

Hei, så koselig at du fortsetter å lese. 🙂  Her kommer neste kapittel i mitt innholdsrike liv.

Du kan lese de foregående kapitlene her

Det passer ekstra godt å legge ut dette innlegget nå, for vi har nettopp feiret konfirmasjon til mitt eldste barnebarn. Så da ser jeg at livet mitt går videre også i kommende generasjoner. Det er veldig spesielt å få lov til å oppleve det.

Men nå, over til fortsettelsen på historien om livet mitt. 🙂

 

Jeg avsluttet sist med at vi hadde forskjellige interesser i vår lille familie, og dette ble dessverre ikke mindre med årene. Vi vokste nok litt fra hverandre, og ting var ikke alltid like greit.

Men i det store og hele var det et godt liv, og med to barn som skulle følges opp, etterhvert ble de konfirmanter og det ble fine feiringer. Vi feiret hjemme,  for vi ba bare den nærmeste familie og da hadde vi plass. Økonomien tilsa jo ikke å leie lokale eller ha stort selskap.

Jeg lagde nesten all maten og kakene selv, og hadde hjelp av et par venninner på kjøkkenet. Så det gikk veldig fint. Jeg tror begge to fikk en dag de kunne se tilbake på med gode minner.

For oss, som det sikkert er for de fleste opplevde vi også sykdom og andre tøffe ting, og det var enkelte utfordringer som var veldig tunge.  Skal ikke utdype det så mye, for det gjelder ikke bare meg. Selv om jeg som mor og kone sto midt oppi alt sammen.  Vi var heldigvis to om dette da, men det var dager da jeg lurte på hvordan vi skulle klare det.  Jeg synes livet var litt vel tøft innimellom.

Men jeg hadde min tro, og jeg fikk hjelp også i denne tiden. En hjelp på innsiden som gjorde at jeg taklet livet sånn ganske greit, trodde jeg..

Allikevel, etter mange år med mange utfordringer, både på godt og vondt, slet jeg ganske mye med mange ting.  Som foreldre og ektefeller hadde vi våre utfordringer, og til slutt måtte jeg bare innse at det jeg hadde håpet og bedt om i mange år skulle skje, vel det skjedde ikke. Jeg måtte ta et valg, og et valg for meg selv. Ikke hverken pga. eller på vegne av andre, og ihvertfall ikke vente på at andre skulle endre seg, det var jeg som måtte endre meg.

Jeg hadde i mange år tatt hensyn til mange andre enn meg selv , samtidig som jeg gjorde ting for meg selv. Ettersom søstra mi og jeg var gift med brødre, synes jeg det ble ekstra vanskelig å ta et valg. Det involverte så mange, og gjorde så store endringer i livet til både meg og de rundt meg at jeg utsatte ting år etter år. Men til slutt sa det stopp, og det endte med separasjon og skilsmisse. Noe som føltes som et nederlag, samtidig som det var en stor lettelse å endelig tørre å stå opp for meg selv, og det jeg følte. Jeg skal ikke skylde på eks’en, for jeg var en stor del av problemet selv. Og i ettertid er det rart hvor godt jeg ser at jeg skulle gjort ting annerledes både av det ene og det andre, men det er så lett å være etterpåklok.

Barna var store, og de forsto jo mye mer enn tidligere, så det gjorde det litt lettere. Det var bare sønnen vår som bodde hjemme nå, og han bodde også hos meg, og var hos faren eller meg ettersom det passet for han. Han tok veldig mye hensyn begge veier, så det var ikke så lett for han denne tiden. Var nok noe lettere for dattra vår som hadde flyttet ut.

Tiden gjør at ting går lettere etterhvert, og det gjorde det også for oss.  Jeg flyttet til en leilighet ikke langt unna, og kom snart i orden der. Livet fortsatte, men nå på et litt annet spor. I første etg her bodde jeg nesten et år etter separasjonen.

Fortsettelse følger i neste kapittel. 🙂

 

 

#livetmitt #livet #blogg #hverdagen #barn #barna #separasjon #skilsmisse #utfordringer #kirkeng #flytte

Bare så du skal vite at jeg er her  🙂

Kommer bedre innlegg snart, tror jeg 🙄😉 Bare vært litt mye som skjer.

Ikke minst at vi har vært i konfirmasjon til eldste barnebarnet mitt. Det ble en veldig koselig dag. 🙂

Du som følger meg på Facebook og Insta har jo fått med deg litt bilder av hvor jeg har vært, men du som ikke gjør det lurer kanskje på hva jeg driver med. 🙂

Nå er jeg på vei til jobb igjen, og turen tar bare 6 min i motsetning til 45 min før, med buss… Jobber et annet sted et par uker nå.

Men jeg lever i beste velgående 😀

På vei til jobb i dag

 

#livstegn #jobb #myesomskjer #hverdagen

Du kan lese forrige kapittel av Livet mitt her 

Og har du ikke fått med deg de foregående kapitlene, så kan du finne dem her

Kapittel 1     Kapittel 2   Kapittel 3     Kapittel 4    Kapittel 5    Kapittel 6    Kapittel 7    Kapittel 8   Kapittel 9    Kapittel 10    Kapittel 11   Kapittel 12    Kapittel 13    Kapittel 14    Kapittel 15    Kapittel 16   Kapittel 17    Kapittel 18    Kapittel 19     Kapittel 20   Kapittel 22

Skal komme meg litt videre i min historie.  Skulle jeg skrive alt som dukker opp i hodet når jeg sitter sånn og skriver, så vil det bli altfor mye, og dessuten så er det ting som berører så mange andre også.

Disse årene med småbarn, butikk og andre ting var innholdsrike både på godt og vondt. Når det gjelder å drive butikk, så var ikke det noen luksustilværelse. Det var tungt å bygge opp butikken slik vi ønsket å drive den, men det var også veldig spennende, interessant og lærerikt. De første årene var veldig tøffe når det gjaldt det økonomiske, og det var mange tunge dager. Kunne være dager med 0 i kassa, men regninger skulle/burde betales likevel.  Og hva betaler man regninger med når man ikke har fått noen penger inn?  Vel, det skal jeg fortelle deg er veldig vanskelig. Det var dager hvor jeg bare hadde lyst til å legge meg under dyna og aldri komme frem noe mer.

Lånt bilde fra nett

Og for første gang kunne jeg forstå at man får lyst til å rane en bank. Huffda, sier du, ja for tenk, så desperat kan man bli. Men dette var jo bare en flyktig tanke. Når du sitter i timesvis hver dag og vrir hodet for å finne alle mulige slags løsninger, ja, da skal jeg fortelle deg at det dukker opp mye rare tanker.

Og jeg heklet til og med julepynt etc. som jeg så solgte i butikken. Dette var mest for å ha noe å holde på med når det var stille.

En historie skal jeg fortelle deg når det gjelder å føle at alt er svart. Som du vet hvis du har lest tidligere kapitler, så var, og er jeg en kristen. Det var derfor naturlig for meg å sende opp en bønn om hjelp i denne tiden.  Nå fikk jeg aldri de store svarene, eller noen penger, men det svaret jeg fikk en dag jeg følte jeg hadde en svart søppelsekk over hodet, og følte meg totalt hjelpeløs var dette:

Husker så godt jeg gikk en tur opp til sentrum for å lufte hodet litt, og jeg sendte opp dette sukket: “Hjelp meg da! ”  Ikke store bønnen sier du kanskje, men det kom fra dypet av meg, og det første som dukket opp i hodet mitt etter at jeg i ren desperasjon “ropte” dette inni meg var noen strofer fra en sang: Du kan høre den her

Det var Børudgjengen som sang den

“Livet er herlig, livet er bra! Jeg har jo grunn til å være glad. Gud er min far, tenk hvilket liv jeg har!”

Og da måtte jeg le. ” Så det er svaret du gir meg, sa jeg til Jesus. Du er nå morsom også da!” 🙄😂

Men vet du hva som skjedde? Jo, jeg ble sånn skikkelig glad på innsiden, og kunne rent ut juble for meg selv. 😍Og det hadde jo ikke skjedd noen endring egentlig, men for meg var det endring på innsiden. Det var nok til at jeg klarte å gå videre på tross av situasjonen. Klarte å kjenne glede midt oppi alt det som var tungt og vanskelig. Det var bønnesvar for meg. Etter det ble jeg flinkere til å glede meg på tross av situasjonen der og da.

Det er mulig å glede seg på tross av 😉

Før…

Etter..  😉   ihvertfall sånn det føltes…

Den økonomiske situasjonen forandret seg ikke over natten, men etterhvert så gikk det noe bedre. Vi hadde god dialog med leverandører og inkassobyrå. Ja, det gikk så langt at noen regninger gikk til inkasso, men så lenge vi var i dialog, og de visste at vi gjorde vårt beste for å betale alt, så var det ikke noe problem for dem å vente. Etterhvert kom vi oss mer ovenpå, og om det ikke ble de store lønningene, så ble det ihvertfall bedre.  Vi hadde butikken i 14 år, og det var mye bra med å ha den også. Vi ble godt kjent med folk, kunne bruke servicegenet som lå i blodet, lærte utrolig mye, og ikke minst ble det mange fiskeskrøner rundt bordet i butikken. 😉

Kan ikke sammenligne fiske i Østfold med fiske i Trøndelag, men det skal jeg komme nærmere innpå siden. 🙂

I disse årene vokste barna opp. De skulle følges opp på skolen, og de var med i korps og 4H. Vi bodde som du vet et stykke uti skogen, og det måtte alltid kjøres bil.

Jeg var også med i pinsemenigheten i mange år, og etterhvert gikk jeg ut derfra og var med å stifte en frimenighet. Jeg var veldig aktivt med i dette den tiden, og en av de som ledet sang m.m. Det var minst 2 kvelder med møter hver uke.

Etterhvert ble jeg også med i Rakkestad fotoklubb,  noe jeg det trivdes godt med, og vi var ofte på turer både nært og fjernt.  Vi hadde interne konkurranser, og utstillinger, og det var veldig artig å være med.

Så, som du forstår, det var aldri kjedelig. Når jeg leser dagbøkene mine fra disse årene, forstår jeg ikke hvordan jeg rakk alt sammen.  For som “gammeldags” husmor, skulle jo huset også være strøkent, klærne vaskes og strykes, (og jeg strøk jo nesten alt, inkludert sengetøy). Men det var den gangen 😉 Nå skal det sies at jeg var min egen sjef, nesten, så jeg fikk noen fridager innimellom. Han fikk jo fri for å gå på jakt etc. 😉

Jeg/vi besøkte også venner, eller vi hadde besøk.  Familie var også ofte innom.

Når jeg tenker på alt dette nå, så begriper jeg ikke at jeg orket å være med på så mye, for jeg var mest glad i å bare være hjemme, sånn egentlig. 😉

Jeg hjalp også mine besteforeldre med rengjøring, klesvask og stryking innimellom. Og ettersom jeg likte å bake både brød og kaker, tok jeg med det til dem også. Artig i ettertid å lese morfars dagbøker (han skrev slike som jeg skrev), hvor han skriver om at jeg var der, og hvor mye de satte pris på det.  Uansett hvor sliten man er, så angrer man aldri på slike ting. <3

Det ble ofte jeg og barna som var på møter o.l. for faren deres hadde mye annet han gjorde. Han sparket fotball, trente fotballgutter, jaktet og fisket. Så litt forskjellige interesser hadde vi kan du si 🙂

Livet og årene raste avgårde, og noen ganger ønsket jeg å hoppe av denne karusellen som gikk så veldig fort…  Og det er denne typen karusell jeg ser for meg. Den var litt skummel å være på da jeg var lita 🙂

Men dager, måneder og år gikk…

Lyst til å lese mer?  Da må du følge med i neste kapittel av Livet mitt 😀

 

 

#Livetmitt #livet #hverdagen #blogg #barn #fiske #butikk #troende #kristen #karusell

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Holder på med å finne ut av Google Analytics, men ikke funnet ut av det enda, så nå prøver jeg meg fram litt. 🙂

Joda, fysioterapeuten var faktisk fornøyd med meg i dag. 😀  Ikke verst det vel. 😉

Nå skal det sies at det var fordi svaret på siste MR viste at tretthetsbruddet har grodd, og at det bare er arr igjen. Kjenner jo det jeg også at det har grodd. Det gjør ihvertfall ikke vondt lenger slik det gjorde. Nå er det mer tilbake til normalen.

Og normalen vil si slik ei dame godt over 50 kan ha det uten å vært treningsnarkoman.  Det vil si at brusken minker, og slitasjer har kommet på, men nå mener fysioterapeuten at om jeg fortsetter å være like flink, og enda flinkere, ja, da kan jeg slippe operasjon i det hele tatt.

Så da har jeg ikke annet valg enn å være flink da.  😉

Hvis du lurer på hva jeg snakker om, så kan du lese mer om det HER.

 

Fikk noen nye øvelser i tillegg i dag, og det er øvelser jeg ikke trenger apparater for å gjøre, så da har jeg ingen unnskyldning i det hele tatt for å ikke gjøre det. 😀

Også merker jeg jo at det er godt etterpå. Kan være ganske slitsomt og kjedelig akkurat når jeg holder på, men håper treningsgleden skal komme sånn skikkelig tilbake igjen. Slik den var før bruddet.

Det er vel bare opptil meg det også tenker jeg. Veldig så mye som er opp til meg da!

Og bra er vel det. Da kan jeg ikke skylde på andre engang da. Hm, det er jo så greit å ha noen å skylde på, ikke sant?

Nei, her er det bare å ta fullt ansvar, og fortsette på den gode vei, altså treningsveien.  😀

Og premien i dag var 15 minutter med mindfulness da jeg kom hjem. Så godt det gjør med disse minuttene i stillhet, og bare lytte til hun som sier at jeg skal kjenne på pusten, trekke pusten osv.

Sovner nesten hver gang jeg. Noe som får meg til å slappe godt av ihvertfall. Så jeg anbefaler deg en liten pause innimellom. Det gjør bare godt!

 

#tretthetsbrudd #fysioterapi #fysioterapeut #trening #mindfulness

 

Husker du at jeg fikk roser av Olav? Ikke…vel, her ser du dem da jeg fikk dem den 18. Januar.

Og slik er de i dag 😍

#roser #mannenmin