..og stolt av det?

Nei, men jeg skammer meg heller ikke over å være det.

Derimot er jeg takknemlig for at vi i Norge har et slikt system som hjelper oss som ikke lenger klarer å stå i jobb.

Om vi ønsker det?  Nei, ihvertfall ikke jeg, og jeg tror ikke det er så mange som ønsker det heller..

 

Slik jeg hører og leser hos både unge og eldre som blir uføretrygda, så er det et trangt nåløye å komme igjennom før en får uføretrygd.

Selv følte jeg at jeg var heldig, for jeg fikk det innvilga på første søknad.  Men så hadde jeg jobbet hardt for å ikke måtte søke om det også.

Siden jeg ble 18 år har jeg jobbet.  For det meste 100 %, men en periode med små barn, valgte jeg å være hjemme med dem. Ikke fordi vi hadde så god råd, men for meg var det det eneste jeg kjente var riktig.

Litt enklere var det nok den gangen for over 40 år siden, men det ble trangt økonomisk, og etterhvert var jeg litt dagmamma, og begynte å jobbe sånn smått igjen. I tillegg kjøpte vi opp en sportsbutikk som vi prøvde å få på beina….hvor lurt det var vet jeg ikke, men lærerike og tøffe år var dette.

Skal ikke gå mer inn på alle jobber jeg har hatt, men jeg har jobbet..

Vært innom mange forskjellig yrker, og grunnen til det var ofte at det ikke var bare enkelt å få fast jobb, så det ble en del lange vikariater både her og der.   I tillegg er jeg glad i nye utfordringer, og det var mange yrker som fristet.  Fant liksom aldri ut hva jeg ville bli når jeg ble stor 😉

 

Etter mange år med å jobbe 100 % og mye jobbing privat også, for et hus og hjem skal jo holdes i orden, både med rengjøring, matlaging, klesvask etc. Maling av hus både inne og ute, for ikke å glemme tapetsering og fjerning av gammel tapet m.m.

 

Hva har dette med å være uføretrygda å gjøre spør du kanskje..  Vel, i utgangspunktet ingenting, men det er for at du skal se at vi som er uføretrygda også har elsket å jobbe, og jobbet hardt og mye. Jeg stortrivdes med alle jobbene jeg hadde, og likte å komme på jobb og være med kollegaer, og føle at jeg gjorde nytte for meg også der.

I 3 år var jeg også Mekler i Konfliktrådet, og det var veldig lærerikt, og en fin følelse av å være til nytte. Kunne gjerne tenkt meg å fortsette med det, men har ikke energi og overskudde til det.

Du kan lese mye mer ved å gå inn på kategorien “Livet mitt”

Tilbake til tiden før jeg ble ufør.  Jeg merket en tid at jeg ble mer og mer sliten, fikk vondt både her og der, og var til mange undersøkelser hos fastlegen og St. Olav, Aleris m.m.   Ingen fant ut noe.

Jeg ble oppfordret til å gå mer turer, trene opp kondisen, trene styrke m.m.   Du vet, alt det som gjør kroppen sterkere og i form.

 

Når jeg blir oppfordret til dette av leger og fysioterapeuter, så gjør jeg som de sier.  De har jo rett…eller?

 

Til tross for at jeg ble sterkere i kroppen, og kondisen noe bedre, så følte jeg meg allikevel mer og mer sliten, og stiv og med smerter i kroppen.  Når jeg så på andre på min egen alder og eldre, så var de mye mer i form og sprekere enn meg.  Og jeg tenkte: Da må jeg bare trene mer…springe på tredemølla, sykle, gå tur, trene med vekter osv.

Til slutt hadde jeg trent på meg tretthetsbrudd i hofta, og etter MR fikk beskjed om å ikke gå på benet på en stund, og gjøre forsiktige øvelser.  Vel, da jeg fikk denne beskjeden etter uttallige legebesøk uten å bli tatt på alvor, da var jeg på vei til Halden for begravelsen til faren min.  Hvordan skulle jeg kunne hoppe rundt på krykker og ikke hjelpe til da?

Nei, da gikk jeg videre på beinet, og heldigvis gikk det bra.

 

Så, joda, jeg hørte på legene…for mye!  Så nå har jeg lært at jeg lytter mer til kroppen enn til legen. Alt med måte alle veier, også når legen eller fysio sier no.  De kjenner ikke det du kjenner i kroppen din, og jeg har blitt feilbehandlet ofte nok til å ha lært meg å lytte til kroppen.

 

En dag i mai 2018 satt jeg på jobb. Jeg hadde “1000” ting å gjøre, både på kontoret og ute blandt kunder og ansatte, men hodet var totalt tomt.  Jeg kom ikke på en ting jeg skulle gjøre..

Da tenkte jeg at ” nå bør jeg ta en hviledag hjemme”

Så for første gang tok jeg en fridag uten å være syk.  Men følte meg utrolig sliten, tom og matt i hele meg, så syk var jeg nok på et vis.  Jeg har alltid vært altfor pliktoppfyllende og gått på jobb uansett hvordan jeg har følt meg. Kun ved influensa at jeg har holdt meg hjemme. Men det var ikke så ofte jeg hadde det.

 

Denne dagen bare slappet jeg av hjemme. Mannen hadde dratt ut til Huset her i Gjengstøa for å enkelte gjøremål, så jeg var alene i leiligheten i byen.

Det var siste dagen jeg var på jobb ved denne bedriften. Jeg kom meg aldri tilbake, og ble langtidssykmeldt, havnet i Navsystemet og alt som fulgte med det.  Jeg møtte opp på alt jeg fikk beskjed om. Jeg lagde skjemaer for hvordan dagene mine var, alt jeg gjorde, både av trening, gåturer, husarbeid og skole gjennom Nav.

Etterhvert sa jeg opp jobben etter påtrykk fra Nav, (diverse grunner til det)  og ble satt i arbeidstrening for annen jobb.  Trivdes veldig godt der også, og mitt mål og håp, var å komme tilbake i jobb 100 %

Du kan lese litt om det her:

Sliten og frossen

Går ned igjen jeg

Bonusdag

 

Til syvende og sist, klarte jeg ikke jobbe lenger. Prøvde også å trene og gå turer ved siden av.

 

I tillegg var det mye på privaten ellers, med å ta vare på svigerfar, renhold,matlaging, henting og bringing.  Kjøreturer til Halden 3-4 ganger i året for å besøke min familie, foreldre, barn, barnebarn, søsken og andre om vi hadde tid. Mest ble mine gamle foreldre og barn og barnebarn prioritert, for jeg hadde jo konstant dårlig samvittighet for dem også når jeg bodde så langt borte.

Så om jeg sier at jeg jobbet 100% på jobb, så var det alt dette på privaten i tillegg før jeg ble syk.

 

Etter arbeidstrening som da endte med at jeg falt ned på 20% jobb etter å ha prøvd meg gradvis på større prosent jobb,  og ikke orket stort ved siden av, så sa min Navkontakt at nå var det nok fra min side. De jeg hadde som kontakter på Nav var flotte mennesker, som så meg og alt jeg prøvde og ønsket.

I tillegg var jeg flink til å levere inn skritflig oversikt til både lege og Nav alt jeg gjorde.

 

Så jeg fikk beskjed om at nå måtte det søkes om uføretrygd til meg. Jeg hadde gjort nok.  Selv hadde jeg tenkt å prøve meg et annet sted å jobbe, for jeg ville fortsatt tilbake i jobb. Helst 100%…men det var ingen vits i sa kontakten min på Nav.

Ingen jobb er slik at du klarer det nå, sa hun. Og som jeg skrev tidligere, så fikk jeg godkjent på første søknad.

Den dagen jeg fikk svaret så kjente jeg en stor lettelse, og en enda større sorg!

 

Lettelse fordi nå kunne jeg slappe av i hodet mitt med å tenke på hvilken jobb jeg kunne klare, hvor mye, hvordan jeg skulle få økonomien til å fungere…etc.

 

Sorg, fordi det var ikke dette jeg ønsket, ventet eller trodde..

 

Men nå kunne jeg ihvertfall ta dagene som de kom. Gå turer, trene, komme meg i form igjen.  Og det gjorde jeg. Startet dagene på hverdagen med å spise havregrøt, gikk en tur på 5 km eller mer, trente styrke m.m. og var hjemme tidlig på formiddagen.  Kjente hvor godt det var at jeg orket dette.

 

Så kunne jeg sette meg med pc’n, skrive et blogginnlegg, lage album eller andre ting.  Tok litt mindfullness også for å roe ned hodet og kropp. En god lunsj før mer avslapning eller oftes litt husarbeid.  Men kreftene ble mindre og mindre, og turene ble kortere i stedet for lengre, og treninga ble også litt mer sjelden og ikke annen hver dag.

Når jeg kom hjem etter gåturer og trening var kroppen totalt stiv (burde den ikke vært myk da?)  og jeg måtte legge meg for å hvile til jeg skulle lage middag til mannen kom hjem fra jobb.

Etterhvert ble de mange gjøremåla mindre og mindre, til jeg til slutt fikk ME diagnosen, og ting falt litt på plass på hvorfor jeg hadde det slik.

 

Enda en sorg å ta innover seg..   Nye ting å tenke på, andre måter å restituere på enn å trene og gå turer, noe jeg var veldig glad i å gjøre..

 

Slik har det vært, og etter at jeg fikk blokket ut en åre og satt inn 2 stent, tenkte jeg at nå…ja, nå blir jeg frisk!   Da håpet jeg det var årsaken til alt.

Jeg ble en god del bedre med en gang, og med mer oksygen til hjertet gikk ting bedre, men så var jeg tilbake til nesten det samme igjen, og hjertelege og fastlege sa at jeg bare måtte innfinne meg med at jeg har ME, og fortsette å lære meg å leve med det.

Me foreningen sin hjemmeside

 

Nok en gang kjente jeg denne sorgen over å ikke klare å fungere slik jeg ønsket, og som en 60 åring bør kunne gjøre.

 

Men her er jeg, og fungerer gjør jeg, men i forhold til før hvor jeg jobbet 100%, i tillegg til alt hjemme og med svigerfar, familie, barnepass osv…så klarer jeg vel nå ca 20-25 %

Det er stor forskjell det.

 

Og siden jeg var så “flink” å gjøre mye på mandag, har jeg fått svi for det 2 dager på rad nå.  Har sovet som en zoombie, og da blir kroppen som en zoombie på dagtid også.  Og jeg orker å gjøre veldig lite. I dag har jeg strøket klær…det var nok.  Spist havregrøt til frokost, og brødskiver til lunsj. Så skal jeg lage en enkel middag senere.

Vi lever veldig sunt når det gjelder kosthold. Mye fisk og frukt og grønt.  Ingefærshot hver morgen. Ingefær og sitronte på morran…og helt vanlig enkel og god kost.

 

Nå ble det et langt innlegg, så har du lest helt hit, så er det jammen meg bra 😉

 

Hva jeg vil med dette innlegget?  Kanskje for å forklare litt hvorfor noen er uføretrygda, og er nødt til å være det…

 

Har jo fått meg med enkelte kommentarer og innlegg som gjør at tankene kommer i sving, og ved å fortelle om meg selv, så håper jeg at andre kan se at det  er et fåtall som lurer seg til uføretrygd.

 

Det synes ikke utenpå at jeg er syk, bortsett fra at øya mine nok viser det til tider når jeg er ekstra sliten. Og at stemmen svikter og jeg høres ut som jeg er forkjøla, kjenner meg forkjøla også.  Ja, som jeg skulle ha influensa de dagene jeg er merst utmatta og har brukt opp “batteriene” i kroppen.

 

Er så dårlig batteri skjønner du.  Så når jeg har skrevet dette lange innlegget nå, ja, da har jeg brukt mer enn jeg burde igjen, og til tross for at jeg nettopp har ligget en liten time i senga for å prøve å hvile og sove, så må jeg legge meg på sofaen en stund.

Tror du jeg har lyst til det?

 

Nei, jeg har lyst til å kle på meg og gå en lang tur. Nyte sola som stikker fram innimellom snøbygene i dag, og den friske lufta og at kjenne at beina får bevegd seg..

 

Men gjør jeg det i dag, så blir det nok en værre dag i morra igjen energimessig… Om du tror det eller ei, så får jeg ikke energi av å gå tur. Jeg får frisk luft, og lufta hodet og tankene, men energien i kroppen forsvinner.

 

Bare å legge meg og hvile gir meg mer energi og batteri og ork.  Om noen hadde sagt det til meg før, så hadde ikke jeg heller trodd dem. For vi hører jo alltid:

“Du må ut”

“Ut og gå i skogen, nyte fuglesangen og frisk luft…da blir du bedre”

 

Og joda, jeg har sagt det selv jeg, bare spør søstra mi 😉

 

Hva er det som er så vanskelig for oss å begripe?  Hvorfor klarer vi ikke respektere andre og tro på dem når de sier noe?

 

Hvorfor har “jeg” alltid rett?

 

For jeg har innsett, på den harde måten, at jeg har langt fra rett i alt…faktisk ofte ganske lite rett..

Ihverfall når det gjelder å vite hvordan andre har det og føler det…både i hode og på kroppen.

 

Så jeg har lært meg at om jeg ikke forstår det, så må jeg godta det, og tro på det! Sånn har han/hun det

Sier ikke at alle forteller sant når de sier de ikke orker etc. men en skal være forsiktig meg å uttale seg om andre tenker jeg.  Det kan gjøre vondt værre for mange.

 

For det er ingen god følelse å bli satt utenfor pga sykdom.  Og det er veldig godt å klare å være med på litt. Føle seg litt “normal” og blant andre mennesker. Det er ofte noe av det som tapper mest, å være sosial..

Det får du energi av, sier mange ofte til meg…men nei, jeg gjør ikke det. Positivt ja, å treffe og snakke med andre, men ingen energi i kroppen etterpå..

 

Når jeg leser om venner som ber den som er syk med på ting selv om de ofte får nei, så synes jeg det er flott gjort. For det betyr utrolig mye å føle seg inkludert.  Mer enn å kunne være med faktisk.

 

Av erfaring så har jeg kjent det selv mange ganger. Spesielt for meg som bor langt unna familien. At de allikevel ber meg/oss med på ting, også etter at vi ofte har måtte takke nei, det gjør godt!  For da er vi inkludert, og i tankene deres.

 

Det skal veldig lite til for å få andre til å føle seg bedre, og det skal dessverre også veldig lite til å få andre til å føle seg værre.

 

Så det jeg vil si i dag er:

 

“Tenk deg om før du uttaler deg om, og til andre om ting du ikke har kunnskap om, eller noen formening om å kunne vite noenting om bare utifra det du leser og ser utenfra”

 

 

 

Endelig har jeg skjønt det. Skal jeg klatre fort på listene, da må det spesielle overskrifter til 😉

Men jeg liker ikke slike overskrifter fra andre, som lurer meg inn, også skriver de om noe helt annet. Slik som jeg gjorde i går.  Ikke pent gjort spør du meg.

Så det blir ikke noe jeg kommer til å gjøre så ofte, men i går var det helt sant. Jeg hadde veldig lyst til å skrive om det overskrifta hentyder til, men jeg var flink, satt på fingrene mine…

 

Neida, jeg gjorde ikke det kan du skjønne, da får jeg jo ikke gjort noenting.

Delte maleriene  mine gjorde jeg. For jeg må jo dele de med dere. Har jo instakontoen “heltenklemalerier” til det, men artig å dele det her på bloggen også.

Er så fint, for jeg bestemmer heeeelt sjøl hva jeg vil dele ☺️

 

Og i dag, ja, hva har jeg tenkt å dele da tro..

 

Blir vel noen bilder igjen.  Ute regner og blåser det, så det frister ikke med noen gåtur så langt ihvertfall.  Skal visst bli servert hønsefrikasé i dag…så da slipper jeg å lage middag i dag. 😀

Bilder fra Orkangertur

 

 

Mens vi satt og spiste på Otisenteret kom denne flotte regnbuen fram

Håper dagen din blir god, og at du har det bra.  Livet er ikke for amatører, og det får vi titt og stadig oppleve, men når jeg ser hvordan de har det andre steder i verden, ja, da har jeg ingenting å klage over. Mine utfordringer er det mulig å gjøre noe med.

 

Å leve i krig er ikke noe man kan velge selv. Ihvertfall ikke hvis man ikke er den som bestemmer og starter krigen.  Å forsvare seg er man nødt til, men det går jo alltid utover sivile, barn og eldre…for ikke å glemme all ungdommen som må ut i krigen og ikke vet hva morgendagen bringer.

 

Krig er så unødvendig i 2024..

Hva er tid?

 

På Wikipedia   kan vi lese mer om begrepet tid.

 

Alle vet vel hva tid er, tenker du sikker nå.  Og ja, det gjør vi jo, for vi er jo i tiden hele tida.  Og klokka viser oss tiden også.

Men noen ganger føles det som om 24 timer ikke er 24 timer. Det går jo så innmari fort, og en rekker nesten ikke merke tiden som forsvinner “mellom hendene”

Når synes du tiden går raskest?

 

Er det når du har mye å gjøre og nesten ikke rekker å tenke?  Eller er det når du ikke gjør noenting.  Feks bare sitter i sofaen og slapper av foran tv, eller scroller på telefon..

 

Wikipedia

Allmenn oppfatning

Tid betraktes som noe som stadig er i bevegelse og som man stort sett har lite kontroll over. Til forskjell fra de tre romlige dimensjonene kan man ikke bevege seg fritt i tid, men er bundet til å følge tidens «strøm» eller «flyt». Man kan imidlertid stadfeste et tidspunkt med et klokkeslett og/eller en dato.

Tidsregning

Hendelser tillegges tidspunkter, gitt i år, måneder, dager, timer, minutter og sekunder etter en gitt hendelse. Når mange tidspunkter måles i forhold til samme referansehendelse, kan man kalle det en kalender. Den kalenderen som brukes mest i verden idag er den gregorianske kalenderen som ble innført av pave Gregor XIII i mange katolske land i 1582 – 1587 (i Norge 1. mars 1700). Denne kalenderen har Jesu Kristi antatte fødsel som referansehendelse; alle hendelser måles derfor i tidsenheter etter denne hendelsen.

 

For meg er noen dager slik at det virker som jeg har hatt en lang dag, og det er stort sett når jeg har fått gjort flere forskjellige ting.

Da kan jeg tenke: “Så lang dag dette har vært”

 

Andre dager, de dagene jeg ikke orker å gjøre stort og bare scroller på tlf, sitter med pc’n (sjelden nå for tida) eller ser på tv, da er dagen over før jeg får sukk for meg.

 

I dag føler jeg at dagen har gått fort, samtidig som jeg synes det er lenge siden jeg sto opp. Har fått bakt brød, strøket klær, ryddet litt annet og forberedt middagen som snart skal lages.

Skulle jeg sagt til meg selv før at jeg hadde gjort mye på en sånn dag, så hadde jeg vel ledd av meg selv.  For jeg gjorde mye mer enn dette da jeg var frisk.

 

Og da kunne jeg i tillegg ha jobbet utenfor huset først, for så på kvelden etter å ha gjort det jeg har brukt formiddagen i dag på å gjøre, sitte ved pc’n skrive blogginnlegg, kommentere eller lage album.

Nå går alt mye saktere av en eller annen grunn, og når jeg har jobbet i huset fram til lunsj, så er kroppen uten energi, og vond. Da blir det ikke mye mer gjort annet en matlaging. Og som i dag, litt blogg.

Nå er det jo heldigvis ingen som sier at jeg må blogge da, det gjør jeg fordi det er koselig å ha denne bloggen, og kontakten med noen av dere her inne.

 

Begynner å bli noen år jeg har blogget nå, og den tiden får jeg ikke igjen, men mye av det kan jeg jo lese om her nå, og det er fint å kunne gjøre.

 

Hvorfor jeg skriver om tid?  Fordi at akkurat i dag som jeg ofte gjør, så tenkte jeg på hvorfor jeg føler at jeg ikke får tid til alt jeg vil gjøre….

 

Og jeg har jo all tiden i verden..ikke jobber jeg lenger, og som ufør burde jeg kunne ha masse tid.  Og det har jeg jo, men det er denne følelsen av at tiden går raskere enn før…og alt jeg rakk å gjøre i tillegg til å jobbe.

 

Men stort sett så er det vel fordi jeg har en kropp og et hode som ikke lenger fungerer like godt og raskt som før.

 

Tror jeg skriver like raskt, men noe gjør at alt tar mer tid….

 

Hvordan er det for deg? Du som jobber og i tillegg klarer å følge opp alt du har lyst til, eller kanskje du ikke klarer det..  Det bare virker sånn 😉

 

Det er så mye jeg vil og bør gjøre hver dag, men så stopper det opp av seg selv, og den flytteesken jeg tenkte å fylle med ting og tang, den må vente. Var viktigere å stryke de klærne, og hjembakt brød var plutselig veldig fristende å bake på en regnværsdag.

Også måtte jeg legge meg en halv time og hvile.. i tillegg til alle de 10 minuttene innimellom aktivitetene.  Jaja, jeg gjør ihvertfall ikke noe annet gæli den stunda da 😀

 

Kos deg med resten av dagen, og nyt all tiden du har så godt du kan.  Den kommer ikke igjen dessverre…timen som gikk, den er borte!

Og når mandagen er i gang, er det brått fredag igjen 😄

 

 

Det er utrolig hvor fort dagene flyr på nyåret. Også for oss som ikke er på jobb, eller gjør sånn veldig mye.

Allikevel går dagene i rekordfart, og vi nærmer oss slutten på januar.

Det har vært en måned med litt av hvert, og ingen god start på året, men sånn er det innimellom.

Snøen har forsvunnet og det regner bra i kveld også

 

Når vi ser nyhetene, så virker det som det er mange som sliter med ting. Skremmende å lese og høre om at det er mulig å drepe sine egne døtre og barnebarn. Da må det være noe som er riv ruskende galt..

En kan jo spekulere seg grønn, men det har ingen hensikt. Det er bare forferdelig uansett.

Og kanskje man aldri får noe svar heller..

 

Livet er ikke for amatører, og det kommer uten oppskrift.  Mye skjer i verden, av krig, naturkatastrofer og andre ting, og at menneskene klarer å gå videre uten å ta skade, vel det er nok ikke mulig.

Noen blir sterkere, noen får traumer for livet, andre bare gir opp..og lar livet gå sin gang, men alle blir nok forandret på et eller annet vis.

 

Vi takler alle ting som skjer forskjellig, men å være midt oppe i en krig, på den ene eller andre måten, vil gi traumer av ulike slag for alle.

 

Her vi bor skjer det heldigvis ikke mye, og noen ganger er det kjedelige liv det beste tenker jeg.

 

Selv så har jeg ikke hatt behov for så mye annet enn bare å være den siste tiden, og som dere sikkert har merket, så er det lite inspirerende innlegg fra meg.

Det har sine årsaker, og jeg kommer sikkert sterkere tilbake, men akkurat nå, så må jeg gjøre akkurat det jeg orker, og når jeg orker det.

Jeg driver litt med mine hobbyer, som maling og strikking.

Nytt minimaleri i str 9×9, i ramme 15×15

 

 

Også sorterer jeg bilder da vet du….det er jo noe jeg prøver å gjøre hele året, men tar jo altfor mye bilder som vanlig 😉

 

Hadde jo tenkt å være med på flere at Frodith sine tema i januarufordringen, men det går dårlig gitt..

 

Livet er, livet skjer, og vi må bare være med på karusellen…

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Det ble virkelig en annerledes jul, men like greit det.

 

På vei hjem fra Halden kjente jeg på forkjølelse, trodde jeg, men det skulle vise seg å være mer enn det. Jeg ble bare værre, og etter et par dager begynte Olav å kjenne på halsonde m.m. og selv om testen ikke slo positivt ut, så var det nok covid vi hadde tatt med oss.

Var samme forløp som i fjor sommer, og nå er vi heldigvis på bedringens vei.

Jeg har hatt det lettere enn mannen, så jeg har fått gått noen kveldsturer i flott måneskinn, og det har vært godt å kunne nyte det en liten stund. Bare nyte månen som lyste opp med den hvite snøen, og kunne være ute.

Det har vært en rolig jul, og vi har ikke akkurat forspist oss heller. Og det er veldig fint det også.

 

Jeg har brukt en del tid på å skrive minnetalen til mamma, og jeg synes ikke det er så enkelt. En skal jo ha med hvor hun har bodd, var født og det ene med det andre, og som mange av dere vet, så er det jo ikke få plasser foreldrene våre, og vi har bodd.

Så skal det ikke være mer enn 10 minutter, og det skal jo være med litt personlig også.

Vel, jeg har jo pappa sin minnetale, så mye kunne jeg klippe derfra, og endre på det personlige.

Til tross for sorgen denne jula, har jeg også kjent på en stor kjærlighet oppi alt, og det er godt <3

Nærmer meg å komme i havn nå, og da gjenstår det om jeg har stemme når jeg kommer så langt som til begravelsen.

En tur til Kyrksæterøra ble det for meg i går, for jeg måtte få klippet håret.

Værmeldinga neste uke viser mange kuldegrader, så det er bare å ta på ullundertøy når vi skal stå ute ved grava, og det pleier jo ikke være så varmt i kirka heller.

Ettersom vi har vært syke, så har vi kun møtte barn og barnebarn litt utenfor her, så det ble ikke mye familiejul i år. Får være glade for at vi hadde fullt utbytte i fjor 😉

I stedet har jeg fulgt med på fugle og dyrelivet utenfor vinduet 🙂

Jeg har vært så tom og med lite julefølelse, så det har vært helt greit. Har gledet meg over andre ting i stedet, som disse måneskinnsturene alene. Noen ganger er det godt.

Har ikke vært så mye inne for å lese deres blogger, men håper dere har hatt det fint. Litt bilder har jeg jo fått med meg på instagram og facebook.

I går fikk vi plutselig besøk inn døra….der kom Nemi og Lillebror løpende for litt godis. De har jo hatt byjul til nå 🙂 Så da ble det julegaver til dem litt på etterskudd <3

Fortsatt god romjul!   Jeg kommer sikkert, kanskje sterkere tilbake i 2024 😉

Da kom den dagen jeg har gruet meg til..

At den siste tlfsamtalen er gjort og jeg kan aldri mer slå nr til mamma,n min 😥❤️

Den siste klemmen er gitt

Jeg fikk følge henne de siste dagene, og holde henne i hånda da hun tok sitt siste åndedrag, og det var godt å være med henne ❤️

Jeg er så uendelig takknemlig for at jeg har hatt en mamma med masse kjærlighet, og omsorg.  ❤️

Ikke bare til meg, mine søsken og hele familien ..

Hun hadde, og ga kjærlighet til alle. Til de fattigste, tiggeren på gata, barn og voksne i Paraguay, de hun levde for og hadde i hjertet siden hun var 9 år, menneskene hun møtte på sin vei gjennom livet.

Hun har flyttet så mange ganger, at jeg har kommet ut av tellinga. Og uansett hvor vi bodde, så kom bildene av oss barna først opp på veggen. Da var hun hjemme.

Et lunt, varmt og kjærlig hjem klarte hun å gi oss samme hvor i Norge, og verden vi bodde.

Jeg klarer aldri å leve opp til det hun har gjort.. hun er mitt gode forbilde, sammen med pappa. De har ofret mye for å være til for andre.

Om det har vært tunge dager nå, så har det også vært godt å være med henne.

Mange av oss søsken, barnebarn og oldebarn var hos henne de siste dagene,  og hun som alltid ønsket alle hos seg samtidig og særlig til jul, fikk det ønsket oppfylt i førjulstida.

Nå skal hun feire jula med pappa, og de hadde bryllupsdag nyttårsaften, så det blir nok fest nå som de møttes igjen 🥰❤️❤️

Mamma hadde sterk Gudstro, og det gjenspeilet seg i samtalene med alle pleierene som har kjent mamma i flere år.

De ønsket å ta avskjed med mamma, så de kom alle innom i går når jeg satt en siste dag med henne.

Og alle kunne fortelle historier om mamma, og hvor mye de kommer til å savne henne, latteren, energien og hennes mange spøkefulle kommentarer.

Det var aldri stilt og kjedelig der mamma var, og neida hun gjorde ikke alltid bare de riktige tingene, eller sa de rette orda, men hun var den hun var, på godt og vondt🥰

Noe pleierene kunne fortelle også. De ble glad i henne for akkurat det 😍

Mamma i august

 

Takknemlig for alle gode, uforglemmelige minner kjære mamma ❤️

Det hender jo oftere og oftere at jeg har dager uten spesielle gjøremål. Da tenker jeg på husarbeid m.m.  Ofte fordi jeg ikke har energi og helse til det, men andre dager fordi jeg ikke har lyst.

Jeg er i sånn “kosemegmodus”  😉

Vet du ikke hva det er?

 

Det skal jeg fortelle deg…det er sånn god følelse av at jeg bare vil gjøre ting jeg har lyst til. Enten det er som i dag, lese ferdig boka jeg holdt på med, male litt, blogge litt, og kanskje strikke litt etterhvert mens vi sitter og ser på tv.

Dvs mannen ser på livet i Alaska m.m. og jeg får med meg litt jeg også.

Det er god varme i ovnen, og været utenfor er mildere, så det blir kanskje en liten gåtur etterhvert.

Tenkte egentlig at jeg skulle ta en skikkelig rengjøring i “gammelstua”, men hadde ikke lyst til det i dag, og ettersom mannen ikke er helt i form, så trenger jo ikke jeg lage mas og stress i huset.  Vet selv at det er slitsomt når jeg ikke er i form til sånt.

 

Så hva annet kan jeg gjøre enn å kose meg da? ☺️  Heldige meg! 😍

 

November er en mnd jeg liker.   Margrethe skrev om det også.

Jeg synes det er en fin mnd, for da kan vi gå litt i hi. Det er en tid for tente lys, varme i ovnen for oss som har vedovn, å roe ned innendørs. Har alltid likt det. Men liker også en god tur ut i frisk luft, og gjerne en lang tur i skogen.

Så godt å komme inn etterpå ☺️

 

Dere har sikkert fått med dere nå at jeg har begynt å male, og det er jo forsåvidt ikke noe spesielt med det.

Her brukte jeg opp maling etter “Sommerfugldans” i går. Fint å ha gamle rammer på lur

Jeg koser meg med det, og tror jammen meg at det har gitt meg en ny giv i hverdagen. Noe nytt, noe jeg får til litt (merkelig nok), og så mye fin tilbakemelding jeg får, så må jeg snart begynne å tro på at jeg får det til på mitt vis.😉

 

Bilder jeg ikke er så fornøyd med selv, får jeg mye positiv omtale på, både privat og i kommentarer her, og på instakontoen “heltenklemalerier”

Har lagt det ut på facebook også, og blir helt overveldet. At jeg til og med har solgt 5 bilder, gitt bort 5 stk etter ønske til julegaver, er over all min forstand.

Hadde ikke i min villeste fantasi trodd at noen skulle si at jeg malte fine bilder, og enda mindre ville kjøpe noen av dem.  Og at det til og med er flere som ønsker å bestille bilder…herlighet, jeg bøyer meg i støvet og tar av meg hatten (jeg ikke har) og bare må si tusen takk! 😀

 

Kjenner at det er veldig, veldig vanskelig å tro at det dere og andre sier virkelig er sant…at dere ikke sier det for å være snille.  Klarer fortsatt ikke helt å tro at dere mener det, men de som kjøper må jo liksom like bildene, for ellers er det rimelig dumt å betale for noe de setter i en bod eller lignende. 😉

 

Nå skriver jeg ikke dette for å få tilbakemeldinger på hvor flink jeg er etc, må bare få ut litt hvor vanskelig det er å tro det.

 

Kjenner det her jeg sitter og skriver også, at jeg ikke tror helt på meg sjøl 😁

 

Men jeg koser meg med det, og har lekt meg litt med akvarellmaling i dag, mens mannen satt ved siden av meg og jobbet med budsjettet m.m.

 

Som du ser, så øver jeg på blomster  og blad, med mer eller mindre hell 😄

Koselig at vi kan sitte slik og holde på med hvert vårt, prate litt, og få litt tilbakemeldinger.  Olav er flink til å gi meg konstruktiv kritikk, og komme med forslag, og det er så godt.  Bare det at han også liker noen av bildene, og at han gleder seg på mine vegne, betyr så enormt mye for meg.

I tillegg har jeg fått min egen hemmelige “assistent ” som også sier rett ut hva huk mener. Så glad for det 😀

Er det rart jeg føler meg takknemlig ❤️

 

Og når jeg har det så godt, så kjenner jeg at jeg skulle ønske jeg kunne gi deg den samme følelsen, den samme tryggheten og kjærligheten jeg har i livet mitt.

At jeg kunne stoppe kriger, stilne sult, gi varme og trøst…  men så er det vi mennesker da…som må krige, som må være slemme, uten empati, uten samvittighet..ja, så mye vondt i verden også i vårt lille land.❤️

 

Allikevel, i dag velger jeg å legge det bort litt, for jeg trenger å kjenne disse gode følelsene i hverdagen innimellom.☺️

 

Sender varme tanker, og gode klemmer til deg som orket å lese tankene mine i dag 🥰

Lurer på hvor tida blir av jeg…plutselig var september over, og jeg har liksom ikke rukket å tenke at den var her en gang.

Det har vel litt å gjøre med at kroppen har vært som den har vært, og hodet med… men allikevel da, trenger ikke springe for livet heller disse månedene liksom. ☺️

Nå går vi i hi her i Huset…neida, ikke helt, for vi er både her og der, og ting skjer, og livet med..

I går var vi bedt på kaffe hos nok en hyttenabo, og jeg hviler mest mulig utenom.  Gjør nesten ingenting i Huset, eller ute. Vi lager middag sammen, for nå er mannen så og si ferdig med utejobbing, så da kan han ta litt av det inne også.

Han kommanderer meg på sofaen, eller opp i senga, og det er godt å kunne roe helt ned i mørket og stillheten en stund i løpet av dagen. Trenger visst det for tida..og da er det jo fint å kunne gjøre det….heldige meg vet du 😉

I dag måtte vi en tur på Øra, time til influensavaksine, og litt handling. Og vi var på Vinje kirkegård.

Vel hjemme skulle vi ha lunsj, og Olav hadde kjøpt med kyllingsalat, så vi koste oss med det, og et lite sjokoladekakestykke til kaffen etterpå.  Billigere enn å stikke innom en kafé, og koselig hjemme.

 

Dermed dropper vi middagen i dag, for det ble jo en liten middag det, og vi kan slappe av. Olav her tent oppi i ovnen, og jeg kjenner på en god tilfredsstillelse og takknemlighet for hvor godt jeg har det.

Snill mann, godt og trygt hjem, og vakker natur rundt oss. Vakkert også i regnvær, og det har vært mye av det de siste dagene 😀

Barn og barnebarn så vi i helga, og det var koselig. De kommer som en virvelvind, og forsvinner et par timer senere.  Vel, noen går raskere, men Caisa ble igjen, for hun skulle gjøre lekser, og det er rolig hos bestemor og bestefar.

Dessuten så var det spansklekser, og mattematikk, og da kan bestemor hjelpe til med spansk, og bestefar med mattematikk. Der kommer nemlig bestemor veldig til kort, for tall er og blir vanskelig for henne 😄

Og bestefar er dårlig i spansk, så flaks at vi kunne velge hva vi skulle hjelpe til med 😀

Litt håndarbeid ble det på oss også ☺️

Denne uka blir forholdsvis rolig, men torsdag er vi igjen bedt bort, så da blir det å hvile mest mulig før det også.

 

Gjør hver dag til en dag verdt å leve. Det kan plutselig ta slutt.

 

Det så vi sist uke, da en mann på 53 år dro til jobben, og kom aldri fram….  Så fort kan livet endres, så vi blir mer og mer bevisst over å finne gleder i hverdagen, og hver dag!

Vær gode mot hverandre, og send den meldingen, ta den telefonen…en dag kan det hende du angrer på at du ikke gjorde det.  ❤️

 

 

Hvorfor jeg er heldig?

Jo, det skal jeg si deg…i dag er det fredag. Og da bør en jo gjøre rent, bake litt m.m.  men vi hadde ikke hverken arbeidslyst, eller ork noen av oss i dag, så da koser vi oss bare i stedet. Hvor mange kan gjøre det liksom? ☺️

 

Etter noen dager med litt forskjellige gjøremål, så hadde jeg lyst til å gå en tur i dag. Det var regn i lufta, grått og bløtt, men det gjorde ikke noe.

Ikke en gang at det begynte å bøtte ned, som mannen min sier. Det plaskregnet, så jeg ble rimelig våt kan du si. En kort liten tur ble det, men godt var det..

Men hadde selvfølgelig regnjakke på, men ikke regnbukse.

 

Nå ser jeg det er opphold ute, så jeg få gå i kjelleren og legge det våte tøyet i tørketrommelen…

Bare vent litt, så er jeg straks tilbake 😉

 

 

Her er jeg, bustete og sliten/utmatta 😄

 

Gjøremål denne uka, har vært en tur på Kyrksæterøra, rydde bort kvist, male, matlaging, klipping av bærbusker, strikking og en del hvile.

Vi har også hatt middagsgjester sist søndag, og det var koselig. Søstra til Olav og mannen er ute i huset sitt lenger oppe i bakken, og da er det fint å treffes litt mer.

Olav lagde deilig hønsefrikasé.

 

Du skal få flere bilder av uka her.

Vi har en del besøk i hagen nå, for jeg tror de synes det er trygt å holde seg ved husene nå i disse jakttider.

Olav fjernet en syrin, så nå er det enklere å vaske vinduet der igjen, og vi kan sitte i solveggen der til våren.

Han fjernet de nederste greiene på furua, for den skal også legges ned etterhvert.

Vi har hatt litt finvær innimellom..

På vei til Kyrksæterøra tirsdag

Etterpå lånte Olav Atv med henger av naboen, så da fikk jeg være eksosrype også 😉

Hvile med naturprogram på tv

Jeg fikk vasket kjøkkenvinduene, og skiftet til høstgardiner

Maler litt på bildet til sønnen min, men så langt, så er det ikke noe som kommer på hans vegg. Dårlig på å male etter bilder jeg. Skal gi det et forsøk til, men dette er ikke artig maling. Der er storesøstra mi en kløpper, så jeg tror han får spørre henne 😉

I går fikk vi klippet bærbuskene

Det ble en del vind, så det regnet løv 😀

 

Vafler og rips i går

Cruiseskipene passerer i leia. Burde tatt med speilrefleks, men du ser lysene da 😉 Aidabella

Etter alt dette skjønner du nok selv at vi trenger noen hviledager 😉

 

Hadde noen sagt til meg for noen år tilbake at jeg skulle orke så lite, da hadde jeg ikke trodd på dem.

 

Men i utgangspunktet har jeg egentlig ikke orket det jeg har gjort en gang. Kroppen er så i ulage, og så tom for energi at det er skremmende.

Før så var det godt å presse seg, men nå gjør det bare kroppen værre, så jeg passer på å ikke komme opp i høy puls, da kommer smertene i både rygg og bryst, så jeg må legge meg. Motsatt av alt en har lært…at aktivitet gir energi og kondis. Ikke for meg nå ihvertfall 😁

Venter fortsatt på å høre fra St. Olavs hospital, så i går ringte jeg og sjekket om de hadde fått henvisning, men de fant ikke noe på meg. Så hva som har skjedd vet jeg ikke men tok kontakt med legekontoret, så de skulle få legen min til å sjekke opp.

 

Er jo mye trøbbel med meldinger og div som ikke kommer fram via Helseplattformen, så en må følge opp selv. En mnd siden jeg var hos legen, og selv om jeg vet at jeg ikke får time så fort, så får jeg det ihvertfall ikke når de ikke har mottatt henvisning.

 

Sånn går no dagan her i Huset, og da kommer jeg tilbake til hvorfor jeg er heldig.

Til tross for at jeg helst skulle vær frisk, jobbet, og hatt normale dager, så kan jeg ikke annet enn være glad for at jeg fikk innvilget uføre for noen år tilbake, slik at jeg kan ta dagene mye som de kommer.

Ikke alle dager er like, og når vi bor som vi bor, så må vi jo gjøre ting både ute og inne, og da kan vi ikke bare sitte i sofaen…eller ligge, som jeg må gjøre mye nå.

 

Ikke fordi jeg har lyst, men fordi det er det eneste kroppen vil nå.

 

Kjenner at jeg hviler lite når jeg ligger også, det er noe i kroppen som stresser hele tiden.

Derfor har jeg ikke brukt tid og krefter på hverken å blogge, eller lese blogger.  Har ikke overskudd til det. Tenkte egentlig å bruke tid på det i dag, men kjenner at når jeg har skrever dette innlegget, så må jeg legge meg litt igjen.

 

Det er mange ting å gjøre, med både bilder og album jeg skal lage, men det går ikke nå.

 

Jeg tenker på alle dere jeg følger på blogg, men håper å komme sterkere tilbake med å lese hos dere etterhvert.  Stikker innom en og en i ny og ne 😉

Skulle vært en tur hos Bforb Ingvild også, men må vente med det kjenner jeg.

 

En liten oppdatering fra meg, sånn at du ikke tror jeg har sluttet å blogge.  😉  Nå har jeg holdt på lenge nok, og kvalmen kommer sigende, så sofa, here I come 😀

 

God fredag, og helg..hvis du orket å se og lese helt hit 😀

 

 

….Og jeg vet at det er livet ❤️

Dagene forsvinner, med gjøremål,  og mye vær.

I går hadde vi liten storm i kasta her, og vi måtte rydde inn stoler som ble blåst rundt, og av terrassen..

Et rør gikk tett, eller sprakk lekk på jordet over veien, så vi ga litt beskjeder til de som burde få vite det.

I dag måtte jeg på Kyrksæterøra igjen, frisør og litt handling. Og da er kroppen ferdig brukt når jeg kommer hjem. Så jeg måtte finne sofaen, og senga en stund..

Nyklipt, usminka og sliten 😁

Olav har ryddet resten av møblene ute, for han orket ikke å gå med kantklipperen i dag, det gjorde han i går.

Det blir så fint 🙂 Bare litt igjen lengst bort.

Nå er det nyheter på tv, og jeg skal snart gå ut for å ta bilder til innlegget…fikk øye på flere flotte fluesopp i hagen. Må jo knipse litt da 😀

Jada, jada, nok fluesopp for i dag 😁😉

Håper du har det bra, og nyter kvelden.

Gode klemmer fra meg ❤️❤️❤️