Fant ut i natt at det nærmer seg fullmåne igjen. Var da fælt som tida flyr da! 😁
Men i natt sov jeg godt, men tungt. Var oppe noen turer, og det var da jeg plutselig så månen. Den var så flott, gul og stor! Nå har jeg bare mobilkamera så det blir ikke like bra som med speilreflekskamera…men fint likevel ☺️
Sitter fortsatt i senga jeg..prøver å være litt flink til å ta det med ro på morran, for det er jo ikke noen hast med å stå opp. Og da får kroppen hvile litt lenger. Tror den har fått litt mye pes det siste året, så jeg må gi den litt tid til å komme seg. Og det er jo ikke så enkelt med flytting og styr, men snart sjø, snart så er jeg i mål.
Har jo fortsatt ME diagnose, og det hender jeg glemmer at jeg må ta flere hvilepauser. Og da mener jeg sånn skikkelige hvilepauser, ikke med tlf og pc og sånt 😉
Det bli en del det når jeg må ordne en del for den nye leiligheten, og mitt nye liv.
Når alt er på plass i skuffer og skap, og jeg kan sitte i sofaen jeg har kjøpt av barnebarnet mitt, og nyte solnedgangen gjennom stuevinduet, eller kanskje jeg sitter på balkongen for å se om jeg ser rådyr m.m, da…da tenker jeg at hodet finner roen igjen…
Kjenner jeg gleder meg veldig til å komme i orden, for å bo i koffert over tid, er slitsomt i grunn. Joda, jeg har fått bruke en del av skapet på rommet jeg “okkuperer” hos gutta mine, men likevel så står det kofferter og esker rundt omkring her
Endelig kommet meg opp…så når innlegget gjøres ferdig og deles, har jet vært oppe en stund 😉
I garasjen står resten av alt jeg eier, så jeg kommer til å nyte denne høsten når alt er på plass. 😀
Jada, jeg vet, det er mye egoinnlegg for tida, men akkurat nå så er det meg, meg og atter meg som står i hue..eller alt jeg skal gjøre m.m.
Vel, jeg tenker litt på andre også, men det kan jeg jo ikke skrive så mye om her vet du. Men prøver å være der for de som trenger meg, og ønsker å ha kontakt nå også. Gjør godt å vite at noen tenker på meg, og jeg på dem. For sammen er vi så mye sterkere!
Fint å be for andre også, ikke bare meg selv ❤️
Og de andre er på ferie, så de trenger meg ikke akkura nå, men en bønn når dem likevel. 🥰
Tenkte først at jeg skulle ta en dag på en strand, men måtte ut og handle litt, og når jeg kom tilbake var jeg allerede sliten.
Sånn er det når jeg er våken store deler av nattan igjen. Skjønner ikke hvorfor jeg skal våkne etter et par timer for så å ikke få sove før etter 3-4 timer ..
Men når jeg først sov, så sov jeg godt. Og jeg hadde i utgangspunktet tenkt å bake eplekake i dag, og etterhvert så gjorde jeg det. Fant ut at det ble for slitsomt å dra på ei strand i dag.. i morra kanskje 😉
Når jeg først skulle bake, måtte jeg jo teste om det gikk å steke eplekake også i airfryeren, så jeg helte litt av røra oppi papirforma, og putta oppi epler. Og det gikk faktisk fint, bortsett fra at denne airfryeren bare steker på en side, og ikke under, så jeg måtte snu den litt. Gikk greit det, så jeg tok en smak til kaffen med litt vaniljeis ved siden av. Helt perfekt smaktsmessig, og kaka i ovnen ble bra som alltid 🙂
Skal fryse ned en del, så har jeg litt til å begynne med i leiligheten. Kanskje jeg orker å bake litt mer også før jeg flytter.
Etterpå måtte jeg ut og gjøre noen flere ærend, og etter en tur ned til havna i Halden..
.. tok jeg meg en tur på grava til foreldrene mine igjen. Fortsatt mangler steinen med navnet til begge to. Den måtte lages helt ny pga feil på den første, så det tar visst lang tid. Trist uten steinen, men håper den kommer på plass snart <3 Det er mange knopper på planta, så snart blomstrer den fint igjen. Litt roser hjelper på 🙂
Savner dem veldig, og det er fortsatt uvant å være i Halden uten å dra for å besøke mamma. Er jo ikke så lenge siden desember når hun fortsatt var her. Hun døde 17.desember..
Sånn er livet, og nå må jeg finne andre som trenger meg etterhvert, men først må jeg komme meg i form og i orden selv. 😉 Tar jo litt tid og krefter det også.
Ellers så fikk jeg melding fra ei jeg gjerne skulle truffet, som viste seg å være i nærheten, men vi må ha det til gode til en annen gang. Da har vi noe å glede seg til 🙂
Håper du har hatt en fin dag. Jeg har hatt det, om enn jeg følte meg litt alene på slutten av dagen.
Sommer er ferietid for alle, og akkurat nå er alle på tur et eller annet sted 😉 Heldigvis går den følelsen fort over igjen. Må regne med litt sånne følelser også.
Til tross for en fin sommerkveld, så finner jeg nok senga tidlig i kveld også. Kroppen er vond, og da er senga god 😉
Og føler meg temmelig mørbanka, og utslitt. Blir litt mye for hu mor om dagen, men det er mye koselig som skjer, og da får jeg bare ta en smell etterpå.
For det første så har jeg sovet dårlig noen netter, bortsett fra nattan hos søstra mi. Da sov jeg veldig godt. Og hun gikk på jobb, og jeg nøt et sjeldent og deilig bad 🙂
Etter at gutta dro på campingtur mandag, sov jeg veldig dårlig til tross for et helt rolig hus for meg selv.
Tror du ikke at når jeg endelig har fått landet når det gjelder leilighet (ja, du leser riktig, mer om det kommer siden), så begynte jeg å gruble på om jeg får plass til alt og hvordan jeg skal få det dit osv.
Så da måtte jeg gå igjennom lista med oversikten over esker og innhold midt på nattan, og skrev hvilke kasser som skal i leiligheten, og hvilke som skal ned i en bod i kjelleren.
Jeg trenger jo ikke ha julepynt og vinterklær oppe nå liksom.
I natt klarte jeg heldigvis å legge bort alt av slike tanker, og etter at eldste søstra mi Rita var her i går ettermiddag, var jeg avslappet og fikk vasket bilen innvendig, gjort rent badet før jeg tok en god dusj. Da gikk jeg rett til sengs etterpå, og sovnet ganske raskt.
Jeg hadde vært hos min nye fastlege på formiddagen, for deretter å gå til min nye frisør her i Halden. Det blir søstra mi Raquél. Hun klippet meg veldig fint, og jeg var fornøyd. Jeg sparer penger, og hun tjener litt…vinn, vinn for begge to 😀 Samtidig får vi en koselig time sammen. ❤️
Nå har jeg fått spist havregrøten, drukket the med Billys ingefærshot, sterk og god, og nå koser jeg meg med å skrive litt her igjen.
Rekker ikke så mye på blogg for tida, men det er jo egentlig positivt det også, for da skjer det jo noe i livet mitt 😄
Nå har i grunn ikke livet mitt vært så veldig kjedelig noen gang, men det har vært litt roligere enn nå, den tiden jeg bodde i Gjengstøa, og det for det meste var bare meg og Olav, og naboene en gang i mellom. Her er bilde fra morgenturen hans i dag.
I dag har jeg tenkt å gjøre minimalt, men skal vaske over noen gulv, kanskje jeg baker en eplekake og har satt på en klesvask. Ellers skal jeg bare roe ned litt i dag. Det er overskyet, og skal regne i følge yr.no, så vi får se da.
Må en tur på butikken etterhvert, men den er jo like i nærheten så det skal gå raskt.
Kanskje en tur over grensa i slutten av uka. Har litt planer om å treffe søstrene mine på Nordby, så vi får se om det passer for alle..og om vi orker 🙂
Vel, nok for denne gang, kommer tilbake med mer oppdatering om ikke så lenge tenker jeg 😉
Som du har sett, og kan se av disse innleggene, så har jeg vært mer aktiv med forskjellige ting den siste mnd enn jeg har vært på veldig lenge. Og før det så brukte jeg jo alle dagene på pakking, rengjøring m.m. I tillegg til at det har vært veldig mentalt utfordrende siste halve året, ja lenger enn det. Mamma døde i desember og det har jeg nesten ikke rukket å føle på oppi alt.
Men etter at jeg kom til Halden igjen, så kommer jo også sorgen og savnet etter henne og pappa, og nå også farmor til ungene. Hun som jeg gledet meg til å kunne bruke mer tid sammen med, men slik ble det ikke.
Du vet, det er sjelden ting blir slik man tenker og tror på forhånd, og livet har mange overraskelser på lur.
Oppi alt dette har jeg hatt det fint, for jeg bor hos sønnen min, og det er virkelig godt å være sammen på en mer “normal” måte enn bare sånn korte timer nå og da igjennom året.
Selv om jeg i utgangspunktet ønsket å kunne flytte rett inn med flyttelasset i en egen leilighet, så tror jeg det har vært godt, og det beste for meg å ha disse to guttene å være sammen med. Nå er jo Sven på jobb, og Billy mye borte, men allikevel er de mye her sammen med meg også.
De er så omtenksomme og snille at jeg blir helt bortskjemt 😉 Så prøver jeg å skjemme dem bort litt også med å holde huset i orden. De er gode på det selv, men de kan jo slippe litt nå som hu mor er her 😉
Og det å kunne være sammen med barnebarna mine gjør veldig godt. De også er veldig omtenksomme og gode mot mormor, noe som varmer så godt, og som hun (jeg) trenger veldig akkurat nå. ❤️
Har vært en liten tur oppom dattra mi også, men med jobb og forestående feriereise så er tiden knapp. Men det er mye tid å ta av fremover også 😉
Nå skal alle på ferie, og jeg blir “alene” men det går fint det. Jeg har mange venner rundt meg her, og jeg har søstra mi like nede i bakken her, så jeg skal være sammen med henne også. Har bare vært så veldig forkjøla og sliten siste uka, og med noen visninger så har jeg ikke orket mye.
I tillegg har jeg en liten sorgprossess om dagen. Det er ikke bare enkelt å bryte opp etter 19 år med en man har elsket, og er glad i. Og savnet etter han dukker også opp innimellom.
Vi er venner, holder kontakten, og det gjør det jo fint, men samtidig litt ekstra tungt innimellom. Men også dette må jeg, og vi igjennom, husker godt det fra første skilsmisse, og som jeg tidligere har skrevet, så trodde jeg at det ville være oss resten av livet, men igjen så skjer det altså.
Etter noen netter med lite søvn så har jeg hatt et par dager hvor gråten har sitti løst, og jeg har virkelig slitt, men vil tro det letner etterhvert. Så får jeg ta slike dager når de dukker opp, ta litt egenpleie og komme til hektene.
Og når jeg endelig sover, så drømmer jeg jo, og får tilsnakk av folk som lurer på om jeg har tenkt grundig igjennom det valget jeg har tatt, og om jeg ikke skjønner at jeg må sette pris på det jeg har.. … Nå har jeg fått slike kommentarer på virkelig også, så det er ikke så rart om de dukker opp i drømmene også.
Men om du også skulle lure på det, ja, jeg har tenkt grundig igjennom, kjent, følt, tenkt og grublet, grått osv..alt har jeg gått igjennom, og valget er riktig, selvom det også er en sorg over det.. Og joda, jeg satte stor pris på det jeg hadde… Rart at enkelte får seg til å uttale seg om ting de ikke vet noe om..
I natt sov jeg heldigvis godt, og skal ta en veldig rolig dag. En liten tur på en visning igjen, ellers pleie forkjølelsen og vondtene i kroppen. Mye jeg har lyst til, men skal heller sette meg og male litt, slik jeg gjorde i går. Det er god medisin det også. ☺️ Ikke helt ferdig med dette enda, som søstra mi pleier å si: In progress 😀
Nå trenger du ikke synes synd på meg, ikke ment som et klageinnlegg, bare tømmer meg litt sånn offentlig. 😁 Joda, jeg kan gjøre det bare for meg selv, men er det ikke greit å dele også de mindre gode dagene innimellom?
Vi har alle slike dager vil jeg tro, og en trenger ikke så drastiske forandringer som en skilsmisse for å kjenne tungsinn og være lei seg.
Nå skinner sola litt inn gjennom vinduet, døra står og slamrer pga litt gjennomtrekk ( må få lukket den opp så jeg slipper å høre på det), og jeg skal straks stå opp.
Joda, jeg vet at klokka nærmer seg 11, men jeg sov helt til over 9 i dag, og det gjorde godt. MÅ ikke sprette opp av senga hver dag…vel, jeg gjør sjelden det nå for tida, for det er ingen som venter på meg. Tar som regel tekoppen og havregrøten med meg opp i senga, og sitter litt med pc,n før jeg står opp.
Sånn, nå har du fått en veldig privat oppdatering fra meg, håper du har gode dager til tross for regn og dårlig sommervær. Akkurat det får vi ikke gjort noe med. 🙂
I går var begravelsen til Helena, min tidligere svigermor, farmor til ungene mine.
En flott, snill og herlig dame som rakk å fylle 98 år. Flere i familien feiret henne på dagen hennes noen få dager før hun døde, og det var så fint, for da ble det også på en måte det siste farvel til henne med å hylle henne på bursdagen.
Vi dro i begravelsen som begynte kl 12, og det var fullt av biler lang tid før den startet.
Et blomsterhav møtte oss når vi kom inn, og hele begravelsen ble en verdig avslutning på livet til en liten, men stor dame, som elsket blomster! 🥰
Jeg er så glad for at vi hadde så god kontakt hele tiden. Vi snakka på tlf ofte, og som regel måtte jeg avslutte for jeg hørte at hun ble sliten pga pusten. Hun slet mye med den på slutten. Vi tok alltid selfie 🙂 Her fra i fjor sommer
Hun hadde en hukommelse som få, og holdt rede på alle i familien. Hva de jobbet med, hvilken skole de gikk på, om noen var syke osv. Så det var ekstra fint å snakke med henne, for da ble vi alle oppdatert. Vi som er så opptatt med alt annet enn å besøke våre eldre og kjære.
Det ble også en fin minnestund, og eldste sønnen ønsket velkommen, sønnen min ledet det hele, og mellomste sønnen, faren til barna mine, avsluttet og takket for alle som kom. Dattra hennes holdt en fin tale til henne i kirken.
Ellers var jo mange andre i familien der, noen hadde jeg ikke sett på mange år, og det var hyggelig å hilse på dem igjen.
Også andre venner og bekjente jeg har her i Østfold.
Om de syntes det var trist at jeg var blitt alene, så var de allikevel glad for at jeg var tilbake her. Nesten så en skulle tro jeg har vært savnet 😉
Veldig hyggelig da!😀
Var jo litt usikker på hvordan jeg skulle bli tatt i mot. Ikke av familien, men av andre. Men det trengte jeg visst ikke være usikker på.
Som dere, så var det jo en del som ble overrasket her også.
På kvelden var jeg en liten tur hos barnebarnet mitt Sarah, og vi fikk en god prat. Hun er så snill og omtenksom den jenta. Og jeg er veldig stolt av henne. Hun skal flytte til Kristiansand nå, (dårlig timing for mormor 😁 ) og gleder seg til det.
Hun har allerede fått jobb der, og det blir nok godt for henne å komme litt bort også. Fint å gjøre det mens en er ung. Gleder meg på hennes vegne, og det er jo ikke såå langt til Kristiansand da ☺️ Kan jo ta en ferietur dit også jeg 😍
Når jeg kom hjem, og gutta kom fra trening, da disket Billy opp med god mat igjen.
Som jeg sa til han, så blir de ikke kvitt meg om de serverer så god mat hele tiden 😄
I natt har jeg sovet dårlig. Ble vekket av tordendrønn hele tiden første del av nattan. Til slutt måtte jeg stå opp og se om jeg fikk filma lynene som for over himmelen, og det gjorde jeg. Umulig å treffe med screenshot akkurat på sikksakklynet, men det lyste godt opp som du ser ⛈️
Men nå ser det ut til at sola kommer gjennom skylaget, og jeg skal ordne meg for å kjøre Billy til togstasjon. Han skal til Oslo i helga. Greit å slippe å gå når det regner, og svigermor er i huset 😉
Det er lenge siden jeg har hatt så mange innholdsrike og annerledes dager på rad.
Men det er jo ikke så rart, hverdagen min er litt snudd på hodet i forhold til å være i ro i Gjengstøa. Og med to unggutter i huset, er det jo litt mer aktivitet.
I går var en forholdsvis rolig dag helt til ettermiddagen og kvelden. Da kom Sven hjem fra jobb, Billy fra trening, og vi kunne nyte den gode kjøttsuppa til Billy i går også. Når han lager mat, så lages det nok til å ha en restemiddag. Og det gjorde ikke noe, for den suppa er så innmari god!
Masse smak, sterke smaker, og annerledes grønnsaker enn jeg er vant til. Han er fra Fillipinene, så nå lærer jeg mer om maten og grønnsakene de bruker mye av.
På kvelden var jeg på visning igjen, og jeg dro også bortom en annen leilighet som jeg skal se på neste uke.
Blir ikke leiligheten jeg så på i går kveld, av flere grunner. Den er nyoppusset og fin sånn, men med en liten og veldig mørk stue uten vinduer, og det orker jeg ikke å bo i over tid.
Den var også rett ved en hovedvei, som tilsier en del trafikkstøy m.m.
Men igjen, hyggelige utleiere.
Testet også sykkelen min forrige kvelden, og det var deilig. Skal ta en litt lengre tur når kroppen ikke er så sliten.
Kjenner det nærmer seg en løsning på et eller annet når det gjelder leilighet, så jeg skal ha is i magen litt til, men det nærmer seg høsten og studentene flytter til Halden, så jeg må nok finne meg noe snart. Dessuten hverken kan, eller vil jeg bo oppå andre så lenge. For deres skyld, og for min skyld.
Jeg vet jo hvor koselig det er å ha gjester/boende, men også hvor godt det er å få det vanlige livet alene tilbake. Men gutta skal snart på litt ferie, og jeg skal også finne på en tur til andre siden av fjorden. Har en bror med familie der, så jeg har lyst til å besøke dem. Mange år siden sist.
Var en liten tur innom dattra mi i går kveld også, det var godt å se dem igjen, også treffes vi jo i dag igjen.
Skulle liksom ta bilde av de nydelige rosene, men har visst vært i farta med kamera 😉
I dag er det begravelse for farmor til ungene mine, og jeg skal dit. Det blir den varmeste dagen på lenge sies det, så det blir nok slitsomt for mange. Får sørge for å ha med drikke i veska i dag.
Nå skal jeg kommet meg ut av senga/kontoret mitt, og rydde litt før jeg ordner meg til begravelsen.
Egentlig trodde jeg at jeg hadde lært det, men jammen meg gikk jeg i baret igjen, og solgte skinnet først.
Med det vil jeg si, at så lenge jeg ikke har skrevet under noen kontrakt om leilighet, eller til og med kanskje flyttet inn, så får jeg vente med å fortelle “hele verden” om det.
Så dere som har gratulert meg, og vært glade på mine vegne, dere skal slippe å gjøre det igjen…dere har jo allerede gjort det. 😁😉
Det var ingen lett avgjørelse å sende melding til huseieren i dag, for vi hadde jo nesten skrevet kontrakt..ihvertfall følelsesmessig begge to. Hun følte at jeg var den rette, og jeg følte jo som dere leste, en veldig god følelse og at jeg ville trives der.
Hun ble overrasket og lei seg, men tok det veldig bra. Som sagt, en flott person!
Har ingen annen forklaring enn at i går ettermiddag fikk jeg en skikkelig uggen følelse, og en magefølelse som sa at jeg ikke kunne ta denne leiligheten likevel.
Jeg dro dit igjen i går kveld, Sven ble med meg, og han også synes det var veldig fint der ved innsjøen osv. Men så er det såpass langt fra byen og ungene at jeg alltid må ta bilen.
Spesielt om vinteren er det dumt. Nå har jeg jo vært vant til å bo på landet, 3 mil fra nærmeste butikk, og måtte kjøre til alt, og et av målene med leiligheten nå, var at det skulle være i gangavstand (ihvertfall mulighet til å gå eller sykle om en orker) til familien, byen/butikken.
Det var jo “bare” 1,4 km til Rema 1000, og kortere vei ved å gå snarvei, men jeg vet jo også med min form og kropp, at jeg noen dager må ta bilen for å handle.
Så om det er derfor jeg fikk så uggen følelse, det vet jeg ikke, men mest sannsynlig.
Var ihvertfall greit å finne det ut før en kontrakt var skrevet.
Når jeg i går kveld bestemte meg for at jeg måtte si i fra meg leiligheten, slapp den vonde magefølelsen, og jeg fikk etter hvert sove godt.
Bare grudde meg til å sende melding til huseieren. Hun er en så fin person, og hun og mannen er nok flotte å leie av. Men de ønsket langtidsleieboere, og jeg ønsker å finne et sted jeg kan bo lenge også, så dette var riktig avgjørelse å ta nå.
Hun ble selvfølgelig overrasket og lei seg, men tok det allikevel veldig fint 🥰
Så da får jeg fortsette letingen, og neste gang skal jeg gi meg selv minst en dag eller to før jeg svarer noe.
Har jo bestemt meg for å gjøre det, så jeg måå slutte å ta avgjørelser på følelsene, og ja, vente minst et døgn. Såpass tid er greit å bruke for da lander en alle følelser som dukker opp, og får tenkt grundig igjennom alt.
Jeg er en person som blir veldig ivrig når jeg kjenner slik jeg kjente det på lørdag, og når huseieren også følte det slik, ja, da var jeg rask til å si ja…ble så glad vet du 😉 Og som sagt, får lyst til å fortelle “hele verden” om det. 😀
Så tenker du sikkert, ja, men du kan jo vente med det da…jepp, det kan jeg, det bør jeg, det SKAL jeg! (Minn meg på det da) 😉
Har jo Olav sine ord i bakhodet, og det hadde jeg nå også…”sov på det først, nå er du så gira så du bør vente med å svare”…
“jada, Olav, du hadde rett igjen” 😀
Han er så fornuftig den mannen sjø 😉 Har lært utrolig mye bra av han! 😀
Rart det der, at selv om alt føles riktig ved første inntrykk, så trenger det allikevel ikke å være riktig avgjørelse. Mye som spiller inn når man skal bo en plass. Og selv om jeg i bakhodet hadde alt dette jeg nå skriver, så var det så god følelse i leiligheten, og jeg elsker jo som dere vet, utsikt over sjø og vann, og det var så fint der…
Men om jeg trives på landet, så kanskje det er et annet kapitel jeg skal til med også når det gjelder det. Har jo lyst til å kunne være med på ting også, når jeg orker det, og da er det fint å kunne gå til de forskjellige tingene.
Så ja, da fortsetter jeg letingen, og håper på en annen fin leilighet, med like flotte huseiere.
Rart det der, en slutter aldri å gå i baret, ihvertfall ikke jeg, og en slutter aldri å lære…av sine feil. (håper jeg lærte det nå da… 😁🙈)
Kun 7 minutter å kjøre til Halden sentrum, så det er nærme i hvertfall 😉
Når jeg kom kjørende inn mot huset, fikk jeg følelsen av å kjøre hjem, og følelsen da jeg kom opp trappa (den ligger i 2.etg) og inn i leiligheten ga meg akkurat den følelsen jeg har ønsket meg.
Hele huset har blitt, og blir pusset opp og det er en veldig fin planløsning, og lun og god atmosfære.
Utsikten er det heller ikke noe å si på, i andre etg har en flott utsikt mot Femsjøen, og solnedgangen kan sees fra stuevinduet og balkongen 😀
Huseieren var en veldig koselig dame, og det er sikkert mannen også ☺️
Den er ikke helt ferdig enda, så jeg får dessverre ikke flyttet inn før 1.september, men håper Sven og Billy holder ut med meg så lenge. Hadde håpet å finne noe som jeg kunne flytte inn i med en gang, men kan vel ikke få i pose og sekk heller 😄
Nå skal jeg stå opp. Høres ut som at tanta mi har stått opp. Vært på besøk her siden i går
Veldig koselig å endelig ha tid og mulighet til å besøke dem 🥰
Å være sterk, er ikke alltid å vinne, alltid å ha rett, eller alltid å vite best.
Å være sterk, er å se lyset når det er som mørkest,
sloss for noe man tror på selv om man ikke har flere krefter igjen..
se sannheten i øynene, selv om den er hard. “
Jeg har lest dette nesten hver dag, for jeg var jo innom badet flere ganger om dagen.
Og når jeg har lest det har jeg tenkt: Det er sant, men det er så vanskelig å være sterk, å være tøff..
Jeg har alltid følt meg feig, fordi jeg ikke alltid sier det jeg tenker og mener der og da. Går heller med ting inni meg, og det til strikken er tøyd så langt at den ryker…
Har jeg trodd og tenkt…
Men du skjønner, jeg har sagt mye høyt også.. ikke alt har vært like bra, men jammen meg har jeg sagt mye bra også når jeg får tenkt meg om 😉
Så kanskje jeg allikevel kan ta til meg det så mange har skrevet i kommentarfeltene di siste to dagene, at jeg er tøff osv. Nesten så jeg har hatt lyst til å slette kommentarene og gjemme meg, for jeg er da slett ikke tøff.
Nei, det jeg har gjort, det er å endelig ta på min egen surstoffmaske først. For når jeg begynte å merke at jeg ikke lenger hadde krefter igjen til å være den jeg ønsker å være for andre, mine nærmeste, mine venner…bare ønsket å få være i fred. Slippe å ta hensyn til andre, for det eneste jeg følte jeg trengte var å få puste….alene..
Da er det godt når en får uventet hjelp, at ting skjer nesten av seg selv..
Også lurer du kanskje på; Hvem var det som hjalp deg da?
For meg, som en troende, så er det Gud. Jeg ba mye om hjelp…akkurat som den gangen for mange år siden da jeg opplevde store økonomiske vanskeligheter.
Også denne gangen fikk jeg slik hjelp. Ikke så uventet for meg egentlig, for jeg ber og forventer svar…Ikke alltid svaret er slik jeg ønsker og tror, men svar får jeg.
Etter den dagen jeg opplevde det, så ble jeg sterk, tøff, modig…eller, jeg valgte å ta på meg surstoffmaska. Tenkte først på meg selv, uten å tenke at det var egoistisk, som jeg hadde tenkt så mange ganger før…
Og vet du, det er rart hvor fort den surstoffmaska hjelper. Det går ikke lange stunda før en igjen får krefter til å hjelpe andre, tenke på andre.
Igjen kan jeg tenke, kjenne, at hver dag er en sjelden gave. Spesielt de to første linjene, men tar med hele sangen:
Hver dag er en sjelden gave, en skinnende mulighet. Hver dag er på ny en nåde som stiger fra himlen ned.
Hver dag er igjen et ansvar, et nytt og et hellig krav. Hver aften står hvite stjerner og spør deg hva du ga.
Hver aften står hvite stjerner og blinker i himmeriks by. Hver morgen går Gud over landet og vekker din vilje på ny.
…det krever viljestyrke, og ikke minst, det krever energi og alle krefter en har, å stå opp for seg selv, å ta tøffe valg.
Mange er overrasket, og det forstår jeg. For på bloggen kommer alt det positive fram. Joda, jeg har fortalt når jeg har hatt vonde dager i forhold til kroppen og andre ting. Men om man sliter ellers, så forteller en jo ikke alt på en offentlig blogg.
For ingen andre har noe med det, og ingen andre trenger å vite noe heller..
Derfor ble det nok en overraskelse for mange, for selvfølgelig har jeg hatt det bra…19 år er lang tid, og man vokser sammen, og man vokser fra..
Om vi har vokst fra hverandre, det føler jeg ikke, men om du har lest mine innlegg i vinter, så kunne du lest og forstått, og sluppet å bli like overrasket ☺️
Et av innleggene handlet om mange typer kjærlighet..
Når det er ting som involverer mange, familie og venner, da sitter det veldig langt inne til meg å gjøre valg som er bra for meg, men kanskje ikke for andre. Dårlig samvittighet er noe jeg kunne hatt diplom i, men det vet jeg at det er veldig mange som sliter med. Kanskje mye vi som er litt oppi årene.
Men om man har passert 60, skal man da liksom gi opp å glede seg over livet og de små ting? Skal man sette seg ned og tenke: Nei, nå er jeg så gammel, så nå får jeg bare la ting være som de er….?
Det hadde vært det enkleste, for jeg har latt de være som de er i lang tid, men når gleden over også de små ting er borte, og det til slutt stopper seg selv…ja, da var jeg plutselig i Halden
Ja, jeg sier plutselig, for det gikk så raskt at jeg nesten ikke forsto det sjøl da jeg var på vei ned gjennom Østerdalen.
Plutselig, tenker du…det går jo ikke i en sånn situasjon. Neida, ikke så plutselig at jeg ikke har vært med på hele reisen selv, i laaang tid, men i forhold til det jeg har tenkt, så var det plutselig. For du vet, når noe endelig er bestemt, da er det ingen vits i lenger å drøye..
Jeg har ikke tenkt å fortelle og utdype noe mer, men vil skrive litt for det kan være mange i min situasjon, som tenker at en må ting pga at en skal ta hensyn til andre.
Men du, det er lov å respektere seg selv nok til å ta tøffe valg, også når det involverer andre. Det er ingen andre enn akkurat du som vet hvordan du har det, og det er du som kan gjøre noe med det.. ❤️
Også er det lov, ja veldig viktig, å respektere hverandre, og lytte til hverandre, se hverandre.
Kanskje til og med være glad i noen på tross av…
Selv om dagene nå er veldig opp og ned i følelser, tanker og alt, så vet jeg at mitt valg også denne gangen er riktig. (ikke trodde jeg at jeg skulle bli skilt 2 ganger i livet)
Det er jo det som er så vanskelig når en skal ta valg som involverer andre, og når tankene og følelsene kan svinge etter hvordan dagen og situasjonen er.
Og når en skilles som venner, så er det kanskje enda vanskeligere, for en vet jo hva en har kjent og følt, og ikke minst trodd. Vi skulle bli gamle sammen, flytte i leilighet sammen, leve på landet en god stund først. Nyte utsikten, dyra, hverandre og livet..
Et siste bilde av oss to dagen jeg dro. Godt å kunne smile mellom tårene ❤️
Sånn ble det ikke, men jeg tror og håper at vi begge får det fint også de neste 20-30 årene av livet, om vi får bli her så lenge. Noen garanti har vi jo ikke for kommende dager, men nå vil jeg gjøre alt for å kjenne gleden over livet igjen!
Med en litt annen utsikt enn så lenge 🥰
Og kanskje jeg rekker å ta bilde av haren som sprang forbi her i går, eller alle duene, kråkene og måkene som spiser av morelltreet 😀Må bare komme meg ut av senga først 😉
Vi skrev i minnebøkene før:
Lev livet lykkelig!
La oss prøve på det, ihvertfall kunne kjenne hverdagsgleden og lykken over å leve. Motgang møter vi, og det er ingen som har lovet oss bare lykke og glede.
Uten motgang ville vi ikke vite om forskjellen heller….
