I dag (25. mai som dette ble skrevet, men ikke postet) har vært en god dag. Ikke for at jeg våknet i god form, for kroppen var veldig lav på energi og krefter, men i går bestemte jeg meg for at jeg skulle dra på møte på Elim i Tistedal.
Hadde veldig lyst til det, og når Malin også sendte meg melding i går og spurte om jeg kom på møte i dag, da var valget veldig enkelt. Hun er bare så tøff, god og snill den jenta mi. ❤️
Jeg tror både hun og jeg trengte å møtes nå, og da er det en fin anledning å dra dit hun er hver søndag. Så kvart på 11 hentet jeg henne, og det ble et par veldig fine timer.
Lovsangen på Elim er veldig bra, og jeg trengte det i dag.
Etter å ha vært der noen ganger, har jeg blitt kjent med flere der, og de møter meg alltid med vennlighet, masse omsorg og kjærlighet.
Jeg har vært i mange menigheter og det er sjelden å kjenne så stor følelse av imøtekommenhet, og det å føle meg velkommen.
Det er godt å kjenne at det jeg bestemte meg for her om dagen, det gjorde at min sinnstilstand forandret seg, og jeg klarer igjen å kjenne både livsglede, og lysten til å se hva livet har å by på også fremover.
Vet at det kommer til å komme flere slike tunge dager, men det er opp til meg, slik det alltid har vært, og ta bestemmelser og valg som gjør at jeg beholder surstoffmaska på. For ellers klarer jeg ikke å være noe for andre heller.
Og er det noe jeg ønsker, så er det å kunne være noe for andre. Vise omsorg og godhet, og ha styrke og krefter til å bruke noe av min fritid på andre.
Men først skal jeg nå ta meg en ferie, og da er fokuset på meg selv. Hvile, omsorg for meg selv, og finne styrke mer og mer i meg selv, men enda mer min styrke i min tro på Gud.
Jeg har min tro. Troen på Jesus, på at Han har kontroll, og hvis jeg lar Ham ha den, så går det bra videre i livet mitt også. Noen ganger er det som jeg glemmer det, og prøver å ta kontrollen selv, men det går så dårlig, for da blander jeg inn følelser, det andre gjør mot meg, min samvittighet og mere til, og det går sjelden bra.
Så jeg må ha fokuset på riktig plass, og det er det som har båret meg gjennom livet, og til nå.
Valg jeg tar får alltid konsekvenser, og det både på godt og vondt. Men på tross av mange ting i livet mitt, så kan jeg se tilbake på et rikt, spennende, innholdsrikt, og ikke minst godt liv. Livet har jo sine opp og ned dager, det er livet det!
Og jeg kan ikke angre på noen av mine valg, for det har gitt meg så mye glede og mange mennesker jeg er glad i, og som jeg fortsatt vil ha i livet mitt selv om ting endrer seg.
Jeg er så uendelig takknemlig for dem alle sammen! ❤️
Allikevel tar jeg alt innover meg når det skjer ting som virkelig påvirker meg, og som setter meg totalt på sidelinja en stund.
Jeg liker jo å blogge, og jeg har så mange fine bilder å vise dere. Har ikke fortalt dere hvordan min 17.mai var heller, men det skal jeg komme tilbake til i løpet av helga.
Det skjedde noe som satte meg totalt ut, og det har vært en veldig, veldig tøff uke.
Kan ikke fortelle noe om det, for det gjelder ikke bare meg, selv om jeg nok var en av de det gikk mest utover i første omgang. Var nok ment slik også… og det må jeg bare tåle, og akseptere, men ikke fordi jeg er enig! Så langt derifra!!
Men uansett, så skal ikke det få ødelegge resten av livet mitt, for det kunne det, og kan det gjøre. Det er bare opp til meg hvordan jeg tar dette, og hvordan jeg går veien videre nå.
Så ja, jeg kommer sterkere tilbake, og som sagt, du skal få se litt bilder fra 17.mai i Halden i løpet av helga.
I mellomtiden skal jeg sove godt, håper jeg, og glede meg over at i kveld, endelig fant jeg tilbake til meg selv igjen. Og nå håper jeg at jeg klarer å “beholde meg” så jeg ihvertfall liker meg selv litt fremover.
Og jeg skal nok lese blogger etterhvert også, men nå er alt til sin tid, for jeg er bare nødt til å ta vare på meg selv litt ekstra en stund for ikke å gå helt til grunne.
Ja, så er jeg litt kryptisk i det jeg skriver, men jeg trengte å skrive det nå. Trengte å fortelle deg at livet er ikke så rosenrødt for tida, men det skal bli bedre, og det skal bli BRA!!
Enhver er sin egen lykkes smed heter det, og det vet jeg jo så inderlig godt, og jeg satt og lette etter noen bilder i kveld, og da kom jeg over toppturene mine igjen. Husker du dem?
Da kjente jeg at den jenta vil jeg finne tilbake til igjen. Den lekne, kreative, som kan ha det litt artig på egne vegne og spre glede, og ikke spre tristhet fordi hun selv er tvers igjennom trist og uendelig lei seg..
Nei, nå må det være slutt! Jeg ønsker å kjenne gleden over å være til, over å leve! Har så utrolig mange grunner til å gjøre det ❤️
Siste toppen i toppturene passet nå syns jeg 🙂 I kveld har jeg igjen fattet et vedtak!
Det hjelper på humøret å komme på slike dikt når jeg plutselig blir lei meg 😊
Den ene dagen er alt lyst og lett, humøret på topp og jeg tenker at nå…nå sjø, nå går det bare fremover og oppover! 😀🤗
Også skjer det noe, eller jeg gjør noe som får fram minner og følelser, også har jeg bare lyst til å gråte.
Herlighet tenker du kanskje, blir hun aldri fornøyd..
Å, joda, jeg er stort sett veldig fornøyd, men ting tar tid, og følelsene er ikke alltid lett å styre.
Dette er første påska jeg ikke er i Gjengstøa på 13 år, så det er ikke så rart at det kommer noen følelser, og savn etter alle der oppe. Selv om livet skifter kurs, så slutter en ikke å være glad i de en har delt mange år sammen med.
Samtidig er det veldig godt å være nærme barn og barnebarn her i Halden. Og søsken og familie ellers. Så det blir en god påske uansett, og det blir hva jeg gjør det til selv.
Livet er jo opp og ned, slik jeg skrev litt om i dette innlegget
Og en må ta med alle dager, med alt de innebærer av følelser på både godt og vondt.
Og følelsene jeg har i dag er jo ikke vonde, bare vemodige.
Alle har vi slike dager, og det er bare å flyte med og la alle følelser få komme ut.
Tror det er viktig å ikke stenge de inne, men også viktig å ikke la de ta overhånd.
Som alltid hjelper det for meg å skrive dem ned, da blir de lettere å leve med på et vis.
Sola skinner, og jeg skal sette meg ut litt og nyte varmen fra den. Ikke like kald vind i dag heldigvis 😊
Håper dagen din er god og at du kjenner at livet er bra også når det butter litt i mot.
Nå har jeg rista litt løs til Rock,n roll på radioen, og det hjelper godt 🤭😂
Det er jo nesten sommertemperatur i Halden i dag. Jeg måtte ordne litt på gravene i dag, og et ærend ned til en butikk like ved havna, og da benyttet jeg anledningen til å sette meg litt på en benk der. Så deilig å nyte sola, høre måkeskrik og se sjøen.
Ble ikke sånn veldig lenge, men nok til at jeg kjente på gleden over våren og sommeren som ligger foran oss.
Det blir sånn som Wenche skrev i en kommentar på dette innlegget i går, sangen begynner å surre i hodet:
De nære ting
Ditt sinn monne flyve så vide omkring. Det er som du glemmer de nære ting. Det er som du aldri en time har fred, du lengter bestandig et annet sted. Du syns dine dager er usle og grå. Hva er det du søker ? Hva venter du på ? Når aldri du unner deg rast eller ro, kan ingen ting vokse, og intet gro. Gå inn i din stue. Hvor liten den er, så rommer den noe ditt hjerte har kjær. På ropet i skogen skal ingen få svar. Finn veien tilbake til det du har. Den lykken du søker bak blånende fjell kan hende du alltid har eiet den selv. Du skal ikke jage i hvileløs ring, men lær deg å elske de nære ting. Tekst: Arne Paasche Aasen Tone: Kurt Foss / Reidar Bøe
Det er en sang som jeg ofte kommer tilbake til og synger på. Det var svigermor sin favorittsang. Hun sang den ofte og spilte piano til. Jeg var så heldig at jeg fikk filme henne, så vi har det på video.
Jeg har alltid vært flink til å nyte de nære ting. Som barn, ungdom og voksen. Når jeg ikke lenger nyter det, da er jeg ikke helt i “vater” og da må jeg finne tilbake til den gleden. Hverdagen og de små ting er de beste.
Derfor tar jeg noen minutter som i dag til å nyte sola ved havna, lunsjen på balkongen, og hvilen i senga. Tenker ikke på det som at jeg må, men at jeg er heldig som kan og får lov til å hvile når jeg trenger det.
Ikke så lett å gå og legge seg når det er så fint ute, men samtidig kjenner jeg hvor godt det gjør meg, og da kan jeg kose meg med sola innimellom disse hvilestundene. Orker jo ikke sitte ute hele dagen likevel.
Og nå, etter å ha sitti litt ute, kan jeg sitte her i sofakroken, se og kjenne sola varme gjennom stuevinduet og er så takknemlig for at jeg har denne muligheten.
Men så fant vi ut, det gjorde ihvertfall jeg, at jeg får det ikke til!
Livet mitt er ikke, ble ikke perfekt, og neimen om jeg har klart å oppføre meg perfekt så veldig ofte akkurat..
Ikke fikk jeg perfekt kropp heller, uansett hvor tynn jeg var som ungdom, hvor fin jeg var på håret e.l. så syntes jeg alle andre var så mye slankere, penere og perfekte enn meg.. Når jeg ser bilder fra den tiden, så var jeg en helt normal ungdom, hverken pen eller stygg, men helt ok.
Her har jeg blitt 2 barnsmamma, og jeg burde ikke være helt misfornøyd liksom… Joda, nesa er spiss, og tanna skjev, men hva gjør vel det. Det synes ikke så godt.,,ikke så godt som det gjør nå ihvertfall.. Jeg har hørt og lest de flotteste fotomodellene klage på et eller annet…vi blir aldri fornøyde sjøl…
Mitt usminkede jeg
Det er livet det! Hvis du møter noen, eller er perfekt sjøl, gi meg gjerne “oppskrifta” 😄
Jeg leste en bok denne uka og da var det ei som ble mamma for første gang som visste at hun ikke kunne oppdra barnet selv for hun var døende av kreft. Og på grunn av medisiner, kunne hun heller ikke amme henne.
Da sa hun til søstra si:
“Men jeg ville at alt skulle være perfekt for henne” og nå får hun ikke engang melk av meg”
Søstra hennes svare så fint:
“Det perfekte finnes ikke. Det er bedre at hun lærer det nå, enn at hun skal holde fast ved en feilaktig illustrasjon om at livet bør være, og en dag skal bli perfekt. Livet er et eneste herlig rot. Kaotisk, tragisk, fantastisk og merkelig. “
Dette synes jeg var så bra sagt (skrevet) at jeg måtte skrive litt om det.
Tenk om vi kunne fått det inn fra vi var små, at det perfekte finnes ikke. Livet er akkurat sånn det beskrives her:
Fantastisk, kaotisk, merkelig og tragisk. Alt i en eneste lapskaus!
Det er sånn jeg har opplevd livet. Ikke mye har blitt slik jeg tenkte da jeg var lita, ungdom og voksen. Ting skjer, livet skjer, vi tar valg, og det er noen ganger en har følelsen av at en bare må holde seg godt fast i karusellen som går altfor fort innimellom, og flyte med så godt en kan, slik en elv renner og kommer seg forbi, eller finner nye veier når hindringer kommer i veien..
Og vet du, når vi gjør det, så ordner det meste seg. For da er vi mer åpne for å “lytte” til ting som dukker opp, “se” ting som kommer i vår vei, og når vi da følger magefølelsen, så ordner det meste seg, og til rett tid.
Kanskje ikke den tiden vi selv mener er rett tid, men den tiden som virkelig er den rette tiden!
Ble det litt innvikla synes du? Nei, det er egentlig ikke det.
For meg så forenkler det livet veldig, når jeg ikke prøver å gruble meg i hjel for å finne ut av ting. Og tro meg, jeg har grubla på veldig mye gjennom livet!
Da lurer du sikkert på om jeg bare lar “skjebnen” bestemme. Nei, jeg gjør ikke det. Som du som har fulgt meg en stund sikkert har fått med deg, så har jeg en tro.
Jeg tror på Gud, på Jesus, og jeg tror på veiledning, og på at når jeg legger alt i Guds hånd, så vil ting ordne seg…på den ene eller andre måten. Og det har alltid gjort det.
Når ting ikke ordner seg, så er det stort sett fordi jeg ikke har vært lydhør, eller gått i mot magefølelsen…det viser seg som oftest veldig raskt. Og da er det bare hvordan vi/jeg forholder meg til det etterpå….er det mulig å rette opp i ting?
Ja, det er det, men det kan koste deg masse krefter og energi, og det kan gå utover noen eller noe. Men etterpå så blir alt som oftest mye bedre. Og det en må gjøre først, er å forandre tankegangen. Ikke tenke så negativt at en ikke klarer å se det positive.
Se hvor godt en har det. Jeg har ikke et perfekt lit, er ikke perfekt, men jeg har det godt. Jeg har familie, jeg har venner og det er mange som har lyst til å være sammen med meg, og de som ikke har lyst til det, må få lov til å slippe. Har ikke lyst til å være sammen med alle jeg møter jeg heller….
Jeg har tak over hodet, en koselig leilighet (som heller ikke er perfekt) og jeg kan stå opp hver morgen helt sjøl.
Hvorfor skal jeg da holde på å klage over alt mulig?’
Ser jeg meg tilbake så ser jeg at livet mitt har hatt det meste av alle slags forskjellige av ingredienser, og livet mitt har vært godt til tross for nedturer også. Jeg hadde ikke lært å sette pris på de gode dagene om ikke jeg hadde hatt noen “vonde” dager også..
I fare for at jeg skriver meg helt bort, så går jeg tilbake til der jeg begynte:
Livet er ikke, blir ikke noen gang perfekt, men det er livet her, og nå!
Det er noen som lurer på det ettersom jeg er så lite på blogg for tida. Nå kom jeg jo endelig med et innlegg i går, og det er koselig å stikke innom igjen.
Skal stikke innom dere sånn etterhvert også, men ikke sikkert det blir så mange kommentarer. Ikke fordi jeg ikke har noen tanker eller liker det jeg leser og ser, men kapasiteten er dårlig til det for tida.
Jeg følger i utgangspunktet mange av dere, og savner den kontakten jeg hadde her inne før, samtidig som jeg ikke har overskudd til å følge opp her.
Men ja, jeg har det bra! 😀 Som ei sa til meg på søndag: Du ser jo ikke syk ut! Nei, med sminke og stylet litt opp, så ser jeg helt frisk ut som andre, men innsiden vises ikke på utsiden 😉 Ikke så veldig stylet opp akkurat her da..
Nå for tida er “jobben” min å komme i bedre form i kroppen. Jeg har lagt om kosten en del, og prøver å ikke gjøre mer enn det kroppen tillater. Jeg ønsker så inderlig å orke mer, og kunne gjøre det jeg har lyst til når ting dukker opp, men enda så er ikke kroppen der.
Men jeg har blitt bedre enn jeg var i januar, selv om jeg merker godt når jeg går over tålegrensen, og får som regel en smell et par dager etter at jeg har gjort for mye.. Dette er i dag, og jeg har stort sett hatt en rolig dag, med mye hvile i senga. Allikevel en stresset dag.
Jeg ble bedt med en uke til Kypros av tanta mi. Hun skulle dra en tur, og ville ha meg med. Så jeg bestilte flybillett, for jeg tenkte at jeg hadde godt av å komme bort litt.
Når dagen nærmet seg kjente jeg at nei….det går ikke. Først er det tur til Gardermoen, sjekke inn, gå og stå og vente. Så selve flyturen på 4, 5 timer og en kort tur til leiligheten.
Så var det å være sammen med henne en uke, og jeg kunne gjøre som jeg ønsket, hvile så mye jeg trengte og når jeg trengte det..kunne det bli bedre liksom?
To av mine søskenbarn kom til å være i naboleiligheten, og det hadde vært veldig koselig å være sammen med dem litt også, men jeg måtte bare avbestille billetten og bli hjemme. Jeg turte ikke ta sjansen på at alt jeg har klart å bygge opp over tid nå skulle bli tilbakeslag igjen. For det å være sosial tapper også veldig mye. Og jeg kjenner meg selv så godt at når det er folk i nærheten, ja, da har jeg lyst til å være sammen med dem og ikke bare ligge på et rom for meg sjøl.
Her ligger hun og koser seg på stranda. Ser du henne ikke? Hun ligger til høyre i bildet, men jeg klippet bort føttene jeg 🤭
Jeg koser meg hjemme også jeg, og det ble veldig fint vær her også, så jeg fikk gått noen småturer og åpnet sesongen på balkongen og nøt sola her i stedet.
Tulipanene henger med hodet, for det ble kokt i vannet etterhvert. Men jeg fikk kjøla de ned så de reiste seg igjen 😄
Koselig å ta lunsjen på balkongen
Det ble en kveldstur i solnedgangen
Lørdag kom broren min og kona på besøk for å se leiligheten min, før vi dro ned til havna for å spise lunsj. Søstra mi Raquél kom også. Det var veldig koselig, og god mat på Bryggekanten restaurant som åpnet for sesongen dagen før.
Raquél tok dette bilde, og som du kan se, så er hun med også, som en skygge 😀
Etterpå var det bare å dra hjem og hvile resten av dagen. Det ble hele 4,5 timer så det ble litt for lenge, men det var så koselig å snakke med søstra mi en stund etterpå også.
Dagen etter følte jeg at formen var ganske grei, og når Malin, barnebarnet mitt sendte melding på morran og inviterte meg på møte i menigheten hun går i, så valgte jeg å dra dit til kl 11.
Det ble en veldig fin opplevelse, og jeg har begynt å bli litt kjent med enkelte i menigheten der, så jeg ble til kirkekaffen også. Lurt? Nei, men veldig koselig!
Etter det har jeg bare vært hjemme, og i går og i dag har jeg kjent at jeg gikk over tålegrensen for kroppen disse to dagene, så jeg må hvile og hvile. Om det er kjedelig?
Vel, jeg kjeder meg ikke uansett, men jeg har veldig lyst til å orke mer. For når sola kom i dag, så tenkte jeg at jeg MÅ ut en liten tur, men neida, det var ikke kroppen enig i. Så det ble en times tid i senga i stedet.
Og nå burde jeg bare hvile i stedet for å skrive her, men jeg fikk sånn plutselig lyst sjø, til å oppdatere litt igjen. Både for min egen del, og kanskje for deg som stikker innom. Og har jeg lyst er det bare å skrive i vei, for den lysta har vært veldig fraværende en stund 😁
Hvis du ikke fikk med deg innlegget om den nye veska mi i går, så finner du det her
Dette er en annen veske Wenche har hekla 😀
Ellers tok jeg en liten halvtime og malte litt i dag. Tenkte å bruke opp noe maling jeg hadde igjen fra forrige maleøkt, men den hadde tørka helt opp, så da ble det bare litt fullføring av et jeg malte for en stund siden..
Ikke et mesterverk akkurat, men morsomt var det å male 🤭
og øvde meg på små mennesker ☺️
Nå skal jeg få lagt til bilder her, så blir det jammen meg 2 dager med innlegg…herlighet så flink jeg er! Haha….😂
Men nå sliter jeg med å få trukket pusten skikkelig igjen, så jeg får komme meg i horisontalen på sofaen. Gjorde alt annet enn det jeg tenkte å gjøre her på pc,n igjen, men det var så koselig å skrive litt igjen. Håper jeg skal klare å lage flere innlegg de neste dagene. Må jo ikke være så lange som jeg har en tendens til når jeg først skriver.
Håper du har det bra og nyter at våren er her. Sola varmer, og det er godt at dagene er lengre og lysere!
Lev livet lykkelig! (slik skrev vi i minnebøkene i “gamle dager” ) Bustete og blid her jeg sitter i sofaen og kjenner sola varmer gjennom ruta 😄
Jeg håper du tar deg tid til å scrolle helt ned. Det er fort gjort, for det er lite å lese, men viktige ord fra Kong Harald i Nyttårstalen, og de ordene talte til meg, og jeg håper de også taler til deg <3
Det begynte jo å snø i går ettermiddag, og det blir lyst og fint med snøen. Greit at det ikke har kommet så veldig mye også. Slipper å måke så langt.
Jeg hadde naboen og hennes barnebarn på middag i går. Egentlig hadde jeg tenkt å være alene, men de to var også alene og enkelt å be siden de bare må gå opp trappa 😉 Her ser du resten av den middagen som jeg nøt i dag.
Det ble kyllingfilet som “kalkun” og det var perfekt middag syntes gjestene mine også. Sausen ble visst veldig god 😀
Etter en veldig rolig dag foran tv, og pc med litt diverse, måtte jeg ut en liten tur for å få litt frisk luft. Med en kropp som absolutt ikke er i slaget etter julefeiringa, så gjorde det litt godt likevel. Trenger jo ikke gå så langt..
Heldigvis er det ikke alle som har fjernet julepynt og lys enda.
Du som har fulgt meg noen år her i bloggen, vet jo at jeg er veldig glad i snø, og kveldsturer i mørket 😉
Tror du ikke jeg måtte lage en engel igjen? Kan jo ikke dy meg når ingen ser meg. Men herlighet, ikke lett å komme opp med den stive og vonde kroppen her nå. Men jeg klarte det! 😀
Da har et år gått igjen, og jeg er glad for at 2024 nå ligger bak meg, og at 2025 er foran meg, med blanke ark og forhåpentligvis et enklere og bedre år…for meg og for alle andre!
Har tenkt å komme med litt oppsummering av jula i et annet innlegg. Burde jo vært først, men det spiller ingen rolle tenker jeg. Bestemmer sjøl sjø 😀
I går var jeg en tur nede ved Tistasenteret for et lite ærend.Da møtte jeg en av pleierene fra sykehjemmet mamma var på de siste årene før hun døde.
En dame som virkelig er på rett plass, og har et stort hjerte for de hun har ansvar for. Mamma var så glad i henne, og vi pårørende ble også det. Samme når jeg ringte og traff på henne, så tok hun seg tid til å svare på ting jeg lurte på, og tok med tlf inn til mamma så jeg fikk snakke med henne. Nå vurderer hun å si opp jobben, for hun orker ikke mer. Orker ikke gå hjem med følelsen av å ikke har gjort nok, ikke ha strukket til for brukerne..og sine kollegaer. Hun får høre at hun er limet på avdelingen, for hun ser og bryr seg…om! Og slike skal vi miste?
Det er ikke bare hun som er slik, de fleste ansatte gjør alt de kan for at vi pårørende skulle bli hørt, sett og få svar, og for å ta seg av våre kjære så godt de kan.
Merket godt på mamma om det var noen med empati og varme som tok seg av henne, for det er nemlig ikke alle som er slik selv om de jobber på sykehjem, sykehus eller andre omsorgsyrker.
Men det var ikke det jeg først og fremst ville skrive om nå, for jeg tror at mange hadde kunne vise mer empati, ikke miste gleden over å gi omsorg, om de ikke hadde det så travelt, fordi de er for få, og har altfor liten tid til det de skal gjøre.
I alle yrker nå, så er det snakk om effektivitet og færre på jobb, for det må spares penger.. Det betyr at de som er igjen må jobbe raskere, springe fortere, osv..
Ofte har de ikke tid til å spise lunsj, og nesten ikke tid til å gå på toalettet engang. Vi har hørt om mange sykepleiere som har det sånn, og det er ikke bare under pandemien det var og er sånn..
Og hvorfor?
Fordi det sitter noen høyere opp som nedbemanner, effektiviserer, sier at det skal gjøres sånn eller slik, og de som er på “gulvet” har ikke noe de skulle sagt. For igjen er det pengene som rår, og de har vi jo ikke mange av her i Norge…eller?
De blir pålagt flere arbeidsoppgaver, men er færre hender..
Tror ikke noen av sykepleierne/hjelpepleierne føler at de er for høyt utdannet til å kunne smøre noen brødskiver, eller lage enkel varm lunsj eller middag, men det går utover oppgavene de egentlig burde gjøre. De burde kunne ta seg tid til å sette seg ned å prate, trøste, gi den omsorgen syke og eldre trenger i tunge stunder.
Her i Halden blir det bare verre og verre, for det er så dårlig økonomi, det blir færre folk til oppgavene, og det skjæres ned mer og mer.
Det er ikke bare i Halden det er sånn, det er over hele landet. Men igjen spør jeg; det er jo penger nok..eller?
Jeg sier ikke at vi ikke skal sende penger til andre land som er i nød, jeg sier ikke at vi ikke skal hjelpe, men skal det virkelig være slik at vi skal grue oss til å bli syke og gamle, at det skal være bedre å sitte i fengsel enn å komme på sykehjem? Når det gjelder både mat og tilbud til aktiviteter m.m.
Vi hører snart ikke om annet enn at mange blir utbrente og sykmeldte, og slutter i jobbene sine fordi de ikke orker mer følelsen av at de ikke får gjort en god jobb.
Det er få som er så kyniske at de ikke blir berørt av å ikke ha tid til å gjøre jobben sin skikkelig.
Jeg har selv fått høre at jeg ikke må være så nøye i jobben, at jeg ikke var kynisk nok til en stilling jeg søkte på…og det av en, som etter en liten stund sluttet i jobben pga den personen som var hans leder igjen, som var kynisk nok… Han var derimot ikke like kynisk og klarte ikke jobbe på den måten han heller.
Må vi virkelig bli kyniske og “kalde” for å takle å jobbe med mennesker? Er det et slikt samfunn vi ønsker oss?
De som sitter på sine kontorer, møter og bestemmer og teller kroner og ører, tenker de på at de også en dag kan bli syke og gamle? At det kan være de selv som blir liggende lenge uten å få stell fordi det er for få folk på jobb?
Og alle disse konsulentene som hyres inn for å finne måter å effektivisere på? Har de noen gang jobbet med det de skal sitte og finne løsninger i en arbeidsdag på?
Da jeg jobbet i Trondheim kommune som renholder på sykehjem, skoler og barnehager fikk jeg en leder som var villig til å bli med ut og vaske en hel dag. Jeg var litt frampå som vanlig og sa at jeg syntes alle som skulle lede renholdere burde ha vært med ut og jobbet, og se hvor “skoen” trykket. Og tror du ikke han ble med meg en hel dag 😀
Han syntes det var veldig lærerikt og det ga han en innsikt som gjorde at han kunne forstå og se det vi snakket om på en helt annet måte enn om han ikke hadde blitt med og vasket. Jeg lot han ikke engang slippe unna å vaske toaletter, og de er det mange av på sykehjem 😉
Tror jeg har fått fram budskapet mitt i dag, måtte bare skrive det av meg. ☺️
I dag er det gråvær og regn og jeg koser meg innendørs, men på mandag var det sol og flott i parken i Halden
Hadde egentlig tenkt å være en eller to netter til, for flyttebilen kommer ikke før lørdag og henter de tyngste tingene.
Men så dro gutta på campingtur, og plutselig følte jeg meg veldig alene i det store huset deres, og dessuten kjente jeg at jeg hadde lyst til å komme til mitt eget snart, så da passet det fint.
Da var det bare å sjaue i vei. Fikk ryddet og ordnet litt nede først, og jeg hadde vært i leiligheten på formiddagen med et lass, stoler til balkongen om mer..så nå tok jeg de tinga som var igjen som jeg fint klarer å bære sjøl, pakket alt fra rommet ut i bilen, og jeg var gjennomvåt av svette. Noen esker bar jeg på loftet til sønnen min også..
Det har vært en veldig varm og fin sensommerdag, så jeg var bare nødt til å ta meg en dukkert. Orket ikke dra på stranda, men du vet, jeg har badet i stampen før jeg 😁
Så var det å lukke og låse..
Takk for mange fine dager som okkupant 😄 og at dere hadde tålmodighet med å ha mor i huset i nesten 3 mnd Sven og Billy 🥰 Dere er helt unike, og snille begge to 😍
Deretter dro jeg og handlet litt mat, og slappet av utenfor butikken etterpå..
En tur innom grava til foreldrene mine for å vanne litt ble det også..
Så var det å bære alt fra bilen og opp I leiligheten, 3.etg for å få litt trim 😄
Var heldigvis ikke full bil i kveld.
Her er bilen parkert…på min plass i gården. ☺️
Jeg har nytt solnedgangen fra balkongen, og har virkelig fått leilighet med utsikt 😀
Denne utsikten må dere venne dere til nå. 😁🙈 Blir nok en del bilder herfra 😄
Men nå har jeg ligget i sofaen lenge nok. Den kom ungene mine med i går
Det var ikke helt enkelt å få den inn døra, men det hjalp å ta av bena 😄
Sofaen til barnebarnet mitt Sarah, passet perfekt her. Hun flytter jo til Kristiansand i morra, dårlig timing for mormor 😳 men veldig artig for jenta. 😀
Jeg kommer til å stortrives her.
Neida, ikke fikk jeg to soverom, og ikke alt jeg ønsket meg, men jeg kjenner meg allerede veldig hjemme her, og snart blir det enda koseligere når tinga kommer på plass.
Har jo også med meg gammelutsikten, så nå kan jeg nyte både utenfor og inne..
Og når jeg får bilder fra Olav 😀
Som her med solnedgangen i Gjengstøa i kveld 🥰
Men nå skal jeg finne senga, en oppblåsbar madrass, for Wenche sa jeg måtte legge meg, og det er en stund siden…så jada, Wenche, jeg legger meg nå 😁😀
