Det går fremover og oppover sakte, men sikkert

I dag (25. mai som dette ble skrevet, men ikke postet) har vært en god dag.  Ikke for at jeg våknet i god form, for kroppen var veldig lav på energi og krefter, men i går bestemte jeg meg for at jeg skulle dra på møte på Elim i Tistedal.

Hadde veldig lyst til det, og når Malin også sendte meg melding i går og spurte om jeg kom på møte i dag, da var valget veldig enkelt. Hun er bare så tøff, god og snill den jenta mi. ❤️

 

Jeg tror både hun og jeg trengte å møtes nå, og da er det en fin anledning å dra dit hun er hver søndag.  Så kvart på 11 hentet jeg henne, og det ble et par veldig fine timer.

Lovsangen på Elim er veldig bra, og jeg trengte det i dag.

 

Etter å ha vært der noen ganger, har jeg blitt kjent med flere der, og de møter meg alltid med vennlighet, masse omsorg og kjærlighet.

 

Jeg har vært i mange menigheter og det er sjelden å kjenne så stor følelse av imøtekommenhet, og det å føle meg velkommen.

 

Det er godt å kjenne at det jeg bestemte meg for her om dagen, det gjorde at min sinnstilstand forandret seg, og jeg klarer igjen å kjenne både livsglede, og lysten til å se hva livet har å by på også fremover.

 

Vet at det kommer til å komme flere slike tunge dager, men det er opp til meg, slik det alltid har vært, og ta bestemmelser og valg som gjør at jeg beholder surstoffmaska på. For ellers klarer jeg ikke å være noe for andre heller.

 

Og er det noe jeg ønsker, så er det å kunne være noe for andre. Vise omsorg og godhet, og ha styrke og krefter til å bruke noe av min fritid på andre.

Men først skal jeg nå ta meg en ferie, og da er fokuset på meg selv. Hvile, omsorg for meg selv, og finne styrke mer og mer i meg selv, men enda mer min styrke i min tro på Gud.

 

Jeg har min tro. Troen på Jesus, på at Han har kontroll, og hvis jeg lar Ham ha den, så går det bra videre i livet mitt også. Noen ganger er det som jeg glemmer det, og prøver å ta kontrollen selv, men det går så dårlig, for da blander jeg inn følelser, det andre gjør mot meg, min samvittighet og mere til, og det går sjelden bra.

 

Så jeg må ha fokuset på riktig plass, og det er det som har båret meg gjennom livet, og til nå.

Valg jeg tar får alltid konsekvenser, og det både på godt og vondt.  Men på tross av mange ting i livet mitt, så kan jeg se tilbake på et rikt, spennende, innholdsrikt, og ikke minst godt liv.  Livet har jo sine opp og ned dager, det er livet det!

Og jeg kan ikke angre på noen av mine valg, for det har gitt meg så mye glede og mange mennesker jeg er glad i, og som jeg fortsatt vil ha i livet mitt selv om ting endrer seg.

 

Jeg er så uendelig takknemlig for dem alle sammen! ❤️

 

17 mai en uke etterpå 😊

På tide å vise litt fra min 17. maifeiring i Halden.

 

Det ble et perfekt bunadsvær, og selv om jeg ikke har bunad, så ble det perfekt vær for meg også 😀

 

Her får du 17. mai i bilder.

Frokosten min besto av havregrøt, for det synes jeg er best om morran uansett hvilken dag det er. 😉

Fant disse to ganske raskt, for vi hadde avtalt å treffes. Søstra mi Rita og hennes mann Helge. Greit å finne en benk å sitte på, for det var jo en god stund å vente

Niesa mi Linn, Rita’s datter var også der sammen med sin mann.

Som biblioteksjefen har sønnen min ansvar for 17.maikomiteén, og jeg fikk filmet og knipset litt bilder av han også. Stolt mamma også når ungene er voksne vet du 🥰

Ikke helt enkelt å komme fram i folkehavet

 

Så var det som vanlig skyting på festningen.

 

Etter å ha truffet Malin, barnebarnet mitt på torget, (dessverre kan jeg ikke dele bilde av henne. Tøffe, flotte jenta mi!) gikk jeg tilbake til parken, for Sven ringte og sa at han var der. Vi spiste litt sammen, og hørte på hormusikk. 

Og ja, jeg vet nå at jeg hadde sløyfa på feil side, men ingen la merke til det før jeg skulle dra hjem.

Jeg er så stolt av denne flotte gutten/mannen her ❤️

 

Jeg dro innom gravstedet før jeg dro hjem og tok 3 timers hvile i senga.

Huseieren hadde stående et balkongflagg, så det satte jeg ut kl 08.00

Kikka litt på tv, før jeg dro til sønnen min på grilling

 

Noen av gjestene er med å griller, så det blir mye god mat. Og Sven serverer drikke 😀

Gutta hadde lagd, og pynta bløtkake også. Den var veldig god!

Stakk en tur innom Raquél, søstra mi etterpå før jeg tok kvelden. Og på vei dit tok jeg litt bilder.

Hun har fin utsikt til Festningen.

 

 

Det ble en veldig fin 17.mai, og det var koselig å være ute blant folk på denne dagen igjen, og jeg er glad jeg klarte det.  Var veldig dårlig dagen før, men våknet heldigvis i bedre form på selve dagen.

Men dagen derpå og påfølgende uke var det helt tomt.  Våknet 18.mai med Bodybatteri på 11…og det var veldig lavt de første dagene. Nå har jeg heldigvis kommet meg litt opp på 30 tallet i BB, men fortsatt må jeg bare ta livet med ro.

 

Hjalp ikke at det ble så tøft mentalt i tillegg.  Men som du sikkert har lest i gårsdagens innlegg, så fattet jeg vedtak om at nå er det slutt! 🤭

 

Avslutter med bilder fra Gjengstøa der Olav var også i år. Han tok en tur på Orkanger til jentene og barnebarna der utpå ettermiddagen. Og det var jeg glad for å se. ❤️

17,maitoget i Gjengstøa

Og her er neste

 

 

Nå må det være slutt!

På at jeg lar andre ødelegge gleden min, og gjør at jeg går rett i bakken!

 

Hvorfor lærer jeg aldri?   Det er ingen som er ansvarlig for min glede, for mitt liv, det er bare jeg!

 

Allikevel tar jeg alt innover meg når det skjer ting som virkelig påvirker meg, og som setter meg totalt på sidelinja en stund.

 

Jeg liker jo å blogge, og jeg har så mange fine bilder å vise dere. Har ikke fortalt dere hvordan min 17.mai var heller, men det skal jeg komme tilbake til i løpet av helga.

 

Det skjedde noe som satte meg totalt ut, og det har vært en veldig, veldig tøff uke.

 

Kan ikke fortelle noe om det, for det gjelder ikke bare meg, selv om jeg nok var en av de det gikk mest utover i første omgang. Var nok ment slik også… og det må jeg bare tåle, og akseptere, men ikke fordi jeg er enig! Så langt derifra!!

 

Men uansett, så skal ikke det få ødelegge resten av livet mitt, for det kunne det, og kan det gjøre. Det er bare opp til meg hvordan jeg tar dette, og hvordan jeg går veien videre nå.

 

Så ja, jeg kommer sterkere tilbake, og som sagt, du skal få se litt bilder fra 17.mai i Halden i løpet av helga.

 

I mellomtiden skal jeg sove godt, håper jeg, og glede meg over at i kveld, endelig fant jeg tilbake til meg selv igjen. Og nå håper jeg at jeg klarer å “beholde meg” så jeg ihvertfall liker meg selv litt fremover.

 

Og jeg skal nok lese blogger etterhvert også, men nå er alt til sin tid, for jeg er bare nødt til å ta vare på meg selv litt ekstra en stund for ikke å gå helt til grunne.

 

Ja, så er jeg litt kryptisk i det jeg skriver, men jeg trengte å skrive det nå. Trengte å fortelle deg at livet er ikke så rosenrødt for tida, men det skal bli bedre, og det skal bli BRA!!

 

Enhver er sin egen lykkes smed heter det, og det vet jeg jo så inderlig godt, og jeg satt og lette etter noen bilder i kveld, og da kom jeg over toppturene mine igjen. Husker du dem?

 

Da kjente jeg at den jenta vil jeg finne tilbake til igjen. Den lekne, kreative, som kan ha det litt artig på egne vegne og spre glede, og ikke spre tristhet fordi hun selv er tvers igjennom trist og uendelig lei seg..

Nei, nå må det være slutt! Jeg ønsker å kjenne gleden over å være til, over å leve!  Har så utrolig mange grunner til å gjøre det ❤️

 

Siste toppen i toppturene passet nå syns jeg 🙂  I kveld har jeg igjen fattet et vedtak!

Stien min

Ettersom formen er dårlig for tida, så prøver jeg å rusle en tur ihvertfall de dagene jeg orker, og da er det fint å ha en fin sti å gå med masse trær, en bekk og herlig fuglekvitter.

Nå kan du ikke høre fuglekvitteret her da, men følger du meg på insta og snap, så regner jeg med at du fikk med deg videoene jeg la ut mandag og i går 🙂

Nedover her har jeg ikke gått så langt enda, men der kan jeg gå helt til byen. Og tro meg, jeg har veldig lyst til å gå der, for de sier det er veldig fin tur. Men jeg klarer ikke å gå tilbake nå, så da venter jeg litt med det. Kan ta bussen opp igjen da 😉

Men denne stien er kort og fin å gå. Ikke bakker før på slutten, og den prøver jeg å ta med for å få opp pulsen litt.

Og noen ganger er rådyra der også.  Når jeg gikk der på mandag, lå de og slappet av i en hage like ved.

 

 

Fint når trærne speiler seg i bekken

Og sola sender sine stråler gjennom nyutsprunget løv

Katten prøvde å gjemme seg for meg når jeg kom

 

Det gir sånn sjelefred å gå denne stien. Jeg kan høre folk og biler i nærheten, men går jeg på kvelden er det ofte veldig stille og rolig

 

 

 

 

Denne er hjemme i hagen

 

Om det er fint og jeg savner Gjengstøa, så er det fint her i Halden også. Snart håper jeg at jeg klarer å ta meg en tur til sjøen igjen. Er jo ikke så langt unna. 🙂

Mange flotte solnedganger fra balkongen

 

 

Det blomstrer i bedet “mitt”

Jeg føler at det er litt bedet mitt enda jeg. Er jo jeg som har plantet alle tulipanløkene og påskeliljene.

 

Heidi, hyttenaboen i Gjengstøa sendte meg dette bildet på søndag.  Kjenner at jeg savner å nyte våren og omgivelsene i Gjengstøa, men som jeg skrev til Heidi, så har jo jeg flyttet så mange ganger, at det er mange steder jeg har savnet, og savner.

Så det er ikke noe nytt for meg. Og det er godt å ha fine minner derfra, og at både Olav og hyttenaboene sender meg bilder derfra. Det gjør godt! 😊

Og søskenbarnet til Olav hadde tatt bilde av plommetreet som står i blomst 😀

Fint å se! 😊

Livet det skal leves!

 

 

“Livet det skal leves, og ikke gå’s i ring..

Du kommer ei av flekken, da skjer det ingenting.

 

La fortiden få være alt som den har vært.

Gå framtiden i møte, med alt du nå har lært.

 

Husk at denne dagen, den er bare din!

Og DU er den som velger, om den skal være fin”  💚

 

04.05.2025 HeidiE