Sitter ikke her hjemme og gråter for det altså, men klart det er litt kjedelig at jeg ikke klarer å være med på treffet.
Men når kroppen streiker, og det i tillegg er flere ting som også gjør at jeg ikke kan være med, ja, da er det bare å kose seg hjemme, og glede meg over det som blir delt av de som skal være med.
I dag er lillesøstra mi 50 år, og skal feires litt den 10.juni i Halden. Jeg orker ingen lang tur enda, så vi får feire henne litt senere i sommer. Har planer om en tur etterhvert. Hadde bestemt meg for at uansett når hun skulle feires, så skulle jeg være med på det, men sånn blir det ikke dessverre.
Heldigvis forstår hun det. Se på denne vakre søstra mi da
Etter nok en dag med regn og vind, var det veldig godt å gå en tur og nyte at det var sol.
Tror du ikke den tittet fram på ettermiddagen, og det ser ut til å bli sol resten av kvelden.
Det var kald vind, men godt kledd gjorde ikke det noe. Trengte å lufte hue skikkelig
Først gikk jeg ned til sjøen
Så fortsatt jeg veien bort til kommunekaia, og måtte knipse litt underveis
Plutselig så jeg et rådyr som kikket på meg. Det holdt seg på samme plass litt selv om det så meg. Jeg gikk på god avstand på veien, så jeg utgjorde nok ingen trussel.
Men så skjønte jeg hvorfor
Den hadde fått kalv, og Rådyrmamma passet godt på den. Du som følger meg på snap og insta har kanskje sett filmsnuttene.
Var jo lang avstand, så ikke så god kvalitet, men du ser kalven her
Jeg gikk videre, og koste med med det deilige været, og at jeg har bestemt at jeg ikke skal ta så mange bilder… det har jeg glemt for lenge siden
På vei tilbake kom plutselig Nemi løpende i full fart, med Lillebror etter, med Kirsti på slep
Tok ikke bilder, men det er like artig hver gang. Så da fikk jeg følge resten av turen.
Mens vi holdt på ute, fikk Olav tlf, og sa etterpå at vi var bedt på kaffe kl 12. Jeg trodde det var på hytta til ungene, men neida, det var til Tove og John…de har hytte 15 minutters gåtur herfra.
Så da ble det en liten gåtur, og noen timers prat. Nesten 3 timer faktisk, og tiden gikk som vanlig fort. Vi trives godt sammen med dem, og det var koselig å komme bort litt.
Sånn akkurat passe slik det er nå.
De har så flott utsikt, og i fjor fikk vi være med dem på sjøen. Det kan du se HER
Hurtigruta passerte. De ser den veldig lenge i forhold til hva vi gjør
Tove hadde bakt kanelboller, og marmorkake, så det luktet godt da vi kom inn, og smakte enda bedre
På vei hjem traff vi eldste dattra til Olav, de var på vei hjem fra en liten fjelltur. Koselig å se dem igjen.
Vel hjemme hadde været stilnet helt, og det var godt å slippe vinden en liten stund, men nå er den i gang igjen. Da kan vi kose oss inne, og bare slappe av, til en forandring
Her om dagen, ja, samme dag som Ligaya sin mann fikk Hjerteinfarkt, fikk jeg melding fra henne med spørsmål om adressa mi.
Den fikk hun, men når hun i svar tilbake fortalte at hun var på vei til sykehuset pga mannen, så tenkte jeg at hun hadde alt annet å tenke på enn å sende sommerhilsen.
Så overraskelsen var stor da jeg i dag fant denne koselige hilsen i postkassa. Eller dvs. mannen min fant den der, og kom inn med den
I dag var det bare å komme meg opp, fikse hår og klær, og kjøre avgårde til Kyrksæterøra.
Legetime ventet, og 35 minutter forsinket kom jeg inn. Litt samtale om denne slitsomme kroppen min, og blodtrykksmåling før de tok en haug med blodprøver.
Jeg sliter virkelig med kroppen for tida, og går tom før vi har kommet til ettermiddagen. Vondt i hodet, og smerter ellers.
Det kan være prolaps igjen, isjias, revmatisme, eller bivirkninger av kolesterolmedisin. Eller så mener legen at jeg må godta at jeg har ME, men også gå turer, og gjøre noe som gir meg glede og overskudd.
Enkelt å si, ikke like enkelt å gjennomføre når kroppen ikke vil. Vet ikke om hun kan så mye om ME, får ikke helt den følelsen.
Uansett så går jeg jo ganske mye, både i hagen, til sjøen og litt småturer. For ikke å glemme alle gjøremål inne og ute. Så egentlig så gjør jeg nok for mye, men samtidig så er ikke bare rolige dager bedre. Tappes like mye da.
I følge folk som har hatt ME i mange år, og som har vært mye dårligere enn det jeg er og har vært, så må man ligge i mange dager i et mørkt rom uten stimuli for å få opp energi og kroppsbatteriet.
Men hvem er det som gjør det før de må når de har ting som må gjøres og man ikke bor alene?
Folk med barn må jo gjøre ting, og det uansett dagsform. Jaja, tiden vil vise om jeg gjør alt feil, eller noe riktig.
Jeg vil nå heller “leve” (gjøre ting) så lenge jeg kan med eller uten sykdom.
Jeg får følge det jeg kjenner er best for meg sjøl, uavhengig av hva legen sier. Hører på henne altså, men ikke like mye som jeg hørte på legene før
Når alt det er skrevet, så stakk jeg innom Helsesenteret med Kake etterpå.
Dessverre var ingen av pleierne jeg kjenner på vakt, så det ble bare å levere kaka, og forklare hvorfor, til ei som takket, og synes det var fint gjort.
Får heller stikke innom en annen dag, og se om de jeg kjenner er på vakt…men da uten kake.
Det regnet mye i dag, så det var greit å komme meg inn på Extra for å handle der vi trengte. Heldigvis ikke så mye i dag, for jammen meg blir sluttsummen på kassalappen høy uansett. Merker at mye har blitt dyrere.
Måtte innom apoteket også, for jeg fikk resept på øyedråper for allergi. Kan virke som at det er det som er problemet med øynene nå.
Blodprøvene vil vise om det er riktig.
Vel hjemme spiste vi lunsj, for så å flate ut på sofaen hvor jeg nesten sovnet.
Har vært en liten tur ute, og nå blir det rolig resten av dagen.
For det første er det billig strøm…jeg mener, virkelig billig.
For det andre, så skal jeg ikke gjøre noe annet, og da orker jeg å bake. Hverdagene er det såpass med andre gjøremål at jeg ikke har kapasitet til å bake.
For det tredje, så skal jeg på Kyrksæterøra på tirsdag, og da får jeg endelig mulighet til å gå innom Helsesenteret med en kake, og hilse på dem. Har hatt planer om det i snart et år nå..
Lovte at jeg skulle komme innom, og ta med kake…vi snakket jo mye med de som jobber der mens svigerfar levde, og ved hans bortgang, og de er helt supre folk som jobber der.
Både flinke og empatiske mennesker, og koselige å snakke med.
Det måtte bli Ole’s saltkake Du finner oppskriften i det innlegget
Ikke lekkert dandert for bilder, men de er så gode at vi måtte smake et stykke av begge, så bak i vei
Vi er jo så heldige at vi har en del rådyr rundt oss her, og de er i hagen, eller rett nedenfor så og så hver natt.
I natt var rådyrmamma her, og det var hun også en natt tidligere. I natt filmet jeg henne, men sist tok jeg noen bilder. Hun skal nok ha kalver igjen, for hun er veldig god og rund.
Blir ikke lei å se på disse flotte dyra rundt oss. Dette var midt på nattan, så litt flatt lys var det. Men her er det jo kort tid med mørkt på nattan nå, så vi ser dem godt.
