Ja, tenk at jeg har blitt 57 år. Det var jo laaangt der framme et sted, men i dag var det ingen vei utenom. Åra kommer, og jeg er jo bestemor/mormor, så det sier seg selv at jeg må begynne å bli voksen 😁😉
Her ser du den “ferske” 57 åringen. Tok bilde på vei til jobb i dag 😀
Dagen har vært fin, med mange hilsener, gaver og middagen som vi spiste ute på mandag Olav og jeg. Greit med bursdag, bare det ikke blir for mye styr 🙂
Sjelden vi spiser 3 retters middag, men på kinarestaurant kan vi koste på oss det. Litt feiring på oss begge siden vi har aprilbursdag begge to 🙂 Maten smakte godt, og det var greit med litt is til dessert, for maten var sterk 😮
Her er vi på tur hjem igjen. Vi gikk til og fra Flatåsen til Tiller, nesten 3 km en vei, så det er en fin gåtur. 🙂
Da vi kom hjem fra påskeferien fant vi pakke i postkassa, fra sønnen min og hans forlovede.
Det er jo alltid koselig å finne pakke i postkassa, for det er ikke så mange av dem lenger 😉 Så nå ble det lesestoff, og godt i påskeegget. 😀 Ikke nok med det, i dag kom det melding om penger på vipps, og da fikk vi penger til å spise middag ute fra dem også. Utrolig koselig! Og vi setter stor pris på det. 🙂 <3
Ettersom mannen min smurte matpakka mi til i dag, var det også en koselig hilsen på den 😉 Det varmer og får fram smilet mitt det også.
Og jeg har vel aldri fått så mange hilsener på facebook noen gang, og det er takket være alle dere mine nye venner her i bloggens verden. Kjempekoselig, og jeg setter pris på hver og en av gratulasjonene. Tusen takk! 😀
Svigerfar på 87 år, ringte meg i dag og gratulerte meg, og han husker alltid på meg med gave og tlfsamtale. Kjempekoselig! 🙂 <3
Kom hjem fra jobb til ferdig middag i dag, stekt kveite, bestilt av meg 😉 Og så ble det is og skillingbolle til dessert. En fin fødselsdag! <3
Denne dama er altså nå 57 år, og nå er det bare å se fram mot de neste 30-40 åra 😀
Ettersom jeg er helt tom i hodet, og absolutt ikke i bloggmodus, har jeg hentet fra min gamle blogg noe jeg diktet på en sykkeltur i august 2009. Begynner å bli noen år siden, og jeg har nok litt sterkere føtter nå, og jeg vet ikke om Olav er så sprek som jeg skriver i sangen, men vi blir det nok snart tenker jeg 😉
Så her får du reprise fra min gamle blogg i 2009. Melodien er Jannicke’s “Svake mennesker”
“Svake føtter, veldig svake føtter… Hvorfor er det så trått, hvorfor går det så smått når a mor skal i bakken opp?
Sier: sterke føtter, veldig sterke føtter. Olav er jo så sprek, det går helt som en lek, formen hans er snart helt på topp!
Såånn er det bare, såånn er det bare – vent nå litt her på meg, snart det går i en fei, opp i bakken også med meg!
Vi blir spreke gitt, veldig spreke gitt. Morsomt, det er det jo, særlig når vi er to. Takk for turen, den var nå go’…………”
Diktet av Heidi siste halvtimen av 2,5 times sykkeltur i skiløypene….(tekst og melodi stemmer ikke helt med sangen, bruk de to første linjene omatt og omatt i “Svake menneske”. Man får jo ikke mer moro enn man lager selv)
Nei, ikke helt, men det er godt å ikke sitte foran pc,n eller med tlf hele tiden. Og med svigerfar på besøk noen dager, og barnebarn som kom innom i dag, og vi som besøker andre, så går dagene med til alt annet enn blogging.
Derfor får du et lite livstegn i kveld. 🙂
Du skal få flere bilder etterhvert, men i kveld får du et av kveldens solnedgangsbilder.
Så her holder vi bare på utendørs med div. gjøremål, eller bare sitter i sola.
Det blir litt trimturer og sjøturer innimellom slaga. Og avslapning foran tv på kvelden. Da blir det såpass kjølig ute, at det er godt å trekke inn og fyre litt..🙂
Her får du litt av første del av påsken i bilder…
Turen over Høgkjølen
Lørdag ble benyttet til kløving og stabling av ved fra kl 08:30. Kun avbrutt av lunsj og middag med svigerfar på besøk. Og Olav bytta dekk på bilen hans før vi vasket den utvendig og innvendig.
Jeg fikk besøk av Nøtte mens jeg sto og kløvde ved. Han prøvde å skremme meg bort, men fant ut at han fikk godta at jeg sto like ved maten hans 😉
Han har flere hus å velge i..
Dompappen kom også. Hakket litt på glasset, men fant ikke hullet på siden. Er nemlig et nytt hus til ekorna 😀
Vi var ferdig med alt kl 17:30 og da var det godt å sette seg og nyte sola.
Sånn har dagene gått til nå. I går ble det først en trimtur på morran før vi på kvelden tok liten båttur. Olav har ny motor, og da er det jo artig å teste den litt. 😉
Jeg ser litt bodybuilder ut, men det er bare redningsvesten under jakka 😉 Har ikke trena så voldsomt da 😂
Vi tok turen til Røstøya. Olav eier en del av den, men den er fredet, så vi får ikke gjort så mye ut av den. Men flott å gå der, og fine badeplasser.
Flere gamle husmannsplasser kan vi se murene etter her ute på øya.
Så kom vi over til andre siden av øya og der gikk villsauene og beitet. Og der var det små lamunger også. 🙂
En kjempefin ettermiddag i går.
Og jeg avsluttet med en liten kveldstur før solnedgang
Og slik var det like før sengetid 🙂
Håper du har kost deg du også, og at du har like fint vær der du er.
Skal komme meg litt videre i min historie. Skulle jeg skrive alt som dukker opp i hodet når jeg sitter sånn og skriver, så vil det bli altfor mye, og dessuten så er det ting som berører så mange andre også.
Disse årene med småbarn, butikk og andre ting var innholdsrike både på godt og vondt. Når det gjelder å drive butikk, så var ikke det noen luksustilværelse. Det var tungt å bygge opp butikken slik vi ønsket å drive den, men det var også veldig spennende, interessant og lærerikt. De første årene var veldig tøffe når det gjaldt det økonomiske, og det var mange tunge dager. Kunne være dager med 0 i kassa, men regninger skulle/burde betales likevel. Og hva betaler man regninger med når man ikke har fått noen penger inn? Vel, det skal jeg fortelle deg er veldig vanskelig. Det var dager hvor jeg bare hadde lyst til å legge meg under dyna og aldri komme frem noe mer.
Lånt bilde fra nett
Og for første gang kunne jeg forstå at man får lyst til å rane en bank. Huffda, sier du, ja for tenk, så desperat kan man bli. Men dette var jo bare en flyktig tanke. Når du sitter i timesvis hver dag og vrir hodet for å finne alle mulige slags løsninger, ja, da skal jeg fortelle deg at det dukker opp mye rare tanker.
Og jeg heklet til og med julepynt etc. som jeg så solgte i butikken. Dette var mest for å ha noe å holde på med når det var stille.
En historie skal jeg fortelle deg når det gjelder å føle at alt er svart. Som du vet hvis du har lest tidligere kapitler, så var, og er jeg en kristen. Det var derfor naturlig for meg å sende opp en bønn om hjelp i denne tiden. Nå fikk jeg aldri de store svarene, eller noen penger, men det svaret jeg fikk en dag jeg følte jeg hadde en svart søppelsekk over hodet, og følte meg totalt hjelpeløs var dette:
Husker så godt jeg gikk en tur opp til sentrum for å lufte hodet litt, og jeg sendte opp dette sukket: “Hjelp meg da! ” Ikke store bønnen sier du kanskje, men det kom fra dypet av meg, og det første som dukket opp i hodet mitt etter at jeg i ren desperasjon “ropte” dette inni meg var noen strofer fra en sang: Du kan høre den her
Det var Børudgjengen som sang den
“Livet er herlig, livet er bra! Jeg har jo grunn til å være glad. Gud er min far, tenk hvilket liv jeg har!”
Og da måtte jeg le. ” Så det er svaret du gir meg, sa jeg til Jesus. Du er nå morsom også da!” 🙄😂
Men vet du hva som skjedde? Jo, jeg ble sånn skikkelig glad på innsiden, og kunne rent ut juble for meg selv. 😍Og det hadde jo ikke skjedd noen endring egentlig, men for meg var det endring på innsiden. Det var nok til at jeg klarte å gå videre på tross av situasjonen. Klarte å kjenne glede midt oppi alt det som var tungt og vanskelig. Det var bønnesvar for meg. Etter det ble jeg flinkere til å glede meg på tross av situasjonen der og da.
Det er mulig å glede seg på tross av 😉
Før…
Etter.. 😉 ihvertfall sånn det føltes…
Den økonomiske situasjonen forandret seg ikke over natten, men etterhvert så gikk det noe bedre. Vi hadde god dialog med leverandører og inkassobyrå. Ja, det gikk så langt at noen regninger gikk til inkasso, men så lenge vi var i dialog, og de visste at vi gjorde vårt beste for å betale alt, så var det ikke noe problem for dem å vente. Etterhvert kom vi oss mer ovenpå, og om det ikke ble de store lønningene, så ble det ihvertfall bedre. Vi hadde butikken i 14 år, og det var mye bra med å ha den også. Vi ble godt kjent med folk, kunne bruke servicegenet som lå i blodet, lærte utrolig mye, og ikke minst ble det mange fiskeskrøner rundt bordet i butikken. 😉
Kan ikke sammenligne fiske i Østfold med fiske i Trøndelag, men det skal jeg komme nærmere innpå siden. 🙂
I disse årene vokste barna opp. De skulle følges opp på skolen, og de var med i korps og 4H. Vi bodde som du vet et stykke uti skogen, og det måtte alltid kjøres bil.
Jeg var også med i pinsemenigheten i mange år, og etterhvert gikk jeg ut derfra og var med å stifte en frimenighet. Jeg var veldig aktivt med i dette den tiden, og en av de som ledet sang m.m. Det var minst 2 kvelder med møter hver uke.
Etterhvert ble jeg også med i Rakkestad fotoklubb, noe jeg det trivdes godt med, og vi var ofte på turer både nært og fjernt. Vi hadde interne konkurranser, og utstillinger, og det var veldig artig å være med.
Så, som du forstår, det var aldri kjedelig. Når jeg leser dagbøkene mine fra disse årene, forstår jeg ikke hvordan jeg rakk alt sammen. For som “gammeldags” husmor, skulle jo huset også være strøkent, klærne vaskes og strykes, (og jeg strøk jo nesten alt, inkludert sengetøy). Men det var den gangen 😉 Nå skal det sies at jeg var min egen sjef, nesten, så jeg fikk noen fridager innimellom. Han fikk jo fri for å gå på jakt etc. 😉
Jeg/vi besøkte også venner, eller vi hadde besøk. Familie var også ofte innom.
Når jeg tenker på alt dette nå, så begriper jeg ikke at jeg orket å være med på så mye, for jeg var mest glad i å bare være hjemme, sånn egentlig. 😉
Jeg hjalp også mine besteforeldre med rengjøring, klesvask og stryking innimellom. Og ettersom jeg likte å bake både brød og kaker, tok jeg med det til dem også. Artig i ettertid å lese morfars dagbøker (han skrev slike som jeg skrev), hvor han skriver om at jeg var der, og hvor mye de satte pris på det. Uansett hvor sliten man er, så angrer man aldri på slike ting. <3
Det ble ofte jeg og barna som var på møter o.l. for faren deres hadde mye annet han gjorde. Han sparket fotball, trente fotballgutter, jaktet og fisket. Så litt forskjellige interesser hadde vi kan du si 🙂
Livet og årene raste avgårde, og noen ganger ønsket jeg å hoppe av denne karusellen som gikk så veldig fort… Og det er denne typen karusell jeg ser for meg. Den var litt skummel å være på da jeg var lita 🙂
Men dager, måneder og år gikk…
Lyst til å lese mer? Da må du følge med i neste kapittel av Livet mitt 😀
