Det er noen flotte sensommerdager i Østfold.
Joda, jeg vet det er høst når septembermåneden er her, men varmen på dagtid er sommer.
I dag ble det en liten tur til Rød Herregård igjen, og morgenen startet med besøk av rådyra.
Utsikten fra Rød Herregård
Fredriksten festning
Det gjorde godt med en liten tur i sola 🌞
Fredag kjørte søstra mi meg til Bilbutikk1 i Fredrikstad (ikke reklame)
Der ventet det en Honda HR-V på meg.
Jeg var innom og så den, og prøvekjørte den onsdagen på vei til Hankø.
Kjente med en gang at dette var bilen min! 😊
Det måtte litt fiksing til av litt steinsprut rustflekker på panseret. Det ble ganske bra, og jeg fikk pruta ned litt pga det.
Fikk med stoffmatter i tillegg, så nå er jeg den stolte eier av Honda 🤗
Den er litt lik andre biler jeg har kjørt, så den føles veldig “hjemmevant”.
Det er automat, så nå er det slutt på å gire sjøl igjen.
Også må jeg huske på at det er bensin, og ikke diesel.
El bil vil jeg ikke ha foreløpig 😉
Er den ikke fin? Liker så veldig godt denne blåfargen 😃 Den blir hetende “Blåbæret II” for jeg hadde jo en blå bil når jeg jobbet i Insider, som jeg kalte “Blåbæra”
Den gangen hadde bilen hvitt tak. Denne har glasstak. Så nå skal jeg bare cruise rundt 🤭
Også er det bare å få solgt Peugeot,n. 😉
Fredriksten festning, sett fra torvet
Fra gangbrua
Wiels plass, utenfor Rådhuset
Her finner du forrige innlegg
Ettersom jeg ikke har plass til å ha ved i uteboden, har jeg lenge prøvd å finne et passende stativ på nett, brukt eller nytt.
Ingen passet slik jeg ønsket, eller de var altfor dyre.
Så da konfererte jeg med ChatGpt og spurte om det fantes noe i de målene jeg ønsket meg.
Da fikk jeg til svar at han (ja, jeg sier han av en eller annen grunn 🤭) kunne lage tegning med mål til meg.
Det tok ikke lange stunda, og dette var det som kom.
Jeg spurte svogeren min om han kunne hjelpe meg, og denne uka handlet han inn, og snekret et vedstativ til meg.
Søstra mi Rita var med som handtlanger, og de fikset alt mens jeg for det meste lå på sofaen. Ille dårlig form for tida sjø..
Så slik ble det
Han gjorde mye ferdig hjemme
Så ble alt fraktet hit, før han monterte resten
Som du ser, ble det akkurat slik jeg ønsket 🤗 Veldig fornøyd! Nå er det bare å få tak i et lass med ved. Det skal sønnen min fikse 🤭
Så skal Helge komme med litt grus så jeg får dekket ugressduken.
Som du ser ligger det 3 vedkubber der allerede. Kirsebærtreet måtte fjernes. Det vat ødelagt av sopp/sykdom som jeg ikke vil skal smitte videre. Rita anbefalte å fjerne det, og Helge hadde saga klar 🤗
Jeg er så takknemlig for familie som stiller opp på denne måten også.
Og bare så det er sagt: jeg betaler for jobb og materialer selvfølgelig 😉
Det går ikke så fort med meg, så litt på etterskudd kommer innlegget om grensetreffet i Halden.
Jeg var ikke der, men kjørte igjennom oppe på Festningen, og var og kikka litt nede i byen. Fikk ikke vært der og sett når de kjørte gjennom gågata m.m. men det får jeg prøve å få til neste år.
Artig å se alle de gamle bilene, og campingvognene. Ikke et miljø jeg passer inn i, men moro å betrakte på avstand. 🙂
Her på vei til Fredriksten Festningen
Så fikk jeg så innmari lyst på gjærbakst, og da ble det en diger solbolle på Motz og Kringla. Den smakte såå godt!
Litt snålt bilde, men tatt skjermbilde fra andre sjø 😉
Så en liten rusletur langs elva. Fredriksten festning må foreviges igjen og igjen 🙂
.. eller å ikke se treet for bare skog.. ?
Har du noen gang opplevd å streve med noe på jobb, eller andre ting og nesten blitt gal av å ikke finne ut av problemet?
Du føler at det er en enkel løsning, men du klarer for ditt bare liv ikke å finne ut av det. Du grubler, du prøver det ene og det andre, for ikke å si det tredje og det fjerde.
Ikke tale om at du finner ut av det. Veien ligger der, den viser deg vei til løsningen…
Man googler, spør andre, men ingenting hjelper.
Du får noen innspill, men tar ikke notis av det, for dette kan du jo. Og du vil jo helst finne ut av det selv.
For jeg skal klare dette, samme hva.
Så plutselig får du et spørsmål, som du bare må lytte til, og da sier det “PLING” og du bare vet at der! Lyset kom!
Der er jo løsningen, rett foran øynene dine, men siden du bare har lett etter de store løsningene, så du ikke den som var der, rett der…og den enkleste løsningen av dem alle.
Den løsningen du burde ha tenkt på med en gang, for det er jo dette du kan!
Allikevel var den så gjemt, så glemt, så borte vekk…og du så bare skogen og alt den innehar. Du så ikke treet!
Treet som sto der så majestetisk og viste den enkle – og akkurat den løsningen du lette etter.
Du føler deg både lettet og flau på samme vis. Og forstår ikke at du ikke så løsningen med en gang! Den var jo der hele tiden, du kunne dette, men du ble fokusert på andre ting…
På tide at jeg blir med på en utfordring nå syns jeg. Og denne bør jeg klare 🙂
Du finner Utfordringen til Margrethe – Utifriluft her
Det ble fargeklatter fra meg 😉
Tirsdag kveld oppdaget jeg når jeg leste Halden Arbeiderblad, at Osebergskipet hadde ankommet Halden havn i løpet av dagen.
Jeg hadde besøk av søstra mi på kvelden, og tenkte å ta en tur dagen etterpå for å se det. Men så fant jeg ikke ut når det skulle gå ut igjen, så da måtte jeg ta en liten kveldstur for å se det.
Nå var det dessverre lukket, men fikk jo sett noe av det.
Litt info etter søk på Google
Litt mer fra avisa
Og den må parkeres riktig! 🤭🤗
Måtte ta bilder av denne kjekke bilen. Får nok ikke parkeringsbot denne 🤭
Men eieren bør ha igjen taket før helga, for da blir det regn 😊
I dag er dagen da vi alle minnes Utøya og regjeringskvartalet, men jeg har tidligere år valgt å ikke skrive så mye om denne dagen. Er så mange som gjør det, og for meg så er det sånn at jeg ofte minnes ting kun for meg selv.
Ikke fordi jeg ikke bryr meg, men fordi det er så mange berørte, en dag som var så utrolig spesiell, en dag hvor vi alle husker hvor vi var når vi hørte om det som skjedde. Og jeg føler meg så lita og ubetydelig i denne sammenhengen.
15 år har gått.
Jeg var på vei hjem fra jobb, gikk av bussen og traff en kollega av meg som spurte om jeg hadde hørt hva som skjedde i Oslo. Det hadde jeg ikke, men var rask til å sette på tv da jeg kom hjem for å finne ut av hva det var.
Jeg bodde på Flatåsen i Trondheim, og skulle utover til Gjengstøa på ettermiddagen sammen med yngste datter til Olav.
På turen utover, da vi var nesten framme, kom det et utbrudd fra henne: Ka du fortæl mæ?
Radioen ble satt på full styrke, og vi trodde igjen ikke det vi hørte. Resten av kvelden ble det å følge med på situasjonen på Utøya og Oslo. Det var vanskelig å ta inn alt som skjedde, men vi måtte jo tro det vi så.
Dattera til søskenbarnet mitt var også på Utøya, men det fikk vi høre først i ettertid. Det gikk bra med henne, mener hun gjemte seg på utedo.. Hvordan de overlevende har hatt det i ettertid, er nok forskjellig, men vi har fått lese og høre mange historier og hvordan mange sliter med ettervirkninger
De som overlevde er nok veldig takknemlige, samtidig som de fikk endret livene sine totalt, og hvor urettferdig det måtte føles..
Så i dag, valgte jeg å minnes de som ikke overlevde denne dagen, med bilder fra tv og fra Trondheim torg dagen etter.
Til minne om alle de som døde denne dagen ❤️
