Påska forløp rolig, med besøk av sønn og forloveden, og vi på besøk til barn og barnebarn. ☺️
Vi var så heldige og fikk en dag med sol fra blå himmel, og hele i grader. Det ble nesten for varmt i solveggen til og med.
Påskeharen kom forbi på ATV også
Langfredag var det litt regn, og 1. og 2. påskedag skyet.
Sven og Billy kom fredag ettermiddag etter en natt i Trondheim. Når de først kjører så langt ønsker de jo å stikke innom der en sjelden gang, i tillegg til å besøke andre de kjenner på turen hit.
Jeg hadde middagen nesten klar, sei i form ble det, for disse gutta er veldig glad i fisk. 😉
En koselig kveld, men gode samtaler. Sønnen min og jeg satt litt lenger opp en de andre, for det er sjelden vi får snakket sammen i ro og mak når vi bor så langt fra hverandre. Blir jo litt annet enn å snakke på tlf.
Lørdag ble det god frokost/lunsj, og resten av dagen ble brukt til fisking på gutta, joggetur på morran på sønnen min som er så sprek, og hvile på ettermiddagen på alle sammen, før kaffe og kaker.
På kvelden var vi bedt på lammelår på hytta til jentene til Olav, og de hadde mat nok til våre to gjester også, så da gikk vi dit, og det ble nok en koselig kveld med de fleste av våre.
Resten av mine er jo i Halden, så de skal vi treffe i mai ved konfirmasjonene til de yngste barnebarna.
1.påskedag dro alle hjem, våre gjester og ungene på hytta, i tillegg til mange av hyttefolka rundt oss. Da ble det plutselig veldig stille igjen. I påska var det et yrende liv med folk som gikk tur, kjørte bil forbi og mye liv.
2. påskedag tok vi det helt med ro, og bare slappet av med litt påskekrim m.m. Det regnet litt igjen, og litt snø også, men ikke så det ble hvitt på bakken. Trenger ikke mer snø vi nå 😉
Godt når hverdagen er her igjen, selv om vi savner ungene. Det går for fort når de er her, for det er så mye en ønsker å rekke. ☺️ Men veldig koselig med påskebesøk langveisfra.
Når stillheten senket seg over bygda gikk jeg en kveldstur igjen. Stille og rolig overalt 😀
Så en fin tur til sjøen neste kveld ved solnedgang
I dag våknet vil til 4 minusgrader og sol
Nå er det som sagt hverdag igjen, og litt gjøremål må til, og i dag ble det igjen sol, så til tross for iskald vind har vi vært litt ute. Godt og varmt i solveggen 🌞
Håper du også har hatt en fin påske, og at det er godt at hverdagen er tilbake.
Et liv er over, men minnene består, og etter å ha hørt alle minneordene som både familie, venner og kjente delte i dag, så lever mamma videre i manges hjerter.
Hun satte store spor etter seg, fargerik og energisk som hun var.
Takk mamma, for arven du har gitt oss, din giverglede, omtanke og kjærlighet ❤️
Jeg fikk følge henne de siste dagene, og holde henne i hånda da hun tok sitt siste åndedrag, og det var godt å være med henne ❤️
Jeg er så uendelig takknemlig for at jeg har hatt en mamma med masse kjærlighet, og omsorg. ❤️
Ikke bare til meg, mine søsken og hele familien ..
Hun hadde, og ga kjærlighet til alle. Til de fattigste, tiggeren på gata, barn og voksne i Paraguay, de hun levde for og hadde i hjertet siden hun var 9 år, menneskene hun møtte på sin vei gjennom livet.
Hun har flyttet så mange ganger, at jeg har kommet ut av tellinga. Og uansett hvor vi bodde, så kom bildene av oss barna først opp på veggen. Da var hun hjemme.
Et lunt, varmt og kjærlig hjem klarte hun å gi oss samme hvor i Norge, og verden vi bodde.
Jeg klarer aldri å leve opp til det hun har gjort.. hun er mitt gode forbilde, sammen med pappa. De har ofret mye for å være til for andre.
Om det har vært tunge dager nå, så har det også vært godt å være med henne.
Mange av oss søsken, barnebarn og oldebarn var hos henne de siste dagene, og hun som alltid ønsket alle hos seg samtidig og særlig til jul, fikk det ønsket oppfylt i førjulstida.
Nå skal hun feire jula med pappa, og de hadde bryllupsdag nyttårsaften, så det blir nok fest nå som de møttes igjen 🥰❤️❤️
Mamma hadde sterk Gudstro, og det gjenspeilet seg i samtalene med alle pleierene som har kjent mamma i flere år.
De ønsket å ta avskjed med mamma, så de kom alle innom i går når jeg satt en siste dag med henne.
Og alle kunne fortelle historier om mamma, og hvor mye de kommer til å savne henne, latteren, energien og hennes mange spøkefulle kommentarer.
Det var aldri stilt og kjedelig der mamma var, og neida hun gjorde ikke alltid bare de riktige tingene, eller sa de rette orda, men hun var den hun var, på godt og vondt🥰
Noe pleierene kunne fortelle også. De ble glad i henne for akkurat det 😍
Mamma i august
Takknemlig for alle gode, uforglemmelige minner kjære mamma ❤️
Vi har besøkt barn, barnebarn, mamma, søstre, grava til pappa
Gåtur hjem fra sønnen min på kvelden
På vei til søstra mi
Fredriksten festning kan skimtes gjennom løvet
Fredriksten festning
Det er jo bare vakkert 😍🍁🍂🍃
Nå har vi en dag igjen, og pga sykdom på flere enn oss, blir det litt amputert, men vi har rukket det meste vi har planlagt, med gode hvilepauser innimellom.
Vi rakk en liten utenlandstur også, bare for å gjøre litt annet også 😉
Det var en aldri så liten oppdatering, før vi fredag morgen setter oss i bilen, og skal kjøre 10 timer igjen, eller rettere sagt:
Nå har du fulgt meg helt fra jeg ble født og til i dag, og det er mer å fortelle, så følg gjerne med videre. 😉
Forrige kapittel avsluttet jeg med bryllupsfesten vår i august 2006.
Etter vielsen i februar dro vi til Gran Canaria for første gang. Ingen av oss hadde vært på ferie i “syden” før, så vi hadde mye å lære når det gjaldt å pakke kofferter m.m. Vi hadde med alt for mye 😀
Mye skjedde dette året, og jeg kom meg mer og mer inn i trønderlivet. Jeg ble tatt godt i mot av arbeidskolleger, og trivdes på hotell St. Olav.
Vi var på Olavsfestdagene og ruslet rundt og var vel litt forelska skal vi tyde bildene vi tok den gangen 😉
Med to voksne som har truffet hverandre i voksen alder, med forskjellig bakgrunn og bagasje, så skal jeg ikke si at alt var rosenrødt, men vi vokste oss mer og mer sammen. Vi har jo dine og mine barn og familie også, og det var nok ikke bare enkelt for dem heller.
Med tiden går det meste seg til, og vi lærer hverandre og kjenne, også familiene. Og bånd knyttes mer og mer sammen.
Etter festen på høsten dro vi til Gran Canaria igjen. Vi trengte tid bare vi to, og det gjorde godt å bare kunne nyte varme, sol og hverandre.
I løpet av året var vi 3 turer til Halden, flere turer til Hemne og Olav’s foreldre innimellom jobb og andre gjøremål.
Så kom desember og vi startet en tradisjon som kom til å vare noen år, Julekonserten med DDE i Olavshallen.
Sønnen min kom og feiret julaften med oss, og nyttårsaften hadde vi flott utsikt mot Tyholt fra 13. etg på Tempe 🙂
I 2007 ble det flytting igjen. Du lurer vel på om jeg er riktig vel bevart som flytter sånn hele tida, men nå var det fordi vi kjøpte oss leilighet sammen.
Vi hadde sett litt på flere leiligheter, for vi hadde ikke mulighet til å kjøpe hus, det var for kostbart, og ikke ville vi ha det heller. Minst mulig å måtte holde ved like nå.
Så da ble det Flatåsen til slutt som valget falt på, og som vi fikk tilslaget til, og der har vi bodd siden. Hele 12 år har det blitt der nå. Skulle tro vi hadde slått rot nå tenker du sikkert, men vi får se. 😉 Livet er langt enda 🙂
Vi malte litt, og flyttet alle møbler og kom oss på plass ganske raskt.
Dette året ble det også mange turer sørover, og bryllupet til dattera mi, var en av dem.
Da måtte jeg jo ha en kjole verdig brudens mor. 😉 Har ikke spurt noen andre om lov til å legge ut bilder fra dagen, så da får det bli av meg.
Vi hadde besøk av mine foreldre i Trondheim dette året, og det var veldig koselig. Godt at noen tok turen andre veien også 🙂
I august feiret vi årsdagen for bryllup og fest, og dro til Gran Canaria igjen. 🙂
For andre gang bodde vi på hotellet du kan se lengst til høyre i bildet, på andre siden av havna. Marina Suites. Vi kostet på oss litt luksus den gangen 😉
Høsten gikk, og jula kom dette året også. Vi var en tur på Dombås med 2 andre par, og hadde julebordhelg der.
Julaften dette året feiret vi to alene, og sønnen min kom i romjula. Så da ble det feiring med ham og Olavs døtre også.
Året 2007 gikk over til 2008, og nye begivenheter ventet.
Ettersom jeg ikke hatt 100 % stilling på hotell St. Olav, så søkte jeg videre på andre jobber, og jeg var til intervju på flere, og når jeg fikk jobb som renholder i Trondheim kommune, takket jeg ja til den jobben. Der begynte jeg da 1. januar 2008 og det som var fint at jeg skulle jobbe på skoler og barnehager på Flatåsen, så det ble 5 minutter å gå til jobben, og det var jo helt topp.
Her er jeg på vei til jobb en tidlig morgen.
Jeg begynte der med friskt mot, for det var jo også der slik at man måtte jobbe raskt, men nå hadde jeg jo det inne fra hotellet, så det gikk greit etter kort tid. Mest det å venne seg til andre bygninger, og det hendte jeg gikk litt feil på store skoler, men etterhvert gikk det også greit.🙂
Dessverre etter kort tid fikk jeg tennisalbue, dvs. betennelse i albuen, ( også jeg som ikke har spilt så mye tennis da 😉 ) Det ble operasjon, og jeg ble sykmeldt. Nå synes jeg det var dumt å være sykmeldt over tid ettersom jeg jo var frisk ellers, så jeg sa til sjefen min at jeg kunne jo snakke. I vår stillingsinstruks var også en av oppgavene å infomere lærere og elever om renhold og samarbeide, bevisstgjøring. Så da fikk jeg gjøre den jobben, og jeg hadde møter med rektor, lærere, og elever. Og det var lærerikt og interessant. Dermed ble jeg ikke gående hjemme uten å jobbe. Ikke så lett å vaske når armen er i fatle 😉
Etter en tid fikk jeg muligheten til å ta fagbrev i renhold, og dette gjorde jeg på kveldstid. Det var artig, og jeg fikk bra resultat, så da kunne jeg kalle meg renholdsoperatør.
Jeg fungerte også en tid som verneombud, og fikk prøvd meg på litt forskjellig også der. En fin tid, og jeg liker godt å holde på med renhold, for det er et realt yrke. Man ser virkelig resultatet av hva man gjør i renhold. 🙂
Her også fikk jeg mange flotte kolleger, og har fortsatt kontakt med flere av dem.
Innimellom jobb og hverdag var vi jo flere turer til Halden for å besøke min familie. Så veien mellom Trondheim og Halden gjennom Østerdalen og Elverum, den ble vi godt kjent med oppigjennom årene.
Påsken dette året var vi en tur i Steinkjer og traff dattera mi med familien der.
Vi var også en tur i Røros på sommeren
Skal jeg ta med alt vi opplever, og mange bilder, så blir det lange innlegg, og ettersom jeg har begrenset med bilder jeg kan legge ut, så hopper jeg direkte til jula i 2008. Det har vært turer til Halden, besøk hos oss, og fisketurer og mye mer i Gjengstøa også dette året.
2008 er historie, vi går inn i 2009 med spenning og forventning!
Ikke minst fordi vi hadde fått vite at dattera mi ventet barn igjen. Og det gjorde også Olav’s eldste datter, så det skulle ikke bli kjedelig fremover heller. Følg med om du vil 😉
I forrige kapittel som du kan lese her, flyttet jeg til Kirkeng. Her fikk jeg det veldig koselig, og sønnen min bodde også hos meg, og vi hadde mange fine stunder sammen vi to.
Det var en ny hverdag, og mye å venne seg til, men etterhvert så gikk det lettere. Det var en snørik vinter og ettersom jeg bodde like ved lysløypa gikk jeg til og med en del på ski.
Høsten 2003 var jeg invitert til 25 års jubileum i Trysil, og det var veldig koselig å være med på, selv om jeg hadde gått bare 9. klasse der.
Artig å se både skolen og stedet igjen. Og her er jeg på hotellrommet, pyntet til jubileum :
På høsten dro jeg også med fotoklubben til Venabygdsfjellet i Ringebu, og vi hadde en flott tur, med vakre høstfarger. Her kan du se mer av den turen.
Jul og nyttår ble feiret med familien, og det ble koselige dager.🙂
I mars året etterpå, 2004, besøkte jeg venninna mi fra ungdomsskolen. Vi traff hverandre for første gang siden 9. klasse på dette jubileumet, og når hun var så snill og be meg, så tok jeg henne på ordet og dro til England, der hun bodde med familien sin.
Det ble en veldig fin opplevelse. Slik bodde de i Godalming.
Som du ser så besøkte jeg også Buckingham palace, og en annen turist tok bilde av meg. Gikk jo her alene og spankulerte. 🙂 Du kan lese mer om hele turen her.
Leiligheten på Kirkeng var koselig, men det viste seg at kjelleren, der vi hadde soverommet, var veldig rått, så vi kunne ikke bo der over tid. Dermed gikk ferden videre til et hus litt nærmere Rakkestad, på en gård som heter Tolfsby.
Her fikk vi det også veldig koselig, og god plass. Det var 2 soverom i 2. etg. og det som var litt spesielt her var at huset var gammelt, og veldig skjevt. Så når vi gikk i 2 etg. spesielt var det så skrått at vi deiset i veggen i begynnelsen, og følte at vi sto opp i motbakke. La vi en ball på gulvet trillet den mot vinduet. Sjelden man merker sånt så godt, men her var det ekstremt. Etter kort tid merket vi det ikke lenger.
Jeg kjøpte meg litt bruktmøbler i tillegg til det jeg hadde med meg, og her kan du se hvor koselig det ble. 🙂
Livet mitt fortsatt med jobb, fotoklubb og jeg gikk også på Bibelskole på kveldstid. Sønnen min kom og gikk, og vi vente oss til den nye tilværelsen. Tunge dager og stunder var det, men jeg hadde det godt.
På våren fikk jeg en tlf fra dattra mi mens jeg var på jobb, om at jeg skulle bli bestemor til høsten, så det ble mye å glede seg til dette året.
I mai vant jeg en tur til Paris, så dette året ble et år med mye reising, og opplevelser.
Etterhvert sluttet jeg i fotobutikken av diverse årsaker og fikk jobb i et mobilselskap på Transcom i Halden. Det passet jo bra ettersom dattra mi også bodde i Halden, og jeg kjørte rett forbi dem. 😉
I oktober en tidlig morgen før jeg skulle på jobb fikk jeg melding fra dattra mi:
“Kanskje du blir mormor i dag!”
Tror du jeg fikk gjort stort på jobb den dagen? Joda, jeg måtte jo det, men gikk litt rundt meg selv følte jeg. Var jo så spent. Kom det til å gå fort, går det bra osv.osv.
Dagen gikk, ettermiddagen kom, og jeg fikk plutselig sånn rundt 18:30 tlf fra han som skulle bli pappa. “Oi, tenkte jeg, nå har det skjedd! ”
Men neida, han skulle bare si at alt gikk bra, men babyen drøyde med å komme. De visste jo at vi besteforeldrene var litt fra oss av spenning og engstelse.
Kvelden gikk, jeg la meg, og fikk selvfølgelig ikke sove. Til slutt 22:45 fikk jeg tlf fra dattra mi, Sarah Louise var kommet til verden. Ble ikke så mye raskere søvn av det! 😉
Dagen etter, dro jeg på sykehuset og besøkte dem etter jobb. Kjøpte gave og blomster, og det var med stor spenning jeg gikk inn på sykehuset. Skulle tro det var en prinsesse jeg skulle besøke, og det var jo det da. Bare se her:
Jeg satt med henne i armene en hel time før de andre besteforeldrene kom. Så heldig jeg var! 🙂
Det passer ekstra godt å legge ut dette innlegget nå, for vi har nettopp feiret konfirmasjon til mitt eldste barnebarn. Så da ser jeg at livet mitt går videre også i kommende generasjoner. Det er veldig spesielt å få lov til å oppleve det.
Men nå, over til fortsettelsen på historien om livet mitt. 🙂
Jeg avsluttet sist med at vi hadde forskjellige interesser i vår lille familie, og dette ble dessverre ikke mindre med årene. Vi vokste nok litt fra hverandre, og ting var ikke alltid like greit.
Men i det store og hele var det et godt liv, og med to barn som skulle følges opp, etterhvert ble de konfirmanter og det ble fine feiringer. Vi feiret hjemme, for vi ba bare den nærmeste familie og da hadde vi plass. Økonomien tilsa jo ikke å leie lokale eller ha stort selskap.
Jeg lagde nesten all maten og kakene selv, og hadde hjelp av et par venninner på kjøkkenet. Så det gikk veldig fint. Jeg tror begge to fikk en dag de kunne se tilbake på med gode minner.
For oss, som det sikkert er for de fleste opplevde vi også sykdom og andre tøffe ting, og det var enkelte utfordringer som var veldig tunge. Skal ikke utdype det så mye, for det gjelder ikke bare meg. Selv om jeg som mor og kone sto midt oppi alt sammen. Vi var heldigvis to om dette da, men det var dager da jeg lurte på hvordan vi skulle klare det. Jeg synes livet var litt vel tøft innimellom.
Men jeg hadde min tro, og jeg fikk hjelp også i denne tiden. En hjelp på innsiden som gjorde at jeg taklet livet sånn ganske greit, trodde jeg..
Allikevel, etter mange år med mange utfordringer, både på godt og vondt, slet jeg ganske mye med mange ting. Som foreldre og ektefeller hadde vi våre utfordringer, og til slutt måtte jeg bare innse at det jeg hadde håpet og bedt om i mange år skulle skje, vel det skjedde ikke. Jeg måtte ta et valg, og et valg for meg selv. Ikke hverken pga. eller på vegne av andre, og ihvertfall ikke vente på at andre skulle endre seg, det var jeg som måtte endre meg.
Jeg hadde i mange år tatt hensyn til mange andre enn meg selv , samtidig som jeg gjorde ting for meg selv. Ettersom søstra mi og jeg var gift med brødre, synes jeg det ble ekstra vanskelig å ta et valg. Det involverte så mange, og gjorde så store endringer i livet til både meg og de rundt meg at jeg utsatte ting år etter år. Men til slutt sa det stopp, og det endte med separasjon og skilsmisse. Noe som føltes som et nederlag, samtidig som det var en stor lettelse å endelig tørre å stå opp for meg selv, og det jeg følte. Jeg skal ikke skylde på eks’en, for jeg var en stor del av problemet selv. Og i ettertid er det rart hvor godt jeg ser at jeg skulle gjort ting annerledes både av det ene og det andre, men det er så lett å være etterpåklok.
Barna var store, og de forsto jo mye mer enn tidligere, så det gjorde det litt lettere. Det var bare sønnen vår som bodde hjemme nå, og han bodde også hos meg, og var hos faren eller meg ettersom det passet for han. Han tok veldig mye hensyn begge veier, så det var ikke så lett for han denne tiden. Var nok noe lettere for dattra vår som hadde flyttet ut.
Tiden gjør at ting går lettere etterhvert, og det gjorde det også for oss. Jeg flyttet til en leilighet ikke langt unna, og kom snart i orden der. Livet fortsatte, men nå på et litt annet spor. I første etg her bodde jeg nesten et år etter separasjonen.
Endelig i havn med veggene i gangen. Alt det andre er malt tidligere, som dører og karmer. Men det er jo en stund siden, så jeg må nok male noen karmer og dørstokker om igjen.
Jeg klarte å male alt sjøl , så Olav slapp å hjelpe meg. Han har nok annet å gjøre også. 😉
Begynte så bra i fjor, men så ble jeg jo sittende med tretthetsbrudd, og nå kunne jeg endelig få det i havn.
Her er det jeg gjorde i fjor:
Ikke helt ferdig med resten enda, for i dag hadde jeg “vett” til å slutte mens “leken” var god. 😁 Det vil si, mens kroppen var god. 🙂
Blir mye koseligere nå. Lysere og virker større.
Jeg tenker på svigermor mens jeg maler, for det er hun som malte den forrige gang, for ganske mange år siden. Så nå følger jeg litt i hennes “malespor” 🙂
Her skal du få se. Nå var det pirket som ventet meg.
I morra blir denne veggen også gul. Olav skal hjelpe meg litt for det er litt ekkelt over trappa..sånn skikkelig hønetrapp som de hadde i gamle dager 😉
Svigerfar kom innom i dag også, og fikk pølse med potetsalat m.m. til lunsj, også ble det fersk eplekake til kaffen. Bakte den før jeg satt i gang med malinga. Regnet med at han kom 🙂
Olav har ryddet og fikset både i kjelleren og ute.
En fin dag, og nå ligger jeg rett ut på sofaen og blogger med mobilen. Har ikke med meg pc,n.
Og det ser ut til at den tenkte gåturen blir til sofasitting i kveld. Tenkte å være lat og det med like god samvittighet som jeg spiste sjokolade i går. 😉😁
Nei, ikke helt, men det er godt å ikke sitte foran pc,n eller med tlf hele tiden. Og med svigerfar på besøk noen dager, og barnebarn som kom innom i dag, og vi som besøker andre, så går dagene med til alt annet enn blogging.
Derfor får du et lite livstegn i kveld. 🙂
Du skal få flere bilder etterhvert, men i kveld får du et av kveldens solnedgangsbilder.
Hvis du følger meg på Insta eller Facebook har du nok sett det, men det tåles å sees en gang til håper jeg.
