En vemodig, samtidig fin dag

I går var begravelsen til Helena, min tidligere svigermor, farmor til ungene mine.

En flott, snill og herlig dame som rakk å fylle 98 år. Flere i familien feiret henne på dagen hennes noen få dager før hun døde, og det var så fint, for da ble det også på en måte det siste farvel til henne med å hylle henne på bursdagen.

 

Vi dro i begravelsen som begynte kl 12, og det var fullt av biler lang tid før den startet.

 

Et blomsterhav møtte oss når vi kom inn, og hele begravelsen ble en verdig avslutning på livet til en liten, men stor dame, som elsket blomster! 🥰

 

 

 

Jeg er så glad for at vi hadde så god kontakt hele tiden. Vi snakka på tlf ofte, og som regel måtte jeg avslutte for jeg hørte at hun ble sliten pga pusten. Hun slet mye med den på slutten. Vi tok alltid selfie 🙂 Her fra i fjor sommer

 

Hun hadde en hukommelse som få, og holdt rede på alle i familien. Hva de jobbet med, hvilken skole de gikk på, om noen var syke osv. Så det var ekstra fint å snakke med henne, for da ble vi alle oppdatert.  Vi som er så opptatt med alt annet enn å besøke våre eldre og kjære.

 

Det ble også en fin minnestund, og eldste sønnen ønsket velkommen, sønnen min ledet det hele, og mellomste sønnen, faren til barna mine, avsluttet og takket for alle som kom. Dattra hennes holdt en fin tale til henne i kirken.

 

Ellers var jo mange andre i familien der, noen hadde jeg ikke sett på mange år, og det var hyggelig å hilse på dem igjen.

 

Også andre venner og bekjente jeg har her i Østfold.

 

Om de syntes det var trist at jeg var blitt alene, så var de allikevel glad for at jeg var tilbake her. Nesten så en skulle tro jeg har vært savnet 😉

 

Veldig hyggelig da!😀

 

Var jo litt usikker på hvordan jeg skulle bli tatt i mot. Ikke av familien, men av andre.  Men det trengte jeg visst ikke være usikker på.

 

Som dere, så var det jo en del som ble overrasket her også.

 

På kvelden var jeg en liten tur hos barnebarnet mitt Sarah, og vi fikk en god prat. Hun er så snill og omtenksom den jenta. Og jeg er veldig stolt av henne. Hun skal flytte til Kristiansand nå, (dårlig timing for mormor 😁 ) og gleder seg til det.

Hun har allerede fått jobb der, og det blir nok godt for henne å komme litt bort også. Fint å gjøre det mens en er ung. Gleder meg på hennes vegne, og det er jo ikke såå langt til Kristiansand da ☺️   Kan jo ta en ferietur dit også jeg 😍

Når jeg kom hjem, og gutta kom fra trening, da disket Billy opp med god mat igjen.

Som jeg sa til han, så blir de ikke kvitt meg om de serverer så god mat hele tiden 😄

I natt har jeg sovet dårlig. Ble vekket av tordendrønn hele tiden første del av nattan. Til slutt måtte jeg stå opp og se om jeg fikk filma lynene som for over himmelen, og det gjorde jeg. Umulig å treffe med screenshot akkurat på sikksakklynet, men det lyste godt opp som du ser ⛈️

Men nå ser det ut til at sola kommer gjennom skylaget, og jeg skal ordne meg for å kjøre Billy til togstasjon. Han skal til Oslo i helga. Greit å slippe å gå når det regner, og svigermor er i huset 😉

 

Ha en riktig god fredag alle sammen! 🥰

Minne fra 10 år tilbake

I dag dukket dette minnet opp på facebook

Å, som jeg savner disse to 😥🥰

Nå kunne jeg besøkt dem masse! 😍

 

Men heldigvis var vi mye sammen med dem, selv om vi bodde langt borte.

Og i mange år bodde vi også ganske nærme hverandre her i Østfold.

Når mamma klaget over at jeg hadde flyttet så langt vekk, så forsto jeg jo det, men da måtte jeg jo si til henne, at det gjorde jo de også 😁

De dro fra familie og venner til Nord-Norge, og til Sør-Amerika..så det var alltid noen som savnet, og noen å savne.

Er jo sånn livet er. En kan jo ikke bo oppå hverandre alltid, selv om man er i familie.

 

Kanskje lurt å ha litt avstand innimellom også 😉😄

Men nå er det godt å være i nærheten av barn og barnebarn kjenner jeg, også må jeg til Trøndelag og besøke “mine” der etterhvert og jeg håper de finner veien hit også 🥰

Først må jeg ha et eget sted å ta imot dem 😉😀

Det ble ikke Halden…

…Men Tistedal som blir adressen min. ☺️

Kun 7 minutter å kjøre til Halden sentrum, så det er nærme i hvertfall 😉

Når jeg kom kjørende inn mot huset, fikk jeg følelsen av å kjøre hjem, og følelsen da jeg kom opp trappa (den ligger i 2.etg) og inn i leiligheten ga meg akkurat den følelsen jeg har ønsket meg.

Hele huset har blitt, og blir pusset opp og det er en veldig fin planløsning, og lun og god atmosfære.

Utsikten er det heller ikke noe å si på, i andre etg har en flott utsikt mot Femsjøen, og solnedgangen kan sees fra stuevinduet og balkongen 😀

Huseieren var en veldig koselig dame, og det er sikkert mannen også ☺️

Den er ikke helt ferdig enda, så jeg får dessverre ikke flyttet inn før 1.september, men håper Sven og Billy holder ut med meg så lenge. Hadde håpet å finne noe som jeg kunne flytte inn i med en gang, men kan vel ikke få i pose og sekk heller 😄

Nå skal jeg stå opp. Høres ut som at tanta mi har stått opp. Vært på besøk her siden i går

Veldig koselig å endelig ha tid og mulighet til å besøke dem 🥰

God søndag 😀

Det krever mot…

…det krever viljestyrke, og ikke minst, det krever energi og alle krefter en har, å stå opp for seg selv, å ta tøffe valg.

Mange er overrasket, og det forstår jeg.  For på bloggen kommer alt det positive fram.  Joda, jeg har fortalt når jeg har hatt vonde dager i forhold til kroppen og andre ting. Men om man sliter ellers, så forteller en jo ikke alt på en offentlig blogg.

For ingen andre har noe med det, og ingen andre trenger å vite noe heller..

Derfor ble det nok en overraskelse for mange, for selvfølgelig har jeg hatt det bra…19 år er lang tid, og man vokser sammen, og man vokser fra..

 

Om vi har vokst fra hverandre, det føler jeg ikke, men om du har lest mine innlegg i vinter, så kunne du lest og forstått, og sluppet å bli like overrasket ☺️

 

Et av innleggene handlet om mange typer kjærlighet..

 

Når det er ting som involverer mange, familie og venner, da sitter det veldig langt inne til meg å gjøre valg som er bra for meg, men kanskje ikke for andre. Dårlig samvittighet er noe jeg kunne hatt diplom i, men det vet jeg at det er veldig mange som sliter med.  Kanskje mye vi som er litt oppi årene.

 

Men om man har passert 60, skal man da liksom gi opp å glede seg over livet og de små ting?  Skal man sette seg ned og tenke: Nei, nå er jeg så gammel, så nå får jeg bare la ting være som de er….?

Det hadde vært det enkleste, for jeg har latt de være som de er i lang tid, men når gleden over også de små ting er borte, og det til slutt stopper seg selv…ja, da var jeg plutselig i Halden

 

 

Ja, jeg sier plutselig, for det gikk så raskt at jeg nesten ikke forsto det sjøl da jeg var på vei ned gjennom Østerdalen.

 

Plutselig, tenker du…det går jo ikke i en sånn situasjon. Neida, ikke så plutselig at jeg ikke har vært med på hele reisen selv, i laaang tid, men i forhold til det jeg har tenkt, så var det plutselig. For du vet, når noe endelig er bestemt, da er det ingen vits i lenger å drøye..

 

Jeg har ikke tenkt å fortelle og utdype noe mer, men vil skrive litt for det kan være mange i min situasjon, som tenker at en ting pga at en skal ta hensyn til andre.

 

Men du, det er lov å respektere seg selv nok til å ta tøffe valg, også når det involverer andre. Det er ingen andre enn akkurat du som vet hvordan du har det, og det er du som kan gjøre noe med det.. ❤️

 

Også er det lov, ja veldig viktig, å respektere hverandre, og lytte til hverandre, se hverandre.

 

Kanskje til og med være glad i noen på tross av…

 

Selv om dagene nå er veldig opp og ned i følelser, tanker og alt, så vet jeg at mitt valg også denne gangen er riktig. (ikke trodde jeg at jeg skulle bli skilt 2 ganger i livet)

 

Det er jo det som er så vanskelig når en skal ta valg som involverer andre, og når tankene og følelsene kan svinge etter hvordan dagen og situasjonen er.

Og når en skilles som venner, så er det kanskje enda vanskeligere, for en vet jo hva en har kjent og følt, og ikke minst trodd. Vi skulle bli gamle sammen, flytte i leilighet sammen, leve på landet en god stund først. Nyte utsikten, dyra, hverandre og livet..

Et siste bilde av oss to dagen jeg dro. Godt å kunne smile mellom tårene ❤️

Sånn ble det ikke, men jeg tror og håper at vi begge får det fint også de neste 20-30 årene av livet, om vi får bli her så lenge. Noen garanti har vi jo ikke for kommende dager, men nå vil jeg gjøre alt for å kjenne gleden over livet igjen!

Med en litt annen utsikt enn så lenge 🥰

Og kanskje jeg rekker å ta bilde av haren som sprang forbi her i går, eller alle duene, kråkene og måkene som spiser av morelltreet 😀Må bare komme meg ut av senga først 😉

 

Vi skrev i minnebøkene før:

Lev livet lykkelig! 

La oss prøve på det, ihvertfall kunne kjenne hverdagsgleden og lykken over å leve.  Motgang møter vi, og det er ingen som har lovet oss bare lykke og glede.

Uten motgang ville vi ikke vite om forskjellen heller….

 

 

 

Livet skjer

Nå er jeg i Halden, og her blir jeg værende.

Kjørte ned onsdag og det ble en lang og fin tur, med mange opplevelser. ☺️

Kl 06 i Gjengstøa

Innom kirkegården med rhododendron

 

Ankomst Halden 17:35 ved ingen stopp

Litt kø må en regne med på kjøretur 😄

Og mye vegarbeid og mange røde lys og flere stopp

Innom Kvikne kirkegård også

 

Noen av dere har sikkert fått med dere at jeg hilste på Mette Marit. Ja, selveste Mette Marit…også Solan og Ludvig da. 😀

Fant ut at jeg skulle ta matpausa på Aukrustsenteret som for en gangs skyld var åpent når jeg kjørte forbi, og da fikk jeg høre at Mette Marit skulle komme innom.  Og det om bare 20 minutter.  Vel, så gikk det 50 minutter da, men det var verdt å vente litt ekstra på henne.

Ludvig ville vente sammen med meg, og jammen meg ville han bli med videre på turen også 😉

Ikke var det så mye folk der heller, så jeg sto litt for meg selv for å filme og se henne, og plutselig så hun rett på meg og sa hei 😀 Joda, jeg vet at hun er et vanlig menneske som alle oss andre, men det er ikke hver dag jeg hilser på en kronprinsesse. 😉

Det ventes spent

Så kom hun endelig 😍

 

 

 

 

Ellers gikk kjøreturen fint, og selv om jeg faktisk aldri har kjørt så langt på en dag helt alene, så var det ikke noe problem. Jeg har tross alt hatt sertifikat siden jeg var 19 år og kjørt mye. Slapper godt av når jeg kjører bil alene, og koser meg.

Brukte 2 timer mer enn vanlig, men det var fordi jeg tok det som en tur, og tok mange stopp underveis.

Elgen må jeg jo ta bilde av, og det kan jeg ikke gjøre når jeg kjører, så da ble det nok en stopp 😉

Med en halv time igjen til Halden åpnet himmelens sluser seg, og det plaskregnet, og lynte. Litt av en velkomst til Halden dette. Sønnen min kom ut med paraply og vi sprang inn.

Framme kl 19:09

Bagasjen fikk vi hente senere. Ble opphold en liten stund etterpå.

 

Det har regnet alle dagene siden jeg kom hit, men det er helt greit.

En tøff start ble det, for dagen etter jeg kom, døde farmor til ungene mine.  Jeg fikk være sammen med dem og henne, og jeg er veldig glad for at timingen var sånn at jeg fikk sagt hade til henne. Og at jeg var glad i henne. Selv om hun ikke hadde lenge igjen, så svarte hun meg med: “jeg er glad i deg og. ”

 

Dessverre stoppet jeg ikke for å besøke henne på vei ned slik jeg pleier, for jeg var ikke lydhør nok, og tenkte at “nå har jeg tid til å kjøre og besøke henne en av de nærmeste dagene”  Så jeg burde lyttet til den stemmen jeg pleier å lytte til, å ta en liten stopp, for du vet ikke når det er for sent..

Heldigvis var vi også sammen med henne i mai ved konfirmasjonen til barnebarna mine, og det er jeg glad for. Hun fylte 98 år på lørdag, og da var mange av hennes kjære samlet hos henne, så en fin avslutning på livet ble det for henne. Hun bodde hjemme til siste dag, og var helt klar i hodet. Hun har vært en veldig oppegående, god, snill og energisk dame.

Det ble mye på en gang når jeg kom hit, men nå skal jeg bare roe ned litt og puste…

Litt fint vær innimellom ☺️

Flyttebilen kom som avtalt

Jeg har vært rundt på flere visninger, og det er heldigvis mange ledige leiligheter i Halden, men så langt så blir det ingen av de jeg har sett på. Må føles riktig og hjemme ☺️

Dette blir for dyrt 😁😂

Rød Herregård

Rusler tilbake og nyter utsikten mot Fredriksten festning

Ellers så tok jeg en del bilder inne på Aukrustsenteret, og de kan jeg vise i et senere innlegg.  Nå skal jeg legge inn bildene, også skal jeg stå opp.  Var godt å slappe av litt ekstra i senga i dag. Det trengs nå kjenner jeg etter mange uker/måneder med hard jobbing m.m.

 

God lørdag! 🥰

 

Nok en konfirmasjonshelg er over ☺️

Da er vi på vei hjem fra Halden, og 2 dager med konfirmasjon er vel overstått.

Det har vært veldig koselig å få være sammen med familien min, og denne gangen bodde vi hos sønnen min.

 

Fredriksten festning i Halden

Utsikten fra rommet var ikke noe å si på ☺️

Det var oppredde senger og rent og fint. De driver Airbnb, så de er vant til å ordne til gjester

Vi låste oss inn, og etter å ha fått bagasjen på rommet

..satte vi oss ut på verandaen. Det var deilig å sitte ute etter 10 timer i bilen

 

Da sønnen min kom hjem fra jobb serverte han god kveldsmat

Fredagen hadde vi “fri”, så da tok vi turen til kirkegården og fikk stelt litt på grava til foreldrene mine. Steinen er borte, for navnet til mamma skal på også.

Det er rart å være i Halden uten å besøke mamma ❤️

Lørdagen opprant med sol og 18°

Og det var tid for konfirmasjonen til Andreas.

Han hadde valgt borgerlig konfirmasjon

 

 

Mormor fikk en god klem når han kom ut 🥰

Så var det rett hjem til Siv, mamma til Andras og Malin, for fest, god mat og kaker.

Det var mye forskjellig, og noe for enhver smak

Artige bordkort. Alle fikk med bilde av seg selv, et av de første som ble tatt etter at de kom til verden.

Mye god mat

Så var det kaker da 😀

Litt av en seanse å få tatt bilder når det er to stk. Må jo ha bilder av hver enkelt, og så begge sammen ☺️

Det ble en fin fest med familien ☺️

Bordkortet til Olav

Siv hadde ordnet fine blomsteroppsatser

Så kom søndagen, og det var tid for Malin sin konfirmasjon som var i Elim baptistmenighet.

Malin startet, og et par venninner kom dansende inn, og de tre hadde en fin sekvens. Etterhvert ble resten av de 19 konfirmantene med også.

Etter dette ble det igjen mat og kaker hjemme hos dattra mi. Hun ville at Malin også skulle ha litt “fest” på selve dagen sin.

Når vi til slutt kunne ta av oss finstasen hjemme hos Sven igjen, tok vi en tur på Rødsfjellet etter en god hvil.

Det skal jeg dele flere bilder av i et annet innlegg…nok nå 😄

 

En fin helg er snart over

Som fortalt, så skulle vi i konfirmasjon i helga, og det ble en flott fest, og fin konfirmasjon.

 

Det ble to dager til ende, for festen var fredag kveld, og selve konfirmasjonen lørdag formiddag.  Ikke så enkelt å få festlokale samme dag alltid når det er så mange som skal konfirmeres samtidig på et lite sted.

Men det gikk fint likevel det. 😀

Vi tok inn på Bårsdhaug herregård og hotell på Orkanger midt på dagen fredag, så kunne vi slappe av litt før selve festen på kvelden.  Du kan jo se  HER her hva vi gjorde før vi sjekket inn på hotellet.

Bildene ble tatt da vi kom tilbake fra festen fredag kveld

 

 

Festen ble holdt på Damphuset  på Orkanger. Ikke sponset, men de kan jo få litt gratis omtale likevel. Veldig fin plass å ha fest

 

En stk sliten, men fornøyd bestemor på vei til bilen. Måtte bare ha med resten av Damphuset også, og da ble vi med på bildene 😄

 

Det var dekket på veldig fint, og med god plass til de 50 gjestene som kom.

Vi var så heldige at vi fikk sitte ved samme bord som konfirmanten, for det hadde jenta bestemt selv.  Så hun og 3 par besteforeldre satt ved samme bordet. 🥰

Og alle bordkortene hadde hun skrevet selv for hånd.

 

Slik bordoppsats var det på alle bordene. Jenta er veldig glad i å lese, og det gjør hun både på norsk og engelsk, og snart også spansk.

 

God mat, og noe for enhver smak også. Tapas hadde jenta ønsket ☺️

Og selvfølgelig et bugnende kakebord. Der gikk jeg i fella, og spiste et lite stykke av flere av kakene og en kopp kaffe, og dermed ble det lyse morgen før jeg sovnet den nattan 😀 Men det var verdt det! 😉

 

Konfirmanten Caisa var flott i sin nye Kviknebunad.

Har ikke spurt om å dele bilder av noen, så da må jeg kamuflere litt.

 

 

 

 

 

Så selve konfirmasjonsdagen.

 

Jenta er fornøyd og glad, og mora glad det er vel overstått.  Og resten av familien gledet seg med dem på Caisas store dag! 🥰

 

 

Hverdagen tilbake etter en koselig påske

På tide med en liten oppdatering på bloggen igjen.

 

Påska forløp rolig, med besøk av sønn og forloveden, og vi på besøk til barn og barnebarn. ☺️

Vi var så heldige og fikk en dag med sol fra blå himmel, og hele i grader.  Det ble nesten for varmt i solveggen til og med.

Påskeharen kom forbi på ATV også

Langfredag var det litt regn, og 1. og 2. påskedag skyet.

Sven og Billy kom fredag ettermiddag etter en natt i Trondheim. Når de først kjører så langt ønsker de jo å stikke innom der en sjelden gang, i tillegg til å besøke andre de kjenner på turen hit.

Jeg hadde middagen nesten klar, sei i form ble det, for disse gutta er veldig glad i fisk. 😉

En koselig kveld, men gode samtaler. Sønnen min og jeg satt litt lenger opp en de andre, for det er sjelden vi får snakket sammen i ro og mak når vi bor så langt fra hverandre.  Blir jo litt annet enn å snakke på tlf.

 

Lørdag ble det god frokost/lunsj, og resten av dagen ble brukt til fisking på gutta, joggetur på morran på sønnen min som er så sprek, og hvile på ettermiddagen på alle sammen, før kaffe og kaker.

På kvelden var vi bedt på lammelår på hytta til jentene til Olav, og de hadde mat nok til våre to gjester også, så da gikk vi dit, og det ble nok en koselig kveld med de fleste av våre.

 

Resten av mine er jo i Halden, så de skal vi treffe i mai ved konfirmasjonene til de yngste barnebarna.

 

1.påskedag dro alle hjem, våre gjester og ungene på hytta, i tillegg til mange av hyttefolka rundt oss. Da ble det plutselig veldig stille igjen.  I påska var det et yrende liv med folk som gikk tur, kjørte bil forbi og mye liv.

 

2. påskedag tok vi det helt med ro, og bare slappet av med litt påskekrim m.m.  Det regnet litt igjen, og litt snø også, men ikke så det ble hvitt på bakken. Trenger ikke mer snø vi nå 😉

 

Godt når hverdagen er her igjen, selv om vi savner ungene. Det går for fort når de er her, for det er så mye en ønsker å rekke. ☺️ Men veldig koselig med påskebesøk langveisfra.

Når stillheten senket seg over bygda gikk jeg en kveldstur igjen. Stille og rolig overalt 😀

Så en fin tur til sjøen neste kveld ved solnedgang

I dag våknet vil til 4 minusgrader og sol

Nå er det som sagt hverdag igjen, og litt gjøremål må til, og i dag ble det igjen sol, så til tross for iskald vind har vi vært litt ute. Godt og varmt i solveggen 🌞

Håper du også har hatt en fin påske, og at det er godt at hverdagen er tilbake.

En vemodig, men fin dag ❤️

Dagen for begravelsen til mamma ble en kald, men solrik dag.

18 minusgrader gjorde sitt til at ullundertøy måtte på, og det ble en rask seanse utendørs etter begravelsen

Et liv er over, men minnene består, og etter å ha hørt alle minneordene som både familie, venner og kjente delte i dag, så lever mamma videre i manges hjerter.

Hun satte store spor etter seg,  fargerik og energisk som hun var.

 

Takk mamma, for arven du har gitt oss, din giverglede, omtanke og kjærlighet ❤️

 

Den siste tlf er tatt – Mamma ❤️

Da kom den dagen jeg har gruet meg til..

At den siste tlfsamtalen er gjort og jeg kan aldri mer slå nr til mamma,n min 😥❤️

Den siste klemmen er gitt

Jeg fikk følge henne de siste dagene, og holde henne i hånda da hun tok sitt siste åndedrag, og det var godt å være med henne ❤️

Jeg er så uendelig takknemlig for at jeg har hatt en mamma med masse kjærlighet, og omsorg.  ❤️

Ikke bare til meg, mine søsken og hele familien ..

Hun hadde, og ga kjærlighet til alle. Til de fattigste, tiggeren på gata, barn og voksne i Paraguay, de hun levde for og hadde i hjertet siden hun var 9 år, menneskene hun møtte på sin vei gjennom livet.

Hun har flyttet så mange ganger, at jeg har kommet ut av tellinga. Og uansett hvor vi bodde, så kom bildene av oss barna først opp på veggen. Da var hun hjemme.

Et lunt, varmt og kjærlig hjem klarte hun å gi oss samme hvor i Norge, og verden vi bodde.

Jeg klarer aldri å leve opp til det hun har gjort.. hun er mitt gode forbilde, sammen med pappa. De har ofret mye for å være til for andre.

Om det har vært tunge dager nå, så har det også vært godt å være med henne.

Mange av oss søsken, barnebarn og oldebarn var hos henne de siste dagene,  og hun som alltid ønsket alle hos seg samtidig og særlig til jul, fikk det ønsket oppfylt i førjulstida.

Nå skal hun feire jula med pappa, og de hadde bryllupsdag nyttårsaften, så det blir nok fest nå som de møttes igjen 🥰❤️❤️

Mamma hadde sterk Gudstro, og det gjenspeilet seg i samtalene med alle pleierene som har kjent mamma i flere år.

De ønsket å ta avskjed med mamma, så de kom alle innom i går når jeg satt en siste dag med henne.

Og alle kunne fortelle historier om mamma, og hvor mye de kommer til å savne henne, latteren, energien og hennes mange spøkefulle kommentarer.

Det var aldri stilt og kjedelig der mamma var, og neida hun gjorde ikke alltid bare de riktige tingene, eller sa de rette orda, men hun var den hun var, på godt og vondt🥰

Noe pleierene kunne fortelle også. De ble glad i henne for akkurat det 😍

Mamma i august

 

Takknemlig for alle gode, uforglemmelige minner kjære mamma ❤️