Tror jeg er nødt til å ta en helt rolig dag i dag.  Kjente i går at halsen var veldig uggen, og kroppen ikke god, så jeg skulle vel latt kantklippinga være..

Men så er det jo artig å kunne gjøre litt, og hjelpe til. Og kantklipping er jo noe jeg kan ☺️

Om det var det kalde badet i stampen  eller at jeg er for sliten, vel, det kan være det samme. Kroppen protesterer, og i dag skal jeg høre på den.  Har jo fortsatt ME så vidt jeg vet, og da kommer reaksjonen i kroppen i ettertid 😉

Sovna tidlig i går, tror jammen meg det var før kl 22, og sov helt til 9 i dag med noen avbrudd på morraskvisten.

Kunne tenkt meg en regnværsdag akkurat i dag, men neida, sola skinner og himmelen er blå…”druer er søte, og du likeså”..

 

Huff, jeg må ikke la fingrene løpe fra meg…for når jeg skriver noe som minner om et dikt eller lignende, ja, da kommer det ned på “papiret” av seg selv 😀

 

Lar det stå jeg, for kanskje det fikk deg til å smile litt, og tenke: “Hun der er nå en snåling da”.

 

Og det er helt sant, jeg er en snåling, litt rar, litt sær, litt snill, litt innmari og myyyye mer..  😄

 

Husker så godt en vinterdag når ungene var små. Jeg lå på sofaen i stua og skulle hvile litt. Det var 20 minusgrader ute, og sol og så fint..

Da klarte jeg ikke ligger der på sofaen og se ut på det. Jeg kledde godt på meg, tok med kamera (det måtte selvfølgelig være med), og tok mange flotte frostbilder av snøen på trærne med sola som skinte og lagde fine krystaller m.m.

Ungene så jo dette, og sa til meg etterpå. ” Du er rar du mamma, men vi er glad i deg likevel”  Akkurat dette varmet mammahjertet veldig godt, og jeg håper de tenker sånn nå også.

 

For om mamma var rar når hun var ung, ja, da blir hun jo ikke mindre rar som gammel 😂

 

Men nå ble det et helt annet innlegg enn jeg begynte på da…tankene flyr ned på papiret (pc,n) og jeg lar de vandre. Fra det ene til det andre… Neida, skal ikke fortsette på den. Sikkert mange av dere som fortsatte i tankene på den regla også 😄

 

Det er godt å kjenne at tankene flyter sånn, for det er lenge siden jeg har hatt det sånn. Vært altfor mye annet som har opptatt tankene og sinnet i lang tid, så jeg nyter å kunne skrible i vei, uten å være redd for å skrive om ting jeg skulle vente med å skrive om.

Kontoret mitt for tida 😉

Og nå har jeg jo sagt til dere at dere skal minne meg på å ikke fortelle alt før jeg er heeeelt sikker, så da gjør dere nok det. Ihvertfall du,…ikke sant? 😉

 

Så tenker jeg: Var det så farlig at jeg ble ivrig og fortalte dere om leiligheten og ombestemte meg?

Det er jo bare å være menneskelig, ihvertfall sånn menneskelig som jeg er, og alltid har vært.  Synes det blir kjedelig om vi ikke skal gå litt i baret, måtte ombestemme oss, eller innrømme at en tok feil..  Joda, det er flaut, og jeg kunne sluppet ydmykelsen ved å måtte innrømme det…men hva så?

Det er jo sånn livet er..eller?

 

Om du har klart å gå gjennom livet uten å gjøre feil, da må jeg få oppskriften, for den har jeg ikke funnet.

 

Jeg gjør feil gang på gang på gang på gang……

 

Og jeg klarer ikke å være så fornuftig og perfekt.  Det er ikke meg det…jeg er litt sprø, liker å ha det artig på bekostning av meg selv.. ikke ta meg selv så høytidelig. Tåler at andre ler litt av meg jeg, ihvertfall så lenge jeg har lagt opp til det sjøl ☺️

 

Noen ganger er det som jeg ser deg for meg: Du sitter der og leser innlegga mine, rister litt på hodet, smiler “i skjegget” sånn for deg selv og tenker, hun der er jammen meg rar, men så håper jeg du også tenker: men liker henne også da 😄 ….

Er jo lov å håpe 😉

 

Sønnen min sa den gangen han hørte at jeg skulle skrive blogg, at da måtte jeg finne noe jeg interesserer meg for, og ha et formål, noe jeg setter meg grundig inn i, osv.  Men hva skulle det være da?

 

Jeg interesserer meg jo for så mye. Tror det er derfor jeg har jobbet med så mye forskjellig også. Det er så mange yrker som er spennende, og jeg hadde lyst til å bli lærer, butikkdame, kontordame osv da jeg var lita.  Vel, jeg ble litt alt sammen og mere til. .

 

Og ingen jobb har vært kjedelig. Trivdes godt i alle…vel, når sant skal sies, så var vel ikke det å være kundebehandler i tele2 mobil den jeg likte så godt.  Har vel aldri fått så mye kjeft i mitt liv av voksne folk. For du vet, er det noe med mobilen, og kundebehandleren ikke kan hjelpe deg med en gang, ja, da er hundre og ett ute. Så der ble jeg kun 7 mnd. Ikke bare pga av det, men andre ting også.

Er jeg ikke enig i hvordan ting gjøres, ja, da må jeg finne noe annet å gjøre.  Jeg går ikke på kompromiss med egne verdier.

 

Jaja, et merkelig innlegg, og de er slik som lærerinna mi skrev på stilen jeg skrev på skolen:  En fin stil, men du må holde deg til en ting om gangen….haha…som du ser, jeg klarer det ikke enda 😉

 

Men nå skal jeg se om jeg får sortert noen av alle de 100vis av bildene jeg har lagt over på pc’n. Herlighet, jeg må slutte å ta så mange bilder!!

Tror du jeg klarer det? Nei, ikke jeg heller 😁

 

Ønsker deg en god junidag enten sola skinner hos deg eller ikke. Her skinner den og varmer.

 

Tenkte egentlig å ta en tur på en strand, men bør nok la være det i dag. I morgen er det begravelse, så jeg må være i form da.