Jo, det gjør vel det, men noen ganger så må jeg uansett.

Hva jeg må?

Annonsørinnhold

20 vinterjakker på salg: Tykk, varm og stilig

På Obs.

Mannen min følger med på tilbudsaviser, og da var det noe på tilbud som vi trengte.  Og jeg kjente at det orker jeg ikke. Blir irritert og hissig bare han nevner det 😳

Er SÅ lei å handle på Obs.  Det er stort, langt å gå både til butikken, og i butikken..  Og da vet jeg at resten av dagen blir det ikke mye annet gjort.

Men så måtte jeg på Biltema, og når jeg først har fått kostet og skrapt bilen, så kunne jeg jo like godt ta  turen til Obs også.  Så slapp mannen min å gjøre det.   Han er jo tross alt på jobb! ☺

Det var flott soloppgang i dag, så jeg kunne nyte den og 7 minusgrader mens jeg måkte bilen, og når jeg ventet på at Obs skulle åpne klokka 9.

Biltema åpner kl 7, så der var jeg 08:15  Det ble litt venting, men den tiden benyttet jeg til tlfringing, som ikke førte frem, så det ble litt hvile før handling på Obs.

Føler meg som en maskert banditt 😄

Ingen reklame dette altså 😉

Kom meg hjem før klokka 10, og da var det bare å pakke ut, vakumere, og til slutt spise lunsj, og hvile, for å få bort irritasjonen,  og ikke minst smertene som alltid kommer nåe jeg går i butikker. Er ingen handledame jeg altså, sjelden jeg synes det er veldig artig, og enda mindre nå enn før kroppen ble som den er nå. 😁

Men det gikk raskt og greit ihvertfall. 😄

Tar sjansen på litt pc i dag. Støtter opp armen, bruker ikke musa, og får hvile litt etterpå igjen når jeg har skrevet dette.

Håper du har en god mandag!

Det har jeg nå, for nå har jeg fått bort irritasjonen.😁

Orker jo ikke være det så lenge. Nei, jeg velger også i dag, gleden!  😀🥰

Det er så sanne ord!

Mange ganger har vi lett for å forklare andre hva de skal gjøre, hvordan de skal gjøre det, hvor de skal gå…. og ofte uten å forklare hvorfor.

Og har den  vi forteller hva han eller hun skal gjøre,  bedt oss om å fortelle dem det?

Har merket at ofte så blir det gjort uoppfordret. Og da kan det såre mer enn det gagner.

Hva med veien vi selv går, eller skal gå?

Gjør vi selv det som vi ber andre gjøre?

Går vi selv den veien?

Livet har lært meg at det som virker så enkelt når vi ber andre gjøre det, kan være veldig vanskelig om vi må gjøre det samme selv.

Min tid i Konfliktrådet lærte meg mye om dette, og jeg har tatt det med meg videre i livet,  og det har hjulpet meg masse.

Både til å tørre å ta egne valg  og veier, og til å ikke måtte fortelle andre hvilken vei de skal gå.

Men heller stille spørsmål og samtalen slik at både de og jeg kan komme på andre tanker, og ta de riktige valgene selv. ❤

I dag ble det en veldig rolig dag.

Ingen av oss er i god form, så vi har sett på ski på tv, sett på snøværet, som har kommet og gått,  med litt sol innimellom 🙂

Annonsørinnhold

20 vinterjakker på salg: Tykk, varm og stilig

Jeg hadde tenkt å få gjort mye på albumet mitt i helga,

men betennelse og smerter fra nakken og ut i høyre arm, satte stopper for det. Vært litt for ivrig med pc,n de siste dagene ☺

Da fikk jeg endelig lest ferdig boka naboen lånte meg, og den var veldig bra skrevet, og overraskende slutt 😀

Liker å lese vanlige bøker, og ikke bare lydbøker 😀

Passe spennende bok ☺

Til middag lagde jeg omelett i dag. Enkelt og godt 🙂

Har du fått med deg formiddagens innlegg om glede? Hvis ikke, kan du lese det HER

En liten historie fra mitt liv som passer til dette diktet:

For mange år siden drev jeg og min eksmann en sportsbutikk i Østfold.

Annonsørinnhold

Her er de beste kjøpene på januarsalget

Det var noen tøffe år i starten, og det var vanskelig å få det til å gå rundt økonomisk.

Det var så ille at vi risikerte å miste huset vi nettopp hadde bygget.

En dag føltes det utrolig svart, og vanskelig. Jeg var utslitt, og langt nede.

Jeg måtte gå en tur for å få luft, og for å klare dagen på jobb i butikken,  og ettersom jeg har en tro på Gud  og at Han kan hjelpe, gi styrke og mot, så sendte jeg et desperat rop om hjelp inni meg.

Jeg sa/tenkte:

“HJELP MEG DA!”

Følelsen av å ikke orke mer, var stor!

I neste sekund datt det en sang ned i hodet mitt:

“Livet er herlig, livet er bra. Jeg har jo grunn til å være glad! 

Gud er min Far, tenk hvilket liv jeg har! 

Selv om jeg møter motgang i blant, så vet jeg at det Han sier er sant.

Han gjør meg glad, derfor har jeg det bra! “

Da begynte jeg å le, så opp mot himmelen og sa høyt:

“Du er nå morsom da!”

… det tunge, svarte som hadde fylt hele meg forsvant.

Hadde jeg fått hjelp til å betale regninger?

Nei, men jeg fikk hjelp, så jeg klarte å være glad på tross av.

Og etter dette, så gikk det bedre også økonomisk, sakte men sikkert. Og vi klarte oss til tross for at alt hadde vært helt håpløst.

Så ja, jeg tror at vi kan få hjelp. Men ikke alltid på den måten vi ønsker. Dette var så konkret, og så spesielt, for jeg tenkte absolutt ikke på en gladsang denne dagen ☺

Ønsker deg en god og glad søndag! ❤

Tror jeg begynner å bli gammel og enda tregere enn noen gang 😳🤔😄

Så på Melodi Gran Prix i kveld, og kunne ikke stemme på noen av dem jeg 😁

Jaja, ting er ikke som før, ei heller MGP

Men mest sannsynlig er det vel jeg som ikke er som før tenker jeg 😂

Blir sikkert bra den som vinner til slutt, kanskje…😯🙄😉

Vi ser ikke vanligvis på mgp denne gangen,  men i dag ble det til at vi så det. Ellers ser jeg det i reprise i uka når jeg holder på med andre ting 🙂

Ser du på MGP?

Da jeg leste dette innlegget til Bforb ble jeg insipirert til å fortelle om en gang jeg virkelig tenkte at jeg gikk inn fra mørket.

Det var i Paraguay, Sør-Amerika.  Nærmere bestemt Paso Cadena.   Mine foreldre har vært misjonærer, og de bodde den gangen i 1973 i Paso Cadena. HER  kan du lese mer om livet mitt der.

Annonsørinnhold

20 vinterjakker på salg: Tykk, varm og stilig

Litt uklart bilde, men dette er altså meg fra den tiden. Jeg er 11 år

I Paso Cadena var det ikke strøm den gangen, så det ble brukt parafinlamper for å lyse opp.   Første gang faren min hentet oss fra skolen, og hjem på ferie, kom vi fram på kvelden.

Det hadde blitt mørkt, og når vi gikk ut av bilen, og han slo av lysene på den, så var det skikkelig, stummende mørkt. Jeg så ikke hvor jeg satte føttene mine engang.

Jeg følte meg utrygg. Vi hadde kjørt 30 mil, 10 av dem på dårlige veier, og det var jungel rundt oss.  Min første tanke var: Her vil jeg ikke være!

Vi gikk ut av bilen, og inn i hagen.  En liten sti opp mot huset, før vi kunne gå inn døra fra stummende mørke ute.

Det som møtte meg da, var for det første mamma, men også lys. Koselig lys fra parafinlamper, og hjemmekoselig.  Da kjente jeg, at jeg var trygg likevel. ☺❤

Mamma har hatt en helt egen egenskap til å gjøre hjemmet vårt lunt og koselig uansett hvor vi har bodd. Og det er mange plasser. Hun gjorde at jeg kjente meg hjemme og trygg, midt i jungelen.  Denne plassen var misjonsstasjon, og det var flere hus, skole med mere der.  Dette så jeg når morgenen og dagslyset kom.  Veldig spesielt for en 11 åring å komme dit, og alt jeg opplevde disse årene der.

Men det er en annen historie 🙂

I dag var det fra mørke til lys!

Lånt bilde fra nett. Våre lamper var aldri så støvete, for der var mamma nøye 😉

Om du har tid og lyst kan du lese hele livshistorien min på den andre bloggen min. Har ikke orket å legge det over hit.  Følg denne linken HER

I dag måtte jeg bare ut og få meg litt frisk luft.  Får være grense til hvor mye jeg skal holde på, dessuten er kroppen utmatta nå, har nok vært litt for flink.  Litt PEM igjen kjenner jeg…

Men en liten tur måtte jeg vel klare, og innom butikken før helg..

Som tenkt, så gjort. Litt over klokka 9 gikk jeg avgårde. Kom ikke langt før jeg var litt nedsnødd 😀

Lysten til å gå en god og lang tur kjentes godt, for jeg er jo veldig glad i snøvær når jeg først kommer meg ut, men det var ikke mulig med denne kroppen i dag nei.

Men jeg kunne nyte den lille turen jeg klarte 🥰

Innom Rema post, og Extra for å handle litt, før jeg gikk hjem igjen. En liten tur, men følte jeg hadde brukt veldig lang tid.

Når jeg kom hjem, sto radioen på, og det var konkurransetid på P1+

Hørte det, også tenkte jeg: Oi, har jeg brukt så lang tid, er klokka allerede 10:40.  Er rundt der konkurransen pleier å være. Glemte at det var fredag, for da er den tidligere.

Ihvertfall, jeg lagde meg lunsj, og satte i gang kaffemaskin, så kikket jeg på klokka. Den var bare 09:52

Okey, det ble tidlig lunsj da 😁  Spiste havregrøten sånn litt over 7, så det nærmet seg jo uansett da 🙂

Jaja, sånn går no dagan mine🙈😄 Fårikkemeremoroennmanlagerselv  

Surrehue

Har du fått med deg morgenens start på dagen?   Ser at det var mange som trengte det i dag, og jeg trenger disse ordene ofte selv også.❤

Annonsørinnhold

Vintersko som holder føttene tørre og varme i snøen

God fredag! 🥰

Du har sikkert fått med deg nå at vi fisker mye sjøl, eller kjøper av hyttenaboen, som fisker kveite og mye mer.

Sei er det vi får mest av, så det spiser vi en gang i uka, og vi blir ikke lei. 😀

Sist så stekte jeg løk ved siden av, men i dag blir det Sei med råkost

Bruker ofte gulrot, salat, eple

Rasper eple og gulrot, og hakker opp salat.

Har oppi litt sitrondråper (hadde ikke fersk sitron for øyeblikket) og litt, bare bittelitt sukker ☺

Blander alt sammen, og setter det i kjøleskapet til vi skal spise. Lurt å lage dette litt tidlig, så det får blandet seg med sitrondråper og sukkeret.

Seien blandes i egg og mel, og stekes i soft margarin.  Må fjerne litt bein i fisken først da 😉

Dette er så godt, at det er bra vi lager bare porsjoner, for ellers ville vi spist altfor mye 😁

Og ja, jeg bruker mye smør, det har jeg lært av mannen min 🥰 Men det hender jeg steker uten også. Går fint det i teflonpanne  men ikke like godt.

Og mat er visst en av livets goder,  har jeg lært av en viss mann ☺❤

Dette smakte like godt som det ser ut ☺

I følge mannen, som er min beste matkritiker, så var fisken passe sprø utenpå, saftig inni, råkostsalaten perfekt sur og søt, og mandelpoteter til setter jo prikken over det hele 😀

Velbekomme!