Hele våren gikk, og når vi kom til juli, kom det beskjed om at Malin og Andras var kommet til verden, og alt hadde gått bra. Denne gangen også fikk jeg melding når fødselen var i gang, så det ble en spennende ventedag igjen.
Vi hadde nettopp vært nede i Østfold på ferie, men måtte så klart ned en tur til ganske raskt. Kunne ikke gå glipp av den første tiden til disse to vakre barna!
Kort tid etterpå, i august fikk vi beskjed om at dattra til Olav hadde kommet på sykehuset, for jenta ville ut. Det var for tidlig, men det også gikk heldigvis veldig bra. Caisa var kommet til verden, og vi hadde blitt besteforeldre til 3 til.
Fra et barnebarn, til 4, det var stort! Gjett om mormor/bestemor fikk kost seg masse da! 🙂
Jeg er mormor til barnebarna i Halden, og bestemor til Caisa. Bestefar var ikke mindre stolt han, for om han var stolt over, og glad i disse 3 i Halden, så ble det jo ikke mindre stort å få sitt eget første biologiske barnebarn. 😀
Caisa bodde med sine foreldre på Tynset, så det var litt kortere vei til dem. Godt ikke alle bodde så langt unna. De kom jo ganske ofte til Trondheim også.. Så det ble mye babykos en tid.
Med 4 barnebarn startet en ny epoke i livet, og det var og er spennende å følge opp barnebarna våre.
Litt bilder av Malin, Andreas, storesøster Sarah, mamma Siv, og mormor og Olav 🙂
Det gikk fint å amme to samtidig som du ser 😉
Ikke lite stolte besteforeldre 😀
Så kom vakre Caisa 🙂
Stolt bestefar og bestemor 🙂
De var ikke så store når de kom til verden, men til tross for at de ble født før tida, spesielt Caisa som kom lenge før tiden, så gikk det bra med alle sammen. Litt ekstra oppfølging til å begynne med, men de vokste seg store og sterke.
Foreldrene fikk henda fulle, og besteforeldrene kom så ofte på besøk som de fikk til 😉 Vi tok med oss storesøster Sarah på hotellet i Sarpsborg som hadde badeland. Litt kvalitetstid med jenta som nå plutselig må dele oppmerksomheten fra mamma med søsken 🙂
Men jeg må jo ikke glemme at vi hadde et bryllup innimellom barnebarn som kom til verden.
Yngste datter til Olav giftet seg i august, og det ble en fin og varm dag. Mener å huske at det var over 30 grader og det ble noe tordenvær utpå dagen.
Sønnen min var også i bryllupet, og da må jeg jo ha bilde av oss to også 🙂
Den stolte far til bruden, og jeg var ikke mindre stolt som bonusmamma jeg heller 😉
Livet mitt fortsetter, og nå som bestemor til 4 barnebarn. En ny epoke i livet, og en spennende tid.
Nå har du fulgt meg helt fra jeg ble født og til i dag, og det er mer å fortelle, så følg gjerne med videre. 😉
Forrige kapittel avsluttet jeg med bryllupsfesten vår i august 2006.
Etter vielsen i februar dro vi til Gran Canaria for første gang. Ingen av oss hadde vært på ferie i “syden” før, så vi hadde mye å lære når det gjaldt å pakke kofferter m.m. Vi hadde med alt for mye 😀
Mye skjedde dette året, og jeg kom meg mer og mer inn i trønderlivet. Jeg ble tatt godt i mot av arbeidskolleger, og trivdes på hotell St. Olav.
Vi var på Olavsfestdagene og ruslet rundt og var vel litt forelska skal vi tyde bildene vi tok den gangen 😉
Med to voksne som har truffet hverandre i voksen alder, med forskjellig bakgrunn og bagasje, så skal jeg ikke si at alt var rosenrødt, men vi vokste oss mer og mer sammen. Vi har jo dine og mine barn og familie også, og det var nok ikke bare enkelt for dem heller.
Med tiden går det meste seg til, og vi lærer hverandre og kjenne, også familiene. Og bånd knyttes mer og mer sammen.
Etter festen på høsten dro vi til Gran Canaria igjen. Vi trengte tid bare vi to, og det gjorde godt å bare kunne nyte varme, sol og hverandre.
I løpet av året var vi 3 turer til Halden, flere turer til Hemne og Olav’s foreldre innimellom jobb og andre gjøremål.
Så kom desember og vi startet en tradisjon som kom til å vare noen år, Julekonserten med DDE i Olavshallen.
Sønnen min kom og feiret julaften med oss, og nyttårsaften hadde vi flott utsikt mot Tyholt fra 13. etg på Tempe 🙂
I 2007 ble det flytting igjen. Du lurer vel på om jeg er riktig vel bevart som flytter sånn hele tida, men nå var det fordi vi kjøpte oss leilighet sammen.
Vi hadde sett litt på flere leiligheter, for vi hadde ikke mulighet til å kjøpe hus, det var for kostbart, og ikke ville vi ha det heller. Minst mulig å måtte holde ved like nå.
Så da ble det Flatåsen til slutt som valget falt på, og som vi fikk tilslaget til, og der har vi bodd siden. Hele 12 år har det blitt der nå. Skulle tro vi hadde slått rot nå tenker du sikkert, men vi får se. 😉 Livet er langt enda 🙂
Vi malte litt, og flyttet alle møbler og kom oss på plass ganske raskt.
Dette året ble det også mange turer sørover, og bryllupet til dattera mi, var en av dem.
Da måtte jeg jo ha en kjole verdig brudens mor. 😉 Har ikke spurt noen andre om lov til å legge ut bilder fra dagen, så da får det bli av meg.
Vi hadde besøk av mine foreldre i Trondheim dette året, og det var veldig koselig. Godt at noen tok turen andre veien også 🙂
I august feiret vi årsdagen for bryllup og fest, og dro til Gran Canaria igjen. 🙂
For andre gang bodde vi på hotellet du kan se lengst til høyre i bildet, på andre siden av havna. Marina Suites. Vi kostet på oss litt luksus den gangen 😉
Høsten gikk, og jula kom dette året også. Vi var en tur på Dombås med 2 andre par, og hadde julebordhelg der.
Julaften dette året feiret vi to alene, og sønnen min kom i romjula. Så da ble det feiring med ham og Olavs døtre også.
Året 2007 gikk over til 2008, og nye begivenheter ventet.
Ettersom jeg ikke hatt 100 % stilling på hotell St. Olav, så søkte jeg videre på andre jobber, og jeg var til intervju på flere, og når jeg fikk jobb som renholder i Trondheim kommune, takket jeg ja til den jobben. Der begynte jeg da 1. januar 2008 og det som var fint at jeg skulle jobbe på skoler og barnehager på Flatåsen, så det ble 5 minutter å gå til jobben, og det var jo helt topp.
Her er jeg på vei til jobb en tidlig morgen.
Jeg begynte der med friskt mot, for det var jo også der slik at man måtte jobbe raskt, men nå hadde jeg jo det inne fra hotellet, så det gikk greit etter kort tid. Mest det å venne seg til andre bygninger, og det hendte jeg gikk litt feil på store skoler, men etterhvert gikk det også greit.🙂
Dessverre etter kort tid fikk jeg tennisalbue, dvs. betennelse i albuen, ( også jeg som ikke har spilt så mye tennis da 😉 ) Det ble operasjon, og jeg ble sykmeldt. Nå synes jeg det var dumt å være sykmeldt over tid ettersom jeg jo var frisk ellers, så jeg sa til sjefen min at jeg kunne jo snakke. I vår stillingsinstruks var også en av oppgavene å infomere lærere og elever om renhold og samarbeide, bevisstgjøring. Så da fikk jeg gjøre den jobben, og jeg hadde møter med rektor, lærere, og elever. Og det var lærerikt og interessant. Dermed ble jeg ikke gående hjemme uten å jobbe. Ikke så lett å vaske når armen er i fatle 😉
Etter en tid fikk jeg muligheten til å ta fagbrev i renhold, og dette gjorde jeg på kveldstid. Det var artig, og jeg fikk bra resultat, så da kunne jeg kalle meg renholdsoperatør.
Jeg fungerte også en tid som verneombud, og fikk prøvd meg på litt forskjellig også der. En fin tid, og jeg liker godt å holde på med renhold, for det er et realt yrke. Man ser virkelig resultatet av hva man gjør i renhold. 🙂
Her også fikk jeg mange flotte kolleger, og har fortsatt kontakt med flere av dem.
Innimellom jobb og hverdag var vi jo flere turer til Halden for å besøke min familie. Så veien mellom Trondheim og Halden gjennom Østerdalen og Elverum, den ble vi godt kjent med oppigjennom årene.
Påsken dette året var vi en tur i Steinkjer og traff dattera mi med familien der.
Vi var også en tur i Røros på sommeren
Skal jeg ta med alt vi opplever, og mange bilder, så blir det lange innlegg, og ettersom jeg har begrenset med bilder jeg kan legge ut, så hopper jeg direkte til jula i 2008. Det har vært turer til Halden, besøk hos oss, og fisketurer og mye mer i Gjengstøa også dette året.
2008 er historie, vi går inn i 2009 med spenning og forventning!
Ikke minst fordi vi hadde fått vite at dattera mi ventet barn igjen. Og det gjorde også Olav’s eldste datter, så det skulle ikke bli kjedelig fremover heller. Følg med om du vil 😉
Like etter at jeg traff Olav, begynte jeg på Bibelskole på Skjetten. Så da var det tid for flytting igjen. Herlighet, kan liksom ikke slå seg til ro denne dama her nei. 🙂
Høsten 2005 flyttet jeg så i en kjellerleilighet på Gan. Da ble det kort vei til skolen, og jeg fikk også jobb på Ica dagligvarebutikk. Måtte jo tjene litt penger for å finansiere bolig og skole. Sønnen min flyttet også med meg, for han gikk på skole i Oslo dette året.
For Olav var dette kjekt, for da kunne han ta toget fra Trondheim til Lillestrøm, også hentet jeg han der. For du kan jo tro at det ble noen turer på han denne høsten 😉
Han kom ofte, og kjøpte opp billige billetter for lang tid. Ville visst satse på meg han ja. 😀
Her fra stua på Gan
Høstferien dette året gikk turen til Trondheim, og det var koselig å se hvordan Olav hadde det. Vi dro også til Gjengstøa og besøkte hans foreldre. Så, nå var jeg introdusert. 😉
Første turen min over Høgkjølen sammen med denne flotte mannen her 🙂 Og som du ser, barten er borte 😉
Han har ikke like stor familie som jeg, så jeg fikk også truffet jentene hans, og søstra og svoger.
Det tok litt lenger tid for Olav å bli kjent med min familie, men han traff alle på fest for mine foreldre i desember. Da kom de hjem etter noen mnd i Paraguay. Så han tok alle i en jafs.
I november dette året forlovet vi oss, og det gjorde vi på en tur til Danmark. I utgangspunktet hadde vi satt en dato i første av desember, men ettersom det falt på samme dag som festen til mine foreldre, endret jeg dato uten at Olav visste det.
Jeg fikk gravert om datoen i ringene, og hentet de samme dag vi dro til Danmark. Det er en litt lang historie, men nå skal jeg gjøre den ganske kort.
Vi skulle være i Hjørring, og sjekket inn på hotellet. Slappet av litt på ettermiddagen, og det var vindfullt og kaldt. Vi hadde tenkt å gå på en restaurant som visstnok hadde veldig god mat, men jeg tok meg friheten og snakket litt med resepsjonisten, og spurte om det var mulig å leie et rom, og bestille middag der.
Olav visste jo ikke at vi skulle forlove oss, så når vi skulle gå og spise skulle han hente jakke si i bilen, men jeg sa at vi ikke trengte jakker. Han forsto ikke hvorfor vi ikke trengte det, for det var jo så kaldt. Vi kom ned i resepsjonen, og han som nå var på vakt i resepsjonen snakket til meg og sa at han hadde tatt seg friheten og endret rom.
Olav skjønte fortsatt ingenting, og jeg håpet bare at det var et enda finere rom. Og det var det helt klart. Han hadde ordnet til oss i vinkjelleren. Det var jo bare så fint. Og jeg fikk lurt meg til å snakke med resepsjonisten alene en gang til, ga han ringene, og avtalte at han skulle komme med dem til desserten.
Her kan du se hvor vi forlovet oss.
Jeg hadde bestilt middag, men ikke forrett og dessert. Tenkte at vi fikk se om vi orket dessert. Men så hadde kokken hørt om dette også, og dermed fikk vi østers til forrett på huset. 🙂 Nå skal det sies at Olav stakkars måtte spise begge østersene, for det er ikke noe for meg. 😉
Fortsatt hadde han ikke skjønt lunta…. Ikke før resepsjonisten kom med dette fatet med ringene på, og jeg spurte om han ville forlove seg med meg denne dagen. Som du kan se på bildet med Olav og desserten, så ble han for første gang satt ut, og målløs. 😀 Men det var vellykka!
Ting skjer fort i livet mitt, det har du sikkert forstått nå hvis du har lest de foregående kapitlene. Og ved juletider forsto jeg at jeg igjen måtte ta et valg. Det ble med dette halve året på Bibelskolen, og selv om det var en fin tid, opplevde jeg også at det var ting jeg igjen ikke kunne stå inne for, og da sluttet jeg der.
Olav ivret på å få meg til Trondheim, og etter litt ettertanke og et frieri fra ham, så ble vi enige om at jeg skulle flytte oppover til han. Det var ingen lett avgjørelse, for jeg hadde jo all min familie i Østfold. Men hadde også veldig behov for klimaskifte, og å komme meg videre i livet.
Jeg feiret julen sammen med Olav i Trondheim, og romjula med min familie i Halden.
Utsikten fra glassverandaen på Tempe
Julegaver pakkes
På juletrefest i Halden sammen med mine foreldre, dattra mi og Sarah
2006 var ikke før i gang før vi de siste helgene i januar kjørte flere flyttelass, og vi ble godt kjent med veien gjennom Østerdalen. 🙂
Nå flyttet jeg fra en leilighet på landet (slik jeg alltid har bodd) til 13. etg i ei blokk på Tempe I Trondheim. Nærmeste nabo var en bensinstasjon, og E6 rett forbi. Så her var det litt mer støy, og med inn-glassert veranda følte jeg meg litt innestengt, men leiligheten var koselig, og han jeg bodde sammen med, enda koseligere 🙂
Utsikten fra 13.etg
Nå var det bare å få seg jobb igjen da. Jeg fant noen å søke på, og var så heldig å få jobb som værelsesbetjent på hotell st. Olav
Februar 2006, begynte jeg der. Det var litt annen arbeidssituasjon igjen. første uka var rimelig tøff, for du kan jo ikke bare gå der og jobbe i eget tempo. Nei, jeg fikk raskt beskjed om at hvis jeg ikke fikk opp farta, så ville det nok ikke bli fast jobb. Så her var det bare om å gjøre å skifte på senger, og vaske i vilden sky! 😀
Men det gikk ikke så lenge før jeg fikk det i kroppen, så jeg fikk fast jobb i 50 % stilling, og var tilkallingsvikar resten. Og det var ofte bruk for det, så det ble stort sett jobb 80-100% Etterhvert avanserte jeg og ble husøkonomassistent, så da vikarierte jeg for husøkonom ved behov også.
Vi hadde jo nå flyttet sammen, og tenkte i utgangspunktet å gifte oss til sommeren, men av forskjellige årsaker ble det bryllup allerede i februar 2006.
Vi hadde flere turer til Østfold dette året også, og i august samme år, hadde vi bryllupsfest på Elverum. Venninna mi og hennes mann var våre forlovere, og de stilte huset sitt til rådighet. Da ble det ikke så lang vei for familiene å dra, og vi møttes igjen på halvveien. 😉 Det ble en fin fest, og min far som var misjonær holdt velsignelsen over oss og sa litt. Koselig å ha barn og familie til stede for oss.
Som dere ser er kaka også minnerik fra vårt første møte på Skogbruksmuseet i Elverum. Det måtte jo bli en elg 😀
Men nå har dette blitt et langt kapittel, og du får vente til neste kapittel for å få vite mer av livet mitt videre. 😉
Vårturen i fotoklubben gikk denne gang til Koster, og det ble en kjempefin tur.
Mye fint å ta bilde av 🙂
Jobben ved mobilselskapet varte ikke så lenge, for jeg holdt kun ut i 7 mnd. Ikke bare enkelt å jobbe i et mobilselskap, men jeg lærte mye.
Jeg fikk raskt jobb på Diplom is Rakkestad etter at jeg sluttet i jobben i Halden, den gang det fortsatt var isproduksjon ved fabrikken i Rakkestad.
Her ser du mange av isene jeg har vært med å lage, og pakke. Der skal jeg fortelle deg at du måtte få opp farta, ellers havna isene på gulvet, og kollegaene måtte pakke enda raskere 😉 Men etter en ukes tid gikk det mer av seg selv det også. 🙂
Ettersom tanta mi jobbet der, og jeg hadde jobbet der tidligere, var det ikke så vanskelig å få jobb der igjen. Det er jo veldig sesongbetont, så fast jobb var det ikke, men for sommeren og litt utover høsten. Og det var skiftarbeid, så nå var det bare å snu døgnet. 😉
17.mai dette året skulle jeg for første gang feire i Oslo sammen med sønnen min, eldste søstra mi, og hennes mann. Deres sønn var dette året med i Garden, så det var jo ekstra stas ettersom han var med og skulle gå gjennom Oslo. Vi ser de på tv hvert år. 🙂
Må ha med bevis for at jeg virkelig var der 😀
En dag opprettet jeg en profil på en side på nett hvor man kunne treffe folk, og grunnen til det var ikke at jeg var ute etter ny kjæreste/mann, men skal ikke skrive så mye om årsaken her.
Jeg kikket litt på andres profiler, og det viste seg at jeg la igjen spor. Ettersom jeg ikke tenkte å finne meg hverken venn eller kjæreste gikk jeg bare ut derfra igjen, men det var en som fulgte mine spor, og sendte meg en mail.
Han hadde bilde på profilen også, og så veldig snill og koselig ut. Så jeg svarte likegodt jeg, og mail fløy fram og tilbake en mnd. 😀
Da fant vi ut at vi kunne jo møtes, så jeg kontaktet venninna mi på Elverum for da hadde jeg noen som visste at jeg skulle treffe han, og det var nesten halvveis. Vel, han måtte jo kjøre lenger han som kom fra trøndelag, men det var visst helt i orden. 😉
Som tenkt og sagt, så gjort. Vi avtalte å møtes på Skogbruksmusèet i Elverum kl 12:00 9. juli. Det var en varm julidag, og vi gikk der 12 timer! 🙂
Vi prata, og prata, og det var som jeg kom hjem da jeg møtte han. Åpnings replikkene mine var ikke akkurat det han falt for, måtte være noe annet, for de var ikke sånt man sier til noen man ikke kjenner, ikke til de man kjenner engang 🙂
Når jeg kom fram til muséet så skulle jeg finne ut om jeg skulle ta på de fine sandalene, eller de mer hverdagslige og behagelige. Derfor sto jeg bak bilen og testet begge skoa. Jeg var litt tidlig ute, for jeg tenkte jeg skulle være der først. Men så ringer tlf:
Jeg ser at det er han, tar den og han sier: “Hva slags farge er det på bilen din?”
Å, tenker jeg, er han her allerede? Og jada, der sto han litt lenger borte og følger med på alt jeg gjør. Tror du jeg ble flau eller? 😉 Også sier han; Og hvilke sko ble det?
Dermed ble åpningsreplikkene mine: Din sleiping! (med tanke på at han lurte meg med å komme tidligere)
For deretter å si: Så liten du er! (han er ikke så kort altså, han er høyere enn meg, men i hodet mitt så var han liksom enda høyere 😁 )
Men så fikk jeg en klem, og dermed var det gjort. Jeg kom hjem! Og jeg følte meg trygg fra første øyeblikk. 🙂
Siden det, i 14 år nå så har vi holdt sammen vi to. Ikke helt slik det er i eventyrene, “Så levde de lykkelig resten av sitt liv”, men det har bare blitt bedre og bedre etterhvert som vi ble bedre kjent.
Det er jo ikke bare enkelt å treffe noen som har et helt liv bak seg, og mye bagasje, og barn fra før, noe vi begge hadde/har. Det kan bli både det ene og det andre, men det er en annen historie, og ikke ting jeg vil dele her. Vi var to som hadde masse bagasje, men vi er også to som er veldig like både når det gjelder interesser og mye annet. Og som leser den andres tanker til tider.
Derfor passer vi sammen som hånd i hanske! 😀💙❤
Som jeg skrev, så ble vi sammen i juli, i slutten av januar 2006 flyttet jeg til Trondheim, og i februar 2007 giftet vi oss. Travelt sier du? Neida, bare sånn det skulle være 😀
Vi to alene sammen, har det veldig godt! Du og jeg Olav! ❤ 🙂
Du skal få høre mer om dette i neste kapittel.
Her er den første av mange buketter jeg har fått av Olav 😀
Mormor! For en herlig tanke. Generasjonene kommer og går, og jeg er en del av det. Jeg lever videre i mitt barnebarn. 🙂
En veldig spesiell følelse og opplevelse, og du kan jo tenke deg hvor glad jeg var for at jeg jobbet i Halden, der bodde jo den lille familien, og ikke bare det, jeg kjørte forbi dem til og fra jobb hver dag.
Tror du de fikk ekstra mye besøk? Jepp, de gjorde nok det, og jeg ble ikke kastet ut heller. 😉 Litt greit var det sikkert at mormor kom innom, skiftet bleier, gikk tur så mamma fikk sove. Pappa var jo på jobb. Og det er noe eget det å stelle babyer, og enda mer når det er mitt eget barnebarn. Om jeg høres tussete ut, så stemmer det på en prikk. Jeg var litt tussete en stund da. 😉
2. juledag dette året skjedde noe som vi nok aldri glemmer, Tsunamien i Thailand
Ettersom jeg jobbet ved et mobilselskap ble jeg involvert på et vis. Var mange som måtte gjøre noe med tlf.abonnementene til de som døde under denne tsunamien, og jeg var også en av de frivillige som tok imot tlf under innsamlingsaksjonen. Det var ganske uvirkelig det hele, og jeg så litt på klipp fra dette nå også, og det er like ufattelig den dag i dag.
Da blir man påminnet hvor skjørt livet er, og hvor fort ting kan skje. Jordskjelv og Tsunami
Lånt bilde fra nett
Livet gikk videre, og året 2004 var snart historie.
Nyttår feiret jeg med gode venner og familie. Vi hentet morfaren min også, og det var veldig koselig å ha han sammen med oss.
Pyntet til nyttårsfeiring
2005 skulle også vise seg å by på mye forskjellig, men det får jeg fortelle om i neste kapittel. “Vil du være med, så heng på!” 😀
I forrige kapittel som du kan lese her, flyttet jeg til Kirkeng. Her fikk jeg det veldig koselig, og sønnen min bodde også hos meg, og vi hadde mange fine stunder sammen vi to.
Det var en ny hverdag, og mye å venne seg til, men etterhvert så gikk det lettere. Det var en snørik vinter og ettersom jeg bodde like ved lysløypa gikk jeg til og med en del på ski.
Høsten 2003 var jeg invitert til 25 års jubileum i Trysil, og det var veldig koselig å være med på, selv om jeg hadde gått bare 9. klasse der.
Artig å se både skolen og stedet igjen. Og her er jeg på hotellrommet, pyntet til jubileum :
På høsten dro jeg også med fotoklubben til Venabygdsfjellet i Ringebu, og vi hadde en flott tur, med vakre høstfarger. Her kan du se mer av den turen.
Jul og nyttår ble feiret med familien, og det ble koselige dager.🙂
I mars året etterpå, 2004, besøkte jeg venninna mi fra ungdomsskolen. Vi traff hverandre for første gang siden 9. klasse på dette jubileumet, og når hun var så snill og be meg, så tok jeg henne på ordet og dro til England, der hun bodde med familien sin.
Det ble en veldig fin opplevelse. Slik bodde de i Godalming.
Som du ser så besøkte jeg også Buckingham palace, og en annen turist tok bilde av meg. Gikk jo her alene og spankulerte. 🙂 Du kan lese mer om hele turen her.
Leiligheten på Kirkeng var koselig, men det viste seg at kjelleren, der vi hadde soverommet, var veldig rått, så vi kunne ikke bo der over tid. Dermed gikk ferden videre til et hus litt nærmere Rakkestad, på en gård som heter Tolfsby.
Her fikk vi det også veldig koselig, og god plass. Det var 2 soverom i 2. etg. og det som var litt spesielt her var at huset var gammelt, og veldig skjevt. Så når vi gikk i 2 etg. spesielt var det så skrått at vi deiset i veggen i begynnelsen, og følte at vi sto opp i motbakke. La vi en ball på gulvet trillet den mot vinduet. Sjelden man merker sånt så godt, men her var det ekstremt. Etter kort tid merket vi det ikke lenger.
Jeg kjøpte meg litt bruktmøbler i tillegg til det jeg hadde med meg, og her kan du se hvor koselig det ble. 🙂
Livet mitt fortsatt med jobb, fotoklubb og jeg gikk også på Bibelskole på kveldstid. Sønnen min kom og gikk, og vi vente oss til den nye tilværelsen. Tunge dager og stunder var det, men jeg hadde det godt.
På våren fikk jeg en tlf fra dattra mi mens jeg var på jobb, om at jeg skulle bli bestemor til høsten, så det ble mye å glede seg til dette året.
I mai vant jeg en tur til Paris, så dette året ble et år med mye reising, og opplevelser.
Etterhvert sluttet jeg i fotobutikken av diverse årsaker og fikk jobb i et mobilselskap på Transcom i Halden. Det passet jo bra ettersom dattra mi også bodde i Halden, og jeg kjørte rett forbi dem. 😉
I oktober en tidlig morgen før jeg skulle på jobb fikk jeg melding fra dattra mi:
“Kanskje du blir mormor i dag!”
Tror du jeg fikk gjort stort på jobb den dagen? Joda, jeg måtte jo det, men gikk litt rundt meg selv følte jeg. Var jo så spent. Kom det til å gå fort, går det bra osv.osv.
Dagen gikk, ettermiddagen kom, og jeg fikk plutselig sånn rundt 18:30 tlf fra han som skulle bli pappa. “Oi, tenkte jeg, nå har det skjedd! ”
Men neida, han skulle bare si at alt gikk bra, men babyen drøyde med å komme. De visste jo at vi besteforeldrene var litt fra oss av spenning og engstelse.
Kvelden gikk, jeg la meg, og fikk selvfølgelig ikke sove. Til slutt 22:45 fikk jeg tlf fra dattra mi, Sarah Louise var kommet til verden. Ble ikke så mye raskere søvn av det! 😉
Dagen etter, dro jeg på sykehuset og besøkte dem etter jobb. Kjøpte gave og blomster, og det var med stor spenning jeg gikk inn på sykehuset. Skulle tro det var en prinsesse jeg skulle besøke, og det var jo det da. Bare se her:
Jeg satt med henne i armene en hel time før de andre besteforeldrene kom. Så heldig jeg var! 🙂
Det passer ekstra godt å legge ut dette innlegget nå, for vi har nettopp feiret konfirmasjon til mitt eldste barnebarn. Så da ser jeg at livet mitt går videre også i kommende generasjoner. Det er veldig spesielt å få lov til å oppleve det.
Men nå, over til fortsettelsen på historien om livet mitt. 🙂
Jeg avsluttet sist med at vi hadde forskjellige interesser i vår lille familie, og dette ble dessverre ikke mindre med årene. Vi vokste nok litt fra hverandre, og ting var ikke alltid like greit.
Men i det store og hele var det et godt liv, og med to barn som skulle følges opp, etterhvert ble de konfirmanter og det ble fine feiringer. Vi feiret hjemme, for vi ba bare den nærmeste familie og da hadde vi plass. Økonomien tilsa jo ikke å leie lokale eller ha stort selskap.
Jeg lagde nesten all maten og kakene selv, og hadde hjelp av et par venninner på kjøkkenet. Så det gikk veldig fint. Jeg tror begge to fikk en dag de kunne se tilbake på med gode minner.
For oss, som det sikkert er for de fleste opplevde vi også sykdom og andre tøffe ting, og det var enkelte utfordringer som var veldig tunge. Skal ikke utdype det så mye, for det gjelder ikke bare meg. Selv om jeg som mor og kone sto midt oppi alt sammen. Vi var heldigvis to om dette da, men det var dager da jeg lurte på hvordan vi skulle klare det. Jeg synes livet var litt vel tøft innimellom.
Men jeg hadde min tro, og jeg fikk hjelp også i denne tiden. En hjelp på innsiden som gjorde at jeg taklet livet sånn ganske greit, trodde jeg..
Allikevel, etter mange år med mange utfordringer, både på godt og vondt, slet jeg ganske mye med mange ting. Som foreldre og ektefeller hadde vi våre utfordringer, og til slutt måtte jeg bare innse at det jeg hadde håpet og bedt om i mange år skulle skje, vel det skjedde ikke. Jeg måtte ta et valg, og et valg for meg selv. Ikke hverken pga. eller på vegne av andre, og ihvertfall ikke vente på at andre skulle endre seg, det var jeg som måtte endre meg.
Jeg hadde i mange år tatt hensyn til mange andre enn meg selv , samtidig som jeg gjorde ting for meg selv. Ettersom søstra mi og jeg var gift med brødre, synes jeg det ble ekstra vanskelig å ta et valg. Det involverte så mange, og gjorde så store endringer i livet til både meg og de rundt meg at jeg utsatte ting år etter år. Men til slutt sa det stopp, og det endte med separasjon og skilsmisse. Noe som føltes som et nederlag, samtidig som det var en stor lettelse å endelig tørre å stå opp for meg selv, og det jeg følte. Jeg skal ikke skylde på eks’en, for jeg var en stor del av problemet selv. Og i ettertid er det rart hvor godt jeg ser at jeg skulle gjort ting annerledes både av det ene og det andre, men det er så lett å være etterpåklok.
Barna var store, og de forsto jo mye mer enn tidligere, så det gjorde det litt lettere. Det var bare sønnen vår som bodde hjemme nå, og han bodde også hos meg, og var hos faren eller meg ettersom det passet for han. Han tok veldig mye hensyn begge veier, så det var ikke så lett for han denne tiden. Var nok noe lettere for dattra vår som hadde flyttet ut.
Tiden gjør at ting går lettere etterhvert, og det gjorde det også for oss. Jeg flyttet til en leilighet ikke langt unna, og kom snart i orden der. Livet fortsatte, men nå på et litt annet spor. I første etg her bodde jeg nesten et år etter separasjonen.
Skal komme meg litt videre i min historie. Skulle jeg skrive alt som dukker opp i hodet når jeg sitter sånn og skriver, så vil det bli altfor mye, og dessuten så er det ting som berører så mange andre også.
Disse årene med småbarn, butikk og andre ting var innholdsrike både på godt og vondt. Når det gjelder å drive butikk, så var ikke det noen luksustilværelse. Det var tungt å bygge opp butikken slik vi ønsket å drive den, men det var også veldig spennende, interessant og lærerikt. De første årene var veldig tøffe når det gjaldt det økonomiske, og det var mange tunge dager. Kunne være dager med 0 i kassa, men regninger skulle/burde betales likevel. Og hva betaler man regninger med når man ikke har fått noen penger inn? Vel, det skal jeg fortelle deg er veldig vanskelig. Det var dager hvor jeg bare hadde lyst til å legge meg under dyna og aldri komme frem noe mer.
Lånt bilde fra nett
Og for første gang kunne jeg forstå at man får lyst til å rane en bank. Huffda, sier du, ja for tenk, så desperat kan man bli. Men dette var jo bare en flyktig tanke. Når du sitter i timesvis hver dag og vrir hodet for å finne alle mulige slags løsninger, ja, da skal jeg fortelle deg at det dukker opp mye rare tanker.
Og jeg heklet til og med julepynt etc. som jeg så solgte i butikken. Dette var mest for å ha noe å holde på med når det var stille.
En historie skal jeg fortelle deg når det gjelder å føle at alt er svart. Som du vet hvis du har lest tidligere kapitler, så var, og er jeg en kristen. Det var derfor naturlig for meg å sende opp en bønn om hjelp i denne tiden. Nå fikk jeg aldri de store svarene, eller noen penger, men det svaret jeg fikk en dag jeg følte jeg hadde en svart søppelsekk over hodet, og følte meg totalt hjelpeløs var dette:
Husker så godt jeg gikk en tur opp til sentrum for å lufte hodet litt, og jeg sendte opp dette sukket: “Hjelp meg da! ” Ikke store bønnen sier du kanskje, men det kom fra dypet av meg, og det første som dukket opp i hodet mitt etter at jeg i ren desperasjon “ropte” dette inni meg var noen strofer fra en sang: Du kan høre den her
Det var Børudgjengen som sang den
“Livet er herlig, livet er bra! Jeg har jo grunn til å være glad. Gud er min far, tenk hvilket liv jeg har!”
Og da måtte jeg le. ” Så det er svaret du gir meg, sa jeg til Jesus. Du er nå morsom også da!” 🙄😂
Men vet du hva som skjedde? Jo, jeg ble sånn skikkelig glad på innsiden, og kunne rent ut juble for meg selv. 😍Og det hadde jo ikke skjedd noen endring egentlig, men for meg var det endring på innsiden. Det var nok til at jeg klarte å gå videre på tross av situasjonen. Klarte å kjenne glede midt oppi alt det som var tungt og vanskelig. Det var bønnesvar for meg. Etter det ble jeg flinkere til å glede meg på tross av situasjonen der og da.
Det er mulig å glede seg på tross av 😉
Før…
Etter.. 😉 ihvertfall sånn det føltes…
Den økonomiske situasjonen forandret seg ikke over natten, men etterhvert så gikk det noe bedre. Vi hadde god dialog med leverandører og inkassobyrå. Ja, det gikk så langt at noen regninger gikk til inkasso, men så lenge vi var i dialog, og de visste at vi gjorde vårt beste for å betale alt, så var det ikke noe problem for dem å vente. Etterhvert kom vi oss mer ovenpå, og om det ikke ble de store lønningene, så ble det ihvertfall bedre. Vi hadde butikken i 14 år, og det var mye bra med å ha den også. Vi ble godt kjent med folk, kunne bruke servicegenet som lå i blodet, lærte utrolig mye, og ikke minst ble det mange fiskeskrøner rundt bordet i butikken. 😉
Kan ikke sammenligne fiske i Østfold med fiske i Trøndelag, men det skal jeg komme nærmere innpå siden. 🙂
I disse årene vokste barna opp. De skulle følges opp på skolen, og de var med i korps og 4H. Vi bodde som du vet et stykke uti skogen, og det måtte alltid kjøres bil.
Jeg var også med i pinsemenigheten i mange år, og etterhvert gikk jeg ut derfra og var med å stifte en frimenighet. Jeg var veldig aktivt med i dette den tiden, og en av de som ledet sang m.m. Det var minst 2 kvelder med møter hver uke.
Etterhvert ble jeg også med i Rakkestad fotoklubb, noe jeg det trivdes godt med, og vi var ofte på turer både nært og fjernt. Vi hadde interne konkurranser, og utstillinger, og det var veldig artig å være med.
Så, som du forstår, det var aldri kjedelig. Når jeg leser dagbøkene mine fra disse årene, forstår jeg ikke hvordan jeg rakk alt sammen. For som “gammeldags” husmor, skulle jo huset også være strøkent, klærne vaskes og strykes, (og jeg strøk jo nesten alt, inkludert sengetøy). Men det var den gangen 😉 Nå skal det sies at jeg var min egen sjef, nesten, så jeg fikk noen fridager innimellom. Han fikk jo fri for å gå på jakt etc. 😉
Jeg/vi besøkte også venner, eller vi hadde besøk. Familie var også ofte innom.
Når jeg tenker på alt dette nå, så begriper jeg ikke at jeg orket å være med på så mye, for jeg var mest glad i å bare være hjemme, sånn egentlig. 😉
Jeg hjalp også mine besteforeldre med rengjøring, klesvask og stryking innimellom. Og ettersom jeg likte å bake både brød og kaker, tok jeg med det til dem også. Artig i ettertid å lese morfars dagbøker (han skrev slike som jeg skrev), hvor han skriver om at jeg var der, og hvor mye de satte pris på det. Uansett hvor sliten man er, så angrer man aldri på slike ting. <3
Det ble ofte jeg og barna som var på møter o.l. for faren deres hadde mye annet han gjorde. Han sparket fotball, trente fotballgutter, jaktet og fisket. Så litt forskjellige interesser hadde vi kan du si 🙂
Livet og årene raste avgårde, og noen ganger ønsket jeg å hoppe av denne karusellen som gikk så veldig fort… Og det er denne typen karusell jeg ser for meg. Den var litt skummel å være på da jeg var lita 🙂
Men dager, måneder og år gikk…
Lyst til å lese mer? Da må du følge med i neste kapittel av Livet mitt 😀
Livet mitt fortsetter…..det kunne vært mye mer å skrive om, men det er jo en del jeg vil holde for meg selv også. 😉 Da må jeg heller skrive privat dagbok. 😀
Hvis du ikke har fått med deg de forrige kapitlene, så finner du de HER.
I 1982 da Siv-Therese ble født, startet jeg å skrive 7.sans. Derfor kan jeg finne fram bøker fra hvert år og følge historien min der. Det er jo veldig korte innspill, men det er rart hvor mye jeg kan få ut av det når jeg leser dem selv igjen.
Da kommer både følelser og mange minner fram. Artig å ha, og det er veldig greit når vi diskuterer ting som vi ikke er helt enige om. Da kan jeg finne fram disse dagbøkene, og så får vi stoppet diskusjonen.
Men nå er det på tide å fortsette historien om livet mitt. Som jeg skrev i forrige kapittel, så bodde vi først 1 år i Rakkestad før vi flyttet til et lite hus på en gård I Degernes, i Rakkestad kommune. Der ble begge barna født, i 1982 og 1985.
De hadde det begge travelt, og kom noen uker for tidlig. Siv-Therese kom i 27.november 1982, 3 uker før tiden ved keisersnitt, og hun var som en liten fugleunge.😍 Farmor turte ikke ta i henne for hun var redd hun skulle brekke noe på henne. Det var jo så tynne armer og ben 😮
Ettersom jeg var hjemme med henne, hadde jeg god tid til å stelle hus og hjem. Jeg liker godt å stelle i huset, så det var en fin tid. 🙂 Søstra mi bodde ikke så langt unna, og hun fikk en gutt året før Siv kom, og vi hadde mange koselige formiddager sammen.
2 år og 3 mnd etter at Siv kom til verden, kom Sven-Magne. Han kom 14.februar 1985, 4 uker for tidlig, og var like stor/liten som søstra var.😍 Begge spiste godt, og vokste fort, og da Sven var 1 år var han en god liten plugg. Siv var litt spinklere.
Vi bodde på denne gården i Degernes i 4 år, og bygde oss huset som dere så i forrige innlegg.
Vi var unge da vi fikk barn, og det var ikke alltid like enkelt, men jeg var vant med småsøsken fra jeg var lita selv, så akkurat det å stelle barn m.m. det kunne jeg. Like enkelt var det ikke å savne familien min, og kanskje ikke føle at jeg var så voksen likevel. Mine foreldre og mindre søsken bodde denne tiden i Kristiansund og Bodø, før de etterhvert flyttet nærmere. Så det var ikke så lett å ty til mamma når ting var vanskelig. Men det ble desto flere telefonsamtaler, til min eksmanns store fortvilelse. Var dyrt å ringe den gangen. 😉 Derfor ble den røde telefonboksen som sto mange steder, flittig brukt når jeg hadde småmynter. Og som sikkert noen av dere husker, så pep den litt før forbindelsen ble koblet opp, og etterhvert så var de så vant til det, at de trodde det var meg uansett når de hørte den pipelyden.
En kveld når pappa tok tlf trodde han det var meg, og sa: “Er det pip, pip igjen?”
Men så kom svaret: “Kor e æ kommen hen?” Og det var ikke meg, men ei dame som ringte dem fra en tlf kiosk. 😀 Kan tro vi hadde mye artig med det i ettertid. Og pappa sa aldri noe sånt igjen 😉
Sommerstid kom som regel familien min reisende, og de bodde ofte hos oss. Da ble det liv i huset.
Mens barna enda var små kjøpte vi en sportsbutikk. Den hadde vi i 14 år, og jeg kan fortelle deg at det var ikke bare gode dager. Vi tok over den etter en som hadde drevet den noen år, og det var noen spennende år. Vanskelig økonomisk også, men ettersom faren til ungene var arbeidsledig så prøvde vi å finne et levebrød på den måten i stedet.
Vi startet opp med friskt mot i Degernes, og det var en krapp lærekurve. Jeg lærte å montere sykler, hva maggot er, og ikke minst ta imot kunder og selgere. Også lille meg da, jeg som hadde selvtillit på bunn. Men jeg taklet det bra etterhvert, og ettersom jeg måtte være en del alene i butikken måtte jeg bare finne ut av ting.
Her ser du hvor vi hadde butikken i Degernes. Den rød prikken viser vinduet i butikken. Vi gikk inn på baksiden den gangen. Bildet er lånt fra nett.
Etter noen år flyttet vi butikken til Rakkestad, for der var det litt større forhold, og kanskje mer kunder. Joda, det ble det, men det var vanskelig å ha alt som man skulle ha i en sportsbutikk. Kostet jo veldig mye å kjøpe inn alt mulig, og regningene skulle betales enten det var kunder eller ikke. Kort fortalt, så var det noen veldig tøffe år.
Dette bildet er også lånt på nett. Der stolene står nå, hadde vi sykler utenfor.
Vi spesialiserte oss etterhvert på sykler og fiskeutstyr, og det gjorde ting litt bedre. I tillegg flyttet vi butikken enda en gang, litt utenfor sentrum for det var rimeligere å leie lokale. Dessuten fikk vi parkering på utsiden og det hjalp jo.
Bilder lånt på nett. Her hadde vi butikken de siste årene.
Vi arrangerte havfisketurer, og hadde et miljø i butikken hvor vi serverte kaffe og kjeks, og det satt hver dag mange mannfolk og skravlet og fortalte fiskehistoriene sine m.m. 🙂
Det var noen fine år til tross for tunge tak når det gjaldt økonomien. Men vi hadde satt vårt nybygde hus i pant, så det var ikke bare å gi seg heller.
Må anonymisere litt ettersom jeg ikke har spurt om å legge ut bilde
Vi hadde butikken Sportshjørnet, i 14 år, og hadde den første ferien på en uke etter 4 år. Da dro vi til Vestlandet av alle steder. Garantert pent vær liksom 😉 Det var fordi farmor til barna var derfra og vi hadde familie der, og det var koselig å besøke dem. Og vet du hva? Vi hadde fint vær hele uka, og veldig varmt, så vi var heldige. 😀
Etter 4 år til tok vi neste ferie, da dro vi til Danmark. Hele 4 dager! Vi snakket med noen som hadde vært der uka før, og de hadde måtte ha på seg boblejakker for det var så kaldt. De ba oss ta med luer og votter, men nok en gang: Vi fikk nydelig, varmt vær og trengte ikke jakke engang. Vi var på Skagen og Løkken, og det ble en fin tur. Kunne ikke klage på ferieværet vi nei. 😀
Vi hadde jo hele tiden behov for penger, så både eksen og jeg jobbet ved siden av butikken. Jeg jobbet fra 15 – 22 på kvelden på Diplom is, og brukte mesteparten av lønna til å betale regninger i butikken. Han jobbet nattan, og kom rett i butikken på morran.
Som sagt, en tøff tid, men veldig lærerikt. Ungene var mye med oss, og kom ofte etter skoletid. De hjalp til, og Siv passet etterhvert butikken også. Men ingen av dem ønsket å ta over butikken når de ble gamle nok. De hadde sett hvor vanskelig det var.
Så derfor, etter 14 år, tok vi valget om å avvikle butikken. Jeg hadde fått jobb i en fotobutikk ved siden av, og kjente at jeg var metta på å ha det så tungt økonomisk som vi hadde det. Ungene vokste opp med dette, og de ble ikke bortskjemte på merkeklær og sydenferier akkurat. Men de led ingen nød. Vi hadde mat og hus, men det var nok ikke alltid lett å komme på skolen etter sommeren og ikke ha så mye annet å si enn at de hadde hjulpet til i butikken, vært hos besteforeldrene og på hytta litt lenger uti skogen i Degernes.
Her er jeg i fotobutikken
Vi dro jo ofte ut og badet på ettermiddagen, og i helga, så vi gjorde jo ting. Og de var med på ting som kommunen arrangerte også. Vi bodde jo fint i skogen, så de hadde det fritt og godt. Siv kunne nok tenkt seg å bo litt mer sentralt. (hun bor mer sentralt nå) ;), men Sven elsket å være hjemme og stelle med dyra sine. Han hadde høner, hane, kaniner, katt, hund, kalkun. Han var og er veldig glad i dyr! 🙂
Skal stoppe der for i dag det tar tid å skrive, og det krever litt for jeg har så mye historie og minner, samtidig må jeg være litt selektiv da. 🙂
Litt reprise fra kapittel 21 ble det også.
Du skal få puste litt nå…hvis du har orket å lese da. 😉
I dette kapitlet skal jeg legge inn lenker fra alle kapitlene jeg har skrevet til nå, så blir det lettere for deg å lese om du har lyst til å ha hele historien min 🙂
Året er 1981. Vi har nettopp feiret bryllupet til søstra mi på nyttårsaften 1980/1981, og livet leker. Jeg tenker å søke på Bibelskole, og forbereder meg i tankene til det. Men som jeg skrev i forrige kapittel, så hadde jeg nettopp blitt sammen med broren til mannen til søstra mi, og han var ikke så begeistret for at jeg skulle dra bort og bli borte en stund.
Vi forlovet oss 17 mai dette året, og etterhvert så la jeg bort tanken om Bibelskole, for jeg ville jo ikke såre den jeg var sammen med. Så i stedet ble det bryllup i august samme år.
Jeg var 19 år, og var ei jente som ville gjøre alle til lags…
Jeg fylte 20 år i april, samme året som eldste datter, Siv-Therese ble født, i november 1982 og det var stor stas. 🙂 Hun ble født 3 uker for tidlig, veide vel 2500 gram og var 45 cm lang.
Det ble en hektisk, men fin tid, og jenta vokste og trivdes. Hun var stort sett med meg overalt den første tiden ettersom jeg ammet. Og hun var med meg på møter og jeg ammet mellom at jeg deltok i musikken i møtene. Har du lest hele historien min, vet du at jeg var med i pinsemenigheten den tiden.
I 1985 ble nr 2 født, en flott gutt, Sven-Magne, han også å vel 2500 gram og 46 cm lang. Han ble født 4 uker for tidlig.
To flotte barn fikk vi, og de første årene av livet deres, var jeg hjemmeværende. Jeg jobbet i utgangspunktet i dagligvarebutikk fram til en mnd før første ble født, men sluttet fordi jeg ville være hjemme med henne. Hadde det vært i dag, kunne jeg vel ikke tenkt tanken om at jeg skulle være bare hjemme.
Ikke fordi vi hadde så god råd, men jeg ville ikke ha ungene i barnehagen før de skulle på forskolen som det var den gangen.
Så jeg var hjemmeværende husmor, og jeg koste meg. Bakte mye, holdt huset i orden og middagen ferdig når mannen kom hjem fra jobben.
Skikkelig husmoremne, slik det var i “gamle dager”.
Etter års tid fra vi flyttet til denne gården, og Sven var født, begynte vi å bygge hus i skogkanten på eiendommen til foreldrene hans. Da var det nok å holde fingrene i, og heldigvis hadde jeg fått litt trening med tapetsering og maling på de to første stedene vi bodde. For nå ble det mye av det. Og ikke bare det, jeg var med å slammet mur, male tak innvendig, og hele huset utvendig m.m. så vi var begge med hele tiden selv om vi hadde snekkere som gjorde mye av snekringa.
Slik så huset ut en del år senere.
Etter noen år tok vi over en sportsbutikk i Degernes, og da var søstra mi “dagmamma” for meg, når jeg ikke hadde med Sven på jobb. Farmor var også veldig glad i å ha ungene innimellom, og Siv hadde begynt på forskolen så det ble mest Sven de passet. Søstra mi hadde gifta seg med odelsgutten, så de hadde gården. Og dermed jobbet hun hjemme med fjøs og gård. Hun var utdannet agronom og derfor ble det til at eldste på gården tok odelen, selv om han i utgangspunktet ikke ville ha den.
Det var broren som ønsket å jobbe med gården, han jeg giftet meg med 😉 Men heldigvis så ble det ikke vi som tok over. For det passet absolutt ikke meg. Jeg var redd de store dyra jeg 🙂 Dessuten var jeg usikker på det meste den tiden, og hadde ikke mye tro på meg selv og at jeg ville klare noe av slike ting.
Ettersom søstra mi og jeg bodde ganske nærme hverandre, og hadde brødre til ektefeller, så vi mye til hverandre. Vi delte både småbarnstadiet, og etterhvert også skolealder på ungene. Og ble vi bedt bort, ble vi som regel bedt samtidig, for jammen hadde de to brødrene mange av de samme vennene også. Det var jo bare et års forskjell på dem.
Første året som gift bodde vi i Rakkestad i Østfold, før vi så flyttet til et hus på en gård i Degernes, Rakkestad kommune. Og deretter huset vi bygde i Degernes. Vi kalte plassen Åsly ettersom det lå litt på en ås og det var i lé.
Kommer mer om dette etterhvert, men skal du orke å lese så må du få litt om gangen, for her går fingrene fort når jeg først begynner. 😉
