Dagene i Halden har mye innhold :)

Så ikke tro at jeg bare later meg 😉

Nei, her har vi hatt så fint vær, at det har vært både båttur, strandtur, baking og shopping m.m.

 

Vi dro ut fra Halden

 

Her skal vi under de to Svinesundsbruene

Under gammelbrua

Under “ny”brua (den er jo ikke ny lenger da)

Fisking fra båten, og fra land

 

Vi fant oss en fin vik å være alene i

 

og her nøt jeg sola, og badelivet 🙂

Gutta fiska på vei hjem også, men lite å få

 

 

Da er det bare å tømme båten, og spyle rent

 

Kveldssola over Fredriksten festning

På Feriehjemmet i Skjeberg

Det ble mer skyer etterhvert, men var varmt og godt

Litt brødbaking

Og eplekake

Tid for shopping

Søstra mi ble med, så vi koste oss med mat på Mc Donalds til slutt. Crispy kylling og søtpotetfries på meg 😉

Etterpå ble det en gåtur til søstra mi, for da måtte jeg få skrevet ut et skjema, og scannet inn for å sende huseier. Noe er det å holde på med hele tida. Uvant, koselig og slitsomt 😉

 

Ikke kjedelig nei, og innimellom der prøver jeg å hvile, gjøre litt husarbeide osv.

Så dagene flyr, og det nærmer seg flytting.  Alt begynner å komme i orden av strømavtale, innboforsikring, flyttebil o.a.

Dermed har jeg brukt noen timer foran pc’n også.

Det har også vært fullmåne, lite søvn og noen kvelder har jeg vært så trøtt at jeg nesten ikke har klart å holde øye oppe…Så jeg har vært i seng ved 21 tida…

Ikke minst har jeg vært sammen med gutta her når de ikke er i farta med et eller annet. Sven jobber jo litt selv om han har ferie, for sånn er det å være sjef. Men Billy og jeg holder fortet her hjemme, og han lager stort sett middagene. Blir bortskjemt jeg gitt 🙂

Jeg har slitt med betennelse på ene øyet/øyelokket så det har vært litt slitsomt, men etter å ha vært hos min nye fastlege her, fikk jeg en salve igjen, og den skal brukes 3 ganger daglig, så det har vært litt plagsomt. Men nå er det heldigvis på bedring. Jeg får være flink å bruke salve og dråper noen dager til for å endelig få bukt med det.

Da har du fått dagene mine i bilder, og jada, det ble mange igjen, men det går fort å scrolle over 😉

 

 

Det er da ikke rart jeg sover dårlig…

Fant ut i natt at det nærmer seg fullmåne igjen. Var da fælt som tida flyr da! 😁

Men i natt sov jeg godt, men tungt. Var oppe noen turer, og det var da jeg plutselig så månen. Den var så flott, gul og stor!  Nå har jeg bare mobilkamera så det blir ikke like bra som med speilreflekskamera…men fint likevel ☺️

Sitter fortsatt i senga jeg..prøver å være litt flink til å ta det med ro på morran, for det er jo ikke noen hast med å stå opp.  Og da får kroppen hvile litt lenger.  Tror den har fått litt mye pes det siste året, så jeg må gi den litt tid til å komme seg.  Og det er jo ikke så enkelt med flytting og styr, men snart sjø, snart så er jeg i mål.

Har jo fortsatt ME diagnose, og det hender jeg glemmer at jeg må ta flere hvilepauser. Og da mener jeg sånn skikkelige hvilepauser, ikke med tlf og pc og sånt 😉

Det bli en del det når jeg må ordne en del for den nye leiligheten, og mitt nye liv.

 

Når alt er på plass i skuffer og skap, og jeg kan sitte i sofaen jeg har kjøpt av barnebarnet mitt, og nyte solnedgangen gjennom stuevinduet, eller kanskje jeg sitter på balkongen for å se om jeg ser rådyr m.m, da…da tenker jeg at hodet finner roen igjen…

Kjenner jeg gleder meg veldig til å komme i orden, for å bo i koffert over tid, er slitsomt i grunn. Joda, jeg har fått bruke en del av skapet på rommet jeg “okkuperer” hos gutta mine, men likevel så står det kofferter og esker rundt omkring her

Endelig kommet meg opp…så når innlegget gjøres ferdig og deles, har jet vært oppe en stund 😉

 

I garasjen står resten av alt jeg eier, så jeg kommer til å nyte denne høsten når alt er på plass. 😀

Jada, jeg vet, det er mye egoinnlegg for tida, men akkurat nå så er det meg, meg og atter meg som står i hue..eller alt jeg skal gjøre m.m.

 

Vel, jeg tenker litt på andre også, men det kan jeg jo ikke skrive så mye om her vet du. Men prøver å være der for de som trenger meg, og ønsker å ha kontakt nå også.  Gjør godt å vite at noen tenker på meg, og jeg på dem. For sammen er vi så mye sterkere!

Fint å be for andre også, ikke bare meg selv ❤️

Og de andre er på ferie, så de trenger meg ikke akkura nå, men en bønn når dem likevel. 🥰

Herlighet…..

…jeg har sovet i mer eller mindre 12 timer…

Og føler meg temmelig mørbanka, og utslitt.  Blir litt mye for hu mor om dagen, men det er mye koselig som skjer, og da får jeg bare ta en smell etterpå.

For det første så har jeg sovet dårlig noen netter, bortsett fra nattan hos søstra mi. Da sov jeg veldig godt. Og hun gikk på jobb, og jeg nøt et sjeldent og deilig bad 🙂

Etter at gutta dro på campingtur mandag, sov jeg veldig dårlig til tross for et helt rolig hus for meg selv.

Tror du ikke at når jeg endelig har fått landet når det gjelder leilighet (ja, du leser riktig, mer om det kommer siden), så begynte jeg å gruble på om jeg får plass til alt og hvordan jeg skal få det dit osv.

Så da måtte jeg gå igjennom lista med oversikten over esker og innhold midt på nattan, og skrev hvilke kasser som skal i leiligheten, og hvilke som skal ned i en bod i kjelleren.

Jeg trenger jo ikke ha julepynt og vinterklær oppe nå liksom.

 

I natt klarte jeg heldigvis å legge bort alt av slike tanker, og etter at eldste søstra mi Rita var her i går ettermiddag, var jeg avslappet og fikk vasket bilen innvendig, gjort rent badet før jeg tok en god dusj.  Da gikk jeg rett til sengs etterpå, og sovnet ganske raskt.

 

Jeg hadde vært hos min nye fastlege på formiddagen, for deretter å gå til min nye frisør her i Halden. Det blir søstra mi Raquél. Hun klippet meg veldig fint, og jeg var fornøyd.  Jeg sparer penger, og hun tjener litt…vinn, vinn for begge to 😀 Samtidig får vi en koselig time sammen. ❤️

 

Nå har jeg fått spist havregrøten, drukket the med Billys ingefærshot, sterk og god, og nå koser jeg meg med å skrive litt her igjen.

 

Rekker ikke så mye på blogg for tida, men det er jo egentlig positivt det også, for da skjer det jo noe i livet mitt 😄

 

Nå har i grunn ikke livet mitt vært så veldig kjedelig noen gang, men det har vært litt roligere enn nå, den tiden jeg bodde i Gjengstøa, og det for det meste var bare meg og Olav, og naboene en gang i mellom. Her er bilde fra morgenturen hans i dag.

I dag har jeg tenkt å gjøre minimalt, men skal vaske over noen gulv, kanskje jeg baker en eplekake og har satt på en klesvask. Ellers skal jeg bare roe ned litt i dag. Det er overskyet, og skal regne i følge yr.no, så vi får se da.

 

Må en tur på butikken etterhvert, men den er jo like i nærheten så det skal gå raskt.

 

Kanskje en tur over grensa i slutten av uka. Har litt planer om å treffe søstrene mine på Nordby, så vi får se om det passer for alle..og om vi orker 🙂

 

Vel, nok for denne gang, kommer tilbake med mer oppdatering om ikke så lenge tenker jeg 😉

Utsikten fra og i senga akkurat nå 😀

 

God onsdag til deg 🥰

 

Det ble ikke Halden…

…Men Tistedal som blir adressen min. ☺️

Kun 7 minutter å kjøre til Halden sentrum, så det er nærme i hvertfall 😉

Når jeg kom kjørende inn mot huset, fikk jeg følelsen av å kjøre hjem, og følelsen da jeg kom opp trappa (den ligger i 2.etg) og inn i leiligheten ga meg akkurat den følelsen jeg har ønsket meg.

Hele huset har blitt, og blir pusset opp og det er en veldig fin planløsning, og lun og god atmosfære.

Utsikten er det heller ikke noe å si på, i andre etg har en flott utsikt mot Femsjøen, og solnedgangen kan sees fra stuevinduet og balkongen 😀

Huseieren var en veldig koselig dame, og det er sikkert mannen også ☺️

Den er ikke helt ferdig enda, så jeg får dessverre ikke flyttet inn før 1.september, men håper Sven og Billy holder ut med meg så lenge. Hadde håpet å finne noe som jeg kunne flytte inn i med en gang, men kan vel ikke få i pose og sekk heller 😄

Nå skal jeg stå opp. Høres ut som at tanta mi har stått opp. Vært på besøk her siden i går

Veldig koselig å endelig ha tid og mulighet til å besøke dem 🥰

God søndag 😀

Å være tøff – eller sterk

På veggen på badet i Gjengstøa henger et bilde med denne teksten:

 

“Å være sterk, er ikke å løpe raskest, hoppe lengst eller løfte tyngst.

Å være sterk, er ikke alltid å vinne, alltid å ha rett, eller alltid å vite best.

Å være sterk, er å se lyset når det er som mørkest, 

sloss for noe man tror på selv om man ikke har flere krefter igjen..

se sannheten i øynene, selv om den er hard. “

 

Jeg har lest dette nesten hver dag, for jeg var jo innom badet flere ganger om dagen.

 

Og når jeg har lest det har jeg tenkt:  Det er sant, men det er så vanskelig å være sterk, å være tøff..

 

Jeg har alltid følt meg feig, fordi jeg ikke alltid sier det jeg tenker og mener der og da.  Går heller med ting inni meg, og det til strikken er tøyd så langt at den ryker…

 

Har jeg trodd og tenkt…

 

Men du skjønner, jeg har sagt mye høyt også.. ikke alt har vært like bra, men jammen meg har jeg sagt mye bra også når jeg får tenkt meg om 😉

 

Så kanskje jeg allikevel kan ta til meg det så mange har skrevet i kommentarfeltene di siste to dagene, at jeg er tøff osv.  Nesten så jeg har hatt lyst til å slette kommentarene og gjemme meg, for jeg er da slett ikke tøff.

 

Nei, det jeg har gjort, det er å endelig ta på min egen surstoffmaske først.  For når jeg begynte å merke at jeg ikke lenger hadde krefter igjen til å være den jeg ønsker å være for andre, mine nærmeste, mine venner…bare ønsket å få være i fred. Slippe å ta hensyn til andre, for det eneste jeg følte jeg trengte var å få puste….alene..

 

Da er det godt når en får uventet hjelp, at ting skjer nesten av seg selv..

 

Også lurer du kanskje på; Hvem var det som hjalp deg da?

 

For meg, som en troende, så er det Gud. Jeg ba mye om hjelp…akkurat som den gangen for mange år siden da jeg opplevde store økonomiske vanskeligheter.

 

Noen av dere har sikkert lest det innlegget.

Du finner det HER

Også denne gangen fikk jeg slik hjelp. Ikke så uventet for meg egentlig, for jeg ber og forventer svar…Ikke alltid svaret er slik jeg ønsker og tror, men svar får jeg.

 

Etter den dagen jeg opplevde det, så ble jeg sterk, tøff, modig…eller, jeg valgte å ta på meg surstoffmaska. Tenkte først på meg selv, uten å tenke at det var egoistisk, som jeg hadde tenkt så mange ganger før…

 

Og vet du, det er rart hvor fort den surstoffmaska hjelper. Det går ikke lange stunda før en igjen får krefter til å hjelpe andre, tenke på andre.

 

Igjen kan jeg tenke, kjenne, at hver dag er en sjelden gave. Spesielt de to første linjene, men tar med hele sangen:

 

 

Hver dag er en sjelden gave, en skinnende mulighet.
Hver dag er på ny en nåde som stiger fra himlen ned.

Hver dag er igjen et ansvar, et nytt og et hellig krav.
Hver aften står hvite stjerner og spør deg hva du ga.

Hver aften står hvite stjerner og blinker i himmeriks by.
Hver morgen går Gud over landet og vekker din vilje på ny.

Mads Nielsen

 

 

 

Det krever mot…

…det krever viljestyrke, og ikke minst, det krever energi og alle krefter en har, å stå opp for seg selv, å ta tøffe valg.

Mange er overrasket, og det forstår jeg.  For på bloggen kommer alt det positive fram.  Joda, jeg har fortalt når jeg har hatt vonde dager i forhold til kroppen og andre ting. Men om man sliter ellers, så forteller en jo ikke alt på en offentlig blogg.

For ingen andre har noe med det, og ingen andre trenger å vite noe heller..

Derfor ble det nok en overraskelse for mange, for selvfølgelig har jeg hatt det bra…19 år er lang tid, og man vokser sammen, og man vokser fra..

 

Om vi har vokst fra hverandre, det føler jeg ikke, men om du har lest mine innlegg i vinter, så kunne du lest og forstått, og sluppet å bli like overrasket ☺️

 

Et av innleggene handlet om mange typer kjærlighet..

 

Når det er ting som involverer mange, familie og venner, da sitter det veldig langt inne til meg å gjøre valg som er bra for meg, men kanskje ikke for andre. Dårlig samvittighet er noe jeg kunne hatt diplom i, men det vet jeg at det er veldig mange som sliter med.  Kanskje mye vi som er litt oppi årene.

 

Men om man har passert 60, skal man da liksom gi opp å glede seg over livet og de små ting?  Skal man sette seg ned og tenke: Nei, nå er jeg så gammel, så nå får jeg bare la ting være som de er….?

Det hadde vært det enkleste, for jeg har latt de være som de er i lang tid, men når gleden over også de små ting er borte, og det til slutt stopper seg selv…ja, da var jeg plutselig i Halden

 

 

Ja, jeg sier plutselig, for det gikk så raskt at jeg nesten ikke forsto det sjøl da jeg var på vei ned gjennom Østerdalen.

 

Plutselig, tenker du…det går jo ikke i en sånn situasjon. Neida, ikke så plutselig at jeg ikke har vært med på hele reisen selv, i laaang tid, men i forhold til det jeg har tenkt, så var det plutselig. For du vet, når noe endelig er bestemt, da er det ingen vits i lenger å drøye..

 

Jeg har ikke tenkt å fortelle og utdype noe mer, men vil skrive litt for det kan være mange i min situasjon, som tenker at en ting pga at en skal ta hensyn til andre.

 

Men du, det er lov å respektere seg selv nok til å ta tøffe valg, også når det involverer andre. Det er ingen andre enn akkurat du som vet hvordan du har det, og det er du som kan gjøre noe med det.. ❤️

 

Også er det lov, ja veldig viktig, å respektere hverandre, og lytte til hverandre, se hverandre.

 

Kanskje til og med være glad i noen på tross av…

 

Selv om dagene nå er veldig opp og ned i følelser, tanker og alt, så vet jeg at mitt valg også denne gangen er riktig. (ikke trodde jeg at jeg skulle bli skilt 2 ganger i livet)

 

Det er jo det som er så vanskelig når en skal ta valg som involverer andre, og når tankene og følelsene kan svinge etter hvordan dagen og situasjonen er.

Og når en skilles som venner, så er det kanskje enda vanskeligere, for en vet jo hva en har kjent og følt, og ikke minst trodd. Vi skulle bli gamle sammen, flytte i leilighet sammen, leve på landet en god stund først. Nyte utsikten, dyra, hverandre og livet..

Et siste bilde av oss to dagen jeg dro. Godt å kunne smile mellom tårene ❤️

Sånn ble det ikke, men jeg tror og håper at vi begge får det fint også de neste 20-30 årene av livet, om vi får bli her så lenge. Noen garanti har vi jo ikke for kommende dager, men nå vil jeg gjøre alt for å kjenne gleden over livet igjen!

Med en litt annen utsikt enn så lenge 🥰

Og kanskje jeg rekker å ta bilde av haren som sprang forbi her i går, eller alle duene, kråkene og måkene som spiser av morelltreet 😀Må bare komme meg ut av senga først 😉

 

Vi skrev i minnebøkene før:

Lev livet lykkelig! 

La oss prøve på det, ihvertfall kunne kjenne hverdagsgleden og lykken over å leve.  Motgang møter vi, og det er ingen som har lovet oss bare lykke og glede.

Uten motgang ville vi ikke vite om forskjellen heller….

 

 

 

Livet mitt – Kapitell 30

Nå har vi kommet til 2009. Et år som skulle vise seg å bli veldig innholdsrikt.

Vi hadde jo på slutten av 2008 fått beskjed om at vi skulle bli besteforeldre, både min datter og Olav sin eldste datter skulle ha barn.

Det som da må sies, er at dattra mi skulle ha tvillinger, så det var ekstra spennende.

Hele våren gikk, og når vi kom til juli, kom det beskjed om at Malin og Andras var kommet til verden, og alt hadde gått bra. Denne gangen også fikk jeg melding når fødselen var i gang, så det ble en spennende ventedag igjen.

Vi hadde nettopp vært nede i Østfold på ferie, men måtte så klart ned en tur til ganske raskt. Kunne ikke gå glipp av den første tiden til disse to vakre barna!

Kort tid etterpå, i august fikk vi beskjed om at dattra til Olav hadde kommet på sykehuset, for jenta ville ut. Det var for tidlig, men det også gikk heldigvis veldig bra. Caisa var kommet til verden, og vi hadde blitt besteforeldre til 3 til.

Fra et barnebarn, til 4, det var stort! Gjett om mormor/bestemor fikk kost seg masse da! 🙂

Jeg er mormor til barnebarna i Halden, og bestemor til Caisa. Bestefar var ikke mindre stolt han, for om han var stolt over, og glad i disse 3 i Halden, så ble det jo ikke mindre stort å få sitt eget første biologiske barnebarn. 😀

Caisa bodde med sine foreldre på Tynset, så det var litt kortere vei til dem. Godt ikke alle bodde så langt unna. De kom jo ganske ofte til Trondheim også.. Så det ble mye babykos en tid.

Med 4 barnebarn startet en ny epoke i livet, og det var og er spennende å følge opp barnebarna våre.

Litt bilder av Malin, Andreas, storesøster Sarah, mamma Siv, og mormor og Olav 🙂

Det gikk fint å amme to samtidig som du ser 😉

Ikke lite stolte besteforeldre 😀

Så kom vakre Caisa 🙂

Stolt bestefar og bestemor 🙂

De var ikke så store når de kom til verden, men til tross for at de ble født før tida, spesielt Caisa som kom lenge før tiden, så gikk det bra med alle sammen. Litt ekstra oppfølging til å begynne med, men de vokste seg store og sterke.

Foreldrene fikk henda fulle, og besteforeldrene kom så ofte på besøk som de fikk til 😉 Vi tok med oss storesøster Sarah på hotellet i Sarpsborg som hadde badeland. Litt kvalitetstid med jenta som nå plutselig må dele oppmerksomheten fra mamma med søsken 🙂

Men jeg må jo ikke glemme at vi hadde et bryllup innimellom barnebarn som kom til verden.

Yngste datter til Olav giftet seg i august, og det ble en fin og varm dag. Mener å huske at det var over 30 grader og det ble noe tordenvær utpå dagen.

Sønnen min var også i bryllupet, og da må jeg jo ha bilde av oss to også 🙂

Den stolte far til bruden, og jeg var ikke mindre stolt som bonusmamma jeg heller 😉

Livet mitt fortsetter, og nå som bestemor til 4 barnebarn. En ny epoke i livet, og en spennende tid.

Følg meg gjerne videre. 🙂

Og foregående kapitler finner du her

Kapitell 1 Kapittel 2 Kapittel 3 Kapittel 4 Kapittel 5 Kapittel 6 Kapittel 7 Kapittel 8 Kapittel 9 Kapittel 10 Kapittel 11 Kapittel 12 Kapittel 13 Kapittel 14 Kapittel 15 Kapittel 16 Kapittel 17 Kapittel 18 Kapittel 19 Kapittel 20 Kapittel 21 Kapittel 22 Kapittel 23 Kapittel 24 Kapittel 25 Kapittel 26 Kapittel 27 Kapittel 28 Kapittel 29

Livet mitt – Kapittel 29

Nå har du fulgt meg helt fra jeg ble født og til i dag, og det er mer å fortelle, så følg gjerne med videre. 😉

Forrige kapittel avsluttet jeg med bryllupsfesten vår i august 2006.

Etter vielsen i februar dro vi til Gran Canaria for første gang. Ingen av oss hadde vært på ferie i “syden” før, så vi hadde mye å lære når det gjaldt å pakke kofferter m.m. Vi hadde med alt for mye  😀

IMG_3309

 

Mye skjedde dette året, og jeg kom meg mer og mer inn i trønderlivet. Jeg ble tatt godt i mot av arbeidskolleger, og trivdes på hotell St. Olav.

Vi var på Olavsfestdagene og ruslet rundt og var vel litt forelska skal vi tyde bildene vi tok den gangen 😉

DSCF0289

Med to voksne som har truffet hverandre i voksen alder, med forskjellig bakgrunn og bagasje, så skal jeg ikke si at alt var rosenrødt, men vi vokste oss mer og mer sammen. Vi har jo dine og mine barn og familie også, og det var nok ikke bare enkelt for dem heller.

Med tiden går det meste seg til, og vi lærer hverandre og kjenne, også familiene. Og bånd knyttes mer og mer sammen.

Etter festen på høsten dro vi til Gran Canaria igjen. Vi trengte tid bare vi to, og det gjorde godt å bare kunne nyte varme, sol og hverandre.

I løpet av året var vi 3 turer til Halden, flere turer til Hemne og Olav’s foreldre innimellom jobb og andre gjøremål.

Så kom desember og vi startet en tradisjon som kom til å vare noen år, Julekonserten med DDE i Olavshallen.

DSCF1081

 

Sønnen min kom og feiret julaften med oss, og nyttårsaften hadde vi flott utsikt mot Tyholt fra 13. etg på Tempe 🙂

 

I 2007 ble det flytting igjen.  Du lurer vel på om jeg er riktig vel bevart som flytter sånn hele tida, men nå var det fordi vi kjøpte oss leilighet sammen.

Vi hadde sett litt på flere leiligheter, for vi hadde ikke mulighet til å kjøpe hus, det var for kostbart, og ikke ville vi ha det heller. Minst mulig å måtte holde ved like nå.

Så da ble det Flatåsen til slutt som valget falt på, og som vi fikk tilslaget til, og der har vi bodd siden.  Hele 12 år har det blitt der nå. Skulle tro vi hadde slått rot nå tenker du sikkert, men vi får se. 😉 Livet er langt enda 🙂

Vi malte litt, og flyttet alle møbler og kom oss på plass ganske raskt.

IMG_5290

Dette året ble det også mange turer sørover, og bryllupet til dattera mi, var en av dem.

Da måtte jeg jo ha en kjole verdig brudens mor. 😉 Har ikke spurt noen andre om lov til å legge ut bilder fra dagen, så da får det bli av meg.

DSCF1539

Vi hadde besøk av mine foreldre i Trondheim dette året, og det var veldig koselig. Godt at noen tok turen andre veien også 🙂

DSCF1461

I august feiret vi årsdagen for bryllup og fest, og dro til Gran Canaria igjen. 🙂

DSCF0292

For andre gang bodde vi på hotellet du kan se lengst til høyre i bildet, på andre siden av havna. Marina Suites. Vi kostet på oss litt luksus den gangen 😉

DSCF0526

Høsten gikk, og jula kom dette året også. Vi var en tur på Dombås med 2 andre par, og hadde julebordhelg der.

DSCF1121

Julaften dette året feiret vi to alene, og sønnen min kom i romjula. Så da ble det feiring med ham og Olavs døtre også.

 

Året 2007 gikk over til 2008, og nye begivenheter ventet.

Ettersom jeg ikke hatt 100 % stilling på hotell St. Olav, så søkte jeg videre på andre jobber, og jeg var til intervju på flere, og når jeg fikk jobb som renholder i Trondheim kommune, takket jeg ja til den jobben. Der begynte jeg da 1. januar 2008 og det som var fint at jeg skulle jobbe på skoler og barnehager på Flatåsen, så det ble 5 minutter å gå til jobben, og det var jo helt topp.

Her er jeg på vei til jobb en tidlig morgen.

DSCF1415

Jeg begynte der med friskt mot, for det var jo også der slik at man måtte jobbe raskt, men nå hadde jeg jo det inne fra hotellet, så det gikk greit etter kort tid.  Mest det å venne seg til andre bygninger, og det hendte jeg gikk litt feil på store skoler, men etterhvert gikk det også greit.🙂

Dessverre etter kort tid fikk jeg tennisalbue, dvs. betennelse i albuen, ( også jeg som ikke har spilt så mye tennis da 😉 )  Det ble operasjon, og jeg ble sykmeldt.  Nå synes jeg det var dumt å være sykmeldt over tid ettersom jeg jo var frisk ellers, så jeg sa til sjefen min at jeg kunne jo snakke. I vår stillingsinstruks var også en av oppgavene å infomere lærere og elever om renhold og samarbeide, bevisstgjøring.  Så da fikk jeg gjøre den jobben, og jeg hadde møter med rektor, lærere, og elever. Og det var lærerikt og interessant. Dermed ble jeg ikke gående hjemme uten å jobbe.  Ikke så lett å vaske når armen er i fatle 😉

Etter en tid fikk jeg muligheten til å ta fagbrev i renhold, og dette gjorde jeg på kveldstid. Det var artig, og jeg fikk bra resultat, så da kunne jeg kalle meg renholdsoperatør.

Jeg fungerte også en tid som verneombud, og fikk prøvd meg på litt forskjellig også der. En fin tid, og jeg liker godt å holde på med renhold, for det er et realt yrke. Man ser virkelig resultatet av hva man gjør i renhold. 🙂

Her også fikk jeg mange flotte kolleger, og har fortsatt kontakt med flere av dem.

Innimellom jobb og hverdag var vi jo flere turer til Halden for å besøke min familie. Så veien mellom Trondheim og Halden gjennom Østerdalen og Elverum, den ble vi godt kjent med oppigjennom årene.

Påsken dette året var vi en tur i Steinkjer og traff dattera mi med familien der.

DSCF-006

Vi var også en tur i Røros på sommeren

Skal jeg ta med alt vi opplever, og mange bilder, så blir det lange innlegg, og ettersom jeg har begrenset med bilder jeg kan legge ut, så hopper jeg direkte til jula i 2008. Det har vært turer til Halden, besøk hos oss, og fisketurer og mye mer i Gjengstøa også dette året.

P1000271

2008 er historie, vi går inn i 2009 med spenning og forventning!

Ikke minst fordi vi hadde fått vite at dattera mi ventet barn igjen.  Og det gjorde også Olav’s eldste datter, så det skulle ikke bli kjedelig fremover heller.  Følg med om du vil 😉

 

#2006 #2007 #livetmitt #trondheim #gjengstøa #grancanaria #ferie #bryllupsreise #familie #forventning #jobb #livet

Livet mitt – Kapittel 28

Forrige kapittel avsluttet med at jeg traff Olav, og etter det skjedde det nok en gang forandringer i livet mitt.

Tidligere kapitler kan du lese under her

Kapittel 1     Kapittel 2   Kapittel 3     Kapittel 4    Kapittel 5    Kapittel 6    Kapittel 7    Kapittel 8   Kapittel 9    Kapittel 10    Kapittel 11   Kapittel 12    Kapittel 13    Kapittel 14    Kapittel 15    Kapittel 16   Kapittel 17    Kapittel 18    Kapittel 19     Kapittel 20   Kapittel 22   Kapittel 23  Kapittel 24    Kapittel 25  Kapittel 26  Kapittel 27 

Like etter at jeg traff Olav, begynte jeg på Bibelskole på Skjetten. Så da var det tid for flytting igjen.  Herlighet, kan liksom ikke slå seg til ro denne dama her nei. 🙂

Høsten 2005 flyttet jeg så i en kjellerleilighet på Gan.  Da ble det kort vei til skolen, og jeg fikk også jobb på Ica dagligvarebutikk. Måtte jo tjene litt penger for å finansiere bolig og skole.  Sønnen min flyttet også med meg, for han gikk på skole i Oslo dette året.

For Olav var dette kjekt, for da kunne han ta toget fra Trondheim til Lillestrøm, også hentet jeg han der.  For du kan jo tro at det ble noen turer på han denne høsten 😉

Han kom ofte, og kjøpte opp billige billetter for lang tid. Ville visst satse på meg han ja. 😀

Her fra stua på Gan

Hjemme Gan - 01

 

Høstferien dette året gikk turen til Trondheim, og det var koselig å se hvordan Olav hadde det.  Vi dro også til Gjengstøa og besøkte hans foreldre. Så, nå var jeg introdusert. 😉

Første turen min over Høgkjølen sammen med denne flotte mannen her 🙂  Og som du ser, barten er borte 😉

Hemnekjølen Olav

03 Heidi

Han har ikke like stor familie som jeg, så jeg fikk også truffet jentene hans, og søstra og svoger.

Det tok litt lenger tid for Olav å bli kjent med min familie, men han traff alle på fest for mine foreldre i desember. Da kom de hjem etter noen mnd i Paraguay. Så han tok alle i en jafs.

I november dette året forlovet vi oss, og det gjorde vi på en tur til Danmark. I utgangspunktet hadde vi satt en dato i første av desember, men ettersom det falt på samme dag som festen til mine foreldre, endret jeg dato uten at Olav visste det.

Jeg fikk gravert om datoen i ringene, og hentet de samme dag vi dro til Danmark. Det er en litt lang historie, men nå skal jeg gjøre den ganske kort.

Vi skulle være i Hjørring, og sjekket inn på hotellet.  Slappet av litt på ettermiddagen, og det var vindfullt og kaldt.  Vi hadde tenkt å gå på en restaurant som visstnok hadde veldig god mat, men jeg tok meg friheten og snakket litt med resepsjonisten, og spurte om det var mulig å leie et rom, og bestille middag der.

Olav visste jo ikke at vi skulle forlove oss, så når vi skulle gå og spise skulle han hente jakke si i bilen, men jeg sa at vi ikke trengte jakker.  Han forsto ikke hvorfor vi ikke trengte det, for det var jo så kaldt.  Vi kom ned i resepsjonen, og han som nå var på vakt i resepsjonen snakket til meg og sa at han hadde tatt seg friheten og endret rom.

Olav skjønte fortsatt ingenting, og jeg håpet bare at det var et enda finere rom. Og det var det helt klart. Han hadde ordnet til oss i vinkjelleren. Det var jo bare så fint. Og jeg fikk lurt meg til å snakke med resepsjonisten alene en gang til, ga han ringene, og avtalte at han skulle komme med dem til desserten.

Her kan du se hvor vi forlovet oss.

14 Middagen

 

Jeg hadde bestilt middag, men ikke forrett og dessert. Tenkte at vi fikk se om vi orket dessert.  Men så hadde kokken hørt om dette også, og dermed fikk vi østers til forrett på huset. 🙂  Nå skal det sies at Olav stakkars måtte spise begge østersene, for det er ikke noe for meg. 😉

Fortsatt hadde han ikke skjønt lunta….  Ikke før resepsjonisten kom med dette fatet med ringene på, og jeg spurte om han ville forlove seg med meg denne dagen. Som du kan se på bildet med Olav og desserten, så ble han for første gang satt ut, og målløs. 😀  Men det var vellykka!

 

 

Ting skjer fort i livet mitt, det har du sikkert forstått nå hvis du har lest de foregående kapitlene. Og ved juletider forsto jeg at jeg igjen måtte ta et valg. Det ble med dette halve året på Bibelskolen, og selv om det var en fin tid, opplevde jeg også at det var ting jeg igjen ikke kunne stå inne for, og da sluttet jeg der.

Olav ivret på å få meg til Trondheim, og etter litt ettertanke og et frieri fra ham, så ble vi enige om at jeg skulle flytte oppover til han.  Det var ingen lett avgjørelse, for jeg hadde jo all min familie i Østfold. Men hadde også veldig behov for klimaskifte, og å komme meg videre i livet.

Jeg feiret julen sammen med Olav i Trondheim, og romjula med min familie i Halden.

Utsikten fra glassverandaen på Tempe

14 Julevindu Trondheim

Julegaver pakkes 

08 Heidii Trondheim

 

På juletrefest i Halden sammen med mine foreldre, dattra mi og Sarah

 

 

2006 var ikke før i gang før vi de siste helgene i januar kjørte flere flyttelass, og vi ble godt kjent med veien gjennom Østerdalen. 🙂

16

Nå flyttet jeg fra en leilighet på landet (slik jeg alltid har bodd)  til 13. etg i ei blokk på Tempe I Trondheim.  Nærmeste nabo var en bensinstasjon, og E6 rett forbi.  Så her var det litt mer støy, og med inn-glassert veranda følte jeg meg litt innestengt, men leiligheten var koselig, og han jeg bodde sammen med, enda koseligere 🙂

Utsikten fra 13.etg

26

 

 

Nå var det bare å få seg jobb igjen da.  Jeg fant noen å søke på, og var så heldig å få jobb som værelsesbetjent på hotell st. Olav

Februar 2006, begynte jeg der.  Det var litt annen arbeidssituasjon igjen. første uka var rimelig tøff, for du kan jo ikke bare gå der og jobbe i eget tempo.  Nei, jeg fikk raskt beskjed om at hvis jeg ikke fikk opp farta, så ville det nok ikke bli fast jobb.  Så her var det bare om å gjøre å skifte på senger, og vaske i vilden sky! 😀

Men det gikk ikke så lenge før jeg fikk det i kroppen, så jeg fikk fast jobb i 50 % stilling, og var tilkallingsvikar resten.  Og det var ofte bruk for det, så det ble stort sett jobb 80-100% Etterhvert avanserte jeg og ble husøkonomassistent, så da vikarierte jeg for husøkonom ved behov også.

Vi hadde jo nå flyttet sammen, og tenkte i utgangspunktet å gifte oss til sommeren, men av forskjellige årsaker ble det bryllup allerede i februar 2006.

Det kan du se bilder av her Vielse og middag.

Vi hadde flere turer til Østfold dette året også, og i august samme år, hadde vi bryllupsfest på Elverum. Venninna mi og hennes mann var våre forlovere, og de stilte huset sitt til rådighet. Da ble det ikke så lang vei for familiene å dra, og vi møttes igjen på halvveien. 😉  Det ble en fin fest, og min far som var misjonær holdt velsignelsen over oss og sa litt.  Koselig å ha barn og familie til stede for oss.

Som dere ser er kaka også minnerik fra vårt første møte på Skogbruksmuseet i Elverum. Det måtte jo bli en elg 😀

IMG_4518

 

Men nå har dette blitt et langt kapittel, og du får vente til neste kapittel for å få vite mer av livet mitt videre. 😉

 

#kapittel28  #livetmitt #flytte #jul #forlovelse #bryllup #vielse #jobb #endring #familie #barnebarn

 

 

 

 

Livet mitt – Kapittel 27

Våren 2005 gikk i vante former med jobb, barn og barnebarn og fotoklubb.

Jeg fylte 43 år dette året, og familien kom og feiret meg, også Sarah 🙂❤

D1000079

 

Vårturen i fotoklubben gikk denne gang til Koster, og det ble en kjempefin tur.

D1000146

Mye fint å ta bilde av 🙂

D1000020

 

Jobben ved mobilselskapet varte ikke så lenge, for jeg holdt kun ut i 7 mnd. Ikke bare enkelt å jobbe i et mobilselskap, men jeg lærte mye.

last ned

Jeg fikk raskt jobb på Diplom is Rakkestad etter at jeg sluttet i jobben i Halden, den gang  det fortsatt var isproduksjon ved fabrikken i Rakkestad.

Her ser du mange av isene jeg har vært med å lage, og pakke. Der skal jeg fortelle deg at du måtte få opp farta, ellers havna isene på gulvet, og kollegaene måtte pakke enda raskere 😉  Men etter en ukes tid gikk det mer av seg selv det også. 🙂

4436983

Ettersom tanta mi jobbet der, og jeg hadde jobbet der tidligere, var det ikke så vanskelig å få jobb der igjen. Det er jo veldig sesongbetont, så fast jobb var det ikke, men for sommeren og litt utover høsten. Og det var skiftarbeid, så nå var det bare å snu døgnet. 😉

17.mai dette året skulle jeg for første gang feire i Oslo sammen  med sønnen min, eldste søstra mi, og hennes mann. Deres sønn var dette året med i Garden, så det var jo ekstra stas ettersom han var med og skulle gå gjennom Oslo. Vi ser de på tv hvert år. 🙂

021

Må ha med bevis for at jeg virkelig var der 😀

047

001

 

En dag opprettet jeg en profil på en side på nett hvor man kunne treffe folk, og grunnen til det var ikke at jeg var ute etter ny kjæreste/mann, men skal ikke skrive så mye om årsaken her.

Jeg kikket litt på andres profiler, og det viste seg at jeg la igjen spor. Ettersom jeg ikke tenkte å finne meg hverken venn eller kjæreste gikk jeg bare ut derfra igjen, men det var en som fulgte mine spor, og sendte meg en mail.

Han hadde bilde på profilen også, og så veldig snill og koselig ut. Så jeg svarte likegodt jeg, og mail fløy fram og tilbake en mnd. 😀

Olav

Da fant vi ut at vi kunne jo møtes, så jeg kontaktet venninna mi på Elverum for da hadde jeg noen som visste at jeg skulle treffe han, og det var nesten halvveis. Vel, han måtte jo kjøre lenger han som kom fra trøndelag, men det var visst helt i orden. 😉

Som tenkt og sagt, så gjort. Vi avtalte å møtes på Skogbruksmusèet i Elverum kl 12:00 9. juli.  Det var en varm julidag, og vi gikk der 12 timer! 🙂

natur

Vi prata, og prata, og det var som jeg kom hjem da jeg møtte han. Åpnings replikkene mine var ikke akkurat det han falt for, måtte være noe annet, for de var ikke sånt man sier til noen man ikke kjenner, ikke til de man kjenner engang 🙂

Når jeg kom fram til muséet så skulle jeg finne ut om jeg skulle ta på de fine sandalene, eller de mer hverdagslige og behagelige. Derfor sto jeg bak bilen og testet begge skoa. Jeg var litt tidlig ute, for jeg tenkte jeg skulle være der først. Men så ringer tlf:

Jeg ser at det er han, tar den og han sier:  “Hva slags farge er det på bilen din?”

Å, tenker jeg, er han her allerede?  Og jada, der sto han litt lenger borte og følger med på alt jeg gjør. Tror du jeg ble flau eller? 😉  Også sier han; Og hvilke sko ble det?

Dermed ble åpningsreplikkene mine:  Din sleiping!  (med tanke på at han lurte meg med å komme tidligere)

For deretter å si:  Så liten du er!   (han er ikke så kort altså, han er høyere enn meg,  men i hodet mitt så var han liksom enda høyere 😁 )

Men så fikk jeg en klem, og dermed var det gjort.  Jeg kom hjem!  Og jeg følte meg trygg fra første øyeblikk. 🙂

Siden det, i 14 år nå  så har vi holdt sammen vi to.  Ikke helt slik det er i eventyrene, “Så levde de lykkelig resten av sitt liv”, men det har bare blitt bedre og bedre etterhvert som vi ble bedre kjent.

Det er jo ikke bare enkelt å treffe noen som har et helt liv bak seg, og mye bagasje, og barn fra før, noe vi begge hadde/har. Det kan bli både det ene og det andre, men det er en annen historie, og ikke ting jeg vil dele her. Vi var to som hadde masse bagasje, men vi er også to som er veldig like både når det gjelder interesser og mye annet. Og som leser den andres tanker til tider.

Derfor passer vi sammen som hånd i hanske! 😀💙❤

Olav og Heidi 01

Som jeg skrev, så ble vi sammen i juli, i slutten av januar 2006 flyttet jeg til Trondheim, og i februar 2007 giftet vi oss.  Travelt sier du? Neida, bare sånn det skulle være 😀

Vi to alene sammen, har det veldig godt!  Du og jeg Olav! ❤  🙂

Du skal få høre mer om dette i neste kapittel.

Her er den første av mange buketter jeg har fått av Olav 😀

03

 

Tidligere kapitler finner du her

#43år #barnebarn #17mai #oslo #garden #olav #kjæreste #2005 #livetmitt