Roser på en helt vanlig lørdag.

 

Mannen min kom hjem med en nydelig bukett roser i dag. 🙂

Veldig koselig å få slik overraskelse på en vanlig lørdag.  Olav er flink til å overraske meg! <3

 

“Jeg vet en deilig have, hvor roser står i flor. Den skapte Gud til gave for alle folk på jord “

(Lindemann og Budde)

 

#roser #lørdag #helg #blogg #mannenmin

I dag fikk jeg opp et minne på facebook. Det sa at det var 13 år siden dette innlegget, og det vil si at det er i dag 13 år siden jeg for første gang så han som nå er mannen min! 🙂

 

Jeg hadde skrevet mail med Olav i en mnd da vi ble enige om å treffes. 

Ettersom jeg bodde i Østfold, og han i Trondheim, var jo Elverum et fint valg. Møtes på midten. 😉

Han måtte kjøre noe lenger enn meg, men det gjorde ikke noe sa han, så da ble det sånn. Dessuten var det på Elverum jeg hadde bekjente, og et sted jeg kunne ha som base den helga. Når man skal møte noen man kun har skrevet med, og truffet via nettet, da bør man ta alle forhåndsregler.

Så jeg ringte venninna mi, spurte om de hadde lyst på besøk, og det hadde de heldigvis. 🙂 Nå skal det sies at jeg fortalte henne den egentlige grunnen, men så hadde jo vi lenge snakket om at jeg skulle ta meg en tur, så vi syntes det passet veldig fint. De skulle ikke være hjemme hele tida heller, så vi holdt kontakten via sms og tlf. Hun var jo like ivrig på meg til å vite hvordan denne mannen var. Og hvordan det gikk i løpet av dagen. 😉

Vi avtalte å møtes på Skogsbruksmusèet, og tidspunktet var kl 12.

Lånt bilder fra Google

 

 

Jeg liker å være tidlig ute, så jeg var der sånn ca 11:45. Tenkte jo at han som kom langveisfra, og var mann ikke ville være der før 12 i hvertfall. 

Ettersom det var så varmt, hadde jeg et par forskjellige sandaler i bagasjerommet. Det ene paret var litt hverdagslig, men best å gå i. Det andre paret var finere. Jeg sto bak bilen og prøvde sandalene for å bestemme meg for hvilket par jeg skulle ha på meg, han var ikke kommet, så jeg tok det helt med ro.

Plutselig ringte tlf min, det var Olav. Fint tenkte jeg, han nærmer seg. Men så sier han etter et par åpningssetninger; hvilken farge har du på bilen?

“Oi, tenkte jeg, han er vel ikke her??”

Snudde meg rundt, og kikka, og joda, der sto han lenger borte. Han var enda tidligere enn meg, og han hadde derfor stått og sett på meg hele tiden.

Tror du jeg ble flau eller? 😉 Det ble jeg. Var jo ikke en slik start jeg ville ha. Han skulle jo ikke se at jeg styra sånn med sandalene.

 

Han kom så bort til meg, dvs jeg møtte han på halvveien. Åpningsreplikken min var en virkelig innertier når det gjelder å skulle møte “drømmenmannen”. Skal jeg fortelle deg hva jeg sa? Vet ikke helt om jeg tør…..

“Din sleiping” sa jeg. Han bare lo. Forstod9 jo hva jeg siktet til, at han hadde kommet først og sto der og kikket på meg. Men så kom neste replikk fra meg, og det var: “Så liten du er”. Haha….joda, jeg er en virkelig flink sjekkereplikkdame!

Også spurte han meg om jeg hadde valgt riktige sandaler. 😉 Jeg hadde valgt di fineste, men når han hørte at de ikke var så gode på bena, overtalte han meg til å ta de hverdagslige og gode. Så ble det sånn. 🙂

Så fikk jeg en klem, og da var jeg solgt. Følelsen jeg fikk da var; Endelig har jeg kommet HJEM!

Så ga jeg han nøklene til bilen, mobilen min, og siden da har vi vært et par. 🙂 

Lurer du på hvorfor jeg ga ham nøkler og tlf? Det var fordi jeg ikke hadde veske, eller lommer og han hadde fine, store lommer på sida av buksa si. 😉 Han var tryggheten selv, og den følelsen har aldri sluppet taket igjen.

Du kan lese hva jeg har skrevet om mannen min tidligere  HER  og HER  

Vi var på skogsbruksmusèet fra 12:00 – 00:00. Da dro Olav tilbake til Trondheim, og jeg til venninna mi. Hun ventet oppe for hun måtte jo vite hvordan det hadde gått. 😉

Hun forsto at det måtte være noe spesielt, for å gå på Skogsbruksmusèet i 12 timer, det hadde ikke hun orka. 😀

Vi synes tida gikk fort vi. Hadde bare en liten tur for å kjøpe oss mat, biffsnadder. Den tok vi med tilbake, og satt ute og spiste den. Vi pratet og pratet. Og bare hadde det fint sammen. Og det har vi som du kan lese, fortsatt med. 😉 

I dag skal vi feire dagen med å være sammen, og kjøpe oss biffsnadder 😀

 

#elverum #skogsbruksmuseet #date #førstemøte #mannenmin #trondheim #østfold #biffsnadder #blogg #hverdagen #livet #foto #kjærlighet

Da ble det en tur på legevakta for sikkerhets skyld. 

Heldigvis var det ikke brudd. En kraftig forstuelse, så det ordner seg på en ukes tid håper vi. 

 

Siste etappe på veien hjem nå 🙂

 

#forstuelse #legevakta #røntgen #blogg #søndag

Etter innlegget jeg hadde forrige dagen, med kjærlighetserklæring til mannen min, (du kan lese det HER), så tror du kanskje at alt er bare fryd og gammen hos oss. At vi aldri krangler, at vi er “venner” hele tiden, og at vi er enige om alt.

Da må du nok dessverre tro om igjen. Det hender vi diskuterer høylytt, og ikke er enige om noen ting. Vi blir litt sure, og grinete en stund. Men så kan en av oss til slutt si; “Drittkjærring”. Det er da altså mannen min som er veldig lei av den sta og egne kjærringa si. 😉  Om jeg da svarer med “møkkakæll”, ja da er isfronten over. Da må vi le begge to, også blir vi enige om å være uenige i dette, men venner likevel.

Den første tida vi var sammen, så hadde vi det litt vanskelig når det gjaldt å kommunisere. Jeg tok alt personlig, og jeg kjørte alt personlig på han. Det var jeg vant til å gjøre, og visste ikke engang at jeg gjorde det. For ikke å snakke om at jeg var fra Østfold, og Olav fra Trøndelag. Det også trengte jo litt oversettelse innimellom. 😉

Olav var flink, han samtalte mye med meg. Trøstet meg når jeg var lei meg, men først når jeg hadde roet meg ned. Noen ganger var jeg ikke enig, og syntes han var urettferdig m.m.  Og han var langt fra perfekt. Han hadde sine utfordringer, som han også måtte jobbe med. Men heldigvis klarte vi etterhvert å se den andre siden av mynten, og vi begynte å forstå hverandre bedre.

Første gangen Olav innrømte at jeg hadde rett, fikk jeg helt hakeslipp. Oi, kan noen si at jeg har rett? Det har jeg faktisk ikke opplevd så ofte i livet, så det var en ny og god opplevelse.

Vi har hatt mange lange samtaler til tidlig morgen, og vi har begge lært å ta hensyn til den andre. Både når det gjelder følelser, og andre ting vi har å slite med. Det viktigste vi kan gjøre, er å respektere hverandre, kommunisere og lytte til det den andre sier. Godta at vi nok er litt forskjellige likevel, men det er bra. Om vi hadde vært like i alt, ville det jo blitt veldig kjedelig.

Selv var jeg ikke så flink til å diskutere, eller være sint. Jeg ble ofte mest lei meg om jeg synes det var ting som var urettferdig m.m. Olav ville at jeg skulle si meninga mi, og en av de første mnd etter at vi flyttet sammen så provoserte han meg så voldsomt at jeg ble kjempesint, og kjefta i vei. Da applauderte han meg, han klappa i hendene. Og da ble jeg enda mer sint. Men så forsto jeg hvorfor han klappet, og da måtte jeg smile sånn unnselig, og kjenne etter om det var godt å kjefte litt. Det var det. Og etter den gangen, har jeg kjeftet flere ganger. Så det hender han angrer på at han oppmuntret meg til å si meninga mi. 😉

Men nå må han tåle det. Jeg er sjelden så ofte lei meg som før når vi har diskusjoner eller ikke er enige. Jeg tar det ikke lenger personlig, men må nok innrømme noen ganger at det jeg sa eller gjorde ikke var så greit. Noen ganger må jeg til og med be om unnskyldning. 

Og andre ganger er det Olav som må gjøre det. Så vi er enige om at perfekte er vi ikke, men vi er perfekte for hverandre uansett hva vi føler den ene eller andre dagen.

Hele mitt liv har jeg savnet noe, eller noen, men etter at jeg traff Olav har jeg ikke savnet noenting. Og det skal jeg fortelle deg er veldig godt! 

I tillegg til at vi er mann og kone, at vi elsker hverandre, så er vi også bestevenner. Vi kan snakke om alt, og det er så godt.

Det er så inderlig godt å ha denne vissheten om at jeg har en ved min side som kjenner meg ut og inn, på godt og vondt, og allikevel vil leve med meg. Det må være ekte kjærlighet! <3  

 

I Skagen 2005

 

#blogg #frydoggammen #krangle #diskutere #mynt #hverdagen #samtale #kjefte #kjærlighet #trønder #østfolding

Denne uka har jeg vært sliten, trøtt og i går var en tung dag. 

I dag er alt bedre, jeg har mindre vondt, og når jeg lå våken litt i natt, kjente jeg hvor heldig jeg er. 

Jeg har en mann som elsker meg. Som er min beste venn. Som gir meg omsorg og vil at jeg skal ha det bra. Han er den som fikk fram den jenta jeg kjente var inni der et sted. Han er den som får meg til å føle meg elsket på tross av. 

 

Da jeg traff denne blide mannen, kjente jeg at jeg kom hjem! <3

 

På tross av mine følelsesutbrudd, korte lunte når jeg er sulten og sliten, og andre rariteter, så kjenner jeg meg elsket uansett!

 

Her er jeg i England året før jeg møtte Olav. Prøver å gjøre meg litt usynlig.

 

Vi har hatt turbulente år siden vi traff hverandre for 13 år siden, men det har mest vært utenfra ting, som vi har latt oss påvirke av.

 

Vi møttes på Skogbruksmuséet i Elverum en varm dag i juli 2005

Vi hadde begge hver vår bagasje, og Olav hadde bart ;).

 Barten fjernet han uten at jeg ba ham om det, men den kom aldri tilbake. Det gikk raskt å fjerne den…

Det tok derimot lengre tid å pakke vår nye bagasje sammen, og ikke bare hver for oss. Det føler jeg at vi nå gjør. 

Vi utfyller hverandre, og hjelper hverandre til å takle hverdagens utfordringer.

I tillegg er vi veldig like. Ikke bare utseendemessig (ei lita jente spurte oss en gang om vi er søsken, for hun synes vi var så like). Vi liker samme musikk, mye samme filmer og tv program. Litt forskjell på noen mannfolkprogrammer og typisk for jenter/damer, men det ser vi på når en av oss er alene. Går fint å ta det opp til en slik anledning.  😉

Om dagen i går var tung, så har dagen i dag vært fylt av takknemlighet for hvor godt jeg har det. 

 

5 år etter at jeg traff Olav var denne jenta kommet ut av “puppen” sin. Sånn føltes det 🙂 

 

Han fikk meg til å føle meg fin på innsiden og utsiden. Han oppmuntret meg til å vise meg som den kvinnen jeg er. Ikke skjule henne bak store, svarte klær.

Men veien dit kunne av og til føles litt på denne måten 😉 

 

Men jeg måtte jo stå i stil til denne flotte mannen 😉

 

Og når jeg tenker på mannen min da kjennes og synes det 🙂

 

Når vi to er sammen har vi det godt! <3     

På Mallorca i 2016

 

Det er mye jeg kan ramse opp at jeg er takknemlig for, men i dag er det mannen min, og vårt liv sammen jeg vil sette ord og bilder på! 🙂

Vi begynner begge å bli grå i håret, men det gjør ingenting så lenge vi er to sammen 🙂

 

Her er vi på nyttårsaften 2017/2018

 

Og 17.mai 2018

Kjærligheten overvinner alt! <3

 

#kjærlighet #takknemlig #konatil #minmann #blogg #puppe #hverdagen #Skogbruksmuséet