Som jeg skrev i fjor også, så har jeg alltid hatt stor glede av å lage pepperkakehus. Steke, skjære ut, sette sammen, og pynte.
Her er reprise fra i fjor:
Litt nostalgi fra de siste 12 årene. Jeg har lagd pepperkakehus hvert år siden 1982, minus ett år. Og det ene året ble det et savn, så jeg måtte gjøre noe med det. Derfor har jeg bakt pepperkakehus selv om jeg ikke har små barn lenger, men har jo barnebarn 🙂
Når det er 3 hus, så lager jeg sammen med sønnen min, og mannen min. 🙂 Lagde 3 hus i alle år, så lenge ungene bodde hjemme. De pyntet ett hver seg, og jeg måtte jo ha et selv også. 😉
2005
2007
2008
2009
Huset har blitt mindre, men med en flink arkitekt, mannen min er med på pyntinga 🙂
2010
2011
2012
Barnebarn på besøk til baking og pynting, da må vi ha to hus 🙂 Når Caisa skulle bake pepperkaker husket hun hvordan Pippi gjorde det, så hun tok like godt deigen på gulvet, og kjevlet i vei. 😉 Da måtte bestemor si, at det er bare Pippi som gjør sånt, vi baker på bordet vi 🙂
2013
Dette året var det barnebarnet Tian som hjalp til 🙂
2014
2015
Dette er huset som ble modell til mitt egenkomponerte heklede pepperkakehus.
2016
Da er det slutt på husbaking for meg. Kjente at det holdt nå. 🙂 Ble så fornøyd med dette, at jeg kommer ikke til å savne ekte pepperkakehus.
Litt artig å ha en samleside på flere år med pepperkakehus. Har jo bilder fra alle siden 1982, men de fleste er jo ikke digitalt. Og de er ganske like det første. Jeg var litt kjedelig i pyntinga, ble ofte det samme. Ungene som sto for kreativiteten den gangen. 🙂 Men det har vært koselig, en fin tradisjon, og når vi bakte og pyntet, hørte vi på forskjellig julemusikk. Men Putti Putti Plott åtte alltid spilles. 🙂
Godt å ha gode minner. Og jeg prøver å ikke bli for melanskolsk, men ved juletider så blir man ofte det. Ihvertfall jeg. Minner gir også savn etter tider med mine barn, som aldri kommer tilbake. Men det er godt å se at de har det bra og skaper sine tradisjoner. Våre barnebarn får gode minner med sine foreldre, og artig å se at det vi har hatt føres videre. Slik er dette livet, generasjon, etter generasjon. Fascinerende, glede og vemodighet på en og samme tid!
Det er livet!
Her er årets hus, ferdig pyntet med lys og nisser. 🙂 Savner litt å pynte det forskjellig, men da må jeg i tilfelle hekle et til 😀
Denne engelen har fulgt meg siden jeg var lita jenta. Den finner sin plass på juletreet hvert år, og gir gode minner. 🙂
“Jeg har en engel som følger meg, jeg har en engel som følger meg hver dag. Om jeg sitter eller står, om jeg springer eller går, jeg har en engel som følger meg.
Jeg har en engel som verner meg, jeg har en engel som verner meg hver natt. Om jeg sover trygt og godt eller om jeg våkner brått,
Jeg er trygg både dag og natt
Jeg er trygg både dag og natt.
En engel går ved min side,
og jeg er trygg både dag og natt “
Og i mange år nå har også denne engelen fulgt meg: