Nå har du fulgt meg helt fra jeg ble født og til i dag, og det er mer å fortelle, så følg gjerne med videre. 😉

Forrige kapittel avsluttet jeg med bryllupsfesten vår i august 2006.

Etter vielsen i februar dro vi til Gran Canaria for første gang. Ingen av oss hadde vært på ferie i “syden” før, så vi hadde mye å lære når det gjaldt å pakke kofferter m.m. Vi hadde med alt for mye  😀

 

Mye skjedde dette året, og jeg kom meg mer og mer inn i trønderlivet. Jeg ble tatt godt i mot av arbeidskolleger, og trivdes på hotell St. Olav.

Vi var på Olavsfestdagene og ruslet rundt og var vel litt forelska skal vi tyde bildene vi tok den gangen 😉

Med to voksne som har truffet hverandre i voksen alder, med forskjellig bakgrunn og bagasje, så skal jeg ikke si at alt var rosenrødt, men vi vokste oss mer og mer sammen. Vi har jo dine og mine barn og familie også, og det var nok ikke bare enkelt for dem heller.

Med tiden går det meste seg til, og vi lærer hverandre og kjenne, også familiene. Og bånd knyttes mer og mer sammen.

Etter festen på høsten dro vi til Gran Canaria igjen. Vi trengte tid bare vi to, og det gjorde godt å bare kunne nyte varme, sol og hverandre.

I løpet av året var vi 3 turer til Halden, flere turer til Hemne og Olav’s foreldre innimellom jobb og andre gjøremål.

Så kom desember og vi startet en tradisjon som kom til å vare noen år, Julekonserten med DDE i Olavshallen.

 

Sønnen min kom og feiret julaften med oss, og nyttårsaften hadde vi flott utsikt mot Tyholt fra 13. etg på Tempe 🙂

 

I 2007 ble det flytting igjen.  Du lurer vel på om jeg er riktig vel bevart som flytter sånn hele tida, men nå var det fordi vi kjøpte oss leilighet sammen.

Vi hadde sett litt på flere leiligheter, for vi hadde ikke mulighet til å kjøpe hus, det var for kostbart, og ikke ville vi ha det heller. Minst mulig å måtte holde ved like nå.

Så da ble det Flatåsen til slutt som valget falt på, og som vi fikk tilslaget til, og der har vi bodd siden.  Hele 12 år har det blitt der nå. Skulle tro vi hadde slått rot nå tenker du sikkert, men vi får se. 😉 Livet er langt enda 🙂

Vi malte litt, og flyttet alle møbler og kom oss på plass ganske raskt.

Dette året ble det også mange turer sørover, og bryllupet til dattera mi, var en av dem.

Da måtte jeg jo ha en kjole verdig brudens mor. 😉 Har ikke spurt noen andre om lov til å legge ut bilder fra dagen, så da får det bli av meg.

Vi hadde besøk av mine foreldre i Trondheim dette året, og det var veldig koselig. Godt at noen tok turen andre veien også 🙂

I august feiret vi årsdagen for bryllup og fest, og dro til Gran Canaria igjen. 🙂

For andre gang bodde vi på hotellet du kan se lengst til høyre i bildet, på andre siden av havna. Marina Suites. Vi kostet på oss litt luksus den gangen 😉

Høsten gikk, og jula kom dette året også. Vi var en tur på Dombås med 2 andre par, og hadde julebordhelg der.

Julaften dette året feiret vi to alene, og sønnen min kom i romjula. Så da ble det feiring med ham og Olavs døtre også.

 

Året 2007 gikk over til 2008, og nye begivenheter ventet.

Ettersom jeg ikke hatt 100 % stilling på hotell St. Olav, så søkte jeg videre på andre jobber, og jeg var til intervju på flere, og når jeg fikk jobb som renholder i Trondheim kommune, takket jeg ja til den jobben. Der begynte jeg da 1. januar 2008 og det som var fint at jeg skulle jobbe på skoler og barnehager på Flatåsen, så det ble 5 minutter å gå til jobben, og det var jo helt topp.

Her er jeg på vei til jobb en tidlig morgen.

Jeg begynte der med friskt mot, for det var jo også der slik at man måtte jobbe raskt, men nå hadde jeg jo det inne fra hotellet, så det gikk greit etter kort tid.  Mest det å venne seg til andre bygninger, og det hendte jeg gikk litt feil på store skoler, men etterhvert gikk det også greit.🙂

Dessverre etter kort tid fikk jeg tennisalbue, dvs. betennelse i albuen, ( også jeg som ikke har spilt så mye tennis da 😉 )  Det ble operasjon, og jeg ble sykmeldt.  Nå synes jeg det var dumt å være sykmeldt over tid ettersom jeg jo var frisk ellers, så jeg sa til sjefen min at jeg kunne jo snakke. I vår stillingsinstruks var også en av oppgavene å infomere lærere og elever om renhold og samarbeide, bevisstgjøring.  Så da fikk jeg gjøre den jobben, og jeg hadde møter med rektor, lærere, og elever. Og det var lærerikt og interessant. Dermed ble jeg ikke gående hjemme uten å jobbe.  Ikke så lett å vaske når armen er i fatle 😉

Etter en tid fikk jeg muligheten til å ta fagbrev i renhold, og dette gjorde jeg på kveldstid. Det var artig, og jeg fikk bra resultat, så da kunne jeg kalle meg renholdsoperatør.

Jeg fungerte også en tid som verneombud, og fikk prøvd meg på litt forskjellig også der. En fin tid, og jeg liker godt å holde på med renhold, for det er et realt yrke. Man ser virkelig resultatet av hva man gjør i renhold. 🙂

Her også fikk jeg mange flotte kolleger, og har fortsatt kontakt med flere av dem.

Innimellom jobb og hverdag var vi jo flere turer til Halden for å besøke min familie. Så veien mellom Trondheim og Halden gjennom Østerdalen og Elverum, den ble vi godt kjent med oppigjennom årene.

Påsken dette året var vi en tur i Steinkjer og traff dattera mi med familien der.

Vi var også en tur i Røros på sommeren

Skal jeg ta med alt vi opplever, og mange bilder, så blir det lange innlegg, og ettersom jeg har begrenset med bilder jeg kan legge ut, så hopper jeg direkte til jula i 2008. Det har vært turer til Halden, besøk hos oss, og fisketurer og mye mer i Gjengstøa også dette året.

2008 er historie, vi går inn i 2009 med spenning og forventning!

Ikke minst fordi vi hadde fått vite at dattera mi ventet barn igjen.  Og det gjorde også Olav’s eldste datter, så det skulle ikke bli kjedelig fremover heller.  Følg med om du vil 😉

 

#2006 #2007 #livetmitt #trondheim #gjengstøa #grancanaria #ferie #bryllupsreise #familie #forventning #jobb #livet

I forrige kapittel som du kan lese her, flyttet jeg til Kirkeng.  Her fikk jeg det veldig koselig, og sønnen min bodde også hos meg, og vi hadde mange fine stunder sammen vi to.

Det var en ny hverdag, og mye å venne seg til, men etterhvert så gikk det lettere. Det var en snørik vinter og ettersom jeg bodde like ved lysløypa gikk jeg til og med en del på ski.

 

Høsten 2003 var jeg invitert til 25 års jubileum i Trysil, og det var veldig koselig å være med på, selv om jeg hadde gått bare 9. klasse der.

 

Artig å se både skolen og stedet igjen. Og her er jeg på hotellrommet, pyntet til jubileum :

 

 

På høsten dro jeg også med fotoklubben til Venabygdsfjellet i Ringebu, og vi hadde en flott tur, med vakre høstfarger. Her kan du se mer av den turen.

Jul og nyttår ble feiret med familien, og det ble koselige dager.🙂

I mars året etterpå, 2004, besøkte jeg venninna mi fra ungdomsskolen. Vi traff hverandre for første gang siden 9. klasse på dette jubileumet, og når hun var så snill og be meg, så tok jeg henne på ordet og dro til England, der hun bodde med familien sin.

Det ble en veldig fin opplevelse. Slik bodde de i Godalming.

Som du ser så besøkte jeg også Buckingham palace, og en annen turist tok bilde av meg. Gikk jo her alene og spankulerte. 🙂  Du kan lese mer om hele turen her.

 

Leiligheten på Kirkeng var koselig, men det viste seg at kjelleren, der vi hadde soverommet, var veldig rått, så vi kunne ikke bo der over tid.  Dermed gikk ferden videre til et hus litt nærmere Rakkestad, på en gård som heter Tolfsby.

 

Her fikk vi det også veldig koselig, og god plass.  Det var 2 soverom i 2. etg. og det som var litt spesielt her var at huset var gammelt, og veldig skjevt.  Så når vi gikk i 2 etg. spesielt var det så skrått at vi deiset i veggen i begynnelsen, og følte at vi sto opp i motbakke.  La vi en ball på gulvet trillet den mot vinduet. Sjelden man merker sånt så godt, men her var det ekstremt. Etter kort tid merket vi det ikke lenger.

Jeg kjøpte meg litt bruktmøbler i tillegg til det jeg hadde med meg, og her kan du se hvor koselig det ble. 🙂

 

Livet mitt fortsatt med jobb, fotoklubb og jeg gikk også på Bibelskole på kveldstid. Sønnen min kom og gikk, og vi vente oss til den nye tilværelsen. Tunge dager og stunder var det, men jeg hadde det godt.

På våren fikk jeg en tlf fra dattra mi mens jeg var på jobb, om at jeg skulle bli bestemor til høsten, så det ble mye å glede seg til dette året.

I mai vant jeg en tur til Paris, så dette året ble et år med mye reising, og opplevelser.

Etterhvert sluttet jeg i fotobutikken av diverse årsaker og fikk jobb i et mobilselskap på Transcom i Halden. Det passet jo bra ettersom dattra mi også bodde i Halden, og jeg kjørte rett forbi dem. 😉

 

I oktober en tidlig morgen før jeg skulle på jobb fikk jeg melding fra dattra mi:

“Kanskje du blir mormor i dag!”

Tror du jeg fikk gjort stort på jobb den dagen? Joda, jeg måtte jo det, men gikk litt rundt meg selv følte jeg. Var jo så spent. Kom det til å gå fort, går det bra osv.osv.

Dagen gikk, ettermiddagen kom, og jeg fikk plutselig sånn rundt 18:30 tlf fra han som skulle bli pappa. “Oi, tenkte jeg, nå har det skjedd! ”

Men neida, han skulle bare si at alt gikk bra, men babyen drøyde med å komme. De visste jo at vi besteforeldrene var litt fra oss av spenning og engstelse.

Kvelden gikk, jeg la meg, og fikk selvfølgelig ikke sove. Til slutt 22:45 fikk jeg tlf fra dattra mi, Sarah Louise var kommet til verden. Ble ikke så mye raskere søvn av det! 😉

Dagen etter, dro jeg på sykehuset og besøkte dem etter jobb. Kjøpte gave og blomster, og det var med stor spenning jeg gikk inn på sykehuset. Skulle tro det var en prinsesse jeg skulle besøke, og det var jo det da.  Bare se her:

Jeg satt med henne i armene en hel time før de andre besteforeldrene kom. Så heldig jeg var!  🙂

Fortsettelse følger snart…..

 

#livetmitt #livet #25år #jubileum #trysil #venabygd #ringebu #england #paris #eiffeltårnet #venninne #baby #fødsel #hverdagen

 

 

 

Kan jeg kalle det bonusdag da?  Ja, i dag føler jeg det som jeg har fått en bonusdag, for jeg skulle jo i utgangspunktet jobbe i dag og i morra også, men etter samtale med lege, og min kontaktperson ved Nav, så skal jeg jo nå bare jobbe 60 % en stund, og da var det bare å begynne med det med en gang.

Timeplanen min henger på tavla på jobben, og siden det står 100 % der, var min første tanke at jeg skulle jobbe det denne uka, og så begynne med 60% fra neste uke.  Jeg er veldig sånn laga at jeg må fullføre det som står på planen. 😁

Det forsto hun fra Nav, og sa at jeg måtte glemme å være så flink. Fjerne slike tanker fra hodet, og begynne fra denne uka. Godt å få slik støtte, for jeg føler jo med en gang at jeg svikter kollegaene mine, men egentlig så er jo det bare tull, for jeg er på arbeidstrening, og da jobber jeg i utgangspunktet “oppå” de andre.  Ikke min skyld at det er ferietid, og de er færre på jobb. Ikke sant?  (Prøver ihvertfall å overbevise meg selv om det.)🙄🙂

Hadde det ikke vært for at jeg er på arbeidstrening, så hadde de jo vært en mindre også de andre 3 dagene.  Damene på jobb forteller meg jo også dette, de er bare helt enestående mot meg, så det er bare oppi hodet mitt at det er slike tanker.

Derfor, i dag er en bonusdag!😀

Først så slappet jeg av helt til kl 7  i senga før jeg spiste havregrøten, deretter ble det lett trening her hjemme.  Så tenkte jeg at siden jeg er hjemme, må jeg jo gjøre litt husarbeid m.m.  Men er veldig sliten, så jeg var flink og lot det være 😁

I stedet har jeg tatt meg en laaaang og god dusj, prøvd å tømme hodet, (harddisken er så innmari full), klarte det ikke helt, men sånn bittelitt 😀

Nå koser jeg meg med litt blogging og å lese andres blogger, før jeg skal spise lunsj.  Deretter er det tid for noen ærend før jeg skal til øre/nese/halslegen.

Så dagen går fort uansett den. 🙂

Ute er det grått, og det har regnet i hele dag, så du skal få en liten sang om sommer og regnvær.  😀

Sommer og regnvær med Dizzie Tunes

 

Etter regn kommer sol, så jeg velger å avslutte med dette bilde fra arkivet mitt i juni og diktet Å være sterk.

Dikter ukjent

#ego #bonusdag #jobb #sliten #regnvær #hverdagen #livet #nav #dikt #åværesterk

Det gjør jeg ja. Etter å ha vært hos legen i dag fikk jeg beskjed om å ikke jobbe mer enn 60 % maks i flere måneder.  Hadde visst økt for raskt 😉

Så hun forsto at mitt ønske om å komme tilbake til full jobb igjen, er større enn kapasiteten foreløpig.

Jeg får gå ned i prosent, og det er sikkert lurt, for det har ikke fungert bra på 80 og 100 % ihvertfall.

Og trene må jeg gjøre, og jeg skal også ha et liv ved siden av fikk jeg beskjed om.  Var litt godt å få snakket med legen om dette, for jeg tenker jo alltid at det hjelper bare jeg har jobbet fullt en stund. Har jo vært sånn før liksom 😉

Også blir det bare til at hodet sliter også fordi jeg tenker for mye,

Så nå…skal jeg roe ned en stund, jobbe 3 dager i uka, trene og gjøre alt og ingenting utenom det i 40 % 😁

Litt lettelse også kjenner jeg. Sommer er det også, ihvertfall tilsynelatende. Med 11-17 grader er vi nå på en ganske normal trøndersommer. 😉  Og vet du hva? Det gjør meg ingenting 😀

Joda, jeg vil så klart har litt sol og varme, men tar det jeg får.

Frodig og grønt er det. 😀🌱🍀☘🌿

#arbeidstrening #gåned #jobb #helse #sommer

Bare så du skal vite at jeg er her  🙂

Kommer bedre innlegg snart, tror jeg 🙄😉 Bare vært litt mye som skjer.

Ikke minst at vi har vært i konfirmasjon til eldste barnebarnet mitt. Det ble en veldig koselig dag. 🙂

Du som følger meg på Facebook og Insta har jo fått med deg litt bilder av hvor jeg har vært, men du som ikke gjør det lurer kanskje på hva jeg driver med. 🙂

Nå er jeg på vei til jobb igjen, og turen tar bare 6 min i motsetning til 45 min før, med buss… Jobber et annet sted et par uker nå.

Men jeg lever i beste velgående 😀

På vei til jobb i dag

 

#livstegn #jobb #myesomskjer #hverdagen

Livet mitt fortsetter…..det kunne vært mye mer å skrive om, men det er jo en del jeg vil holde for meg selv også. 😉  Da må jeg heller skrive privat dagbok. 😀

Hvis du ikke har fått med deg de forrige kapitlene, så finner du de HER.

I 1982 da Siv-Therese  ble født, startet jeg å skrive 7.sans. Derfor kan jeg finne fram bøker fra hvert år og følge historien min der. Det er jo veldig korte innspill, men det er rart hvor mye jeg kan få ut av det når jeg leser dem selv igjen.

Da kommer både følelser og mange minner fram. Artig å ha, og det er veldig greit når vi diskuterer ting som vi ikke er helt enige om. Da kan jeg finne fram disse dagbøkene, og så får vi stoppet diskusjonen.

Men nå er det på tide å fortsette historien om livet mitt. Som jeg skrev i forrige kapittel, så bodde vi først 1 år i Rakkestad før vi flyttet til et lite hus på en gård I Degernes, i Rakkestad kommune.  Der ble begge barna født, i 1982 og 1985.

De hadde det begge travelt, og kom noen uker for tidlig.  Siv-Therese kom i 27.november 1982, 3 uker før tiden ved keisersnitt, og hun var som en liten fugleunge.😍 Farmor turte ikke ta i henne for hun var redd hun skulle brekke noe på henne. Det var jo så tynne armer og ben 😮

Ettersom jeg var hjemme med henne, hadde jeg god tid til å stelle hus og hjem. Jeg liker godt å stelle i huset, så det var en fin tid.  🙂 Søstra mi bodde ikke så langt unna, og hun fikk en gutt året før Siv kom, og vi hadde mange koselige formiddager sammen.

2 år og 3 mnd etter at Siv kom til verden, kom Sven-Magne. Han kom 14.februar 1985, 4 uker for tidlig, og var like stor/liten som søstra var.😍  Begge spiste godt, og vokste fort, og da Sven var 1 år var han en god liten plugg. Siv var litt spinklere.

Vi bodde på denne gården i Degernes i 4 år, og bygde oss huset som dere så i forrige innlegg.

Vi var unge da vi fikk barn, og det var ikke alltid like enkelt, men jeg var vant med småsøsken fra jeg var lita selv, så akkurat det å stelle barn m.m. det kunne jeg. Like enkelt var det ikke å savne familien min, og kanskje ikke føle at jeg var så voksen likevel. Mine foreldre og mindre søsken bodde denne tiden i Kristiansund og Bodø, før de etterhvert flyttet nærmere. Så det var ikke så lett å ty til mamma når ting var vanskelig. Men det ble desto flere telefonsamtaler, til min eksmanns store fortvilelse. Var dyrt å ringe den gangen.  😉  Derfor ble den røde telefonboksen som sto mange steder, flittig brukt når jeg hadde småmynter. Og som sikkert noen av dere husker, så pep den litt før forbindelsen ble koblet opp, og etterhvert så var de så vant til det, at de trodde det var meg uansett når de hørte den pipelyden.

En kveld når pappa tok tlf trodde han det var meg, og sa: “Er det pip, pip igjen?”

Men så kom svaret: “Kor e æ kommen hen?”  Og det var ikke meg, men ei dame som ringte dem fra en tlf kiosk. 😀  Kan tro vi hadde mye artig med det i ettertid. Og pappa sa aldri noe sånt igjen 😉

Sommerstid kom som regel familien min reisende, og de bodde ofte hos oss. Da ble det liv i huset.

Mens barna enda var små kjøpte vi en sportsbutikk. Den hadde vi i 14 år, og jeg kan fortelle deg at det var ikke bare gode dager. Vi tok over den etter en som hadde drevet den noen år, og det var noen spennende år.  Vanskelig økonomisk også, men ettersom faren til ungene var arbeidsledig så prøvde vi å finne et levebrød på den måten i stedet.

Vi startet opp med friskt mot i Degernes, og det var en krapp lærekurve. Jeg lærte å montere sykler, hva maggot er, og ikke minst ta imot kunder og selgere.  Også lille meg da, jeg som hadde selvtillit på bunn. Men jeg taklet det bra etterhvert, og ettersom jeg måtte være en del alene i butikken måtte jeg bare finne ut av ting.

Her ser du hvor vi hadde butikken i Degernes. Den rød prikken viser vinduet i butikken. Vi gikk inn på baksiden den gangen. Bildet er lånt fra nett.

Etter noen år flyttet vi butikken til Rakkestad, for der var det litt større forhold, og kanskje mer kunder.  Joda, det ble det, men det var vanskelig å ha alt som man skulle ha i en sportsbutikk. Kostet jo veldig mye å kjøpe inn alt mulig, og regningene skulle betales enten det var kunder eller ikke. Kort fortalt, så var det noen veldig tøffe år.

Dette bildet er også lånt på nett. Der stolene står nå, hadde vi sykler utenfor.

Vi spesialiserte oss etterhvert på sykler og fiskeutstyr, og det gjorde ting litt bedre. I tillegg flyttet vi butikken enda en gang, litt utenfor sentrum for det var rimeligere å leie lokale. Dessuten fikk vi parkering på utsiden og det hjalp jo.

 

Bilder lånt på nett. Her hadde vi butikken de siste årene.

Vi arrangerte havfisketurer, og hadde et miljø i butikken hvor vi serverte kaffe og kjeks, og det satt hver dag mange mannfolk og skravlet og fortalte fiskehistoriene sine m.m. 🙂

Det var noen fine år til tross for tunge tak når det gjaldt økonomien.  Men vi hadde satt vårt nybygde hus i pant, så det var ikke bare å gi seg heller.

Må anonymisere litt ettersom jeg ikke har spurt om å legge ut bilde 

Vi hadde butikken Sportshjørnet, i 14 år, og hadde den første ferien på en uke etter 4 år. Da dro vi til Vestlandet av alle steder. Garantert pent vær liksom 😉  Det var fordi farmor til barna var derfra og vi hadde familie der, og det var koselig å besøke dem.  Og vet du hva?  Vi hadde fint vær hele uka, og veldig varmt, så vi var heldige. 😀

Etter 4 år til tok vi neste ferie, da dro vi til Danmark. Hele 4 dager!  Vi snakket med noen som hadde vært der uka før, og de hadde måtte ha på seg boblejakker for det var så kaldt. De ba oss ta med luer og votter, men nok en gang: Vi fikk nydelig, varmt vær og trengte ikke jakke engang. Vi var på Skagen og Løkken, og det ble en fin tur. Kunne ikke klage på ferieværet vi nei. 😀

Vi hadde jo hele tiden behov for penger, så både eksen og jeg jobbet ved siden av butikken.  Jeg jobbet fra 15 – 22 på kvelden på Diplom is, og brukte mesteparten av lønna til å betale regninger i butikken.  Han jobbet nattan, og kom rett i butikken på morran.

Som sagt, en tøff tid, men veldig lærerikt.  Ungene var mye med oss, og kom ofte etter skoletid. De hjalp til, og Siv passet etterhvert butikken også. Men ingen av dem ønsket å ta over butikken  når de ble gamle nok. De hadde sett hvor vanskelig det var.

Så derfor, etter 14 år, tok vi valget om å avvikle butikken.  Jeg hadde fått jobb i en fotobutikk ved siden av, og kjente at jeg var metta på å ha det så tungt økonomisk som vi hadde det. Ungene vokste opp med dette, og de ble ikke bortskjemte på merkeklær og sydenferier akkurat. Men de led ingen nød. Vi hadde mat og hus, men det var nok ikke alltid lett å komme på skolen etter sommeren og ikke ha så mye annet å si enn at de hadde hjulpet til i butikken, vært hos besteforeldrene og på hytta litt lenger uti skogen i Degernes.

Her er jeg i fotobutikken

Vi dro jo ofte ut og badet på ettermiddagen, og i helga, så vi gjorde jo ting. Og de var med på ting som kommunen arrangerte også. Vi bodde jo fint i skogen, så de hadde det fritt og godt. Siv kunne nok tenkt seg å bo litt mer sentralt. (hun bor mer sentralt nå) ;), men Sven elsket å være hjemme og stelle med dyra sine. Han hadde høner, hane, kaniner, katt, hund, kalkun.  Han var og er veldig glad i dyr! 🙂

Skal stoppe der for i dag det tar tid å skrive, og det krever litt for jeg har så mye historie og minner, samtidig må jeg være litt selektiv da. 🙂

Litt reprise fra kapittel 21 ble det også.

Du skal få puste litt nå…hvis du har orket å lese da. 😉

Fortsettelse følger plutselig! 🙂

 

 

#livetmitt #butikk #barna #sportshjørnet #hverdagen #livet

 

 

Enkelt å uttale?

Nei, ikke akkurat enkelt….  sitter jo som du vet ved sentralbordet og resepsjonen ved Miljødirektoratet, og det kan jeg fortelle deg er ikke bare enkelt.

Ihvertfall ikke å uttale det 🙄🙂

Jeg sier det jo ganske mange ganger i løpet av dagen , og i går krølla tunga seg flere ganger når jeg skulle si det.

Spesielt en gang merket jeg det godt selv, men håper ikke den som ringte hørte det like godt. Men så begynte hun å le før hun fikk sagt noe annet, og jeg forsto at hun hadde fått med seg det. 😉

“Unnskyld” sa hun, “du skjønner, jeg hørte at du bomma litt når du sa Miljødirektoratet,  og ettersom jeg selv hadde skrevet det 3 ganger, og skrev feil hver gang,  så ble det litt morsomt når jeg hørte du også sa det litt feil. ”

Jeg måtte jo le med henne, for hvem hører ikke når du sier: “Miljø..dle..dir..direktoratet værsågod” 🙄😁😃

Så, sånn går no dagan. Krøll på tunga kan jo skje hvem som helst. 🙂

Hvordan er det med deg? Hender det at tunga krøller seg? 😉😁

 

#krøllpåtunga #miljødirektoratet #værsågod #uttale

En dag på jobb, og jeg er sliten, trøtt og frossen.  Litt forkjøla som alltid, men ellers bra. 😉

Jeg skal jobbe 60 % noen uker nå, før jeg går opp til 80% deretter 100%  Dvs. hvis jeg klarer det.  Håpet og målet er jo det, men det gjenstår å se. 🙄

Trives nå godt der jeg jobber nå, og det er flotte folk jeg jobber sammen med. Vi samarbeider godt, og de lar meg slippe til og stoler på at jeg gjør en god jobb. Og det gjør jo selvtilliten mye større. 🙂

Det er en arbeidsplass som absolutt ikke er kjedelig, så dagen går fort. Det er først når jeg kommer hjem at jeg kjenner det har vært mye.  Men da blir det avslapning resten av kvelden. Olav lager middag til jeg kommer hjem, så jeg kan bare sette meg til bordet. Heldige meg! 😃

Så nå blir det hver vår gang til å lage middag, første som er hjemme, lager maten.  😉

Jeg skeiet ut med et par brødskiver og kakao til kveldsmat også, for jeg var sulten igjen jeg. Og kakaoen varmet så godt.  Tror ikke det blir så sent i seng. Skal jo opp før klokka 6 i morra også.

Ønsker deg en fin kveld, og en god natt!

Olav på vei til jobb i dag tidlig  😃🌨

#jobb #frossen #sliten #snø

Da jeg kom med bussen til Hurtigbåtkaia i dag var Aida cara på vei inn. Det var skikkelig mørke skyer og regnbue,  så det var stilig. 😃

 

De andre jentene på jobb er jo mer vant til å sitte på jobb og se cruiseskipene som kommer og går, så de legger nesten ikke merke til det lenger.

Jeg blir like fascinert hver gang enda 😁

Joda, jeg vet at de forurenser, men de er jo staselige likevel 😉

 

God onsdagskveld! 🙂

 

Det skjer ikke mye spennende her for tida.  Det eneste spennende var at vi hadde koselig besøk i helga, og var sammen med venner fra Sponvika. Ikke verst at de tok tog den lange veien kun fordi de hadde lyst til å besøke oss, og det satte vi stor pris på! 🙂  Vi var ute til lunsj, også ble det middag og kake hos oss både lørdag og søndag.

Ettersom jeg har begynt å jobbe også, og denne uka har jeg sitti foran pc’n på jobb hele tida, så orker jeg ikke så mye pc når jeg kommer hjem.  Det har blitt strikking i stedet, og det er veldig koselig. Her produseres smale pannebånd til barnebarna. 🙂

Olav og jeg koser oss sammen vi to, og vi trenger ikke å finne på så mye for å ha det bra…så nei, jeg synes ikke at vi har det kjedelig. Men andre vil nok sikkert synes det, men det spiller jo ingen rolle. De skal ikke leve vårt liv likevel. 😉

Da jeg kom på jobb i går kom cruiseskipet Aida til Trondheim og la til kai ved Piren. Det er jo utsikt til Piren og Munkholmen fra arbeidsplassen min når jeg er i resepsjonen, og jeg stortrives med slik utsikt. 😀

Vet ikke om jeg har fortalt deg at jeg har begynt i resepsjonen også på Miljødirektoratet. Jeg var veldig spent på forhånd om hodet ville takle det. Er jo 5 år og mye styr siden sist jeg satt ved et sentralbord og i en resepsjon. Men så var det som om jeg aldri hadde gjort noe annet, og jeg følte meg “hjemme” med en gang. Det var en veldig god følelse.

Skal også trappe opp jobbinga fra neste uke, så da blir det 3 hele dager, 60 % jobbing noen uker før jeg øker til 80.

Blir spennende å se om jeg klarer å komme tilbake til full stilling igjen. Gjenstår å se, men jeg har god tro! 🙂

Håper dagen din er god, her koser vi oss med å se på hopprennet i Granåsen på tv. Orker ikke gå dit opp selv om vi bare er en halv times gange derfra. Fint vær er det også, så de er heldige med det.

Ønsker deg en god torsdagskveld med utsikten fra Olav sin arbeidsplass! 😀

 

#kjedelig #jobb #hverdagen #strikke #hopp #resepsjon