Hukommelse

Hvordan er det med deg,  har du god hukommelse?

Jeg mener at jeg har relativt god hukommelse, men noen ganger har jeg teflonhjerne.. Spesielt det å huske navn på folk jeg treffer når de presenterer seg. Konsentrerer jeg meg ikke, så er navnet borte i samme sekund.

Du vet hva som menes med teflonhjerne…sånn hjerne som bare slipper ut med en gang, det som kommer inn 😄

På barne- og ungdomsskolen pugget jeg ofte lekser, og det satt godt.  Sanger sitter enda bedre.

Med diagnosen ME, så skjer det at vi får “tåkehjerne” ja, ved andre diagnoser også. Det vil si at det er vanskelig å huske, og komme på ting blant annet.

Da jeg var hos legen sist, skulle jeg be henne om å skrive ut en resept til meg, på en salve jeg bruker. Før jeg dro hjemmefra sjekket jeg hva den het, og hadde tenkt å ta bilde av den, eller skrive det opp, men det glemte jeg.

Så når jeg satt hos lege, var det ikke tjangs til å komme på hva den het….noe på z, sa jeg..

Da jeg kom hjem, gikk jeg og sjekket…ikke noe som begynte på Z nei, med på D 🙄😁🙈

Andre ting sitter bedre, og når jeg ligger om nattan, og ikke får sove…da kan jeg fortelle deg at jeg kommer på mye rart.

Prøver å tømme hodet, og ikke tenke på noe, men ikke alltid jeg får det til.

Som i natt feks…da kom jeg plutselig på et langt ord som jeg lærte da jeg tok fagbrev som Renholdsoperatør.

For å lære det, sang jeg ordet,  og siden har det sitti.

Vil du vite hvilket ord det er?

alkylbenzyldimetylammoniumklorid

 

Fra databladet:

Alkylbenzyldimetylammoniumklorid 50 %, aqueous solution Vannfyllt
løsning
produktnummer: 5091
Versjon: 2.0 no
Erstatter versjon fra: 04.02.2020
Versjon: (1)
dato

Dette er et stoff som brukes til å drepe alger og sopp, og ikke noe du bør bruke I tide og utide. Vernebriller m.m. må på osv.

 

Men nå skulle ikke jeg lære deg om renhold etc.

Skulle bare si litt om at det går an å lære seg så spesielle og vanskelige ord 😉😄

Hva er vitsen med å komme på det kl 02 om nattan da?  Ingen vits i det hele tatt…eller kanskje det var en vits. 😁

Fikk det helt på hjernen, og det ble ikke mulig å tenke på så mye annet, så da sovnet jeg til slutt etter 2,5 timer heldigvis 😂

 

Har du lært noe som du plutselig kommer på, sånn ut av intet?

Mye en kan si om hukommelse, og HER får du mye info om det.

Hentet fra Wikipedia:

«Hukommelse» har flere betydninger.

Hukommelse kan defineres som evnen til å innkode, lagre og gjenhente informasjon. Innen psykologi studeres hukommelsen både på kognitivt og biologisk plan. Det er vanlig å skille mellom korttidshukommelse og langtidshukommelse. I alle faser kan hukommelsen bli påvirket av emosjoner, og den sies å være konstruktiv på den måten at den kan manipuleres av informasjon som inntreffer i etterkant av selve minnet.

Nok om det for denne gang. Vi holder oss inne nå, for det ble liten storm i kasta, og masse regn. Mannen var nede og så til båtene, og det var bra han hadde regntøy på 🙂

Jeg gikk ut og tok inn stolene som blåste avgårde 😉

 

 

Godt å være hjemme igjen

Som du kunne lese HER så kjørte vi hjem fra Halden i går.

Vi har hatt en fin uke, fått truffet mange, om enn ikke like mange som jeg hadde ønsket, men jeg må slutte å være så storforlangende 😁

 

Som Frodith skrev i en kommentar:

“Synes det virker som dere har fått gjort veldig mye jeg, men du har kanskje en tidligere definisjon på hva MYE er som jeg ikke kjenner til 😂 For meg høres det ut som massevis 😀Mye fint med familien ❤️”

 

Og hun har jo helt rett.  Vi har fått gjort veldig mye, men det er nok det at jeg har en tidligere definisjon på hva MYE er 😉

Før så hadde jeg en kropp som ble vanlig sliten, og ofte startet dagen med en lang gåtur sammen med Olav når vi var på ferie.  Så gikk vi til mamma og pappa den tiden de bodde i Halden sentrum, eller kjørte den tiden de bodde litt lenger unna. Ofte var det bare jeg som gikk til dem, og Olav tilbake til hotellet.

 

Vi gikk gjerne et par gåturer på dagen, eller besøkte Siv med ungene, hvor jeg da lekte med dem, hjalp til med matlaging, e.l.

 

Olav pleide å slappe av litt på hotellet innimellom, mens jeg ofte gikk i skytteltrafikk mellom foreldrene mine, innom søstra mi, vi traff kanskje andre til middag, og en uke var full av alt.

 

Jeg hadde en energi som gjorde at jeg ikke klarte å ligge på hotellet for å slappe av så lenge om gangen. Det var bortkasta tid ☺️

De siste årene pappa levde, kunne jeg gå til dem opptil 3 turer samme dag, innimellom gåturer for oss sammen, mat og litt shopping. Og på tilbakeveien stakk jeg gjerne en tur innom søstra mi etter at hun flyttet til Halden.

 

Nå skjønner jeg ikke at jeg orket det som frisk engang 😄

Men jeg ville ha mest mulig ut av tiden jeg var med familien, og stort sett traff vi også noen av søskna, og venner.  Ofte var det selskap, begravelse e.l som vi skulle være med på.

Den gangen var vi i Halden stort sett 3-4 ganger i året.

Et år var vi der 5 ganger på grunn av 40 årsdager til bror og svigerinne, 50 årsdag til eldste søstra mi. Påskeferie, jul m.m. Det var i 2009, det året Malin og Andreas ble født, og da ble det jo ekstra turer pga det også.

Caisa ble født samme året, men da måtte vi “bare” til Tynset.

Det var bryllup m.m.

Det var året da alt skjedde, og det mest begivenhetsrike året vi har hatt tror jeg.

Innimellom det var vi på jobb, og holdt hage og hus i orden her i Gjengstøa i tillegg til leiligheten på Flatåsen.

 

 

Så, som du sikkert skjønner, så har jeg en helt egen definisjon på opphold i Halden, Østfold for å treffe flest mulig av familien. 😀

Og en egen definisjon på hvor mye jeg klarer (klarte)

Når vi har holdt på sånn siden vi traff hverandre i 2005, så var det nesten godt når pandemien kom, og vi ikke fikk reise like mye. En gang i året ble det i 3 år, men det er for lenge uten å se familien, så jeg er glad vi kan reise når vi vil igjen.

 

Det hendte vi fikk til at brødrene mine med familie også kom, som bodde i Askim og bor i Sandefjord.  Da slapp vi å kjøre dit også. ☺️

 

Vi må få til en Sandefjordtur snart, for det er lillebroren min og familien hans vi har fått minst tid sammen med.  Og det føler jeg på, for jeg har jo nesten ikke blitt noe kjent med ungene deres.  Blir bare ved selskapeligheter og begravelser, og det skal ikke være sånn.

 

Håper å få de til å komme hit en tur også 🥰

 

Vel, det var litt info om hvorfor jeg synes jeg har fått til mye mindre denne gangen. Så det som for meg virker lite, er mye for andre.  Men i forhold til hva kroppen min i utgangspunktet orker nå, så klarte jeg mye denne gangen også.

Går mye på viljen, og heldigvis gikk det noe bedre enn forventet, men i dag kjenner jeg at kroppen protesterer. Både med hodepine, kvalme, svette og smerter, og det er vel ikke så rart.  Det kommer jo som regel litt etterpå når jeg har gjort mye.

Og jeg må jo huske på at, ikke bare har jeg ME og angina, men jeg har passert 61 år også…er vel naturlig å ikke orke like mye da ☺️

Det blir lite gjort i dag ihvertfall.

Har fått satt på vaskemaskin med skitne klær, og pakket ut. Ellers bare koser vi oss inne.  Heldige med været, for det er jo godt å se ut på regn når vi skal slappe av.

Olav tente opp i den nye vedovnen, og jeg skal si deg den varmer godt, og raskt.  Med 11 grader ute, så er det godt å få litt sånn varme i huset, men jeg tror ikke han kan legge i mer nå, da må jeg gå i andre etg. 😄

Håper du har en fin dag, og at “Hans” farer pent med dere alle.  Han skal visst ikke komme så voldsomt her, og greit er det.

Kommer sterkere tilbake med å lese og kommentere hos dere etterhvert 😘

Nyt mandagen og en nye uke i august.

Legger ved bilder av solnedgangen og Aidaperla i går kveld like før vi la oss 🙂

 

Noen ganger….

Kan vi si og føle dette:

 

“Jeg er ikke sint, bare veldig, veldig skuffa”

Og når jeg kjenner at jeg kan si disse ordene, så er vel mest det såre, og følelsen av å være lei seg, som kommer..

 

Har du noen gang hatt forventninger, også skjer ikke det du trodde skulle skje?

 

Og det fordi forventningen gjaldt andre, og ting du tok som en selvfølge (ut fra slik du er og gjør selv), ikke ble innfridd..

Det er ofte da denne såre følelsen kommer. Den følelsen av å ikke være verdt såpass engang..

 

Jeg har blitt flinkere til å kaste det raskere av meg, men det svir like godt med det samme, nå som før.

Bare det at etter gjentatte ganger,  så blir en litt mer herdet. Men jeg tror aldri en kan bli så herdet at en ikke kjenner det såre med det samme det skjer..

 

Det er livet det også…forventninger, skuffelser, misforståelser osv….

Frodith skrev så fint om gleden i dag, og jeg hadde tenkt å henge meg på det, men så skjer livet, og da ble det et litt annerledes innlegg først..

Nå skal jeg velge å glede meg over ting jeg har i livet her og nå,  så går den såre følelsen over snart ☺️

– Mannen min, som er så veldig lik meg på mange vis, og som jeg har det så godt sammen med

– Sola som kommer litt igjennom tåkeskyene

– At vi klarte å klippe plen og kanter i dag også

– At vi har mat, og kan spise oss mette i dag også

– At vi er “friske” (alt er relativt 😉)

 

God lørdag til deg 🥰

 

Hvorfor er det sånn?

…At noen MÅ fortelle hva andre skal gjøre, eller ikke gjøre…

 

En periode i livet delte jeg rom med andre. Stort sett meg, og en person til på samme rom.

Jeg er forholdsvis ryddig av meg…dvs. jeg har aldri kaos rom.

Ikke at jeg har tellekanter i skapet, eller at skoa står på linje e.l. men jeg liker å ha orden, og vite hvor jeg har ting.

Spør du mannen min, så synes han nok jeg er flink til å rote innimellom..sånn som her:

Det jeg lurer litt på er hvorfor andre skal bestemme når jeg skal rydde..

 

Tilbake til den tiden jeg delte rom..

Jeg prøvde å si at vi kunne rydde litt hver dag, re opp seng, ha klærne i skapet, ting i skuffer og skap. Men neida, ble ikke ryddet selv om det ville være koseligere  for begge parter.

Men så skjønner du, … så skulle den andre rydde, og da fikk jeg klar beskjed om å rydde også. Uansett om det passet for meg eller ikke.

Da hadde jeg liksom ikke noe valg, men om jeg sa det, ja da hadde den andre et valg…

Vet ikke om du skjønner meg…

Det jeg vil fram til, kort fortalt:

Hvorfor skal noen som selv har holdt på med noe/ikke holdt på med noe i lang tid, plutselig bestemme hva jeg og andre skal/bør gjøre?

Som et eksempel:

Mannen min og jeg sitter begge og scroller på tlf, pc eller ipad.

Så finner han ut at nei, nå skal han ta en pause, for vi blir så usosiale osv.

Og da må plutselig jeg slutte, eller ta pause også 🙄

Er det riktig at han skal bestemme det da?

Eller om det er motsatt, og det var jeg som plutselig synes vi skal legge bort tlf.

Ikke opp til meg å bestemme over han heller..

At vi snakker om det, og blir enige om å bruke mindre tid, og være mer tilstede, det blir noe annet. For det er veldig greit.

Det er altfor lett å ta tlf når den ligger rett ved siden av oss.

Vi kommer plutselig på noe vi må sjekke osv. Og plutselig har det gått en time eller mer…

Hovedpoenget mitt er altså:

Hvorfor MÅ noen bestemme over andre at de også MÅ/BØR det samme som dem??

Hvis ikke så er de andre liksom “teite”…

Bare lurer…

 

Jeg blir så irritert og lei

Jeg hadde jo kommet meg ut av den svarte sekken, og fått luft i ballongen både ut og inn, også våkner jeg i natt, og tankene surrer det til igjen.

Jada, jeg vet at det ikke hjelper å bli irritert, men jeg blir det læll..

 

 

 

Ja, ikke bare tankene, de vonde følelsene også. De som bare er der plutselig når du våkner..

Har jeg drømt noe kanskje? Vet ikke, det bare var der når jeg våknet.

Og nå trenger du ikke gi meg gode råd, eller tips til hvordan jeg skal få de vekk, og tenke positivt og alt det der.

Du skjønner,  jeg kan det så veldig godt..😉

Men enkelte ting får jeg ikke gjort noe med. Akkurat det som sliter mest, er det bare et menneske som kan gjøre noe med, og det er ikke meg dessverre.

Da hadde jeg gjort noe med det, ja jeg har prøvd også…

 

Jeg skal nok klare å riste det av meg igjen, men jeg vet også at det vil dukke opp når jeg trenger de vonde tankene minst..

Hadde vært fint å bare kunne velge bort…

Men det kan jeg ikke..

Kan velge bort tankene på det, men når de dukker opp plutselig etter gode dager,  og god søvn, ja, da sitter det i både hode og kropp en stund.

Dagen i dag har vært god,  men inni meg er det ikke godt likevel..

Gråten sitter på lur, og det skal lite til for å velte “lasset”..

Har hatt en times siesta, og jeg sovner fort, og sover lenger enn vanlig..veldig mye trøtt for tida. Og da hadde det vært fint å sovne like fort om kvelden, og på natten..

Jaja, det går seg til, og heldige meg har snille mannen min, som er her enten jeg smiler eller gråter..❤️

I dag kunne jeg nok trengt å gå en lang tur for å lufte hodet, men kroppen nekter å være med på det. Så her sitter jeg, i sofakroken..hører og ser tour the France, snakker med mannen, skriver her, og ser ut på det regntunge været. Og han vet ikke hvordan det er inni meg, skal få slippe det i dag..

Han vet nok om det likevel, og han er her 🥰

 

 

 

Tenk å være så gjerrig med ungene sine da ;)

 

Jeg fikk noen ukeblader av svigerinna mi, og når jeg leste dette innlegget ble jeg litt indignert, lettere oppgitt, og tenkte på mine egne barn som vokste opp og vi ikke hadde råd til så mye mer enn en kjærlighet på pinne til lørdagsgodt.

Nå har det blitt flotte unger allikevel, for de har lært seg å sette pris på det de har, og får. Og de har tatt gode utdannelser, og klarer fint å brødfø både seg selv og familien.

Det var flere årsaker til at vi hadde lite å rutte med når ungene var små, og vi gjorde det beste vi kunne ut av situasjonen. De var aldri sultne, og manglet ingenting, men ofte følte vi jo at vi gjerne skulle kunne gitt dem mer. Både av opplevelser og annet.

Nok om oss, nå ville jeg bare sette fokus på forskjellen på de med god, veeeeldig god, og “vanlig” inntekt når det gjelder hva som trengs for ungene.

 

Det er forskjell på folk.  Når jeg leser at det trengs 2,6 millioner i månenden for at ungene fortsatt skal ha det de er vant til, ja, da er de vant til noe helt annet enn både jeg og ungene noen gang kunne drømt om.

Jeg forstår at de er vant til en helt annen livsstil så lenge far tjener over 200 millioner på et år, og at det kan være tøft å klare seg på bare en million i måneden (mine tanker).

Som moren sier, “hun vil ikke bare ha penger til det praktiske ved å oppdra barn, hun vil også ha råd til det lille ekstra.”

De reiser mye, og pleier å feriere i Karibien, og på Hawai. For ikke å glemme flere turer i året til Aspen.

Det trengs penger til sånt..

Ofte når jeg ser slike summer, og hva enkelte her i verden tjener, feks fotballspillere m.flere, så tenker jeg:

Tenk om de kunne gitt en stor del av det de tjener til noen som virkelig trenger det..

 

Og nå både tror, og vet jeg at mange av dem både gir, og støtter forskjellige ting, og skulle jeg hatt slike summer inn, da hadde det vært en stoooor glede å hjelpe andre.

Nå er det jo veldig mange som trenger både penger og andre ting her i verden, men det er jo nok penger ser jeg…både for enkelte privatpersoner, og for Norge.

Da smerter det å lese om folk som ikke har til maten de trenger engang.

Ikke har jeg svaret på hvordan fattigdomsproblemet skal løses, men det må da være mulig å gjøre ting litt annerledes enn nå??

 

Hadde nok hatt dyre ferier med en bismak om jeg var i regjering, og leste om de som har så lite, og som ikke kan gi barna maten og klærne de trenger.

Og ihvertfall ikke en ferietur med det som hører med til det.

 

Husker selv hvor tungt det var når vi endelig kunne ta en ukes ferie, og vi tenkte å stikke innom en naturpark. Eneste opplevelsen i løpet av ferien… Men så var det så kostbart, at vi bare måtte si til ungene at: dessverre, vi har ikke mulighet til det.

Vi hadde 5 kroner igjen på kto da vi kom hjem. og da hadde vi kun kjøpt drivstoff og mat.

Dessuten losjerte vi hos kjente og familie, så vi fikk jo mat innimellom også.

Noen år etterpå hadde vi det litt bedre, og de fikk være med til Kristiansand badeland og dyrepark. Og det håper jeg de husker med glede. 🙂

 

Verden er ikke rettferdig, og jeg har ikke nok hverken penger eller kunnskap til å gjøre den rettferdig heller..

Da må jeg ha en lampe å gni på, slik at ønsker kan gå i oppfyllelse 🙂

 

Å føle seg tvunget

Har du noen gang følt deg tvunget til å si eller gjøre noe du egentlig ikke vil?

Det har ihvertfall jeg.  Og når jeg da gjør det jeg føler meg tvunget til, så hender det veldig ofte at jeg angrer på at jeg gjorde det, at jeg ikke fulgte den tanken og følelsen jeg hadde sjøl…

 

For du skjønner, det trenger ikke virke så “farlig” der og da, men så kommer det en dag da det du gjorde, som du følte deg tvunget til, kommer tilbake rett i fleisen, og da er det vanskelig å si:

“Ja, men jeg måtte fordi atte, sånn atte, nei, du skjønner…”

Også skjønner du det egentlig ikke selv heller. Det er bare det at enkelte får deg til å føle at du må…

 

Nå gjelder dette mange ting, og jeg tenker nå mest på ting som kanskje ikke er så skummelt, eller farlig at du gjør. Det går ikke utover andre heller, det kan være småting, som kan bli store på sikt.

Også fordi at når de rundt deg blir vant til at du gjør som du føler de vil, eller som de sier rett ut, så fortsetter jo denne dansen, og blir til slutt en runddans.

 

Så kommer du til et punkt, at nei, nå er det slutt, og ikke på grønnsåpa (ref en sketsj), men på at du skal være en skurefille som kan brukes, eller fås til å gjøre det de vil.  Samme hvor grumsete hjørnene er, så joda, du sier ja, og bukker, nikker og neier.

Ta av det lua gutt

 Med lua i hånda er et uttrykk som sier det veldig bra.

Da ser jeg for meg drengen som står ved døra inn til kjøkkenet, med lua mellom hendene, og vrir og vrenger på den, og håper og tror han skal få komme inn i varmen…

Kanskje han gjør det, kanskje ikke..

 

For plutselig har han sagt eller gjort noe som ikke faller i god jord, og da er det rett på snørra ut igjen…. Og det kan til og med være helt riktig det han sa, det ble bare ikke likt av den/de som hørte det.

Janteloven i Norge har jo vi over en viss alder nesten fått inn med morsmelka, og det sitter noe så inni granskauen hardt i…

 

Fint at de som er yngre enn oss ikke har lært den, noen burde kanskje hadde et bittelite snev av undervisning i den, men nei, de kommer lenger uten.

Sånn er det med den saken.

 

Eller som mora mi alltid pleide å si:

Så det så!!

 

 

 

 

 

 

Poff, så gikk lufta ut

Jeg har jo endelig kommet tilbake i hue, men du verden så skjørt det er 😁

Artig å blogge igjen, men så skjer det noe…igjen…

Så nå som jeg endelig følte at det var masse luft og oppdrift i ballongen…

Så, poff, gikk lufta ut, og jeg ramlet nesten pladask ned igjen…

Neida, jeg klarte å stoppe det i dag, og jeg har sitti på hendene mine fram til nå..

Ikke bokstavelig da, jeg har klippet kanter, og fiksa litt ute, så hendene er i gang de, er vel mer fingre over tastatur jeg har holdt igjen til nå.

Det jeg har lyst til å skrive i dag,  det skal jeg eventuelt skrive på et lukka Word dokument.

For noen ganger, så blir snille meg rene lemenet…. du vet at de kan bli så sinte at de sprekke?

Lemen som hisses opp, kan plutselig falle om i krampetrekninger og dø. Den vanlige oppfatningen er at de blir så sinte at de «sprekker», men årsaken bak er trolig langvarig stress som kulminerer i en sjokksituasjon

Hentet fra Store norske leksikon

Noen ganger blir jeg først sint, så oppgitt, så lei, så indignert og irritert….og når jeg kjenner på mange følelser på en gang, da kommer skrivetrangen 😉

Et rart blogginnlegg tenker du sikkert nå, det ville jeg tenkt 😄

Men jeg må bare få ut litt, selv om jeg ikke skriver om årsaken.   Jeg har nemlig lært at jeg trenger ikke forklare meg, og jeg kan skrive hva jeg vil her, for det er jeg som bestemmer 😁

Sånn, da begynner det å bli mer luft i ballongen igjen 😉☺️

God lørdag! 😀

 

Endelig er jeg tilbake i hue 😀

Har du vært borte fra hue, spør du sikkert nå…

Ja, det har føltes sånn. Det har vært mørkt, tomt, jeg har følt meg apatisk, og bare seilt med vinden gjennom dagene..

Du kan lese mer om der HER

Jeg er ikke helt til stede når jeg har det sånn…er her, men orker liksom ikke forholde meg til ting, og folk på samme måte som når hue er på plass. Vil egentlig bare være for meg selv og i fred..

Hva er best for deg

Heldigvis er den svarte sekken borte, den forsvinner ofte av seg selv, og det vet jeg jo, men fort gjort å glemme det når jeg er midt i, og inni “sekken”. Eller det er ikke helt riktig, for den forsvinner oftest når jeg klarer å kaste av  meg ting jeg grubler, bekymrer meg over, og blir lei meg for..

Vi har gjort litt andre ting denne uka, bare for å bryte opp litt.  Vi har farta litt, vært på Kafé ..ikke gjort så veldig mye praktisk jobbing..

Vært midt i dyreparken i Gjengstøa…Gjengstøa zoo og jeg har til og med vært på en liten Topptur, denne gangen ikke i reprise 😉

Kan vise deg den senere 🙂

I dag er vi begge litt trøtte, og late, det har regnet mye i går og i dag, så,det var perfekt dag for avslapning. Dessuten er det fredag, og nesten helg 🙂

Jeg fikk strøket klærne mens jeg hørte lydboka Atlas, så har vi sitti her i “gammelstua” og tatt oss en tur “på kafé” igjen. 😉

Vi kjøpte nemlig ikke bare med oss skolebrød i går, neida…vi skeier ut med ostekake i dag. 😁😄

Jeg stryker klær med utsikt over hagen, mot sjøen, og fikk igjen øye på rådyr.

Det er visst mye god mat rundt her ☺️

Når jeg så kom ned til kaffe og kake, fikk jeg snap fra søskenbarnet til Olav.

Han bor slik til at han ser alle cruiseskip som kommer nordfra, før oss, og da får jeg jo ofte vite at det kommer et skip eller flere vår vei.

I dag var det

Så som du skjønner, så er det ikke kjedelig her vi bor.

Mye underholdning 😀

Det som er godt med at hue er på plass igjen, er at jeg plutselig finner glede i bloggen igjen, har mye å skrive om og vise dere. Jeg har jo vært helt tom der også en stund..

Ikke minst var det følelsen, den gode følelsen jeg har pleid å ha her, i og rundt Huset, som plutselig var tilbake da jeg gikk ut og sjekket postkassa tidligere i dag. Regnværet hadde gitt seg, og alt er frodig og grønt, sjøen rolig og det luktet sommer 🙂

Den følelsen av glede og takknemlighet for at vi bor her, at vi kan nyte alt dette rundt oss, og den tryggheten jeg kjenner her. ☺️

Sååå godt å kjenne disse gode tankene og følelsene etter en lang tids dvale 🥰

 

God helg! 😀

 

 

Date, eller treff?

Med fare for å tråkke noen på tærne, så har jeg lyst til å reflektere litt rundt disse orda:

Date

Treff

Jeg ser mange som skriver på facebook eller andre steder, at de skal på, eller har vært på date..

Noen med et av barna sine, tante, faren, venn eller venninne…etc.

Og hver gang så tenker jeg:

Men er ikke date at en møter en man er forelsket i, kjæreste med, eller gift med?

Illustrasjonsbilde fra nett

Så jeg måtte søke opp ordene, og fant dette:

 

——————————————————————–

 

Nå er du pirkete, tenker du kanskje, men jeg synes personlig at det blir mye feil bruk av ord..

Jeg er veldig glad i bokstaver, og ord, og må inn og endre når/hvis jeg oppdager at jeg har skrevet feil eller autokorrekturen har slått inn uten at jeg har fått det med meg.. 😁🙈

Så nøye er det ikke….men for meg er det det. Klarer fint å lese andres feilskriving, eller autokorrekturfeil, uten å få “fnatt”, men ikke hos meg selv.

Sliter nok litt mer over feil bruk av ord 🙊😁

Har du noengang reagert på feil bruk av ord?