⁹Hvor ofte stiller vi hverandre dette spørsmålet?

Hva er best for deg, hva er det som skal til for å gjøre ting lettere for deg?

Vet ikke hvordan du har det, men jeg får ikke ofte dette spørsmålet..

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Litt tanker etter gårsdagens innlegg, som du kan lese HER

På nettsiden   Sidetmedord    fant jeg dette:

Hva er best for deg?
Ikke la noen fortelle hva som er best for deg.

Når du blir sliten, så ta deg litt tid. La verden bare rase forbi. Det kommer til et punkt hvor kroppen sier stopp, da er det viktig å stoppe opp. Ta vare på deg selv spesielt når du er lei. La ingen fortelle hva som er best for deg.

When you get tired, take some time. Let the world just pass by. It comes to a point where the body says stop, then it is important to stop. Take care of yourself especially when you´re tired. Let no one tell you what´s best for you.

Mannen min er flink til dette. Han kan ta en hel dag hvor han ikke gjør noen ting. Er han sliten, i dårlig form, da tar han hviledag..og da sier han ikke at han er sliten. Jeg ser det på lang avstand uansett.

Allikevel klarer ikke jeg å gjøre det samme.

Jeg gjør det som må gjøres uansett, og så må jeg jo forklare hvorfor jeg ikke orker så mye, eller hvorfor jeg går og legger meg litt.

Han har ikke bedt meg om å forklare noenting, men om jeg ikke gjør det, så er det ikke alltid han har forstått at jeg ikke orker. “Du må jo si ifra “, sier han da.

Det syns nemlig ikke så godt på meg. Ikke fordi jeg er så flink eller noe, jeg er bare vant til å skjule hvordan jeg har det…og spesielt innerst inne.

Men når det først går hull på maska,  da er han den beste støtten jeg kan ha.

Ikke alltid jeg får trøst, eller klem. Men vi kan snakke om det, og da er han flink til å sette fingeren på hva som trykker meg, og gang på gang forstår jeg at han ser og forstår mer enn jeg tror, (innimellom) han tar bare ikke tak i det før han må.

Og det er greit, for da får jeg gått igjennom ting selv først, også er jeg mer klar for å ta i mot det han kommer med av råd, tips, og så trøst om det trengs.

Utfordringen er at vi to er veldig like på mange vis, og det er også veldig godt..

Fra dagen vi traff hverandre, har vi ofte følt, lest den andres tanker og følelser til en viss grad, og jeg har nok en utvidet sans på at jeg kjenner hans følelser på meg selv ofte, og kan forveksle det med at det er mine følelser.

Det er ekstra slitsomt, for det får ikke jeg gjort noe med.

Men da tar jeg litt tid for meg selv, enten nede ved sjøen,  en liten gåtur, eller i senga, en timeout.

Bare litt alenetid gir meg ofte klarere hode og tanker, og den siste tiden har jeg blitt flinkere til akkurat dette.

Før var det beste medisin, det å gå en tur, gjerne en lang tur.  Nå er det ikke ofte jeg klarer lange turer, men vi bor jo så fint midt i naturen, med sjøen, skogen og fjell rundt oss, så jeg kan gå for meg selv nesten rett utenfor døra..ofte en tur i hagen om det er kun det jeg klarer.

For meg er ikke det beste å være med folk, eller farte…

Jeg nyter, og får energi mest alene. Men ja, jeg trenger å treffe andre, være en del av noe, føle meg trygg sammen med folk. Og jeg har tidligere vært med på mye forskjellig, men har ikke det behovet lenger..

Og hjemmekjær, har jeg alltid vært. Nyter en hel dag alene, om jeg skulle få det. Også er det godt å kjenne at jeg savner mannen om det blir for lenge. ❤️

Litt tanker på bloggen i dag også. Greit å ikke bare skrive ting av meg for meg selv. Jeg gjør det også når det trengs, og da kommer de innerste, private tankene, og lagres med passord 😉🙂

Ser jo på kommentarene på gårsdagens innlegg, at det kanskje gjør godt for andre også at jeg deler litt åpent om dette.

God klem til deg som leser, og som trenger en klem akkurat nå 🥰❤️

Hva er best for deg?