Mormor! For en herlig tanke. Generasjonene kommer og går, og jeg er en del av det. Jeg lever videre i mitt barnebarn.
En veldig spesiell følelse og opplevelse, og du kan jo tenke deg hvor glad jeg var for at jeg jobbet i Halden, der bodde jo den lille familien, og ikke bare det, jeg kjørte forbi dem til og fra jobb hver dag.
Tror du de fikk ekstra mye besøk? Jepp, de gjorde nok det, og jeg ble ikke kastet ut heller. Litt greit var det sikkert at mormor kom innom, skiftet bleier, gikk tur så mamma fikk sove. Pappa var jo på jobb. Og det er noe eget det å stelle babyer, og enda mer når det er mitt eget barnebarn. Om jeg høres tussete ut, så stemmer det på en prikk. Jeg var litt tussete en stund da.
Og ettersom jeg bodde bare 35 minutter unna, kunne jeg også passe jenta innimellom. Bare koste meg!
Sønnen min ble nok litt lei den tussete mora si, men han sa aldri noe, snill som han er.
Julaften dette året feiret jeg sammen med begge barna mine, og familien til Siv. Veldig koselig å få være med på Sarah sin første julaften.
Litt gjenskinn på noen av bildene, for jeg har tatt bilder av bildene i albumet
Årets pepperkakehus 2004
Om du kom inn i livet mitt i dette kapittelet, så kan du finne flere kapitler her:
Kapittel 1 Kapittel 2 Kapittel 3 Kapittel 4 Kapittel 5 Kapittel 6 Kapittel 7 Kapittel 8 Kapittel 9 Kapittel 10 Kapittel 11 Kapittel 12 Kapittel 13 Kapittel 14 Kapittel 15 Kapittel 16 Kapittel 17 Kapittel 18 Kapittel 19 Kapittel 20 Kapittel 22 Kapittel 23 Kapittel 24 Kapittel 25
2. juledag dette året skjedde noe som vi nok aldri glemmer, Tsunamien i Thailand
Ettersom jeg jobbet ved et mobilselskap ble jeg involvert på et vis. Var mange som måtte gjøre noe med tlf.abonnementene til de som døde under denne tsunamien, og jeg var også en av de frivillige som tok imot tlf under innsamlingsaksjonen. Det var ganske uvirkelig det hele, og jeg så litt på klipp fra dette nå også, og det er like ufattelig den dag i dag.
Da blir man påminnet hvor skjørt livet er, og hvor fort ting kan skje. Jordskjelv og Tsunami
Lånt bilde fra nett
Livet gikk videre, og året 2004 var snart historie.
Nyttår feiret jeg med gode venner og familie. Vi hentet morfaren min også, og det var veldig koselig å ha han sammen med oss.
Pyntet til nyttårsfeiring
2005 skulle også vise seg å by på mye forskjellig, men det får jeg fortelle om i neste kapittel. “Vil du være med, så heng på!”
#livet #livetmitt #tsunami #2004 #2juledag #mormor #barnebarn #hverdagen