Jeg fikk følge henne de siste dagene, og holde henne i hånda da hun tok sitt siste åndedrag, og det var godt å være med henne ❤️
Jeg er så uendelig takknemlig for at jeg har hatt en mamma med masse kjærlighet, og omsorg. ❤️
Ikke bare til meg, mine søsken og hele familien ..
Hun hadde, og ga kjærlighet til alle. Til de fattigste, tiggeren på gata, barn og voksne i Paraguay, de hun levde for og hadde i hjertet siden hun var 9 år, menneskene hun møtte på sin vei gjennom livet.
Hun har flyttet så mange ganger, at jeg har kommet ut av tellinga. Og uansett hvor vi bodde, så kom bildene av oss barna først opp på veggen. Da var hun hjemme.
Et lunt, varmt og kjærlig hjem klarte hun å gi oss samme hvor i Norge, og verden vi bodde.
Jeg klarer aldri å leve opp til det hun har gjort.. hun er mitt gode forbilde, sammen med pappa. De har ofret mye for å være til for andre.
Om det har vært tunge dager nå, så har det også vært godt å være med henne.
Mange av oss søsken, barnebarn og oldebarn var hos henne de siste dagene, og hun som alltid ønsket alle hos seg samtidig og særlig til jul, fikk det ønsket oppfylt i førjulstida.
Nå skal hun feire jula med pappa, og de hadde bryllupsdag nyttårsaften, så det blir nok fest nå som de møttes igjen 🥰❤️❤️
Mamma hadde sterk Gudstro, og det gjenspeilet seg i samtalene med alle pleierene som har kjent mamma i flere år.
De ønsket å ta avskjed med mamma, så de kom alle innom i går når jeg satt en siste dag med henne.
Og alle kunne fortelle historier om mamma, og hvor mye de kommer til å savne henne, latteren, energien og hennes mange spøkefulle kommentarer.
Det var aldri stilt og kjedelig der mamma var, og neida hun gjorde ikke alltid bare de riktige tingene, eller sa de rette orda, men hun var den hun var, på godt og vondt🥰
Noe pleierene kunne fortelle også. De ble glad i henne for akkurat det 😍
Mamma i august
Takknemlig for alle gode, uforglemmelige minner kjære mamma ❤️
På tur hjem sitter jeg her og kjenner på en stor takknemlighet ❤️
Jeg har fått truffet mange av familien min. Fått tid med mamma, barna mine, og barnebarna 🥰
Ønsker alltid enda mer tid, men når det blir litt sykdom m.m. sånn plutselig, så blir det litt endringer.
Men til tross for det, så har jeg fått gjort det meste av det jeg kom for.
Passerte Rakkestad kirke i morgenmørket i dag
Nyter igjen vakkert høstløv ☺️
Mannen er jo også med, men han lar meg farte en del for meg selv. 😉
Jeg vil besøke mamma flere ganger, for når det går en stund mellom hver gang, så må jeg passe på.
Hun er dement, og ikke hver dag er like god, men hun kjenner meg fortsatt igjen for det meste, og det er så godt 🥰
Mamma og jeg hadde en liten minifeiring for hun fyller 85 år i november, og det får jeg ikke vært med på
For første gang i Halden, var vi ikke og gikk nede ved havna, selv om vi var i nærheten på søndag.
Utenom besøk og en liten Sverigetur så var vi bare på hotellet, men det var gode senger, og to stoler, så vi fikk slappet godt av.
Gåturer ble det lite av pga dårlig kropp og ikke minst iskald vind, men litt ble det da. Det kan du se Her
Til tross for at jeg synes det er tungt å dra fra alle mine i Halden og omegn, så sitter jeg som sagt her og kjenner på en stor takknemlighet.
Igjen har vi klart en tur, fått truffet familien, og alle har det bra til tross for litt influensa og “idrettsskader”
Da kan mamma/svigermor/mormor/søster og ikke minst, datter slappe av litt, og ikke ha altfor dårlig samvittighet. Manglet å treffe noen av søskna da..
Savnet må jeg leve med 🥰
Kjenner takknemlighet for mannen min, som er med meg, tålmodig, snill og omsorgsfull, både for meg og mine.
Han sitter ved siden av meg og får oss trygt hjem igjen. Jeg kan bare sitte her og slappe av og “nyte” turen, som jo er lang, men allikevel går fort.
Vi har kjørt denne strekningen så mange ganger de siste 18 årene, at vi kjenner den ut og inn. Har stopp på faste plasser, og vet at vi har et godt og koselig hjem å komme til ☺️
Vi har besøkt barn, barnebarn, mamma, søstre, grava til pappa
Gåtur hjem fra sønnen min på kvelden
På vei til søstra mi
Fredriksten festning kan skimtes gjennom løvet
Fredriksten festning
Det er jo bare vakkert 😍🍁🍂🍃
Nå har vi en dag igjen, og pga sykdom på flere enn oss, blir det litt amputert, men vi har rukket det meste vi har planlagt, med gode hvilepauser innimellom.
Vi rakk en liten utenlandstur også, bare for å gjøre litt annet også 😉
Det var en aldri så liten oppdatering, før vi fredag morgen setter oss i bilen, og skal kjøre 10 timer igjen, eller rettere sagt:
Like etter at jeg traff Olav, begynte jeg på Bibelskole på Skjetten. Så da var det tid for flytting igjen. Herlighet, kan liksom ikke slå seg til ro denne dama her nei. 🙂
Høsten 2005 flyttet jeg så i en kjellerleilighet på Gan. Da ble det kort vei til skolen, og jeg fikk også jobb på Ica dagligvarebutikk. Måtte jo tjene litt penger for å finansiere bolig og skole. Sønnen min flyttet også med meg, for han gikk på skole i Oslo dette året.
For Olav var dette kjekt, for da kunne han ta toget fra Trondheim til Lillestrøm, også hentet jeg han der. For du kan jo tro at det ble noen turer på han denne høsten 😉
Han kom ofte, og kjøpte opp billige billetter for lang tid. Ville visst satse på meg han ja. 😀
Her fra stua på Gan
Høstferien dette året gikk turen til Trondheim, og det var koselig å se hvordan Olav hadde det. Vi dro også til Gjengstøa og besøkte hans foreldre. Så, nå var jeg introdusert. 😉
Første turen min over Høgkjølen sammen med denne flotte mannen her 🙂 Og som du ser, barten er borte 😉
Han har ikke like stor familie som jeg, så jeg fikk også truffet jentene hans, og søstra og svoger.
Det tok litt lenger tid for Olav å bli kjent med min familie, men han traff alle på fest for mine foreldre i desember. Da kom de hjem etter noen mnd i Paraguay. Så han tok alle i en jafs.
I november dette året forlovet vi oss, og det gjorde vi på en tur til Danmark. I utgangspunktet hadde vi satt en dato i første av desember, men ettersom det falt på samme dag som festen til mine foreldre, endret jeg dato uten at Olav visste det.
Jeg fikk gravert om datoen i ringene, og hentet de samme dag vi dro til Danmark. Det er en litt lang historie, men nå skal jeg gjøre den ganske kort.
Vi skulle være i Hjørring, og sjekket inn på hotellet. Slappet av litt på ettermiddagen, og det var vindfullt og kaldt. Vi hadde tenkt å gå på en restaurant som visstnok hadde veldig god mat, men jeg tok meg friheten og snakket litt med resepsjonisten, og spurte om det var mulig å leie et rom, og bestille middag der.
Olav visste jo ikke at vi skulle forlove oss, så når vi skulle gå og spise skulle han hente jakke si i bilen, men jeg sa at vi ikke trengte jakker. Han forsto ikke hvorfor vi ikke trengte det, for det var jo så kaldt. Vi kom ned i resepsjonen, og han som nå var på vakt i resepsjonen snakket til meg og sa at han hadde tatt seg friheten og endret rom.
Olav skjønte fortsatt ingenting, og jeg håpet bare at det var et enda finere rom. Og det var det helt klart. Han hadde ordnet til oss i vinkjelleren. Det var jo bare så fint. Og jeg fikk lurt meg til å snakke med resepsjonisten alene en gang til, ga han ringene, og avtalte at han skulle komme med dem til desserten.
Her kan du se hvor vi forlovet oss.
Jeg hadde bestilt middag, men ikke forrett og dessert. Tenkte at vi fikk se om vi orket dessert. Men så hadde kokken hørt om dette også, og dermed fikk vi østers til forrett på huset. 🙂 Nå skal det sies at Olav stakkars måtte spise begge østersene, for det er ikke noe for meg. 😉
Fortsatt hadde han ikke skjønt lunta…. Ikke før resepsjonisten kom med dette fatet med ringene på, og jeg spurte om han ville forlove seg med meg denne dagen. Som du kan se på bildet med Olav og desserten, så ble han for første gang satt ut, og målløs. 😀 Men det var vellykka!
Ting skjer fort i livet mitt, det har du sikkert forstått nå hvis du har lest de foregående kapitlene. Og ved juletider forsto jeg at jeg igjen måtte ta et valg. Det ble med dette halve året på Bibelskolen, og selv om det var en fin tid, opplevde jeg også at det var ting jeg igjen ikke kunne stå inne for, og da sluttet jeg der.
Olav ivret på å få meg til Trondheim, og etter litt ettertanke og et frieri fra ham, så ble vi enige om at jeg skulle flytte oppover til han. Det var ingen lett avgjørelse, for jeg hadde jo all min familie i Østfold. Men hadde også veldig behov for klimaskifte, og å komme meg videre i livet.
Jeg feiret julen sammen med Olav i Trondheim, og romjula med min familie i Halden.
Utsikten fra glassverandaen på Tempe
Julegaver pakkes
På juletrefest i Halden sammen med mine foreldre, dattra mi og Sarah
2006 var ikke før i gang før vi de siste helgene i januar kjørte flere flyttelass, og vi ble godt kjent med veien gjennom Østerdalen. 🙂
Nå flyttet jeg fra en leilighet på landet (slik jeg alltid har bodd) til 13. etg i ei blokk på Tempe I Trondheim. Nærmeste nabo var en bensinstasjon, og E6 rett forbi. Så her var det litt mer støy, og med inn-glassert veranda følte jeg meg litt innestengt, men leiligheten var koselig, og han jeg bodde sammen med, enda koseligere 🙂
Utsikten fra 13.etg
Nå var det bare å få seg jobb igjen da. Jeg fant noen å søke på, og var så heldig å få jobb som værelsesbetjent på hotell st. Olav
Februar 2006, begynte jeg der. Det var litt annen arbeidssituasjon igjen. første uka var rimelig tøff, for du kan jo ikke bare gå der og jobbe i eget tempo. Nei, jeg fikk raskt beskjed om at hvis jeg ikke fikk opp farta, så ville det nok ikke bli fast jobb. Så her var det bare om å gjøre å skifte på senger, og vaske i vilden sky! 😀
Men det gikk ikke så lenge før jeg fikk det i kroppen, så jeg fikk fast jobb i 50 % stilling, og var tilkallingsvikar resten. Og det var ofte bruk for det, så det ble stort sett jobb 80-100% Etterhvert avanserte jeg og ble husøkonomassistent, så da vikarierte jeg for husøkonom ved behov også.
Vi hadde jo nå flyttet sammen, og tenkte i utgangspunktet å gifte oss til sommeren, men av forskjellige årsaker ble det bryllup allerede i februar 2006.
Vi hadde flere turer til Østfold dette året også, og i august samme år, hadde vi bryllupsfest på Elverum. Venninna mi og hennes mann var våre forlovere, og de stilte huset sitt til rådighet. Da ble det ikke så lang vei for familiene å dra, og vi møttes igjen på halvveien. 😉 Det ble en fin fest, og min far som var misjonær holdt velsignelsen over oss og sa litt. Koselig å ha barn og familie til stede for oss.
Som dere ser er kaka også minnerik fra vårt første møte på Skogbruksmuseet i Elverum. Det måtte jo bli en elg 😀
Men nå har dette blitt et langt kapittel, og du får vente til neste kapittel for å få vite mer av livet mitt videre. 😉
I forrige kapittel som du kan lese her, flyttet jeg til Kirkeng. Her fikk jeg det veldig koselig, og sønnen min bodde også hos meg, og vi hadde mange fine stunder sammen vi to.
Det var en ny hverdag, og mye å venne seg til, men etterhvert så gikk det lettere. Det var en snørik vinter og ettersom jeg bodde like ved lysløypa gikk jeg til og med en del på ski.
Høsten 2003 var jeg invitert til 25 års jubileum i Trysil, og det var veldig koselig å være med på, selv om jeg hadde gått bare 9. klasse der.
Artig å se både skolen og stedet igjen. Og her er jeg på hotellrommet, pyntet til jubileum :
På høsten dro jeg også med fotoklubben til Venabygdsfjellet i Ringebu, og vi hadde en flott tur, med vakre høstfarger. Her kan du se mer av den turen.
Jul og nyttår ble feiret med familien, og det ble koselige dager.🙂
I mars året etterpå, 2004, besøkte jeg venninna mi fra ungdomsskolen. Vi traff hverandre for første gang siden 9. klasse på dette jubileumet, og når hun var så snill og be meg, så tok jeg henne på ordet og dro til England, der hun bodde med familien sin.
Det ble en veldig fin opplevelse. Slik bodde de i Godalming.
Som du ser så besøkte jeg også Buckingham palace, og en annen turist tok bilde av meg. Gikk jo her alene og spankulerte. 🙂 Du kan lese mer om hele turen her.
Leiligheten på Kirkeng var koselig, men det viste seg at kjelleren, der vi hadde soverommet, var veldig rått, så vi kunne ikke bo der over tid. Dermed gikk ferden videre til et hus litt nærmere Rakkestad, på en gård som heter Tolfsby.
Her fikk vi det også veldig koselig, og god plass. Det var 2 soverom i 2. etg. og det som var litt spesielt her var at huset var gammelt, og veldig skjevt. Så når vi gikk i 2 etg. spesielt var det så skrått at vi deiset i veggen i begynnelsen, og følte at vi sto opp i motbakke. La vi en ball på gulvet trillet den mot vinduet. Sjelden man merker sånt så godt, men her var det ekstremt. Etter kort tid merket vi det ikke lenger.
Jeg kjøpte meg litt bruktmøbler i tillegg til det jeg hadde med meg, og her kan du se hvor koselig det ble. 🙂
Livet mitt fortsatt med jobb, fotoklubb og jeg gikk også på Bibelskole på kveldstid. Sønnen min kom og gikk, og vi vente oss til den nye tilværelsen. Tunge dager og stunder var det, men jeg hadde det godt.
På våren fikk jeg en tlf fra dattra mi mens jeg var på jobb, om at jeg skulle bli bestemor til høsten, så det ble mye å glede seg til dette året.
I mai vant jeg en tur til Paris, så dette året ble et år med mye reising, og opplevelser.
Etterhvert sluttet jeg i fotobutikken av diverse årsaker og fikk jobb i et mobilselskap på Transcom i Halden. Det passet jo bra ettersom dattra mi også bodde i Halden, og jeg kjørte rett forbi dem. 😉
I oktober en tidlig morgen før jeg skulle på jobb fikk jeg melding fra dattra mi:
“Kanskje du blir mormor i dag!”
Tror du jeg fikk gjort stort på jobb den dagen? Joda, jeg måtte jo det, men gikk litt rundt meg selv følte jeg. Var jo så spent. Kom det til å gå fort, går det bra osv.osv.
Dagen gikk, ettermiddagen kom, og jeg fikk plutselig sånn rundt 18:30 tlf fra han som skulle bli pappa. “Oi, tenkte jeg, nå har det skjedd! ”
Men neida, han skulle bare si at alt gikk bra, men babyen drøyde med å komme. De visste jo at vi besteforeldrene var litt fra oss av spenning og engstelse.
Kvelden gikk, jeg la meg, og fikk selvfølgelig ikke sove. Til slutt 22:45 fikk jeg tlf fra dattra mi, Sarah Louise var kommet til verden. Ble ikke så mye raskere søvn av det! 😉
Dagen etter, dro jeg på sykehuset og besøkte dem etter jobb. Kjøpte gave og blomster, og det var med stor spenning jeg gikk inn på sykehuset. Skulle tro det var en prinsesse jeg skulle besøke, og det var jo det da. Bare se her:
Jeg satt med henne i armene en hel time før de andre besteforeldrene kom. Så heldig jeg var! 🙂
I morra får vi ta med oss litt brød til endene. De kom kvakkende mot oss, men de ble dessverre skuffet. 😉
Så gikk vi videre mot havna og utsikt mot festningen
Så tok vi turen innom pappa på kirkegården. Og her hadde gravsten kommet på plass. Så neste gåtur må jeg ha med blomster og lys
Mamma fikk gava fra oss, og albumene jeg har lagd med bilder og fødselsdato på alle barn og barnebarn falt i smak. Et lite skrytealbum til å ha i veska ble det også 🙂
Før jeg bakte lefser til selskapet på lørdag.
Og nå slapper vi av litt på hotellet før vi skal møte barn og barnebarn til julegateåpninga og kos. Skal bli godt å se dem igjen! <3
