Våren 2005 gikk i vante former med jobb, barn og barnebarn og fotoklubb.

Jeg fylte 43 år dette året, og familien kom og feiret meg, også Sarah 🙂❤

 

Vårturen i fotoklubben gikk denne gang til Koster, og det ble en kjempefin tur.

Mye fint å ta bilde av 🙂

 

Jobben ved mobilselskapet varte ikke så lenge, for jeg holdt kun ut i 7 mnd. Ikke bare enkelt å jobbe i et mobilselskap, men jeg lærte mye.

Jeg fikk raskt jobb på Diplom is Rakkestad etter at jeg sluttet i jobben i Halden, den gang  det fortsatt var isproduksjon ved fabrikken i Rakkestad.

Her ser du mange av isene jeg har vært med å lage, og pakke. Der skal jeg fortelle deg at du måtte få opp farta, ellers havna isene på gulvet, og kollegaene måtte pakke enda raskere 😉  Men etter en ukes tid gikk det mer av seg selv det også. 🙂

Ettersom tanta mi jobbet der, og jeg hadde jobbet der tidligere, var det ikke så vanskelig å få jobb der igjen. Det er jo veldig sesongbetont, så fast jobb var det ikke, men for sommeren og litt utover høsten. Og det var skiftarbeid, så nå var det bare å snu døgnet. 😉

17.mai dette året skulle jeg for første gang feire i Oslo sammen  med sønnen min, eldste søstra mi, og hennes mann. Deres sønn var dette året med i Garden, så det var jo ekstra stas ettersom han var med og skulle gå gjennom Oslo. Vi ser de på tv hvert år. 🙂

Må ha med bevis for at jeg virkelig var der 😀

 

En dag opprettet jeg en profil på en side på nett hvor man kunne treffe folk, og grunnen til det var ikke at jeg var ute etter ny kjæreste/mann, men skal ikke skrive så mye om årsaken her.

Jeg kikket litt på andres profiler, og det viste seg at jeg la igjen spor. Ettersom jeg ikke tenkte å finne meg hverken venn eller kjæreste gikk jeg bare ut derfra igjen, men det var en som fulgte mine spor, og sendte meg en mail.

Han hadde bilde på profilen også, og så veldig snill og koselig ut. Så jeg svarte likegodt jeg, og mail fløy fram og tilbake en mnd. 😀

Da fant vi ut at vi kunne jo møtes, så jeg kontaktet venninna mi på Elverum for da hadde jeg noen som visste at jeg skulle treffe han, og det var nesten halvveis. Vel, han måtte jo kjøre lenger han som kom fra trøndelag, men det var visst helt i orden. 😉

Som tenkt og sagt, så gjort. Vi avtalte å møtes på Skogbruksmusèet i Elverum kl 12:00 9. juli.  Det var en varm julidag, og vi gikk der 12 timer! 🙂

Vi prata, og prata, og det var som jeg kom hjem da jeg møtte han. Åpnings replikkene mine var ikke akkurat det han falt for, måtte være noe annet, for de var ikke sånt man sier til noen man ikke kjenner, ikke til de man kjenner engang 🙂

Når jeg kom fram til muséet så skulle jeg finne ut om jeg skulle ta på de fine sandalene, eller de mer hverdagslige og behagelige. Derfor sto jeg bak bilen og testet begge skoa. Jeg var litt tidlig ute, for jeg tenkte jeg skulle være der først. Men så ringer tlf:

Jeg ser at det er han, tar den og han sier:  “Hva slags farge er det på bilen din?”

Å, tenker jeg, er han her allerede?  Og jada, der sto han litt lenger borte og følger med på alt jeg gjør. Tror du jeg ble flau eller? 😉  Også sier han; Og hvilke sko ble det?

Dermed ble åpningsreplikkene mine:  Din sleiping!  (med tanke på at han lurte meg med å komme tidligere)

For deretter å si:  Så liten du er!   (han er ikke så kort altså, han er høyere enn meg,  men i hodet mitt så var han liksom enda høyere 😁 )

Men så fikk jeg en klem, og dermed var det gjort.  Jeg kom hjem!  Og jeg følte meg trygg fra første øyeblikk. 🙂

Siden det, i 14 år nå  så har vi holdt sammen vi to.  Ikke helt slik det er i eventyrene, “Så levde de lykkelig resten av sitt liv”, men det har bare blitt bedre og bedre etterhvert som vi ble bedre kjent.

Det er jo ikke bare enkelt å treffe noen som har et helt liv bak seg, og mye bagasje, og barn fra før, noe vi begge hadde/har. Det kan bli både det ene og det andre, men det er en annen historie, og ikke ting jeg vil dele her. Vi var to som hadde masse bagasje, men vi er også to som er veldig like både når det gjelder interesser og mye annet. Og som leser den andres tanker til tider.

Derfor passer vi sammen som hånd i hanske! 😀💙❤

Som jeg skrev, så ble vi sammen i juli, i slutten av januar 2006 flyttet jeg til Trondheim, og i februar 2007 giftet vi oss.  Travelt sier du? Neida, bare sånn det skulle være 😀

Vi to alene sammen, har det veldig godt!  Du og jeg Olav! ❤  🙂

Du skal få høre mer om dette i neste kapittel.

Her er den første av mange buketter jeg har fått av Olav 😀

 

Tidligere kapitler finner du her

#43år #barnebarn #17mai #oslo #garden #olav #kjæreste #2005 #livetmitt

 

 

I forrige kapittel som du kan lese her, flyttet jeg til Kirkeng.  Her fikk jeg det veldig koselig, og sønnen min bodde også hos meg, og vi hadde mange fine stunder sammen vi to.

Det var en ny hverdag, og mye å venne seg til, men etterhvert så gikk det lettere. Det var en snørik vinter og ettersom jeg bodde like ved lysløypa gikk jeg til og med en del på ski.

 

Høsten 2003 var jeg invitert til 25 års jubileum i Trysil, og det var veldig koselig å være med på, selv om jeg hadde gått bare 9. klasse der.

 

Artig å se både skolen og stedet igjen. Og her er jeg på hotellrommet, pyntet til jubileum :

 

 

På høsten dro jeg også med fotoklubben til Venabygdsfjellet i Ringebu, og vi hadde en flott tur, med vakre høstfarger. Her kan du se mer av den turen.

Jul og nyttår ble feiret med familien, og det ble koselige dager.🙂

I mars året etterpå, 2004, besøkte jeg venninna mi fra ungdomsskolen. Vi traff hverandre for første gang siden 9. klasse på dette jubileumet, og når hun var så snill og be meg, så tok jeg henne på ordet og dro til England, der hun bodde med familien sin.

Det ble en veldig fin opplevelse. Slik bodde de i Godalming.

Som du ser så besøkte jeg også Buckingham palace, og en annen turist tok bilde av meg. Gikk jo her alene og spankulerte. 🙂  Du kan lese mer om hele turen her.

 

Leiligheten på Kirkeng var koselig, men det viste seg at kjelleren, der vi hadde soverommet, var veldig rått, så vi kunne ikke bo der over tid.  Dermed gikk ferden videre til et hus litt nærmere Rakkestad, på en gård som heter Tolfsby.

 

Her fikk vi det også veldig koselig, og god plass.  Det var 2 soverom i 2. etg. og det som var litt spesielt her var at huset var gammelt, og veldig skjevt.  Så når vi gikk i 2 etg. spesielt var det så skrått at vi deiset i veggen i begynnelsen, og følte at vi sto opp i motbakke.  La vi en ball på gulvet trillet den mot vinduet. Sjelden man merker sånt så godt, men her var det ekstremt. Etter kort tid merket vi det ikke lenger.

Jeg kjøpte meg litt bruktmøbler i tillegg til det jeg hadde med meg, og her kan du se hvor koselig det ble. 🙂

 

Livet mitt fortsatt med jobb, fotoklubb og jeg gikk også på Bibelskole på kveldstid. Sønnen min kom og gikk, og vi vente oss til den nye tilværelsen. Tunge dager og stunder var det, men jeg hadde det godt.

På våren fikk jeg en tlf fra dattra mi mens jeg var på jobb, om at jeg skulle bli bestemor til høsten, så det ble mye å glede seg til dette året.

I mai vant jeg en tur til Paris, så dette året ble et år med mye reising, og opplevelser.

Etterhvert sluttet jeg i fotobutikken av diverse årsaker og fikk jobb i et mobilselskap på Transcom i Halden. Det passet jo bra ettersom dattra mi også bodde i Halden, og jeg kjørte rett forbi dem. 😉

 

I oktober en tidlig morgen før jeg skulle på jobb fikk jeg melding fra dattra mi:

“Kanskje du blir mormor i dag!”

Tror du jeg fikk gjort stort på jobb den dagen? Joda, jeg måtte jo det, men gikk litt rundt meg selv følte jeg. Var jo så spent. Kom det til å gå fort, går det bra osv.osv.

Dagen gikk, ettermiddagen kom, og jeg fikk plutselig sånn rundt 18:30 tlf fra han som skulle bli pappa. “Oi, tenkte jeg, nå har det skjedd! ”

Men neida, han skulle bare si at alt gikk bra, men babyen drøyde med å komme. De visste jo at vi besteforeldrene var litt fra oss av spenning og engstelse.

Kvelden gikk, jeg la meg, og fikk selvfølgelig ikke sove. Til slutt 22:45 fikk jeg tlf fra dattra mi, Sarah Louise var kommet til verden. Ble ikke så mye raskere søvn av det! 😉

Dagen etter, dro jeg på sykehuset og besøkte dem etter jobb. Kjøpte gave og blomster, og det var med stor spenning jeg gikk inn på sykehuset. Skulle tro det var en prinsesse jeg skulle besøke, og det var jo det da.  Bare se her:

Jeg satt med henne i armene en hel time før de andre besteforeldrene kom. Så heldig jeg var!  🙂

Fortsettelse følger snart…..

 

#livetmitt #livet #25år #jubileum #trysil #venabygd #ringebu #england #paris #eiffeltårnet #venninne #baby #fødsel #hverdagen

 

 

 

For en del år tilbake var jeg med i en fotoklubb. Og der var vi mye på tur. Helgeturer høst og vår, og dags og kveldsturer i nærområdet i Østfold.  Det var fint å være med på dette, og ettersom jeg alltid har et åpent øye for motiver passet det meg veldig godt..

Denne høsten gikk turen til Venabygdsfjellet i Ringebu.  Det var flott høstvær, og det var motiver hvor enn vi snudde oss.

Skal ikke skrive så mye for bildene sier nok for seg selv.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Og mat og kaffe måtte til 🙂

 

 

Etter så slik tur er det godt å komme tilbake til hytta, og da ble det alltid ordnet til 3 retters middag. Og selv om jeg var den eneste dama, så var det mannfolka som ordnet det meste til middagen. Jeg hjalp bare til, og det passet med utmerket! 🙂

Håper du fikk glede av bildene!

#natur #naturbilder #foto #venabygdsfjellet #ringebu #venabygd #høst #fjelltur #hytte #hyttetur #blogg #bloggno #fotoklubb