Vi var litt trege på morran, hodepine og kvalme er liksom ikke den beste starten.
Men etterhvert orket vi en liten tur med nybilen, og da tok vi turen nedom kirkegården der pappa er gravlagt.
Vi rakk det akkurat før det begynte å regne mye. Greit å få fjernet gress og ordne mens det er tørt. Stemoren har eldste søstra mi plantet, så vi hadde bare med roser i dag 🙂
Tilbake i leiligheten tok vi en enkel lunsj, og nå blir det hvile som står på planen igjen ☺️
Litt planer resten av uka, så det er fint med en rolig hjemmedag.
Olav er mest opptatt av bilen, så han er litt ut og inn for å sette seg inn i alt 😉
Håper du har en god dag. Ihvertfall så ønsker jeg det for deg.
Da kan en spørre litt om hva som er lurt å ha for bedre hjelp til Aktivitetsavpassing, og se hva de skriver ellers om det.
Jeg har tidligere hatt Polar M430 men den viser ikke alt det jeg trenger, og nå hadde jeg lyst på en som ser ut som en vanlig klokke.
Her ser du hva jeg valgte:
Jeg har bare hatt den en uke, men er veldig fornøyd så langt.
Det står at den trenger noen uker for å tilpasse seg min kropp, etc. Men viser allerede veldig godt energinivå m.m.
Jeg har jo som du sikkert har fått med deg, holdt på med oppussing av soverom og bad. Og har nok vært litt for ivrig, og tatt for få, og korte pauser.
Og det kjennes dessverre veldig godt på kroppen, og nå ser jeg jo årsaken også Se på søndagen i forhold til de andre dagene. Slik bør jeg gjøre det hver dag, for da slipper jeg å bruke meg opp, og bli bare værre. Det er bare å tenke på mobilen din, hvor mye får du brukt den om den er på 36 % på morran, og du ikke får ladet før kvelden/nattan 😉
Her skal du få noen dagers eksempel:
Og her ser du i dag fram til nå kl 13:50 Så nå bør jeg hvile litt.
Her ser du info om stressnivå. Les hva det står over diagrammet, for det gir klar beskjed om hva jeg bør gjøre
Det blir en del bilder, men det er for at du skal se de forskjellige dagene, og for å se hva de forskjellige viser.
Her er et par med søvn oversikt. Og puls og pust. Jeg har ikke fått satt med godt nok inn i alt enda, men det kommer etterhvert
Som du ser, så har jeg ganske mange timer med søvn, men enkelte netter er jeg nede i 4-5 timer, så det veksler veldig.
Ser også at netter jeg tror jeg har vært våken i flere timer, har jeg lett søvn. Så jeg sover nok mer enn jeg tror, men ofte urolig.
Merker stor forskjell når jeg sover rolig, kontra mange oppvåkningen i løpet av natten 🙂
Håper du fikk et lite innblikk, og forståelse for energi, stressnivå, søvn m.m.
Veldig interessant synes jeg, og er flott hjelpemiddel både med og uten ME 😉
Anbefaler virkelig en slik klokke. Denne var ikke den billigste, og langt ifra den dyreste. Fint å bruke bursdagspenger på noe en har lyst på, og behov for. 😀
Gi meg gjerne tilbakemelding på hva du tenker når du ser disse bildene. Bruk litt tid på å studere dem om du ønsker.
Og du, enten du føler du trenger det eller ikke, ta deg litt pauser i løpet av dagen! Kroppen din trenger det, og da vil den vare lenger tenker jeg.
Hvis du leste det forrige innlegget mitt som heter Millions missing, så fortalte jeg litt om meg selv og ME diagnosen jeg har fått, i tillegg til at det i dag 12.mai, er ME dagen.
Jeg pleier ikke å fokusere så altfor mye på det her i bloggen, men den heter heidisverden MEd ord og bilder, og at ME står med store bokstaver, betyr at jeg også har ME, og at jeg deler litt om det innimellom.
(Vet at det var langt innlegg det forrige også, men her kommer allikevel nok et langt innlegg. ;))
Jeg hadde tidligere bare hørt om denne sykdommen, og tenkte aldri at det var noe som kom til å ramme meg.
Er det ikke sånn vi ofte tenker?
Det gjelder vel stort sett alle sykdommer, leddgikt, demens, kreft, als, diabetes, sjøgrens, osv, osv.
Ingen av oss går og tenker at vi skal få noe av dette. Allikevel er det daglig noen som rammes av en eller annen sykdom.
Jeg liker ikke å fokusere for mye på sykdom og død. Stort sett så er bloggen mitt fristed, men den har også plass for alvoret i livet.
Du som har fulgt meg noen år, vet at jeg liker å ha det artig, jeg liker å skrive, dikte, og fotografere, natur og dyrebilder. Og jeg har ekstremt mange bilder av det, men jeg har også veldig mange bilder av familien.
De som er i familie med meg, slipper nesten aldri unna. Jeg har med mobilen og tar som regel alltid noen bilder.
Hvorfor jeg gjør det? For livet, for å se oss og andre når vi blir gamle, og for barn og barnebarn for at de skal se hvordan det var før, og å sette i album, for å se hva vi gjør, hvem vi gjør det med, og det er utrolig koselig å finne igjen etter en del år. Men dette kan jeg skrive om i et annet innlegg, et sidespor igjen, som jeg er så god på 😉
Tilbake til ME og hva denne sykdommen er. Du kan lese mye om det i forrige innlegg, men etter at jeg har fått denne diagnosen selv, så er det først da jeg virkelig forsto hva de som har ME snakket om, hva de kjenner på og i kroppen, og at jeg “ser” alle de som mangler, og forstår hva som menes med det uttrykket..Ref. Millions missing.
Hvordan de mangler? Jo, de mangler på jobben, i mange familieselskaper, de mangler ved barnas tilstelninger, fotball, håndball, skole osv. Bestefar/bestemor, mormor/morfar, farmor/farfar, og tanter og onkler, de klarer ikke være med på ting fordi de er for dårlige til å være tilstede.
Det er så mange unge, både med og uten barn som har denne sykdommen. Og mange midt i livet og eldre som meg også. De synes ikke så mye for det har vært, og er fortsatt mange myter om denne sykdommen.
Og vet du hva som går igjen av hva de ønsker seg? Et helt vanlig liv. Et liv der de kan følge opp mann/kone og barn, barnebarn. Annen familie. Kunne gå en skikkelig god tur i skogen, på fjellet, nabolaget.
Gå en tur, ta en dusj og ikke måtte ligge og hvile lenge etterpå.
Å våkne om morgenen og føle seg frisk..
Er en med ME med på tilstelninger, må det kanskje dager til med hvile. Og ikke bare etterpå, de må som regel prøve å få hvilt noen dager før også. Og det igjen fører til mange andre utfordringer fordi de vet hvor tungt det kan bli å være med på ting, derfor er det mange som må velge mellom gjøremål, hva som er viktigs der og da…
Du skal få glimt av noen ønsker her:
Så til deg som ikke vet om denne sykdommen, eller som kanskje har hørt om den, du vet noen i din nærhet som har ME, og du forstår ikke helt at de ikke bare kan gjøre slik eller sånn.
Vet du, jeg forstår deg så godt!
Det nytter ikke i det hele tatt å forstå det før du har kjent det på kroppen selv. Det må bare respekteres, og at du tror på den som forteller deg om dette.
Jeg trodde jeg forsto.
Var på besøk til Kari Engesvik (hun som jeg lånte litt tekst av til forrige innlegg) like før jeg fikk diagnosen selv, og trodde jeg forsto, for jeg hadde jo hanglet selv noen år, men ikke så jeg trodde det var ME den gangen.
Jeg har fulgt Annebe på blogg i flere år, og makan til flott og fresh dame skal du lete lenge etter. ☺️
Ikke så lett å se at hun er syk. Men det er hun, og det er ikke mye hun klarer i løpet av en dag. Det er vondt å lese, og når det går en stund uten at hun blogger, da forstår jeg at hun ikke har gode dager.
Jeg trodde jeg forsto – helt til jeg fikk ME diagnosen selv, og min tilstand hadde forverret seg. Først da forsto jeg fullt ut hva de snakket om…
At det er så mange rundt omkring som ligger i seng/sofa, i mørke rom. Som savner, som lengter etter bare det å få føle seg frisk. Det er så utfattelig vondt å vite!
Ofte så ser vi at noen som får feks kreft eller annen alvorlig sykdom deler dette, og det er støtteerklæringer, god bedring meldinger, spleis og det ene med det andre. Og det synes jeg er flott!
MEN, om noen får ME diagnosen, ja, da synes ofte de du forteller det til at det er trist, men så blir det nesten bom stilt.
Vi dør jo ikke av denne sykdommen, vi dør mest sannsynlig med den…
Jeg tror mye av grunnen er at de ikke vet hvordan de skal forholde seg til en som har det. For vi forteller jo at vi blir slitne/utmattet av så lite, at vi kanskje ikke orker lange tlf samtaler ofte etc. etc.
At vi ikke klarer å komme til den avtalen vi hadde…
Men allikevel orker vi, og ikke minst trenger vi omtanke, og at noen bryr seg om oss. Det viktige er at når noen forteller deg at de har ME, så ikke slutt å ringe, sende meldinger, eller lignende. Om du ringer og vedkommende ikke orker å snakke akkurat da, eller må si ifra at nå må jeg dessverre avslutte, så prøv å ikke bli lei deg, eller fornærmet, eller slutt å ringe, selv om jeg forstår godt at det kan være sårende. Tro meg, det har ikke noe med deg å gjøre, det er sykdommen som gjør det.
Det er ikke lett å si ifra om slikt, og jeg tror alle ønsker å snakke med noen, chatte med noen, eller bare vite at noen tenker på deg.
Når du forstår at den som er syk har en dårlig dag, gi en klem om de takler berøring, send en enkel melding med at du tenker på vedkommene. Gi omtanke! ❤️
Å få ME var for meg en lettelse, samtidig en stor sorg. For da hadde jeg mer kunnskap om hva det var, og er, og det var en sykdom jeg absolutt ikke ville ha. Nå vil jeg ikke ha noen sykdom i det hele tatt, men denne er så usynlig invalidiserende, og ofte vanskelig å få rask og god hjelp. Heldigvis hadde jeg en lege som tok tak, og hjalp meg å finne ut av hva som feilte meg. Hun så ikke bare en gammel dame med smerter som skulle være normalt pga alder etc. Hun begynte også å sette seg enda mer inn i ME etter at jeg fikk diagnosen.
Jeg har etter alt jeg har vært igjennom av ting for å prøve å bli bedre i kroppen, bare blitt værre, og symptomer, og PEM kommer oftere, og er værre enn de var for bare halvannet til et år siden.
Jeg kunne oppleve å kjenne at jeg holdt på å besvime om jeg gjorde noe som fikk opp pulsen, eller måtte skynde meg å legge meg ned pga smerter og utmattelse..
En periode var jeg noe bedre, for nå å tåle mindre igjen. Jeg er heldigvis slik at jeg klarer å gjøre ting i huset, lage mat, jeg er med å pusse opp, men er jeg for flink, så kommer smellen i form av influensasymptomer, smerter, hodepine, dårlig søvn m.m. Såkalt PEM
Får jeg PEM må jeg gå og legge meg og hvile en god stund.
Jeg har lest en fin bok som heter Aktivitetsavpassing – for en bedre hverdag med ME, og denne har vært til god hjelp. Derfor gjør jeg litt, også hviler jeg i alt fra 10 – 30 min til en time mellom ting jeg gjør. Da går det stort sett ganske bra så jeg slipper smerter.
Men når jeg jobber i 2 timer eller mer med noe, da kommer smertene, og trenger lenger hvile. Hodet blir ullent, gråten kommer lett, og alt blir tungt.
Dette er fortsatt uvant for meg, for jeg har alltid likt å holde på med ting i huset, bake, vaske, male osv. Ikke minst gå turer.
For ikke å glemme, så har mange ofte dårlig samvittighet, også jeg, selv om jeg vet at det ikke er min skyld at jeg ikke klarer like mye som før.
Nå er jeg under 50 % på det jeg klarer i forhold til før, og det vil si at jeg nok ligger på mild til moderat grad av ME. Det veksler litt på dagene.
Jeg sliter med å gjøre lite nok, for arbeidslysten er stor, og jeg liker også å hjelpe til på så mange måter. Men det går ikke lenger. Det blir ihvertfall minimalt.
Så, sånn går dagene for meg nå. Jeg håper selvfølgelig å bli bedre, men da må jeg bare ligge og hvile mye. Jeg bruker både tlf og pc en del, men da ligger jeg med pc,n på magen som nå, eller med mobilen, og noen ganger helt uten. For den beste hvilen er å ligge, gjerne uten stimuli, ihvertfall innimellom…Eller jeg leser bøker, hører lydbok e.l som ikke tar for mye energi.
Heldigvis har vi flyttet til Huset ved sjøen, og det gir meg bedre livskvalitet, for jeg kommer meg enklere ut, ned til sjøen, og i naturen.
Vi har underholdning med rådyr, ekorn, hare, hakkespett, mange andre fugler, og for ikke å glemme Nemi, hyttenaboens hun og hennes eiere som vi snakker med ofte.
Det er så godt å ha gode naboer som vi har god kjemi med. Begynner å bli mange rundt oss nå, selv om ikke alle bor her, men har hytte i nærheten. Det gjør at vi har sosial omgang med andre uten å måtte dra langt for å få det.
Så jeg vil si, at til tross for ME diagnosen så har jeg det godt, men det dukker opp tanker og følelser av sorg og savn innimellom, og gjerne om natten når jeg ikke får sove…. Men det gjør det jo uansett i livet det da.
Det ble et langt innlegg igjen, men håper du orket å lese også dette. Blir ikke så ofte jeg skrive slike innlegg, men i dag følte jeg for det. ❤️
Nå håper jeg ikke du som eventuelt leser føler at jeg snakker om eller til akkurat deg, for dette er generelt utifra ting jeg leser hos andre som også ha ME, og som de har uttalt.
Dette bildet er fra mine innlegg om alternative toppturer i fjor, og jeg tenker at de kommer i reprise her i år ettersom jeg ikke hadde blogg her, men på nouw da. Tror ikke jeg orker å ta nye toppturer i tillegg til oppussing 😉☺️ Her ligger jeg på soverommet for å hvile, og klare resten av en sommerdag i fjor.
Fortsettelsen på dette bildet kommer i løpet av 10 toppturer 😉🙂
Jeg har tidligere vært veldig prippen, ihvertfall har jeg følt meg sånn.
Særlig når det gjelder å snakke om sex, banning og ting som jeg er oppdratt til å ikke snakke om.
Når vi så noe som omhandlet sex eller nakenhet på tv, da var mamme rask til å si til pappa, som satt med fjernkontrollen, eller måtte bort på tv og trykke på en annen kanal: “Trykk på 16!”
Tror du at vi da måtte se hva som skjedde på tv? Jeg satt som regel med et håndarbeid, eller leste, men da ble det jo automatisk at jeg måtte se.
Og da følte jeg skam og skyld pga at mamma var så hysj og fy med dette.
Egentlig rart at de fikk 6 barn 😉😄
Da vi ble voksne glemte vi jo ikke dette, så mamma har fått høre dette en del ganger, og nå bare ler hun av det. Eller det vil si, hun gjorde det da hun var sitt gamle jeg.
Det som er leit med slik oppdragelse, er at en kan bli prippen, sånn som jeg ble. Ikke sex før ekteskapet, vel, det er jo greit egentlig, Men ikke bare greit det heller tenker jeg nå…
Og det er ihvertfall ikke greit å føle at alt som har med det å gjøre, er skittent, og ikke bra.
Jeg var bare14 år, og en gang jeg var hjemme alene. ( jeg var hjemme alene flere ganger altså), men denne gangen satt jeg å så på tv. Vi hadde nettopp fått tv, og det var jo mye spennende å se på.
Men så kom en film på tv, med Grynet Molvig husker jeg. Hva filmen het, det vet jeg ikke….
Plutselig så lå hun naken på en seng, og jeg fikk jo hetta, ble flau (selv om jeg satt alene), og dårlig samvittighet. Så hva gjorde jeg da?
Jo, jeg, lydig som jeg var, jeg slo av tv. Men glemte jo aldri det jeg så. Og det var jo ikke noe galt med det i det hele tatt.
Det er mye bedre at man får et normalt forhold til nakenhet, og kropp, om enn kanskje ikke så normalt som alt har blitt nå. Ungene som har tilgang til nett, de får jo mer enn nok undervisning, om en skal kalle det det,.. tidlig.
Nå skal det sies at jeg fortsatt er litt prippen når det gjelder hvor langt man har kommet i enkelte realityprogrammer. Da har jeg nok med det som kommer fram på overskrifter. Jeg synes fortsatt at enkelte ting hører hjemme privat og ikke til alles skue.
Det kan diskuteres hva som er rett og galt, og det er vel ingen fasit på det, men for meg så var det ikke bra å ha så streng oppdragelse på dette. Nå har jeg jo forandret meg en god del, for det må man gjøre når man flytter til trøndelag og gifter seg med en trønder.
Nøtter,nte å være prippen da! 😀
Liker fortsatt ikke banning, enkelte ord og uttrykk er greit det, men jeg synes det er unødvendig om det blir for mye av det.
For mange år siden sa jeg til en som bannet i hver eneste setning: “Nå må du vaske munnen din med såpe!”
Han kikket på meg, også sa han: ” Er du religiøs eller?”
Jaja, jeg var og er jo det, eller som jeg sier, Jeg tror på Jesus og Gud. 🙂
Svar: Ja, man kan vel kalle det overnaturlig, jeg kaller det å tro på at bønn gir svar. Om enn ikke alltid slike svar du ønsker.
Et eksempel er da jeg 12 år gammel var med mine foreldre på kjøretur fra Brasil til Paraguay. Det var veier som ikke var egnet for biler i regnvær, og etter å ha opplevde flere ganger at vi satt fast, eller kjørte i grøfta på slike veger, var det et mareritt for meg som lita jente å være med på disse turene. Jeg hadde et barns tro på Gud, og denne dagen var det truende, mørke skyer, og da visste vi at det ville komme et voldsomt regnvær.
Jeg var veldig redd for å sitte på i bil når det regnet og vi kjørte på disse vegene, og denne dagen var ikke noe unntak.
Jeg ba stille for meg selv så ingen hørte det
“Kjære Jesus! Vær så snill å ikke la det regne før vi kjører bakhjula opp på asfalten!”
Det var en lang tur på veier som ser litt ut som jordene her, og det ble mørkere og mørkere skyer. De voksne snakket om at det var rart det ikke allerede regnet. Og da tenkte jeg:
“Det er fordi jeg ba!”
Naivt sier du? Kanskje, men vet du, når vi kjørte bakhjulene opp på asfaltveien, da styrtregnet det.
For meg, 12 år gammel, var det bønnesvar. For andre er det kanskje tilfeldigheter…hvem vet? 😉
Spørsmål 2: Kan du nevne noe du angrer på at du aldri gjorde?
Svar: Å, det er sikkert mye, men jeg kommer ikke på noe konķret som er verdt å nevne.
Jeg har fulgt innskytelser jeg har kjent, og derfor har jeg vært hos enkelte like før de døde, tatt det siste bildet av dem fordi jeg kjente jeg måtte gjøre det,m.m.
Hadde jeg ikke fulgt det jeg kjenner så sterkt i slike tilfeller, så ville det vært en del ting jeg hadde angret på jeg ikke hadde gjorr.
Spørsmål 3: Hva ville du gjort om du fant en lommebok, som tilhørte en nabo du ikke likte?
Svar: Levert den så klart. Trenger ikke like alle, men oppføre seg fint for det. Ingen forskjell for meg med slikt.
Spørsmål 4: Vet du hvorfor dine foreldre valgte ditt navn?
Svar: Vet ikke hvorfor de valgte Heidi, men Elise er etter min mormor.
Spørsmål 5: Har du noen gang bedt til Gud om bord i en fly, bare for å være på den sikre siden?
Svar: Sender ofte opp en bønn om at Han skal ta vare på oss, men er ikke redd for å fly. Min mor derimot, hun sa: Kjære Jesus en del ganger på sin første flytur, og hun sa det høyt ☺️
Jeg hadde egentlig tenkt å skrive et innlegg for å svare på en annens innlegg, men det ble som en kommentar på bloggen til Bunny istedet.
Et innlegg som provoserte meg nok i dag, til å kommentere for en gangs skyld.😁
Det lureste er sikkert å ikke kommentere sånt, men jeg vet at Bunny tåler det. Tror nemlig han skriver litt sånn for å provosere oss til å føle noe, og kommentere, og kanskje skrive bedre innlegg.😉
Nå har jeg brukt opp den lille energien jeg hadde til å svare på hans innlegg, så jeg tar det ikke lenger her.
Har du lyst til å lese min lange kommentar på hans innlegg, går du inn her Bunny
Ellers har dagen gått med til andre ting enn å bli engasjert i en annens blogg 😀
Måtte til legen, og har fått sjekket diverse av mine nye symptomer, for det må tas alvorlig.
Kan ikke legge alt på ME heller. Kroppen begynner jo å bli gammel og sliten, så det kan dukke opp andre ting også, som bør sjekkes bedre.
Så nå er det bare å vente på svaret på testene, og om jeg må videre testes.
Værmeldingen for i dag er, sol, skyer, snø, sol, osv. Som den siste uka 🙂
Soverommet har jeg fått gjort rent, og selv om jeg hadde håpet mannen hadde gjort det ferdig når jeg kom hjem, så var det enda bedre at han hadde ryddet og bar mange ting opp på mørkeloftet. Vi får gjøre litt hver, og jeg er god på husarbeide…
Det er han også, når han vil! 😄
God helg! 😀
Nattens og morgenens bilde får pryde dette lite samfunnsengasjerte innlegget 😁
Spørsmål 1: Bruker du å øve på hva du skal si før du ringer en telefonsamtale?
Svar: Ikke når jeg ringer privat, men i jobbsammenheng, og andre sammenhenger når jeg ringer offentlig etater, eller andre så tenker jeg igjennom litt på forhånd.
Spørsmål 2: Hva- om noe – syntes du ikke man skal spøke/tulle med?
Svar: Liker ikke at det spøkes/tulles med sykdom eller handicap på noe vis, det kan virke sårende på mange. Ellers synes jeg det kan spøkes med det meste.
Spørsmål 3: Briller/linser eller har du ikke behov av noen av delene?
Svar: Jeg begynte med lesebriller som 12 åring, og har siden stort sett brukt det. Måtte begynne med progressive briller for en del år siden, men hadde noen år uten da synet forandret seg, og det ble kun lesebriller. De seneste årene, har jeg igjen hatt progressive, lesebriller, og databriller.
Spørsmål 4: Hvilke fem ingredienser må du ha i en taco?
Svar: Kjøttdeig, salat, paprika, mais, ost og noen til 😉
Spørsmål 5: Har du noen arr, og hvordan fikk du det/dem?
Svar: Åja, har da en del. Et da jeg skar brød som lita og fingeren var i veien. Et da jeg skulle ha løs frosne hamburgere, da måtte jeg sy litt, og han som sydde sa at jeg hadde vært flink, for jeg hadde unngått sener og sånt inni hånda 😁 Og det største er keisersnitt etter min førstefødte. Og en del småarr til. Skal jo synes at man har levd 😀
Det å ha dårlig råd, det å ikke kunne kjøpe mat eller ting du trenger, har lyst på, for ikke å glemme tannlege og andre ting som vi MÅ til innimellom, det er så vondt, så vanskelig, og så fortvilende!
Husker så godt når jeg var i en slik situasjon, hvor jeg måtte summere alt jeg kjøpte i butikken, for å være sikker på å ha nok når jeg kom til kassa. En gang husker jeg spesielt godt. Da hadde jeg tatt med to epler, et til hver av ungene, de var små. Men de eplene ble 2 epler for mye i forhold til summen, og jeg måtte legge dem igjen.
Vi sløste ikke, og vi spiste ikke ute eller brukte penger på sminke eller annet. Kom ungene og sa at de trengte nye sko e.l. så fikk jeg vondt i magen, for jeg visste at vi ikke hadde penger til det.
Jeg skal ikke komme inn på hvorfor vi hadde det sånn, for det er en annen historie.
Før jeg skriver mer, så vil jeg også si at gode råd, bemerkninger om prioriteringer og andre ting, det trenger hun ikke høre nå.
Hun prioriterer så godt hun kan med det hun har, slik jeg forstår det. Og når det nesten ikke er noe å prioritere med og av, ja, da vet jeg av erfaring at det ikke er enkelt. Noen og enhver kan bli deprimert av mindre.
Og hvem som helst av oss kan komme i en slik situasjon. Spesielt nå som alt har blitt dyrere, og verden er mer uforutsigbar.
Og denne gangen er det Helene det gjelder.
Hun er ingen flyktning, eller har måtte rømme fra krig og andre farer, men hun er en av oss, og hun trenger vår hjelp 🥰
Kunne du tenkt deg å hjelpe henne?
Nå har ikke jeg de fleste leserene, og ikke deler jeg fra bloggen på min facebookside, så jeg håper du som gjør det, også vil dele hennes innlegg og bønn om hjelp.
Hvis 150 personer gir 100 kr hver, så har hun summen til bilen. Og så mange må da vel lese bloggene våre? 😀
Jeg deler hennes info for betaling her:
Legger ved både telefonnummeret mitt for vips, samt kontonummer til sparekontoen min, om noen foretrekker å bruke det.
99389969 4730 05 65251
Jeg håper vi er mange som kan droppe noen kaffekopper, eller sjokolade og i stedet hjelpe Helene.
“Den beste gleden vi kan ha, det er å gjøre andre glad” 😀
Ønsker Helene alt godt, også til deg som leser dette 🥰
