Og jammen ringte de tilbake akkurat da vi stoppet på parkeringsplassen ved hotellet.
Har du lyst, kan du søke opp Radiokontakten på NrkP1+ og spole fram til det har gått 35 min, da får du høre min dårlige radiostemme
Ingen som har meldt seg med plata enda, men det kan jo fortsatt hende noen hører det senere. De tar det jo opp i flere program hvis de ikke får løsning med en gang.
Det er ikke første gang jeg har vært på radioen, for jeg var tekniker på en nærradio, og hadde noen program for en del år tilbake
Da jeg ringte i går kom jeg 2 ganger til svarer hvor Madde, Madeleine Cederström snakket.
Når jeg så ringte for 3 gang, og jeg hørte stemmen hennes igjen, svarte jeg ikke, for jeg trodde det var svareren. Men da var det henne
Så ringte en produsent, og så kom jeg på lufta med Ann Jones.
Hun er veldig flink, og klarte å tenke selv om jeg skravlet veldig
Jaja, artig var det, og jeg håper virkelig noen har denne gamle plata.
En juleplate som jeg ikke husker hva het, bare noe av innholdet.
En mor og en sønn som hører kirkeklokkene ringe, og da sier sønnen:
“Hør mor, hør klokkene”
“Ja, er det ikke fint? sier mor. “Hvorfor ringer de?”
“Det er jo jul” svarer sønnen.
Så prater de litt om julens innhold, og at Jesus kom til jorden, og ble født i en stall.
Så sier gutten:
“Det måtte vel være vondt for ham å komme hit ned til jorden?”
Det er de få tingene jeg husker.Og at det var god gammeldags julemusikk innimellom mener jeg.
Jeg skrev HER at Olav monterte noe for meg, så nå var det bare for å teste min nyinnkjøpte sykkel, for jeg må jo sjekke at alt fungerer..
Jeg har fin sykkel fra før, men den har blitt lite brukt de siste årene. Kroppen har jo ikke fungert til sykkelturer, og her har vi nesten bare bakker. For en del år tilbake syklet vi en del, og fikk bedre form, men nå har vi innsett at vi må ha litt drahjelp.
Olav kjøpte sykkel i sommer, og det er jo kjedelig for han å sykle på tur alene. Da blir det ikke så ofte.
Så nå har vi planer til vår og sommeren om å sykle litt turer, ta med oss mat og drikke, og kose oss på tur.
Legen min anbefalte meg veldig en elsykkel, og det er god trening selv om jeg får hjelp. Det blir bevegelse, for den går jo ikke uten at jeg trår.
Er den ikke fin?
Det beste er at pengene har jeg fått av svigerfar for god hjelp i mange år. Da blir det ekstra koselig
Vel, jeg har nok følt meg finere enn i dette antrekket som du får se til slutt, men noe må jeg jo finne på når jeg må vente 2 timer før det blir min tur.
Måtte være her 7:30
Også er jeg nr 4 i køen, og da blir det ikke min tur før rundt kl 10. Skal visst ta noen prøver før det da.
Ettersom mamma har kommet på sykehjem, og pappa døde i 2018, så har vi søskna fordelt litt av tingene de har hatt sammen, og som vi har vokst opp med.
Når vi var i Halden fikk jeg sett igjennom litt av det jeg hadde valgt ut, og noe av det kunne ungene mine tenke seg, så jeg tok bare med noen av de tingene som jeg har gode minner fra.
Er jo grenser for hvor mange ting vi kan ha, for Olav og jeg har en del sammen, og han har arvet et helt hus med diverse, så vi må sortere og velge ut det som vi kjenner vi vil ha.
Her skal du få se noen få av tingene jeg hadde med meg nå.
Denne skåla har jeg spist mye twist av, og annet godt.
Måtte jo fylle den opp
I denne skåla hadde de ofte nonstop
Fløtesettet tror jeg er etter mormor, og mamma har brukt det en del også
Kjente det var koselig å sette det fram, men når jeg skulle bruke denne koppen i dag, så begynte jeg plutselig å storgråte.
Rakk ikke stoppe det engang. Denne har jeg drukket mye kaffe og te av når jeg var hos mine foreldre de siste årene.
Så minnet om pappa, og savnet etter han overstrømmet meg noen øyeblikk før frokosten i dag.
Godt med slike små og gode minner
Mamma og pappa i gode dager
Bare jeg ser dem på bilde, kjenner jeg de gode klemmene jeg alltid fikk
Heldigvis fikk jeg mange gode klemmer av mamma den siste uka
Vi tok visst med oss litt trøndervær, for i dag skal det regne mye i følge yr.
Vi var litt trege på morran, hodepine og kvalme er liksom ikke den beste starten.
Men etterhvert orket vi en liten tur med nybilen, og da tok vi turen nedom kirkegården der pappa er gravlagt.
Vi rakk det akkurat før det begynte å regne mye. Greit å få fjernet gress og ordne mens det er tørt. Stemoren har eldste søstra mi plantet, så vi hadde bare med roser i dag
Tilbake i leiligheten tok vi en enkel lunsj, og nå blir det hvile som står på planen igjen
Litt planer resten av uka, så det er fint med en rolig hjemmedag.
Olav er mest opptatt av bilen, så han er litt ut og inn for å sette seg inn i alt
Håper du har en god dag. Ihvertfall så ønsker jeg det for deg.
Da kan en spørre litt om hva som er lurt å ha for bedre hjelp til Aktivitetsavpassing, og se hva de skriver ellers om det.
Jeg har tidligere hatt Polar M430 men den viser ikke alt det jeg trenger, og nå hadde jeg lyst på en som ser ut som en vanlig klokke.
Her ser du hva jeg valgte:
Jeg har bare hatt den en uke, men er veldig fornøyd så langt.
Det står at den trenger noen uker for å tilpasse seg min kropp, etc. Men viser allerede veldig godt energinivå m.m.
Jeg har jo som du sikkert har fått med deg, holdt på med oppussing av soverom og bad. Og har nok vært litt for ivrig, og tatt for få, og korte pauser.
Og det kjennes dessverre veldig godt på kroppen, og nå ser jeg jo årsaken også Se på søndagen i forhold til de andre dagene. Slik bør jeg gjøre det hver dag, for da slipper jeg å bruke meg opp, og bli bare værre. Det er bare å tenke på mobilen din, hvor mye får du brukt den om den er på 36 % på morran, og du ikke får ladet før kvelden/nattan
Her skal du få noen dagers eksempel:
Og her ser du i dag fram til nå kl 13:50 Så nå bør jeg hvile litt.
Her ser du info om stressnivå. Les hva det står over diagrammet, for det gir klar beskjed om hva jeg bør gjøre
Det blir en del bilder, men det er for at du skal se de forskjellige dagene, og for å se hva de forskjellige viser.
Her er et par med søvn oversikt. Og puls og pust. Jeg har ikke fått satt med godt nok inn i alt enda, men det kommer etterhvert
Som du ser, så har jeg ganske mange timer med søvn, men enkelte netter er jeg nede i 4-5 timer, så det veksler veldig.
Ser også at netter jeg tror jeg har vært våken i flere timer, har jeg lett søvn. Så jeg sover nok mer enn jeg tror, men ofte urolig.
Merker stor forskjell når jeg sover rolig, kontra mange oppvåkningen i løpet av natten
Håper du fikk et lite innblikk, og forståelse for energi, stressnivå, søvn m.m.
Veldig interessant synes jeg, og er flott hjelpemiddel både med og uten ME
Anbefaler virkelig en slik klokke. Denne var ikke den billigste, og langt ifra den dyreste. Fint å bruke bursdagspenger på noe en har lyst på, og behov for.
Gi meg gjerne tilbakemelding på hva du tenker når du ser disse bildene. Bruk litt tid på å studere dem om du ønsker.
Og du, enten du føler du trenger det eller ikke, ta deg litt pauser i løpet av dagen! Kroppen din trenger det, og da vil den vare lenger tenker jeg.
Hvis du leste det forrige innlegget mitt som heter Millions missing, så fortalte jeg litt om meg selv og ME diagnosen jeg har fått, i tillegg til at det i dag 12.mai, er ME dagen.
Jeg pleier ikke å fokusere så altfor mye på det her i bloggen, men den heter heidisverden MEd ord og bilder, og at ME står med store bokstaver, betyr at jeg også har ME, og at jeg deler litt om det innimellom.
(Vet at det var langt innlegg det forrige også, men her kommer allikevel nok et langt innlegg. ;))
Jeg hadde tidligere bare hørt om denne sykdommen, og tenkte aldri at det var noe som kom til å ramme meg.
Er det ikke sånn vi ofte tenker?
Det gjelder vel stort sett alle sykdommer, leddgikt, demens, kreft, als, diabetes, sjøgrens, osv, osv.
Ingen av oss går og tenker at vi skal få noe av dette. Allikevel er det daglig noen som rammes av en eller annen sykdom.
Jeg liker ikke å fokusere for mye på sykdom og død. Stort sett så er bloggen mitt fristed, men den har også plass for alvoret i livet.
Du som har fulgt meg noen år, vet at jeg liker å ha det artig, jeg liker å skrive, dikte, og fotografere, natur og dyrebilder. Og jeg har ekstremt mange bilder av det, men jeg har også veldig mange bilder av familien.
De som er i familie med meg, slipper nesten aldri unna. Jeg har med mobilen og tar som regel alltid noen bilder.
Hvorfor jeg gjør det? For livet, for å se oss og andre når vi blir gamle, og for barn og barnebarn for at de skal se hvordan det var før, og å sette i album, for å se hva vi gjør, hvem vi gjør det med, og det er utrolig koselig å finne igjen etter en del år. Men dette kan jeg skrive om i et annet innlegg, et sidespor igjen, som jeg er så god på
Tilbake til ME og hva denne sykdommen er. Du kan lese mye om det i forrige innlegg, men etter at jeg har fått denne diagnosen selv, så er det først da jeg virkelig forsto hva de som har ME snakket om, hva de kjenner på og i kroppen, og at jeg “ser” alle de som mangler, og forstår hva som menes med det uttrykket..Ref. Millions missing.
Hvordan de mangler? Jo, de mangler på jobben, i mange familieselskaper, de mangler ved barnas tilstelninger, fotball, håndball, skole osv. Bestefar/bestemor, mormor/morfar, farmor/farfar, og tanter og onkler, de klarer ikke være med på ting fordi de er for dårlige til å være tilstede.
Det er så mange unge, både med og uten barn som har denne sykdommen. Og mange midt i livet og eldre som meg også. De synes ikke så mye for det har vært, og er fortsatt mange myter om denne sykdommen.
Og vet du hva som går igjen av hva de ønsker seg? Et helt vanlig liv. Et liv der de kan følge opp mann/kone og barn, barnebarn. Annen familie. Kunne gå en skikkelig god tur i skogen, på fjellet, nabolaget.
Gå en tur, ta en dusj og ikke måtte ligge og hvile lenge etterpå.
Å våkne om morgenen og føle seg frisk..
Er en med ME med på tilstelninger, må det kanskje dager til med hvile. Og ikke bare etterpå, de må som regel prøve å få hvilt noen dager før også. Og det igjen fører til mange andre utfordringer fordi de vet hvor tungt det kan bli å være med på ting, derfor er det mange som må velge mellom gjøremål, hva som er viktigs der og da…
Du skal få glimt av noen ønsker her:
Så til deg som ikke vet om denne sykdommen, eller som kanskje har hørt om den, du vet noen i din nærhet som har ME, og du forstår ikke helt at de ikke bare kan gjøre slik eller sånn.
Vet du, jeg forstår deg så godt!
Det nytter ikke i det hele tatt å forstå det før du har kjent det på kroppen selv. Det må bare respekteres, og at du tror på den som forteller deg om dette.
Jeg trodde jeg forsto.
Var på besøk til Kari Engesvik (hun som jeg lånte litt tekst av til forrige innlegg) like før jeg fikk diagnosen selv, og trodde jeg forsto, for jeg hadde jo hanglet selv noen år, men ikke så jeg trodde det var ME den gangen.
Jeg har fulgt Annebe på blogg i flere år, og makan til flott og fresh dame skal du lete lenge etter.
Ikke så lett å se at hun er syk. Men det er hun, og det er ikke mye hun klarer i løpet av en dag. Det er vondt å lese, og når det går en stund uten at hun blogger, da forstår jeg at hun ikke har gode dager.
Jeg trodde jeg forsto – helt til jeg fikk ME diagnosen selv, og min tilstand hadde forverret seg. Først da forsto jeg fullt ut hva de snakket om…
At det er så mange rundt omkring som ligger i seng/sofa, i mørke rom. Som savner, som lengter etter bare det å få føle seg frisk. Det er så utfattelig vondt å vite!
Ofte så ser vi at noen som får feks kreft eller annen alvorlig sykdom deler dette, og det er støtteerklæringer, god bedring meldinger, spleis og det ene med det andre. Og det synes jeg er flott!
MEN, om noen får ME diagnosen, ja, da synes ofte de du forteller det til at det er trist, men så blir det nesten bom stilt.
Vi dør jo ikke av denne sykdommen, vi dør mest sannsynlig med den…
Jeg tror mye av grunnen er at de ikke vet hvordan de skal forholde seg til en som har det. For vi forteller jo at vi blir slitne/utmattet av så lite, at vi kanskje ikke orker lange tlf samtaler ofte etc. etc.
At vi ikke klarer å komme til den avtalen vi hadde…
Men allikevel orker vi, og ikke minst trenger vi omtanke, og at noen bryr seg om oss. Det viktige er at når noen forteller deg at de har ME, så ikke slutt å ringe, sende meldinger, eller lignende. Om du ringer og vedkommende ikke orker å snakke akkurat da, eller må si ifra at nå må jeg dessverre avslutte, så prøv å ikke bli lei deg, eller fornærmet, eller slutt å ringe, selv om jeg forstår godt at det kan være sårende. Tro meg, det har ikke noe med deg å gjøre, det er sykdommen som gjør det.
Det er ikke lett å si ifra om slikt, og jeg tror alle ønsker å snakke med noen, chatte med noen, eller bare vite at noen tenker på deg.
Når du forstår at den som er syk har en dårlig dag, gi en klem om de takler berøring, send en enkel melding med at du tenker på vedkommene. Gi omtanke!
Å få ME var for meg en lettelse, samtidig en stor sorg. For da hadde jeg mer kunnskap om hva det var, og er, og det var en sykdom jeg absolutt ikke ville ha. Nå vil jeg ikke ha noen sykdom i det hele tatt, men denne er så usynlig invalidiserende, og ofte vanskelig å få rask og god hjelp. Heldigvis hadde jeg en lege som tok tak, og hjalp meg å finne ut av hva som feilte meg. Hun så ikke bare en gammel dame med smerter som skulle være normalt pga alder etc. Hun begynte også å sette seg enda mer inn i ME etter at jeg fikk diagnosen.
Jeg har etter alt jeg har vært igjennom av ting for å prøve å bli bedre i kroppen, bare blitt værre, og symptomer, og PEM kommer oftere, og er værre enn de var for bare halvannet til et år siden.
Jeg kunne oppleve å kjenne at jeg holdt på å besvime om jeg gjorde noe som fikk opp pulsen, eller måtte skynde meg å legge meg ned pga smerter og utmattelse..
En periode var jeg noe bedre, for nå å tåle mindre igjen. Jeg er heldigvis slik at jeg klarer å gjøre ting i huset, lage mat, jeg er med å pusse opp, men er jeg for flink, så kommer smellen i form av influensasymptomer, smerter, hodepine, dårlig søvn m.m. Såkalt PEM
Får jeg PEM må jeg gå og legge meg og hvile en god stund.
Jeg har lest en fin bok som heter Aktivitetsavpassing – for en bedre hverdag med ME, og denne har vært til god hjelp. Derfor gjør jeg litt, også hviler jeg i alt fra 10 – 30 min til en time mellom ting jeg gjør. Da går det stort sett ganske bra så jeg slipper smerter.
Men når jeg jobber i 2 timer eller mer med noe, da kommer smertene, og trenger lenger hvile. Hodet blir ullent, gråten kommer lett, og alt blir tungt.
Dette er fortsatt uvant for meg, for jeg har alltid likt å holde på med ting i huset, bake, vaske, male osv. Ikke minst gå turer.
For ikke å glemme, så har mange ofte dårlig samvittighet, også jeg, selv om jeg vet at det ikke er min skyld at jeg ikke klarer like mye som før.
Nå er jeg under 50 % på det jeg klarer i forhold til før, og det vil si at jeg nok ligger på mild til moderat grad av ME. Det veksler litt på dagene.
Jeg sliter med å gjøre lite nok, for arbeidslysten er stor, og jeg liker også å hjelpe til på så mange måter. Men det går ikke lenger. Det blir ihvertfall minimalt.
Så, sånn går dagene for meg nå. Jeg håper selvfølgelig å bli bedre, men da må jeg bare ligge og hvile mye. Jeg bruker både tlf og pc en del, men da ligger jeg med pc,n på magen som nå, eller med mobilen, og noen ganger helt uten. For den beste hvilen er å ligge, gjerne uten stimuli, ihvertfall innimellom…Eller jeg leser bøker, hører lydbok e.l som ikke tar for mye energi.
Heldigvis har vi flyttet til Huset ved sjøen, og det gir meg bedre livskvalitet, for jeg kommer meg enklere ut, ned til sjøen, og i naturen.
Vi har underholdning med rådyr, ekorn, hare, hakkespett, mange andre fugler, og for ikke å glemme Nemi, hyttenaboens hun og hennes eiere som vi snakker med ofte.
Det er så godt å ha gode naboer som vi har god kjemi med. Begynner å bli mange rundt oss nå, selv om ikke alle bor her, men har hytte i nærheten. Det gjør at vi har sosial omgang med andre uten å måtte dra langt for å få det.
Så jeg vil si, at til tross for ME diagnosen så har jeg det godt, men det dukker opp tanker og følelser av sorg og savn innimellom, og gjerne om natten når jeg ikke får sove…. Men det gjør det jo uansett i livet det da.
Det ble et langt innlegg igjen, men håper du orket å lese også dette. Blir ikke så ofte jeg skrive slike innlegg, men i dag følte jeg for det.
Nå håper jeg ikke du som eventuelt leser føler at jeg snakker om eller til akkurat deg, for dette er generelt utifra ting jeg leser hos andre som også ha ME, og som de har uttalt.
Dette bildet er fra mine innlegg om alternative toppturer i fjor, og jeg tenker at de kommer i reprise her i år ettersom jeg ikke hadde blogg her, men på nouw da. Tror ikke jeg orker å ta nye toppturer i tillegg til oppussing Her ligger jeg på soverommet for å hvile, og klare resten av en sommerdag i fjor.
Fortsettelsen på dette bildet kommer i løpet av 10 toppturer
Jeg har tidligere vært veldig prippen, ihvertfall har jeg følt meg sånn.
Særlig når det gjelder å snakke om sex, banning og ting som jeg er oppdratt til å ikke snakke om.
Når vi så noe som omhandlet sex eller nakenhet på tv, da var mamme rask til å si til pappa, som satt med fjernkontrollen, eller måtte bort på tv og trykke på en annen kanal: “Trykk på 16!”
Tror du at vi da måtte se hva som skjedde på tv? Jeg satt som regel med et håndarbeid, eller leste, men da ble det jo automatisk at jeg måtte se.
Og da følte jeg skam og skyld pga at mamma var så hysj og fy med dette.
Egentlig rart at de fikk 6 barn
Da vi ble voksne glemte vi jo ikke dette, så mamma har fått høre dette en del ganger, og nå bare ler hun av det. Eller det vil si, hun gjorde det da hun var sitt gamle jeg.
Det som er leit med slik oppdragelse, er at en kan bli prippen, sånn som jeg ble. Ikke sex før ekteskapet, vel, det er jo greit egentlig, Men ikke bare greit det heller tenker jeg nå…
Og det er ihvertfall ikke greit å føle at alt som har med det å gjøre, er skittent, og ikke bra.
Jeg var bare14 år, og en gang jeg var hjemme alene. ( jeg var hjemme alene flere ganger altså), men denne gangen satt jeg å så på tv. Vi hadde nettopp fått tv, og det var jo mye spennende å se på.
Men så kom en film på tv, med Grynet Molvig husker jeg. Hva filmen het, det vet jeg ikke….
Plutselig så lå hun naken på en seng, og jeg fikk jo hetta, ble flau (selv om jeg satt alene), og dårlig samvittighet. Så hva gjorde jeg da?
Jo, jeg, lydig som jeg var, jeg slo av tv. Men glemte jo aldri det jeg så. Og det var jo ikke noe galt med det i det hele tatt.
Det er mye bedre at man får et normalt forhold til nakenhet, og kropp, om enn kanskje ikke så normalt som alt har blitt nå. Ungene som har tilgang til nett, de får jo mer enn nok undervisning, om en skal kalle det det,.. tidlig.
Nå skal det sies at jeg fortsatt er litt prippen når det gjelder hvor langt man har kommet i enkelte realityprogrammer. Da har jeg nok med det som kommer fram på overskrifter. Jeg synes fortsatt at enkelte ting hører hjemme privat og ikke til alles skue.
Det kan diskuteres hva som er rett og galt, og det er vel ingen fasit på det, men for meg så var det ikke bra å ha så streng oppdragelse på dette. Nå har jeg jo forandret meg en god del, for det må man gjøre når man flytter til trøndelag og gifter seg med en trønder.
Nøtter,nte å være prippen da!
Liker fortsatt ikke banning, enkelte ord og uttrykk er greit det, men jeg synes det er unødvendig om det blir for mye av det.
For mange år siden sa jeg til en som bannet i hver eneste setning: “Nå må du vaske munnen din med såpe!”
Han kikket på meg, også sa han: ” Er du religiøs eller?”
Jaja, jeg var og er jo det, eller som jeg sier, Jeg tror på Jesus og Gud.
