Endelig kom hvitveisen her og. Et av de vakreste tegna på vår 🙂
Vi har jobba litt med fjerning av krattskog etc, og kost oss med gåturer, pass av barnebarn, og svigerfar på middag og kvelds.
Spørsmålet som alltid kommer fra barnebarna, er om vi kan gå og mate måkene. Så da må bestemor skjære en bit av brødet så måkene får mat. Og er man sulten selv, så spises det litt, og måkene får litt. 😉
Hestehov er til for å plukkes og settes i eggeglass. 🙂
Alt i alt en fin helg til tross for regn og lite varme 🙂
Om du var inne og leste bloggen min i går, så fikk du nok med deg at det var fødselsdagen min. 🙂
En dag som jeg trodde ville bli forbigått ganske rolig, ble en innholdsrik dag. Dagen startet jeg med en god treningsøkt, for så å kose meg hjemme med blogging, og litt annet.
Mannen min ba meg ut på middag, men jeg fant ut at jeg ville ha det tilgode. Vi skulle besøke barn og barnebarn på Orkanger, så da ville det bli sånn rask middag ute. Så derfor sa jeg til mannen min, at den middagen ønsker jeg meg en lørdag/søndag hvor vi kan ha god tid, og kanskje rusle en tur i byen før eller etter. Som tenkt så gjort, men da måtte jeg lage middag. Og det gjorde jeg. Det ble sei i form på Italiensk vis. Og den er innmari god! 😉
Så gjorde vi oss klare, og dro til Orkanger. Der hadde vi blitt forespurt om en av oss kunne være med eldste barnebarnet Caisa på konsert. Mormor hadde i utgangspunktet kjøpt billetter til Caisa og mormor, men så ble mormor forhindret. Og da ble det bestemt at bestemor var en god stand in 😀
Bestemor var så klart ikke lei seg for det, så Caisa og jeg gikk avgårde for å få med oss ST konserten med prisutdeling og greier. Det var en kjempefin opplevelse, med unge fiolinister, og flinke sangere. Caisa satt som et tent lys i over 2 timer, og hun storkoste seg.
Etterpå kom vi hjem til dem igjen, og etter en tur i iskald vind og litt yr, var det veldig koselig å komme inn i varmen, og se at bordet var dekket til god kveldsmat. Skal si det smakte godt, for vi var kjempesultne. 😉
Og under kveldsmaten fikk bestemor bursdagsanger sunget både på engelsk og svensk, og jeg fikk blomster og brevkort.
Så som dere forstår, dagen min ble kjempefin! Og jeg sov godt i natt, og våknet i godt humør i dag, og tenkte på hvor heldig jeg er som får oppleve slikt.
Hele 56 år i dag. Heldige meg som får lov til å bli et år eldre igjen. Føler meg så takknemlig for det i dag!
Livet får et annet perspektiv når jeg nettopp har mistet et søskenbarn som var 1 år yngre enn meg. Hva annet kan jeg enn være takknemlig for å feire nok en fødselsdag?
Som jeg skrev HER , så er det mye JEG har tenkt og opplevd, og jeg har lovt meg selv en ting, og det er å bli flinkere til å leve i dag!
Her og nå!
Gjøre det jeg har lyst til så fort jeg får det til. Ikke vente til etter vinteren, til sommeren eller neste år. Nei, i dag er dagen min! Og sånn skal jeg tenke hver dag. Også når jeg ikke har fødselsdag.
I dag begynner resten av mitt liv, og jeg er spent på fortsettelsen.
Mange flere soloppganger ønsker jeg å oppleve! 🙂
Bli gjerne med meg på reisen videre! 🙂
Om du ønsker å vite mer om livet mitt fra jeg ble født, så kan du lese mer HER .
Det kommer snart fortsettelse. Jeg har bare hatt en del annet å holde på med, så jeg har ikke hatt tid og overskudd til å skrive så mye. Men det blir snart 😉
Er jo ikke lange turen fra Flatåsen. Det tok 1 time og 20 minutter, og vi har tenkt å gjøre det litt oftere. Fint å gjøre det på en fin solrik dag også, og ta en lunsj i byen for så å ta bussen hjem. Eller gå hvis vi er veldig sultne på mye trim 🙂
Livet kommer og livet går. Det er mange faser i livet fra den dagen man for første gang kommer til verden og ser lys, hører lyder, kjenner lukter og mors trygge, varme favn.
Ingen har bedt om å få komme til verden, men allikevel var det vi..jeg som vant kappløpet med mange andre.
De første mnd husker man ikke noe av, kun det man får fortalt og bilder man ser når man blir større. Det eneste som er sikkert er at man blir båret og passet på hele tiden. Det går en tid før man lærer å uttrykke seg med ord, men allikevel klarer mamma og pappa å tyde mye av det man som baby ønsker å formidle.
Når man blir litt eldre kan man snakke, men tør man si alt man føler og tenker?
Så kommer og går det ene året etter det andre, plutselig er man tenåring. Mange nye ting som dukker opp, usikkerhet, man blir mer opptatt av utseende, kroppen, andre virker jo så selvsikre og flotte, utadvendte og trygge.
Å, om jeg bare kunne være litt mer lik andre..
Hvilken ungdom har vel ikke tenkt slik?
På konfirmasjonsdagen
Om man bare kunne sett verdien i den unike personen man er!
Det viktige er ikke å være lik alle andre, men å respektere seg selv, respektere andre, for akkurat den personen de og jeg er, de egenskapene vi har. Hvor mye enklere ville ikke ungdomstiden og hverdagen bli?
Siste skoledag 9. klasse. Da jeg syntes jeg var så tykk og stygg…….noe feil med synet mitt når jeg så meg i speilet tror jeg
En dag oppdager man en kvise.hjelp, krise.
Så er man litt lenger oppe om kveldene..og plutselig har det kommet noe mørkt under øynene. Vil det forsvinne igjen tro?
Man forandres, først fra barn til ungdom, så fra ungdom til voksen. Det er nok den vanskeligste prosessen. Huden forandres, kroppen forandres igjen, ungdommens nyfikenhet og uskyldighet forandres. Ting man sier og gjør får andre konsekvenser enn når man var barn og ungdom. Kanskje man må endre oppfatning, be om unnskyldning, forandre seg?
Livet er en evig skole. Jo mer man lærer, desto mindre synes man at man kan.
Så en dag har enda mer av kroppen og huden forandret seg, det har kommet noen rynker, og hva skjer under haka?…er det ikke bare kalkunen som har slik løsskinn som skrukker seg?….hjelp! Enda mer hjelp, hva gjør jeg nå da? Litt øvelser burde hjelpe…munnen opp og igjen, haka fram og tilbake, skulle kanskje begynt med dette for lenge siden? 😉
40 års dagen min
Og magen er ikke lenger flat, var den ikke det engang tro? Jo, men da så jeg det ikke.
Ikke engang fotomodeller er fornøyde med seg selv, hva tenker vi på? Gud skapte oss akkurat slik vi er, og Han vil at vi skal ta vare på kroppen vår, men alt med måte. Det viktigste er å tørre å være seg selv, få lov til å være seg selv, rettere sagt: Gi seg selv lov til å være seg selv.
Om vi bare kunne se verdien i den unike personen vi er, hvilken herlig originalitet Gud har gitt hver og en av oss. Livet ville bli så utrolig mye mer spennende.
Og hva har vel noen rynker å si? De viser jo bare at vi har levd noen år, at man har opplevd mye, både på godt og ondt.
Viktigere er det hva vi har gjort med livet vårt. Vil vi si ved slutten av livet: Ikke visste jeg at dette VAR livet…..
Så her er jeg, akkurat slik jeg er nå, usminket med håret til værs, snart 56 år! 🙂
Mannen min fikk så vidt være med han også. 😉
Alt dette skrev jeg i 2010, men like aktuelt i dag i 2018 🙂
Vi har fått gjort mye, og første prosjekt på lista for gjøremål på, og ved Huset, er i havn.
Det var selvfølgelig å få stablet all veden vi kappet opp tidligere. Men først måtte vi (les Olav) lage ramme. Da måtte et par trær kappes og kløves først.
Endelig fikk vi også se hestehov 🙂
Innimellom all jobbinga ble det tid til avslapning og å nyte sola
Det ble hele 30 ° i sola og 15 i skyggen. Det må vi si er mer enn greit i midten av april 😉
Veldig flott på kveldstid også, og Venus synes tydelig over Magerøya.
En ny dag med klarvær og blikk stille sjø. Klager ikke på denne utsikten ut av stuevinduet 🙂
Så var det på,n igjen 🙂
Ser da ut til at vi har det bra? 🙂
Hurtigruta passer mellom 13:20 og 13:30 hver dag
Der titta plutselig krokusen fram
En liten ettermiddagstur lørdag
Og nå slapper vi av på sofaen foran tv, og det kan vi gjøre med god samvittighet nå. God lørdagskveld! 🙂
Det var ikke noe vits i å ikke tenke på å ha bursdagskake for bestefar. Barnebarna lurte på om det ble bursdagskake når de hørte at bestefar hadde bursdag, og dermed var det bare å sette i gang med å bake. 🙂
Bestemor bakte sjokoladekake uten egg, for da kan alle spise samme kaka. Og den faller i smak hos liten og stor 🙂 Har blitt nesten fast til barnebarna den kaka, for de spør etter den hver gang de er her. 😉 Så det er ingen vits i å lage noe annet…
Ungene kom tidlig formiddag, og mamma og pappa dro på trening og fikk litt tid alene før de kom på kaffe og kake utpå dagen. Vi koste oss med puslespill, lego og andre leker. Litt høytlesing måtte til også.
Full konsentrasjon 🙂
Også fikk bestemor fletta lillesøsters flotte hår 🙂 Det er så silkemykt og glatt at det er vanskelig å få det helt bra, men jenta var fornøyd 😉
De er herlige disse ungene, og når de kom med bursdagsgavene til oss, så fikk bestefar klar beskjed om hva som var til han. Bestemor har ikke bursdag enda, men ettersom vi har i samme mnd. så er det fint å gi gave samtidig 🙂
Dette var visst bestefar 😉
Og her er bestemor:
Heldig oss! 🙂 De er jo bare kjempesøte 😉
Vi har venta på neste “pulje” med barn og barnebarn, men det viste seg at eldste jenta ikke var helt bra i dag, så da fikk de dessverre ikke kommet.
Da ble det bare oss likevel i dag da. Skal nok klare å kose oss likevel 😉
Turer har vi gått, og det var heldigvis opphold til tross for gråvær.
Uansett hvor fin ferie man har hatt, så er hverdagen grei å komme tilbake til. Men det skal sies at jeg har aldri lyst til å reise fra Huset ved sjøen. Den dagen vi pakker, vasker og skal dra, så blir jeg nesten deppa. Blir litt sur og lei, også forstår jeg liksom ikke helt hvorfor jeg blir sånn.
Tror ikke det er bare det at jeg trives så godt. Satt og tenkte på det i bilen på vei hjem, jeg har det sånn også når vi skal dra fra byen og ut til sjøen også. Sover litt dårlig nattan før, og blir litt hakkete og lei meg. Det jeg da tenkte sånn plutselig er at kanskje det har noe med å gjøre at jeg har flyttet så veldig mye tidligere?
Om du titter innom HER så finner du noen kapitler fra historien om mitt liv, hvor jeg forteller fra startet av livet, og til tiden jeg er 14 år. Det kommer snart flere kapitler, men jeg må ha litt ro til å fortsette fortellingen om livet mitt.
Tilbake til at jeg blir så deppa og lei når jeg skal reise bort enten det er bare til Huset eller andre steder. Jeg liker ikke å reise bort. Er helt greit når jeg først har kommet meg avgårde, men på forhånd så synes jeg det bare er tungt. Gleder meg liksom aldri.
Jeg har aldri grublet så mye over det, men når det nå slo meg at det kan ha noe å gjøre med alt jeg har opplevd i livet mitt, så får jeg en helt annet forståelse for det selv også. Det er jo som regel ingenting som tilsier at jeg skal bli deppa av det. Er jo alltid bare godt å komme til Huset ved sjøen, og der sover jeg bedre og kan nyte friheten rundt der vi holder det på en helt annen måte enn her på Flatåsen. Her blir man liksom litt mer “innestengt” pga at det er hus og vinduer overalt rundt oss. Kan ikke sitte på verandaen, eller i “hagen” uten at det er noen som ser deg. Og jeg som er vant til å bo i skogen med elg og rådyr som nærmeste nabo, føler det litt beklemt. Skulle jo ha vent meg til det litt etter så mange år her, men jeg gjør visst ikke det.
Ikke misforstå, jeg trives godt her vi bor. Hyggelige naboer og ikke langt til skog og mark, men når man bor i lavblokk, så har man ikke sin egen utgangsdør sånn alene, og uteområde er jo ikke bare vårt 😉
Vi er veldig heldige og priviligerte som har dette huset ved sjøen, det gir oss muligheter til å få denne roen vi trenger, og samtidig får vi brukt kroppen på helt annet vis.
Kan du kjenne deg igjen i noe av dette? Eller er det bare jeg som har det sånn?
Tror nok ikke det, men det er nok noe i vår bakgrunn som gjør at vi kan få slike følelser. enten av det ene eller det andre 🙂 Nå er jeg ikke deppa i dag, det går over fort heldigvis. Så fort vi har kommet oss fram til målet, får ryddet på plass alt pikkpakk, så er alt greit igjen. 😉
Ønsker deg en kjempegod tirsdag, og håper at du har det bra i dag! 😀
Da er påska 2018 snart historie, og vi har kost oss hjemme på Flatåsen i dag.
Etter frokost ble det en fin tur i 4 minus, og til tross for mer snø her, så var det meste av gangstiene fri for snø nå. Litt is her og der fordi det tiner litt på dagtid og renner ut på gangstien.
Her sees Kolstad kirke
Ellers har vi bare slappet av og kost oss.
Ble hjemmelagd pizza i dag, og blåbær med krem til dessert. Men du må ikke tro at jeg husket å ta bilde av maten 😉
Kaktusen blomstret når vi kom hjem i går, og i utpå ettermiddagen sprang plutselig de gule små blomstene ut også. Vi fikk denne av søstra til Olav, og hennes mann som kom på kaffe på lørdag i påska .
Vi må vel bare konkludere med at påska har vært god og avslappende.
