I dette innlegget fikk du se turene mine på Rød Herregård, og Rødsfjellet.
Det jeg ikke fortalte, var at når jeg gikk ved 19 tida hjemmefra for å ta turen opp på Rødsfjellet, og da jeg kom til hovedveien, kom en mann oppover fra Tistasenteret akkurat i det jeg skulle til å gå over veien.
Det så ut til at han skulle gå videre den veien jeg kom fra, men når han så meg, stoppet han, strakk og tøyde på en “tilsynelatende” vond rygg, for deretter å gå samme vei som meg, over veien.
Det føltes litt rart, for det var som om han skulle følge etter meg..
Jeg gikk raskt videre, og tenkte at han nok kom til å følge veien videre rett fram når jeg kom til stien som fører til Rødsfjellet.. men neida, han fulgte etter meg opp stien også.
Kjente det i magen, for jeg vet at det har skjedd ting på Rødsfjellet tidligere, både av det ene og det andre, så jeg ble litt uggen og fikk opp farta.
Tenkte at jeg fikk gå opp dit, og bare gå stien videre ned mot hus og folk så raskt jeg kunne uten å gå for å se utsikten.
Men på vei opp så jeg en mann som satt og nøt sola i fjellveggen, og jeg fant ut at jeg fikk spørre om å få sette meg litt på benken jeg også, for å få ned pulsen. Noe jeg også trengte etter å ha gått i rask gange opp stien.
Han satt og nøt en sigarett, og så hyggelig ut (noe som kan være feil selvsagt), og han sa ja til at jeg kunne sette meg litt. Vi begynte å snakke sammen, og like etter kom han som “fulgte etter meg” forbi.
Jeg satt en stund til, fikk en god samtale med denne mannen på benken, og gikk så videre mot toppen. Tenkte at jeg kunne ikke la denne andre mannen skremme meg fra å gjøre det jeg hadde lyst til.
Sa i fra til han jeg satt og snakket med, om at jeg følte at den andre mannen hadde fulgt etter meg, og han sa jeg måtte rope om det ble noe.
Da jeg kom opp kikket jeg godt rundt meg for å være sikker på at han ikke ventet der oppe. Mange steder å gjemme seg også der, men heldigvis var han forduftet. Han forsto vel at jeg hadde forstått hva han gjorde. For det var ganske så tydelig at han fulgte etter meg.
Var jo rart at han kom fra Tistasenteresida, med kurs mot Rødsveien, også fulgte etter meg i stedet.
Uansett så gikk det bra denne gangen, og neste gang jeg har lyst på en tur på kveldstid uansett hvor lyst det er, så spør jeg sønnen min om han vil være med å gå tur. Både Rød Herregård og Rødsfjellet er yndede plasser for salg av narkotika, og det har skjedd voldtekter også, så jeg skal ikke utfordre skjebnen. Samme hvor kjedelig jeg syns det er at jeg ikke skal kunne ha denne friheten.
Men jeg får bare ta med meg noen på kveldstid.
I dag sitter jeg inne og koser meg, det regner godt ute, og jeg er sliten i kroppen. Heldig jeg som bare kan ta dagen helt med ro da. 🙂
Det er jo helligdag også. 😉













































































































