Endelig mandag er det noe som heter, men i dag er det mer blåmandag for meg. Våknet veldig tung til sinns i dag, etter en litt urolig og dårlig natt. Ekkel drøm, og når man våkner midt i drømmen, så forblir den ekle følelsen der. Makan til tull!
Jeg som hadde det så fint noen dager nå, følte alt helt greit, og var nesten glad, også våkner jeg til nye uke sånn! Det kommer nok litt av ting som skjer, ting jeg tenker, sier, og som kommer på. Men allikevel trenger jeg vel ikke gå ned i kjelleren?
Kom meg allikevel opp kl 7, spiste havregrøten, sorterte bilder, og gikk så og trena. Ikke den store treningslysta, men kom da igjennom programmet. Nå har jeg spist lunsj, og skal til med album med bilder fra mammas selskap i forbindelse med 80 års dagen.
Ettersom hun ikke husker så mye av dagen sin, så tenkte vi det var greit å gi henne et album som viser at hun var der, og at det ser ut til at hun har det koselig tross alt. Du kan lese mer om det her.
Nå har jeg tenkt å “snu hodet”, altså innsiden, sette på radioen, og lage albumet. Rett og slett kose meg, sånn er det med den saken! 😀
Ute snør det litt i dag, og jeg var flink og gikk med piggsko! 😀 Tør ikke annet, for jeg har ikke tenkt å falle en gang til. Nå holder det med vondt her og der! 😉
Er litt lei meg i dag. Har så mye vondt nå, og grunnen til at jeg er lei meg, er at om legen hadde tatt meg på alvor første gangen hadde jeg kanskje sluppet å bli værre.
For snart 2 mnd siden kjente jeg at noe skjedde oppe i låret da jeg gikk ned fra et trinn til et annet .
Det gjorde veldig vondt der og da, men jeg tenkte at det går seg nok til igjen. Så jeg fortsatte som vanlig med gåturer og trening. Det er jo obligatorisk i min helsesituasjon.
Etter en tid merket jeg at det ble værre, og det føltes som en betennelse. Derfor fikk jeg meg en akutt time til legen. Min vanlige lege, som er vikar for fastlegen min et år, var ikke tilstede. Hun er veldig flink, og har hjulpet meg mye i den situasjonen jeg er i når det gjelder jobb og helse.
Jeg sa til legen at jeg trodde det var en betennelse av noe slag. Han sjekket div og ga meg en bedøvelsessprøyte som ikke hjalp der jeg hadde vondt .
Så fikk jeg beskjed om å ta en tur til fysioterapeut for å få øvelser jeg kunne gjøre . Jeg spurte om det ikke var lurt å ta MR eller røntgen, men nei, ikke enda.
Fysioterapeuten sa at det nok helt sikkert er slitasje i hofta. Det forplanter seg jo og mora mi har byttet begge hofteledd, så da har jeg nok arvet det fastslo terapeuten. Jeg syntes det var litt rart at jeg skulle få akutte smerter, men tenker jo at leger og terapeuter vet best. Jeg kunne kontakte legen min etter sommeren og få tatt røntgen.. skal nok det om ikke før..
Så jeg fikk beskjed om å fortsatte å trene, gå m.m. Et par uker etter legetimen var smertene så mye forverret at jeg fikk ny akutt time, men nå på Kyrksæterøra i Hemne. Hun sa med en gang: det er en kraftig senebetennelse du har. Også ga hun meg dette:
Jeg ble ikke overrasket for dette var det som kom opp når jeg googlet helt til å begynne med, på hva smertene kunne være .
Skulle tro at en idrettslege ville tenkt i de baner, men neida, ikke på en “gammel” dame, da er det så klart hofta 🙁
Så istedet for at jeg kunne tatt det med ro og kanskje blitt frisk raskere, er jeg nå værre enn noen gang… betennelsen har forplantet seg og nå har jeg vondt i hele benet, og det går også over i venstre hofte og bein. Så sånn går no dagan.
Derfor er jeg litt lei meg i dag.
Jeg som begynte å bli i bedre form. Som sa til mannen min når han forstua tommelen: at “det er bra det ikke var bena, da kan vi jo gå likevel.”
Også er det jeg som ikke kan gå. Det trigger bare enda mer, og smertene gjør sitt så jeg halter når jeg går, så jeg får prøve å være forsiktig nå.
Nok en annerledes sommer….vi er så lei det. Er det ikke meg, så er det han. Vi har ikke hatt mange mnd uten et eller annet.
I år skulle vi på Stamnesfjellet, gå mye og farte litt…jommen sa jeg fart! 😉
Vel, når all denne klagesangen er gjort, så er dette noe som går over igjen. Så det er jeg ihvertfall glad for 🙂
