En blogger jeg kun har kjent gjennom bloggene våre, kom til Halden i dag, og jammen meg fikk vi til å treffe hverandre. 🙂
Vi avtalte å møtes på Skofabrikken, og til avtalt tid, ja. til og med noen minutter før, møttes vi på andre siden av gågata i Halden
Vel inne på Skofabrikken, ble det høytidelig overrekkelse av blomst til meg (lurer på hva jeg har gjort for å fortjene den ☺️)
Smiler pent gjør vi begge to, Solveig “Solliv” og jeg 😄 Vi var så heldige å ha en privat fotograf på stedet også, så slapp vi å ta selfie 😉
Fotografen var ingen ringer enn Biblioteksjefen selv, sønnen min ❤️ Ble litt dårlig bilde, for jeg sto litt nærme 😉
Etterpå kjøpte vi oss lunsj på kaféen, og skravlet og koste oss vel en time før vi gikk inn på biblioteket og fikk omvisning av sjefen, Sven
Jeg passet på å ordne meg bibliotekkort med det samme, og det tror jeg jammen meg med ble fotografert det også, gjenstår å se på Solveig sin blogg tenker jeg 😉
Så tok vi turen hjem til meg, og sola tittet fram og varmet godt, så vi kunne sitte på balkongen en stund før jeg kjørte henne ned til byen igjen. Det ble lite traktering her hjemme, for vi hadde visst spist oss gode og mette på forhånd 🙂
Går fint å nyte dette syntes vi begge to! Takk for besøket og treffet Solveig, veldig koselig å se deg i “virkeligheten” også. Du er akkurat slik jeg har lært deg å kjenne gjennom bloggen din. ❤️
Her er nellikene hun hadde med til meg, nydelig farge 🙂
Tenker at du kjenner igjen denne avslutningen på kommentarer fra Toril – Dixirose
Jeg synes det er så leit å tenke på at hun ikke er her lenger. Ble kjent med henne gjennom blogg, og selv om jeg ikke var med på bloggreffet i Trondheim, så fikk jeg møtt henne på treningsstudio på Lerkendal, og vi snakket også sammen på meldinger innimellom.
Jeg var, og er så imponert over det pågangsmotet hun viste. Uansett hva som møtte henne, og hva hun måtte gjennom av smerter, operasjoner og andre ting så holdt hun alltid motet og humøret oppe.
Hun var et unikum når det gjaldt å finne muligheter til å trene. Kunne hun ikke gå ute, så gikk hun utallige runder fra stuen og inn i kjøkkenet for å gå alle skrittene hun hadde som mål.
Hun var med i team for å spise sunt og trene, hun gikk ned mange kilo med egeninnsats, og i tillegg var hun med i sangkor, hun spilte et instrument, var på utstilling med abyssinerkattene sine, og elsker å ta bilder av blomster og natur på sine mange gåturer. I tillegg strikket hun mye, spesielt votter som det ble mange av, og som jeg tror mange fikk glede av.
Hun engasjerte seg ofte i forskjellige ting som hun gjerne skrev lange innlegg om på bloggen, og la ikke skjul på hva hun mente. Det står det stor respekt av, for selv blir jeg nok ofte for feig til å uttale meg offentlig om ting slik hun gjorde.
Slik jeg ble kjent med henne, hadde hun et stort hjerte, og en veldig positiv innstilling, og glede over livet. Og de siste årene har hun og mannen kost seg mye på campingen, og hun gledet seg til mange fine dager der. Livet er brutalt til tider, og plutselig er det over. Det får meg til å enda mer tenke at jeg må glede meg over hver dag jeg får, og alt jeg kan gjøre og være.
Glad jeg ble kjent med henne, og hun har satt spor etter seg på mange vis.
Har de ikke blitt fine? Pelargoniaen blomstrer veldig og strekker seg langt, så jeg får klippe dem ned når de er ferdig blomstra.
Praktspraglen, China Rose, har blitt stor og fin, og jeg fikk jo tips av Bunny om å knipse av blomstene når de dukker opp, så jeg har gjort det hele tida. Den har blitt stor og fyldig. Skal ta avlegger av den også. De har vissst blitt vanskelig å få tak i følge Wenche.
Har også avlegger av en annen som jeg må få satt i potte så fort som mulig. Den skal du få se når jeg har satt den i jord 😉
Når jeg fant igjen innleggene med Ingvild, så kjente jeg at det var trist at vi nå bor så langt fra hverandre. Det var virkelig koselig å treffe henne, og snakke med henne. Men håper å treffe flere av bloggvennene som bor i Østfold etterhert, og det gleder jeg meg til 🙂 Også i Oslo og andre steder ikke for langt unna.
Om du ikke fikk med det innlegget i går, så finner du det under her:
I går ble jeg med Ingunn på bedehuset på Hellandsjøen. Der skulle det være sangkveld, og jeg hadde veldig lyst til å være med.
Formen var som vanlig ikke helt god, med hodepine m.m. Men fikk tatt en ørliten lur på dagen, og det hjalp.
Så når hun sendte melding og sa at ryggen hennes var bedre, og at hun skulle dra, da ble jeg med.
Og jeg angrer ikke på det. Noen ganger er det akkurat det en trenger, sang og musikk, mennesker og god mat og kaker. Holdt meg til rundstykker med godt pålegg og et tyyyynt kakestykke, toscakake. Ble litt kaffe også. 😉
Mye fin sang, av brødrene Gjerde. Og fellessang. Noen ganger er det godt med den “gamle stilen” ☺️
Som om ikke det var nok sosialt, så hadde jeg avtale med Ingvild Bforb om å treffes på Kafé Koselig i dag.
Så klokka 12 var vi begge på plass, og vi bestilte oss en Vegetarsandwish begge to.
Greit å prøve nye ting. Og den var ganske god den ☺️
Det beste var likevel å treffe denne blide, herlige dama her. 😍
Blir glad av å være sammen med henne og det er godt å kjenne omsorgen hun har 🥰
Takk for koselige timer igjen Ingvild. Ikke mulig å ikke bli glad i deg ☺️💕