Annonsørinnhold

I butikk: Vårens fineste sneakers

Jeg spurte Sophie og Tian om forslag til navn, og siden Sophie ville ha Bob, og Tian Per, saTian at da blir det Bob Per

Så hils på Bob Per. Han er skikkelig trivelig og rolig å ha i hus

Er,n ikke fin?

Oktober har startet på best mulig måte når det gjelder været. Sol fra blå himmel i flere dager, det er jo bare herlig!

Annonsørinnhold

I butikk: Vårens fineste sneakers

På formiddagen gikk jeg til butikken, og kunne samtidig nyte det flotte høstværet. Trengte litt ekstra til lunsj, for jeg fikk koselig besøk av Sarah, eldste barnebarnet mitt.

Hun kom til lunsj, og vi fikk pratet sammen, og hatt god tid bare vi to.  Jeg er så stolt av henne, og fikk muligheten til å gi henne gava til 20års dagen personlig. Hun er ei jente som har mange gode kvaliteter, og bryr seg veldig om andre.  Hun jobber i Hjemmetjenesten i Kristiansand nå, og trives godt.  Jeg setter stor pris på at hun tar seg tid til å besøke meg også når hun er hjemme på høstferie. Likte godt hvordan jeg hadde fått det her i leiligheten også, og at sofaen jeg kjøpte av henne passet helt perfekt inn.

Som vanlig tar jeg mye naturbilder, og jeg måtte ut igjen et ærend på ettermiddagen, og da gikk jeg en liten tur til Eskeviken med det samme.

Det er jo bare vakkert!

Det regnet mye natt til onsdag, og det fortsatt utover dagen. Da var det like greit å bake litt tenkte jeg. Skulle få besøk av barnebarna på ettermiddagen, og da var det artig å ha litt ekstra å servere

Annonsørinnhold

Stort skosalg: Ecco, Puma, Polo, Tamaris +++ 30-50%

Og som dere sikkert nå vet, så har jeg ikke skikkelig komfyr her i leiligheten. Det er første gang i mitt liv at jeg bor et sted det ikke er plass, eller kapasitet til det.

Men jeg kjøpte meg airfryer jeg, og da måtte jeg prøve gjærbakst i den også. Så noen ble stekt der, og skolebollene i hybelkomfyren. Gikk bra begge deler. I airfryeren går det så raskt at kanelbollene ble litt mørke, men gode ble de. Litt melis på, så gikk det ned på høykant.   Naboene fikk et par hver de også.

Det ble mer sol utpå dagen, og før sola gikk ned på kvelden kunne jeg se dette. Er så vakkert når solstrålene kommer utfra skyene.

Det ble en veldig fin dag, og før barnebarna mine kom, dukket ei venninne opp også, som bor her i Halden. Hun kom uventet, men så koselig. Vi fikk oss en liten prat mens jeg begynte på middagen til gjestene mine, spaghetti og kjøttdeig ble det til middag. Og kanel og skoleboller etterpå. Kaffe drikker de jo ikke enda. Det ble en koselig ettermiddag sammen med Malin og Andreas. Koselig å bo så nærme. Det tar dem 5 minutter å gå fra faren sin, og vel 10 fra mamma og hit, så nærmere er det vel vanskelig å bo

Vi ser hverandre ikke så ofte likevel, for de har jo mye annet å holde på med, men vi skal nok finne flere ettermiddager utover høsten. Godt å være sammen med dem

I dag har jeg bare tatt livet med ro hjemme, for jeg blir sliten av mye sosialt, og gjøremål, så hviledager må til. Jeg sov til litt over kl 09, og jammen meg ble den over en times hvil utpå dagen også. Tydelig at jeg har vært mye aktiv nå ja

Jeg har strikka litt, sett litt tv, og lagde meg sei til middag med poteter og salat. Burde tatt bilde av det, men det gjorde jeg ikke. Alt ble lagd i airfryeren. Veldig kjekt når jeg ikke orker lukten av stekt fisk.

Skal lese litt blogger nå før jeg kanskje tar meg en liten gåtur for å få litt frisk luft.

Denne gangen må jeg også bli med på Utifriluft sin helgeutfordring. Det skulle være kontraster.

Jeg gikk en liten tur i hagen her hos guttene i ettermiddag, og her er det mange fargekontraster i naturen.

I følge artsorakelet heter denne blomsten Gravbergknapp. En fin kontrast mot det grå berget.

Annonsørinnhold

Stort skosalg: Ecco, Puma, Polo, Tamaris +++ 30-50%

Så kom jeg til drivhuset, og utenfor der står denne flotte solsikken. Vakkert med gult mot det grønne

Så kikket jeg opp, og da ble jeg fascinert av den kontrastfylte blå himmelen med hvite skyer

Så sånn ble mitt bidrag til kontraster

Da er vi på vei hjem fra Halden, og 2 dager med konfirmasjon er vel overstått.

Det har vært veldig koselig å få være sammen med familien min, og denne gangen bodde vi hos sønnen min.

Annonsørinnhold

I butikk: Vårens fineste sneakers

Fredriksten festning i Halden

Utsikten fra rommet var ikke noe å si på

Det var oppredde senger og rent og fint. De driver Airbnb, så de er vant til å ordne til gjester

Vi låste oss inn, og etter å ha fått bagasjen på rommet

..satte vi oss ut på verandaen. Det var deilig å sitte ute etter 10 timer i bilen

Da sønnen min kom hjem fra jobb serverte han god kveldsmat

Fredagen hadde vi “fri”, så da tok vi turen til kirkegården og fikk stelt litt på grava til foreldrene mine. Steinen er borte, for navnet til mamma skal på også.

Det er rart å være i Halden uten å besøke mamma

Lørdagen opprant med sol og 18°

Og det var tid for konfirmasjonen til Andreas.

Han hadde valgt borgerlig konfirmasjon

Mormor fikk en god klem når han kom ut

Så var det rett hjem til Siv, mamma til Andras og Malin, for fest, god mat og kaker.

Det var mye forskjellig, og noe for enhver smak

Artige bordkort. Alle fikk med bilde av seg selv, et av de første som ble tatt etter at de kom til verden.

Mye god mat

Så var det kaker da

Litt av en seanse å få tatt bilder når det er to stk. Må jo ha bilder av hver enkelt, og så begge sammen

Det ble en fin fest med familien

Bordkortet til Olav

Siv hadde ordnet fine blomsteroppsatser

Så kom søndagen, og det var tid for Malin sin konfirmasjon som var i Elim baptistmenighet.

Malin startet, og et par venninner kom dansende inn, og de tre hadde en fin sekvens. Etterhvert ble resten av de 19 konfirmantene med også.

Etter dette ble det igjen mat og kaker hjemme hos dattra mi. Hun ville at Malin også skulle ha litt “fest” på selve dagen sin.

Når vi til slutt kunne ta av oss finstasen hjemme hos Sven igjen, tok vi en tur på Rødsfjellet etter en god hvil.

Det skal jeg dele flere bilder av i et annet innlegg…nok nå

Nå har du fulgt meg helt fra jeg ble født og til i dag, og det er mer å fortelle, så følg gjerne med videre.

Forrige kapittel avsluttet jeg med bryllupsfesten vår i august 2006.

Etter vielsen i februar dro vi til Gran Canaria for første gang. Ingen av oss hadde vært på ferie i “syden” før, så vi hadde mye å lære når det gjaldt å pakke kofferter m.m. Vi hadde med alt for mye 

Mye skjedde dette året, og jeg kom meg mer og mer inn i trønderlivet. Jeg ble tatt godt i mot av arbeidskolleger, og trivdes på hotell St. Olav.

Vi var på Olavsfestdagene og ruslet rundt og var vel litt forelska skal vi tyde bildene vi tok den gangen

Med to voksne som har truffet hverandre i voksen alder, med forskjellig bakgrunn og bagasje, så skal jeg ikke si at alt var rosenrødt, men vi vokste oss mer og mer sammen. Vi har jo dine og mine barn og familie også, og det var nok ikke bare enkelt for dem heller.

Med tiden går det meste seg til, og vi lærer hverandre og kjenne, også familiene. Og bånd knyttes mer og mer sammen.

Etter festen på høsten dro vi til Gran Canaria igjen. Vi trengte tid bare vi to, og det gjorde godt å bare kunne nyte varme, sol og hverandre.

I løpet av året var vi 3 turer til Halden, flere turer til Hemne og Olav’s foreldre innimellom jobb og andre gjøremål.

Så kom desember og vi startet en tradisjon som kom til å vare noen år, Julekonserten med DDE i Olavshallen.

Sønnen min kom og feiret julaften med oss, og nyttårsaften hadde vi flott utsikt mot Tyholt fra 13. etg på Tempe

I 2007 ble det flytting igjen.  Du lurer vel på om jeg er riktig vel bevart som flytter sånn hele tida, men nå var det fordi vi kjøpte oss leilighet sammen.

Vi hadde sett litt på flere leiligheter, for vi hadde ikke mulighet til å kjøpe hus, det var for kostbart, og ikke ville vi ha det heller. Minst mulig å måtte holde ved like nå.

Så da ble det Flatåsen til slutt som valget falt på, og som vi fikk tilslaget til, og der har vi bodd siden.  Hele 12 år har det blitt der nå. Skulle tro vi hadde slått rot nå tenker du sikkert, men vi får se. Livet er langt enda

Vi malte litt, og flyttet alle møbler og kom oss på plass ganske raskt.

Dette året ble det også mange turer sørover, og bryllupet til dattera mi, var en av dem.

Da måtte jeg jo ha en kjole verdig brudens mor. Har ikke spurt noen andre om lov til å legge ut bilder fra dagen, så da får det bli av meg.

Vi hadde besøk av mine foreldre i Trondheim dette året, og det var veldig koselig. Godt at noen tok turen andre veien også

I august feiret vi årsdagen for bryllup og fest, og dro til Gran Canaria igjen.

For andre gang bodde vi på hotellet du kan se lengst til høyre i bildet, på andre siden av havna. Marina Suites. Vi kostet på oss litt luksus den gangen

Høsten gikk, og jula kom dette året også. Vi var en tur på Dombås med 2 andre par, og hadde julebordhelg der.

Julaften dette året feiret vi to alene, og sønnen min kom i romjula. Så da ble det feiring med ham og Olavs døtre også.

Året 2007 gikk over til 2008, og nye begivenheter ventet.

Ettersom jeg ikke hatt 100 % stilling på hotell St. Olav, så søkte jeg videre på andre jobber, og jeg var til intervju på flere, og når jeg fikk jobb som renholder i Trondheim kommune, takket jeg ja til den jobben. Der begynte jeg da 1. januar 2008 og det som var fint at jeg skulle jobbe på skoler og barnehager på Flatåsen, så det ble 5 minutter å gå til jobben, og det var jo helt topp.

Her er jeg på vei til jobb en tidlig morgen.

Jeg begynte der med friskt mot, for det var jo også der slik at man måtte jobbe raskt, men nå hadde jeg jo det inne fra hotellet, så det gikk greit etter kort tid.  Mest det å venne seg til andre bygninger, og det hendte jeg gikk litt feil på store skoler, men etterhvert gikk det også greit.

Dessverre etter kort tid fikk jeg tennisalbue, dvs. betennelse i albuen, ( også jeg som ikke har spilt så mye tennis da )  Det ble operasjon, og jeg ble sykmeldt.  Nå synes jeg det var dumt å være sykmeldt over tid ettersom jeg jo var frisk ellers, så jeg sa til sjefen min at jeg kunne jo snakke. I vår stillingsinstruks var også en av oppgavene å infomere lærere og elever om renhold og samarbeide, bevisstgjøring.  Så da fikk jeg gjøre den jobben, og jeg hadde møter med rektor, lærere, og elever. Og det var lærerikt og interessant. Dermed ble jeg ikke gående hjemme uten å jobbe.  Ikke så lett å vaske når armen er i fatle

Etter en tid fikk jeg muligheten til å ta fagbrev i renhold, og dette gjorde jeg på kveldstid. Det var artig, og jeg fikk bra resultat, så da kunne jeg kalle meg renholdsoperatør.

Jeg fungerte også en tid som verneombud, og fikk prøvd meg på litt forskjellig også der. En fin tid, og jeg liker godt å holde på med renhold, for det er et realt yrke. Man ser virkelig resultatet av hva man gjør i renhold.

Her også fikk jeg mange flotte kolleger, og har fortsatt kontakt med flere av dem.

Innimellom jobb og hverdag var vi jo flere turer til Halden for å besøke min familie. Så veien mellom Trondheim og Halden gjennom Østerdalen og Elverum, den ble vi godt kjent med oppigjennom årene.

Påsken dette året var vi en tur i Steinkjer og traff dattera mi med familien der.

Vi var også en tur i Røros på sommeren

Skal jeg ta med alt vi opplever, og mange bilder, så blir det lange innlegg, og ettersom jeg har begrenset med bilder jeg kan legge ut, så hopper jeg direkte til jula i 2008. Det har vært turer til Halden, besøk hos oss, og fisketurer og mye mer i Gjengstøa også dette året.

2008 er historie, vi går inn i 2009 med spenning og forventning!

Ikke minst fordi vi hadde fått vite at dattera mi ventet barn igjen.  Og det gjorde også Olav’s eldste datter, så det skulle ikke bli kjedelig fremover heller.  Følg med om du vil

#2006 #2007 #livetmitt #trondheim #gjengstøa #grancanaria #ferie #bryllupsreise #familie #forventning #jobb #livet

Det blir lite blogging i ferien, men det er vel sånn det bør være kanskje

For ferie i Gjengstøa betyr jo en del gjøremål. Og når jeg da setter meg i sofaen på kveldstid, orker jeg ikke ta fram pc,n. Kun litt sveiping på mobilen

Jeg skal komme med flere bilder senere, men mens jeg venter på at gjærbaksten skal heve, og at jentene (barnebarn) kommer på besøk, så skal du få se litt fra turen vi hadde til Storfonna i går.

Annonsørinnhold

Stort skosalg: Ecco, Puma, Polo, Tamaris +++ 30-50%

Vi, les mannen min, har snakket lenge om at vi skal gå en tur på Fonna, men åra går, og gjøremål og kropper setter for ofte stopp for de tinga vi har lyst til.

Men Olav har ei datter som ikke gir seg så lett, og i går fikk vi spørsmål om hvilket klokkeslett det passet å gå tur til Fonna, og da ble det jammen en tur dit.

Vi tenkte som så, at når barnebarna skal være med, ja, da må jo vi også klare det

Her skal du få se turen i bilder, for det forteller bedre enn ord.

Du kan se toppen vi skal gå til her:

Ser den godt fra Huset, men ser litt høyt ut, så for meg har det vært litt sånn, jada, en gang kanskje

Men her starter vi på turen

Vi gikk på med friskt mot, og det startet friskt med god stigning.

En del pauser vel det underveis, og vi byttet på å holde følge med barnebarna. Guttene spratt oppover som små geitekillinger, så de klarte seg fint sjøl. Jentene trengte ei hånd å holde i innimellom.

Her ser vi litjfonna

Ungene var så flinke, de klarte seg helt til toppen, og så ut til å kose seg. Hjalp med litt “gulrot” for å gå videre innimellom

Litt kjeks og saft gjorde sitt for å få energien opp igjen.

Det ble raskt en flott utsikt mot Hitra og Frøya. Og hurtigruta passerte i det fjerne. Vi kunne se helt hjem til Gjengstøa

Her tar vi en pust i bakken

Men greit å ikke stoppe for lenge, for da stivner vi bare

Her ser vi toppen.

Gjett om denne jenta var stolt over at hun klarte det!

For en utsikt det ble!

Og det må jo være bildebevis for at vi også klarte det

#storfonna #litjfonna #tur #sol #trøndelag #blogg #barnebarn

Våren 2005 gikk i vante former med jobb, barn og barnebarn og fotoklubb.

Jeg fylte 43 år dette året, og familien kom og feiret meg, også Sarah

Annonsørinnhold

Stort skosalg: Ecco, Puma, Polo, Tamaris +++ 30-50%

Vårturen i fotoklubben gikk denne gang til Koster, og det ble en kjempefin tur.

Mye fint å ta bilde av

Jobben ved mobilselskapet varte ikke så lenge, for jeg holdt kun ut i 7 mnd. Ikke bare enkelt å jobbe i et mobilselskap, men jeg lærte mye.

Jeg fikk raskt jobb på Diplom is Rakkestad etter at jeg sluttet i jobben i Halden, den gang  det fortsatt var isproduksjon ved fabrikken i Rakkestad.

Her ser du mange av isene jeg har vært med å lage, og pakke. Der skal jeg fortelle deg at du måtte få opp farta, ellers havna isene på gulvet, og kollegaene måtte pakke enda raskere   Men etter en ukes tid gikk det mer av seg selv det også.

Ettersom tanta mi jobbet der, og jeg hadde jobbet der tidligere, var det ikke så vanskelig å få jobb der igjen. Det er jo veldig sesongbetont, så fast jobb var det ikke, men for sommeren og litt utover høsten. Og det var skiftarbeid, så nå var det bare å snu døgnet.

17.mai dette året skulle jeg for første gang feire i Oslo sammen  med sønnen min, eldste søstra mi, og hennes mann. Deres sønn var dette året med i Garden, så det var jo ekstra stas ettersom han var med og skulle gå gjennom Oslo. Vi ser de på tv hvert år.

Må ha med bevis for at jeg virkelig var der

En dag opprettet jeg en profil på en side på nett hvor man kunne treffe folk, og grunnen til det var ikke at jeg var ute etter ny kjæreste/mann, men skal ikke skrive så mye om årsaken her.

Jeg kikket litt på andres profiler, og det viste seg at jeg la igjen spor. Ettersom jeg ikke tenkte å finne meg hverken venn eller kjæreste gikk jeg bare ut derfra igjen, men det var en som fulgte mine spor, og sendte meg en mail.

Han hadde bilde på profilen også, og så veldig snill og koselig ut. Så jeg svarte likegodt jeg, og mail fløy fram og tilbake en mnd.

Da fant vi ut at vi kunne jo møtes, så jeg kontaktet venninna mi på Elverum for da hadde jeg noen som visste at jeg skulle treffe han, og det var nesten halvveis. Vel, han måtte jo kjøre lenger han som kom fra trøndelag, men det var visst helt i orden.

Som tenkt og sagt, så gjort. Vi avtalte å møtes på Skogbruksmusèet i Elverum kl 12:00 9. juli.  Det var en varm julidag, og vi gikk der 12 timer!

Vi prata, og prata, og det var som jeg kom hjem da jeg møtte han. Åpnings replikkene mine var ikke akkurat det han falt for, måtte være noe annet, for de var ikke sånt man sier til noen man ikke kjenner, ikke til de man kjenner engang

Når jeg kom fram til muséet så skulle jeg finne ut om jeg skulle ta på de fine sandalene, eller de mer hverdagslige og behagelige. Derfor sto jeg bak bilen og testet begge skoa. Jeg var litt tidlig ute, for jeg tenkte jeg skulle være der først. Men så ringer tlf:

Jeg ser at det er han, tar den og han sier:  “Hva slags farge er det på bilen din?”

Å, tenker jeg, er han her allerede?  Og jada, der sto han litt lenger borte og følger med på alt jeg gjør. Tror du jeg ble flau eller?   Også sier han; Og hvilke sko ble det?

Dermed ble åpningsreplikkene mine:  Din sleiping!  (med tanke på at han lurte meg med å komme tidligere)

For deretter å si:  Så liten du er!   (han er ikke så kort altså, han er høyere enn meg,  men i hodet mitt så var han liksom enda høyere )

Men så fikk jeg en klem, og dermed var det gjort.  Jeg kom hjem!  Og jeg følte meg trygg fra første øyeblikk.

Siden det, i 14 år nå  så har vi holdt sammen vi to.  Ikke helt slik det er i eventyrene, “Så levde de lykkelig resten av sitt liv”, men det har bare blitt bedre og bedre etterhvert som vi ble bedre kjent.

Det er jo ikke bare enkelt å treffe noen som har et helt liv bak seg, og mye bagasje, og barn fra før, noe vi begge hadde/har. Det kan bli både det ene og det andre, men det er en annen historie, og ikke ting jeg vil dele her. Vi var to som hadde masse bagasje, men vi er også to som er veldig like både når det gjelder interesser og mye annet. Og som leser den andres tanker til tider.

Derfor passer vi sammen som hånd i hanske!

Som jeg skrev, så ble vi sammen i juli, i slutten av januar 2006 flyttet jeg til Trondheim, og i februar 2007 giftet vi oss.  Travelt sier du? Neida, bare sånn det skulle være

Vi to alene sammen, har det veldig godt!  Du og jeg Olav!  

Du skal få høre mer om dette i neste kapittel.

Her er den første av mange buketter jeg har fått av Olav

Tidligere kapitler finner du her

#43år #barnebarn #17mai #oslo #garden #olav #kjæreste #2005 #livetmitt

Mormor!  For en herlig tanke.  Generasjonene kommer og går, og jeg er en del av det. Jeg lever videre i mitt barnebarn.

En veldig spesiell følelse og opplevelse, og du kan jo tenke deg hvor glad jeg var for at jeg jobbet i Halden, der bodde jo den lille familien, og ikke bare det, jeg kjørte forbi dem til og fra jobb hver dag.

Tror du de fikk ekstra mye besøk? Jepp, de gjorde nok det, og jeg ble ikke kastet ut heller.   Litt greit var det sikkert at mormor kom innom, skiftet bleier, gikk tur så mamma fikk sove. Pappa var jo på jobb.  Og det er noe eget det å stelle babyer, og enda mer når det er mitt eget barnebarn.  Om jeg høres tussete ut, så stemmer det på en prikk. Jeg var litt tussete en stund da.

Og ettersom jeg bodde bare 35 minutter unna, kunne jeg også passe jenta innimellom. Bare koste meg!

Sønnen min ble nok litt lei den tussete mora si, men han sa aldri noe, snill som han er.

Julaften dette året feiret jeg sammen med begge barna mine, og familien til Siv. Veldig koselig å få være med på Sarah sin første julaften.

Litt gjenskinn på noen av bildene, for jeg har tatt bilder av bildene i albumet

Årets pepperkakehus 2004

Om du kom inn i livet mitt i dette kapittelet, så kan du finne flere kapitler her:

Kapittel 1     Kapittel 2   Kapittel 3     Kapittel 4    Kapittel 5    Kapittel 6    Kapittel 7    Kapittel 8   Kapittel 9    Kapittel 10    Kapittel 11   Kapittel 12    Kapittel 13    Kapittel 14    Kapittel 15    Kapittel 16   Kapittel 17    Kapittel 18    Kapittel 19     Kapittel 20   Kapittel 22   Kapittel 23  Kapittel 24    Kapittel 25

2. juledag dette året skjedde noe som vi nok aldri glemmer, Tsunamien i Thailand

Ettersom jeg jobbet ved et mobilselskap ble jeg involvert på et vis. Var mange som måtte gjøre noe med tlf.abonnementene til de som døde under denne tsunamien, og jeg var også en av de frivillige som tok imot tlf under innsamlingsaksjonen.  Det var ganske uvirkelig det hele, og jeg så litt på klipp fra dette nå også, og det er like ufattelig den dag i dag.

Da blir man påminnet hvor skjørt livet er, og hvor fort ting kan skje. Jordskjelv og Tsunami

Lånt bilde fra nett

Livet gikk videre, og året 2004 var snart historie.

Nyttår feiret jeg med gode venner og familie. Vi hentet morfaren min også, og det var veldig koselig å ha han sammen med oss.

Pyntet til nyttårsfeiring

2005 skulle også vise seg å by på mye forskjellig, men det får jeg fortelle om i neste kapittel. “Vil du være med, så heng på!”

#livet #livetmitt #tsunami #2004 #2juledag #mormor #barnebarn #hverdagen

I forrige kapittel som du kan lese her, flyttet jeg til Kirkeng.  Her fikk jeg det veldig koselig, og sønnen min bodde også hos meg, og vi hadde mange fine stunder sammen vi to.

Det var en ny hverdag, og mye å venne seg til, men etterhvert så gikk det lettere. Det var en snørik vinter og ettersom jeg bodde like ved lysløypa gikk jeg til og med en del på ski.

Høsten 2003 var jeg invitert til 25 års jubileum i Trysil, og det var veldig koselig å være med på, selv om jeg hadde gått bare 9. klasse der.

Artig å se både skolen og stedet igjen. Og her er jeg på hotellrommet, pyntet til jubileum :

På høsten dro jeg også med fotoklubben til Venabygdsfjellet i Ringebu, og vi hadde en flott tur, med vakre høstfarger. Her kan du se mer av den turen.

Jul og nyttår ble feiret med familien, og det ble koselige dager.

I mars året etterpå, 2004, besøkte jeg venninna mi fra ungdomsskolen. Vi traff hverandre for første gang siden 9. klasse på dette jubileumet, og når hun var så snill og be meg, så tok jeg henne på ordet og dro til England, der hun bodde med familien sin.

Det ble en veldig fin opplevelse. Slik bodde de i Godalming.

Som du ser så besøkte jeg også Buckingham palace, og en annen turist tok bilde av meg. Gikk jo her alene og spankulerte.   Du kan lese mer om hele turen her.

Leiligheten på Kirkeng var koselig, men det viste seg at kjelleren, der vi hadde soverommet, var veldig rått, så vi kunne ikke bo der over tid.  Dermed gikk ferden videre til et hus litt nærmere Rakkestad, på en gård som heter Tolfsby.

Her fikk vi det også veldig koselig, og god plass.  Det var 2 soverom i 2. etg. og det som var litt spesielt her var at huset var gammelt, og veldig skjevt.  Så når vi gikk i 2 etg. spesielt var det så skrått at vi deiset i veggen i begynnelsen, og følte at vi sto opp i motbakke.  La vi en ball på gulvet trillet den mot vinduet. Sjelden man merker sånt så godt, men her var det ekstremt. Etter kort tid merket vi det ikke lenger.

Jeg kjøpte meg litt bruktmøbler i tillegg til det jeg hadde med meg, og her kan du se hvor koselig det ble.

Livet mitt fortsatt med jobb, fotoklubb og jeg gikk også på Bibelskole på kveldstid. Sønnen min kom og gikk, og vi vente oss til den nye tilværelsen. Tunge dager og stunder var det, men jeg hadde det godt.

På våren fikk jeg en tlf fra dattra mi mens jeg var på jobb, om at jeg skulle bli bestemor til høsten, så det ble mye å glede seg til dette året.

I mai vant jeg en tur til Paris, så dette året ble et år med mye reising, og opplevelser.

Etterhvert sluttet jeg i fotobutikken av diverse årsaker og fikk jobb i et mobilselskap på Transcom i Halden. Det passet jo bra ettersom dattra mi også bodde i Halden, og jeg kjørte rett forbi dem.

I oktober en tidlig morgen før jeg skulle på jobb fikk jeg melding fra dattra mi:

“Kanskje du blir mormor i dag!”

Tror du jeg fikk gjort stort på jobb den dagen? Joda, jeg måtte jo det, men gikk litt rundt meg selv følte jeg. Var jo så spent. Kom det til å gå fort, går det bra osv.osv.

Dagen gikk, ettermiddagen kom, og jeg fikk plutselig sånn rundt 18:30 tlf fra han som skulle bli pappa. “Oi, tenkte jeg, nå har det skjedd! ”

Men neida, han skulle bare si at alt gikk bra, men babyen drøyde med å komme. De visste jo at vi besteforeldrene var litt fra oss av spenning og engstelse.

Kvelden gikk, jeg la meg, og fikk selvfølgelig ikke sove. Til slutt 22:45 fikk jeg tlf fra dattra mi, Sarah Louise var kommet til verden. Ble ikke så mye raskere søvn av det!

Dagen etter, dro jeg på sykehuset og besøkte dem etter jobb. Kjøpte gave og blomster, og det var med stor spenning jeg gikk inn på sykehuset. Skulle tro det var en prinsesse jeg skulle besøke, og det var jo det da.  Bare se her:

Jeg satt med henne i armene en hel time før de andre besteforeldrene kom. Så heldig jeg var! 

Fortsettelse følger snart…..

#livetmitt #livet #25år #jubileum #trysil #venabygd #ringebu #england #paris #eiffeltårnet #venninne #baby #fødsel #hverdagen