Vi var heldig og fikk se ørn også. Den hadde funnet noe å spise på ute på et jorde, og imellom spising, fløy den opp i et tre…
Vi gikk mot den, og da fløy den avgårde. Det er så flott å se.
Filmet med snap, så det ble ikke noe blinkskudd med kamera. Da måtte jeg hatt med speilreflekskamera
Litt dyrespor fant vi også
Det gjorde godt med frisk luft og gåtur, selv om kroppen protesterte godt, både med blytunge ben, og smerter i brystryggen. Og når jeg kommer hjem og skal av med sko, er kroppen veldig stiv..
Jaja, hovedsaken er at vi fikk en gåtur 😀
Nå har jeg slappet av på sofaen i over en time, så jeg skal finne godstolen i stedet. Kanskje litt kaffe også ☺️
Jeg satte nesten kaffen i halsen, da det plutselig ble rabalder og døra gikk opp. Jeg så det ble lyst i sidesynet, for det var lysere ute enn i gangen….og klikkende og trippende poter kom springende over kjøkkengulvet 😲
Nemlig denne frøkna 😀
Hun så at begge bilene våre var tilbake, og da skal hun inn. Geir får henne ikke med seg uten å lokke og dra.
Vi var ute og kjørte to ganger i formiddag, for Olav skulle levere Peugeot,en på verksted, og jeg kjørte den andre bilen for å hente han, og det samme når vi hentet bilen igjen. Og når Nemi ikke ser bilene, går hun bare forbi 😄
Det var et ufyselig vær, og slapseføre, så det var ikke artig å kjøre, men da er det bare å kjøre sakte.
Tilbake til Nemi ☺️
Hun er jo bortskjemt hos oss, så hun vet at det blir en liten godis bit å få.
Hun henter Olav, og viser vei til skapet der det står, også kommer hun og henter meg. Vi har jo forskjellig hundegodt kan du skjønne ☺️
Vi snakket om det da vi møttes i november, og Kari er ei dame som ikke bare snakker, hun gjør noe med det.
Og det var vel det vi ble enige om også, for jeg er ingen initiativtager, mer enn væremedgjører 😁
Jeg har veldig lyst til å være med å treffe mange bloggere, så jeg håper det vil passe, og at jeg har ork til å være med. Nå hadde det vært fint å bo på Flatåsen😄 Men jeg har ikke så lang vei heldigvis 🙂
Håper mange har mulighet til å være med, og det er jo en unik mulighet til å treffes utenfor blogg, og for å se Trondheim.
Når jeg våknet i går, og i dag, lå jeg og kjente på godfølelsen.
Du vet, den følelsen av velvære, trygghet og vissheten om at livet akkurat nå, det er godt!
Jeg har alltid vært hjemmekjær, og etter byturen denne gangen, var det ekstra godt å komme hjem. Vet ikke helt hvorfor det var ekstra godt, men det var ingen veldig god bytur denne gangen. Joda, vi koste oss, og alt gikk fint, men jeg lengtet sånn hjem, og var veldig sliten.
Så når jeg våknet i min egen seng, hørte vinden som blåste utenfor vinduet, huset som knaket litt, men det er et solid og trygt hus, og jeg kjente veldig på en god, og stor trygghetsfølelse i hele meg.
Jeg hørte Olav nede, han sto opp som vanlig før meg, og jeg lå en god time i senga, og bare nøt varmen, stillheten og tryggheten.
Det var litt bråkete ved hotellet denne gangen, for de holder på med å bygge og utvide hotellet, så det var bråk fra maskiner og biler m.m.
Hotellet er ganske bra lydisolert, men vi er jo bortskjemte med stillheten her ute ved sjøen. Den blir også avbrutt til tider av biler, og store lastebiler som kjører forbi hele dagen, men det er heldigvis sjelden.
Tilbake til morgenens tanker når det gjelder trygghet.
Jeg tenkte på Helene, Zoeticworld, og det hun kaller sitt hjem. Hennes hjem er et hjem som ser veldig koselig ut, men som hun dessverre har en del utfordringer med. For meg er det veldig fjernt å trives med å bo i en bil hele tiden, men for henne er det det som er best. 🙂
Da tenker jeg, at det er fint vi er så forskjellige. Og den tryggheten hun føler med sitt mobile hjem (om det hadde vært i orden vel å merke), er den samme som jeg føler for mitt hjem.
Nå er det dessverre mange som ikke har denne tryggheten, det å ha et hjem, et fristed, en trygg plass å være. Tenker selvfølgelig på Ukrainas folk som opplever det utenkelige som en krig i Europa virket å være.
De mange andre land som er i konstant krig, som aldri kan få denne gode trygghetsfølelsen, og for meg er det nesten utfattelig at de klarer å leve i dette år etter år, dag ut og dag inn.
For meg er det å ha et eget hjem, et krypinn, en trygg havn, så viktig, at bare tanken på å ikke ha det, skremmer meg.
Uansett hvor i verden jeg har bodd, så har hjemme vært den trygge plassen. Om så bare det er et hotellrom, så blir det også en trygg plass til tross for at jeg lengter hjem. Dette å kunne gå inn, lukke døren og bare være meg, og oss! 🥰
Etter alt som har vært på nyhetene når det gjelder eldreomsorg m.m. så få man tanker når det gjelder det også.
Vi har en plan A vi, og håper at det går i orden om noen år. Med å flytte til en lettstelt leilighet, med heis og alt vi trenger når vi blir gamle. Håper å klare oss selv så lenge som mulig, og ihvertfall ikke plage ungene.
Vi er jo “unge” enda, men med alle helseutfordringer vi har og har hatt, så tenker vi jo vårt når vi ser nyhetene.
Men nå, i dag som i går, vil jeg nyte trygghetsfølelsen jeg har akkurat nå. 🥰 Det regner og blåser ute, men her inne er det varmt og godt.
Etter en vindfull natt med litt haggel i bygene, var det godt å våkne hjemme i egen seng 🥰 Og igjen stå opp til denne utsikten 😀
Når jeg endelig kom ned sa mannen, at nå var det for sent med frokost, for spisesalen var stengt, men han glemte at det var lørdag 😁 Da er den nemlig åpen til kl 10 😄
Så jeg rakk det. Forskjellen er at vi må ordne frokosten selv, men det er godt det også, for da får vi det vi vil ha.
Det er jo mye å velge i ved en hotellfrokost, men jeg foretrekker den hjemme jeg. Spiser sjelden så mye mer enn jeg gjør hjemme likevel, bare litt eggerøre og et par baconskiver som er forskjellen for meg, og “bløt” eggerøre, nesten rå, eller brent bacon frister ikke så veldig akkurat. 😉
Håper du våknet med godfølelsen i dag, det gjorde jeg. Kan hende det kommer et eget innlegg om det senere.
Men nå skulle det egentlig handle om det jeg shoppa.
Før jeg gikk til sykehuset måtte jeg som vanlig ta bilde av Nidarosdomen
Så ruslet jeg mot den avdelingen jeg skulle til
Det snødde, så jeg “fikk litt hetta” 😄
Tidlig ute, det var bare å sitte og vente 🙂
Det gikk raskt å få satt på døgnmåleren, så nå er det bare å la den måle i vei ☺️
Den skal måle hjerterytmen, så jeg håper hjertet oppfører seg litt unormalt som det har gjort en god stund.
Men i skrivende stund, er det helt rolig så klart.
Måleapparatet henger rundt halsen, og det er 5 punkter som sitter på forskjellige steder
Jeg har gått trappene til 5 etg, gått i butikker, og til og fra. Med andre ord, gjør ting så normalt som mulig 🙂
Vi hadde tenkt å besøke yngste dattra til Olav også, men de er ikke hjemme før ved 18:30 tida, og vi har ikke overskudd til det likevel i dag. Vi er slitne på kvelden vi 😁 Jeg har brukt opp energien for i dag allerede, så da blir kroppen vond igjen, og hodet slitent
Da blir dette mest som en liten hotellferie 😉
Gode senger heldigvis ☺️
Da vi gikk fra Jula, snakket Olav om at det ble fullt i bilen, for han har en del ting han må handle, så da fant jeg like godt 4 store puter på Kid etterpå, og fylte opp baksetet med jeg 🙈
Når det er halv pris, av rød pris, og jeg lenge har vært på utkikk etter myke puter som passer i gammelstua, ja, da måtte jeg bare 😄 Du skal få se dem siden 😉
Vi fikk også kjøpt oss rimelige sko med vernetå på Jula. Det trengs når vi skal jobbe med ved 🙂
Litt “klatring” ble det, men ellers har vi ikke hamstra hverken det ene eller det andre 😉
Blir godt kjøre hjem igjen i morra, lengter hjem jeg ☺️
I går hadde jeg et innlegg om Pappdukker og jeg fortsetter med litt gamle minner.
Jeg har tatt vare på en del skolebøker, og brev og bilder, og det er like koselig å finne dem hver gang jeg tar en opprydding.
Her får du litt av mine tegninger ☺️
Det er jo nesten som å se Huset vi bor i nå 😄…bortsett fra fargen
Litt skigåing og solnedganger
Det er tydelig å se at jeg allerede som lita, slet med at jeg krysset skiene på flat mark 🙈😄
Jeg gikk litt på ski alene, for jeg ble aldri god på det. Og bakker turte jeg ikke kjøre så mye i, så jeg gikk noen runder på flate jordet vi hadde nedenfor huset i Trollvika
Her sees et av skikortene jeg fylte ut
Litt skriftlig til bildene også. Denne jenta jeg skriver om, er tanta mi, hun var 7 mnd yngre enn min eldste søster, så vi lekte mye sammen, og gjorde husarbeid ☺️
Vet ikke helt hvem jeg har tegnet her, men det er ihvertfall ikke selvportrett 😂
