Skrivesperre opphevet

Du har sikkert lest om forfattere som opplever skrivesperre..

Penn, Ballpunkt, Papir, Krøllete

 

Nå er ikke jeg noen forfatter, men blir vel litt forfattere vi som skriver en del på bloggen også. Og jeg har virkelig hatt skrivesperre en stund, men nå ser det ut til at det har løsna litt. Og da dukker det stadig opp ting jeg kommer på å skrive om.

 

Det er nok flere årsaker til at jeg har hatt skrivesperre. Har skrevet litt om det tidligere også, men nå har jeg virkelig trengt å bare ikke gjøre noe som jeg ikke har hatt hverken lyst eller ork til.

Har tillatt meg selv å bare la dagene gå slik hode og kroppen har kjent det, og når det da løsner litt, er det veldig deilig. Men det kommer ikke av seg selv. Jeg har virkelig lagt om dagene, kosten m.m. og da gir det frukter.

 

Jeg har kortet ned skjermtid på tlf, prøver å være lite på tlf på kveldstid, om mulig.  Jeg er sånn at jeg må svare når jeg får meldinger e.l. så ikke alltid like lett, men det går bedre.  For det som er fint, er at det er mulig å si i fra til de jeg oftest får meldinger fra, og da gjør det det enklere å ikke hverken sende eller svare. Jeg er så altfor redd for å fornærme noen..

 

Leser flere bøker igjen, både enkle romaner, noen med litt tyngre stoff, og noen som gir meg mulighet til å vokse, med oppgaver o.l.

 

Slår oftere av tv tidligere om kvelden og bare leser eller hører på webinarer, podcast e.l. Lydbøker har jeg ikke orket å begynne å høre på enda..  Det roer hodet på en annen måte når man ikke har både bilde og lyd.

Det er ikke hver kveld og hver dag jeg slår av tv tidlig, men etter behov og hva som gir meg mest ro akkurat denne dagen.

 

Er ikke sånn at det er alt eller ingenting. Jeg tenker alltid “alt med måte” alle veier..

 

Til tross for at jeg nå bor alene, så har jeg hatt veldig behov for alenetid. Og nå snakker jeg ikke bare om å være alene, men også det å ikke være tilgjengelig hele tiden.  Savner tiden før mobilen, og allikevel vil jeg ikke være den foruten.

En blir litt hjelpeløs uten mobilen, for der har vi jo alt vi trenger, tilganger til mail, aviser, betalingsløsninger vipps, bank m.m. Vi har virkelig blitt gjort avhengige enten vi vil eller ikke..

 

Jeg tar bilder kun med mobilen, og da må den være med meg når jeg går tur også. Dessuten er det en trygghet når helsa ikke har vært på topp.

 

Som du skjønner, så er faktisk skrivesperra opphevet og fingrene flyr av seg selv over tastaturet igjen. 😉

 

Skrev tidligere at jeg ikke trengte å skrive så lange innlegg, men det er jeg visst veldig dårlig på når jeg først setter i gang. Heldigvis er det lov å ikke lese også, .. bare vent…det kommer nok mer. 😀

 

Har allerede flere ting jeg har lyst til å skrive om, og jeg håper det fortsetter sånn..er artig å være tilbake i siget igjen! 🙂

 

Typing on keyboard Close-up of young businesswoman's hand typing of notebook's keyboard at office desk. Hand Stock Photo

Har jeg det bra?

Det er noen som lurer på det ettersom jeg er så lite på blogg for tida.  Nå kom jeg jo endelig med et innlegg i går, og det er koselig å stikke innom igjen.

Skal stikke innom dere sånn etterhvert også, men ikke sikkert det blir så mange kommentarer. Ikke fordi jeg ikke har noen tanker eller liker det jeg leser og ser, men kapasiteten er dårlig til det for tida.

Jeg følger i utgangspunktet mange av dere, og savner den kontakten jeg hadde her inne før, samtidig som jeg ikke har overskudd til å følge opp her.

Men ja, jeg har det bra! 😀  Som ei sa til meg på søndag: Du ser jo ikke syk ut!  Nei, med sminke og stylet litt opp, så ser jeg helt frisk ut som andre, men innsiden vises ikke på utsiden 😉 Ikke så veldig stylet opp akkurat her da..

Nå for tida er “jobben” min å komme i bedre form i kroppen. Jeg har lagt om kosten en del, og prøver å ikke gjøre mer enn det kroppen tillater. Jeg ønsker så inderlig å orke mer, og kunne gjøre det jeg har lyst til når ting dukker opp, men enda så er ikke kroppen der.

 

Men jeg har blitt bedre enn jeg var i januar, selv om jeg merker godt når jeg går over tålegrensen, og får som regel en smell et par dager etter at jeg har gjort for mye..  Dette er i dag, og jeg har stort sett hatt en rolig dag, med mye hvile i senga. Allikevel en stresset dag.

 

 

Jeg ble bedt med en uke til Kypros av tanta mi. Hun skulle dra en tur, og ville ha meg med. Så jeg bestilte flybillett, for jeg tenkte at jeg hadde godt av å komme bort litt.

Når dagen nærmet seg kjente jeg at nei….det går ikke. Først er det tur til Gardermoen, sjekke inn, gå og stå og vente. Så selve flyturen på 4, 5 timer og en kort tur til leiligheten.

Så var det å være sammen med henne en uke, og jeg kunne gjøre som jeg ønsket, hvile så mye jeg trengte og når jeg trengte det..kunne det bli bedre liksom?

To av mine søskenbarn kom til å være i naboleiligheten, og det hadde vært veldig koselig å være sammen med dem litt også, men jeg måtte  bare avbestille billetten og bli hjemme. Jeg turte ikke ta sjansen på at alt jeg har klart å bygge opp over tid nå skulle bli tilbakeslag igjen. For det å være sosial tapper også veldig mye.  Og jeg kjenner meg selv så godt at når det er folk i nærheten, ja, da har jeg lyst til å være sammen med dem og ikke bare ligge på et rom for meg sjøl.

Her ligger hun og koser seg på stranda. Ser du henne ikke? Hun ligger til høyre i bildet, men jeg klippet bort føttene jeg 🤭

 

Jeg koser meg hjemme også jeg, og det ble veldig fint vær her også, så jeg fikk gått noen småturer og åpnet sesongen på balkongen og nøt sola her i stedet.

 

Tulipanene henger med hodet, for det ble kokt i vannet etterhvert. Men jeg fikk kjøla de ned så de reiste seg igjen 😄

Koselig å ta lunsjen på balkongen

 

Det ble en kveldstur i solnedgangen

 

Lørdag kom broren min og kona på besøk for å se leiligheten min, før vi dro ned til havna for å spise lunsj. Søstra mi Raquél kom også. Det var veldig koselig, og god mat på Bryggekanten restaurant som åpnet for sesongen dagen før.

Raquél tok dette bilde, og som du kan se, så er hun med også, som en skygge 😀

Etterpå var det bare å dra hjem og hvile resten av dagen.  Det ble hele 4,5 timer så det ble litt for lenge, men det var så koselig å snakke med søstra mi en stund etterpå også.

Dagen etter følte jeg at formen var ganske grei, og når Malin, barnebarnet mitt sendte melding på morran og inviterte meg på møte i menigheten hun går i, så valgte jeg å dra dit til kl 11.

Det ble en veldig fin opplevelse, og jeg har begynt å bli litt kjent med enkelte i menigheten der, så jeg ble til kirkekaffen også. Lurt? Nei, men veldig koselig!

 

Etter det har jeg bare vært hjemme, og i går og i dag har jeg kjent at jeg gikk over tålegrensen for kroppen disse to dagene, så jeg må hvile og hvile.  Om det er kjedelig?

Vel, jeg kjeder meg ikke uansett, men jeg har veldig lyst til å orke mer. For når sola kom i dag, så tenkte jeg at jeg MÅ ut en liten tur, men neida, det var ikke kroppen enig i. Så det ble en times tid i senga i stedet.

 

Og nå burde jeg bare hvile i stedet for å skrive her, men jeg fikk sånn plutselig lyst sjø, til å oppdatere litt igjen. Både for min egen del, og kanskje for deg som stikker innom. Og har jeg lyst er det bare å skrive i vei, for den lysta har vært veldig fraværende en stund 😁

Hvis du ikke fikk med deg innlegget om den nye veska mi i går, så finner du det her

Dette er en annen veske Wenche har hekla 😀

Ellers tok jeg en liten halvtime og malte litt i dag. Tenkte å bruke opp noe maling jeg hadde igjen fra forrige maleøkt, men den hadde tørka helt opp, så da ble det bare litt fullføring av et jeg malte for en stund siden..

Ikke et mesterverk akkurat, men morsomt var det å male 🤭

og øvde meg på små mennesker ☺️

 

Nå skal jeg få lagt til bilder her, så blir det jammen meg 2 dager med innlegg…herlighet så flink jeg er! Haha….😂

 

Men nå sliter jeg med å få trukket pusten skikkelig igjen, så jeg får komme meg i horisontalen på sofaen.  Gjorde alt annet enn det jeg tenkte å gjøre her på pc,n igjen, men det var så koselig å skrive litt igjen.  Håper jeg skal klare å lage flere innlegg de neste dagene. Må jo ikke være så lange som jeg har en tendens til når jeg først skriver.

Håper du har det bra og nyter at våren er her. Sola varmer, og det er godt at dagene er lengre og lysere!

 

Lev livet lykkelig!   (slik skrev vi i minnebøkene i “gamle dager” )  Bustete og blid her jeg sitter i sofaen og kjenner sola varmer gjennom ruta 😄

Og jeg fant endelig hestehov! 😀

Gode naboer

Våknet til snøvær i dag tidlig

I dag var det om gode naboer på NRK, og jeg tenkte litt på at jeg skulle ringe inn og fortelle om min nabo, men valgte å ikke gjøre det likevel. 😊

Hvis du leste innlegget mitt i går, så fikk du sikkert med deg at jeg har gode naboer, og i dag viste hun igjen hvor god nabo hun er.  Jeg bor jo som jeg har skrevet tidligere, i 3 etg, hun bor i 2. etg og så har vi ei ung ei med sin sønn i 1. etg.

I slike gamle hus er det jo ganske lytt, så når jeg i dag skulle støvsuge og rydde litt, så høres jo det av dem. Men det er jo greit.

 

Det som ikke var så greit var at jeg skulle ta bort en plante i dette stativet for det er ikke mer blader og blomster på den. Glemte å sjekke at stativet sto stødig når jeg tok det bort, så det deiset i gulvet med et brak.

Jeg satte det opp, og tenkte at nå må jeg skynde jeg å sende melding til de andre så de vet at det ikke var jeg som falt, men tror du jeg rakk det?

Nei, det gikk bare noen sekunder før jeg hørte at døra i etg. under gikk opp, og naboen kom i full fart opp trappa…i pysjen. Jeg tok opp døra og gikk ut på trappa for å si at alt var bra. Herlighet for en rask reaksjon! 😂

Burde hatt bilde av hennes forskrekka ansikt og i pysjen, men rakk jo ikke ta det da, og dessuten hadde jeg jo ikke lagt ut det her likevel. 😉🤭

 

Så ja, gode naboer er gull verdt.  Og hun sier hver gang at jeg må si at det går begge veier, så jeg har også hjulpet henne en del også da. Skulle bare mangle. ❤️

Det var godt å få støvsugd skikkelig og gjort rent litt. Så nå kan jeg sitte og slappe av med litt blogg, tv og ren leilighet. Det er jo fordelen med liten leilighet at det er fort gjort å gjøre rent. 😀

Måtte ta bilde av sola gjennom skittent vindu i går, var så fint! 🥰

Men nå skal jeg ordne meg lunsj. Jeg holder vanlig tider til frokost, lunsj og middag stort sett, og nå er klokka 12, og da er det tid for lunsj. Magen sier i fra også.  Er bedt på hamburgermiddag hos nevnte nabo i dag, så det skal bli godt.

Hun fikk fiskemiddag hos meg forrige uke.  Vi spiser sammen innimellom for å slippe å lage og spise middag alene.

Håper du har en fin dag.

Det er utrolig hvor deilig det er å føle seg litt friskere etter en god natt, og når isjassmerter og dårlig form slipper taket.  Å føle meg “normal” og nesten kjenne meg frisk noen minutter, gir både glede og håp for dagene videre. Skal ikke så mye til for å glede noen som stort sett er syke, på den ene eller andre måten.

 

God klem til deg fra meg ❤️

Tilbake til normale dager

Samme hvor koselig det er med jul, julepynt og masse lys, så er det godt når en har fått ryddet det bort, og huset blir som vanlig igjen.

Alt til sin tid. 😀

Hadde tenkt å vente til over helga og ta det i løpet av neste uke, men i går kjente jeg at det var tid for å fjerne det.

Jeg brukte nesten hele dagen, for det går ikke så fort med meg akkurat.  Det eneste som gjensto var lysa på juletreet og treet selv.  De røde gardinene blir bytta i morra tenker jeg.

Etter å ha holdt på med det var kroppen vond og energien tom, og det til tross for at jeg tok mange hvilepauser….så det ble sofaen resten av kvelden.  Det er kjedelig å ha en kropp som ikke orker stort. Og etter alle julesammenkomster og mye sosialt har jeg strukket det for langt igjen.

Men hva skal en gjøre da? Må jo være med på litt, ha det koselig med andre, og være litt sosial. Jeg er heldig som også har det veldig fint når jeg er alene, jeg koser meg, gjør ting jeg har lyst til, hekler, blogger, diverse annet og tv titting så jeg kjeder meg aldri, og føler meg aldri alene. Har bare behov for å være litt normal, slik jeg var før jeg ble syk og fikk ME.

Så om det kommer det fin musikk på radioen tar jeg meg en svingom, og gauler og synger, da koser jeg meg sjø…  Håper at naboen ikke hører meg, og hun har ikke klaget enda. 😀

Vi er enige om at vi får lov til å sette på høy musikk når vi trenger det, og stort sett sier vi ifra, men det er ikke så lytt som jeg ville trodd det skulle være.

Vi er 3 rolige damer som bor her, så det er stort sett altfor stille. Så stille at vi må spørre hverandre om det går bra…på den felles snapgruppa vi 3 har.

 

I dag fikk jeg pakket sammen resten, og ene naboen hjalp meg å bære ned i kjelleren. Jeg våknet med feber og forkjølelse i dag, så det har gått sakte men sikkert.  Får støvsuge og gjøre rent i løpet av uka som kommer.  Det går jo ikke fra meg det heller 😉

Det var 16 minusgrader her til morran, så det har ikke fristet å gå ut hverken i går eller i dag….jo forresten, jeg var ute en liten tur i går kveld. Gikk en tur til brua og tilbake…10 minutter ute holdt 😊

Og i dag var det ikke til å tenke på en gang.  Det har begynt å snø også nå, og det meldes mye snø i morra, så jeg skal holde meg inne og bare kose meg.

Timene går fort, jeg lager god mat, og har fått smaken på sjokolade..noe jeg alltid gjør i slutten av jula, så det går et par 3 dager etter nyttår hvor jeg er litt svak og tar det til kaffen eller teen.

Men så er jeg tilbake til det vanlige, og det innebærer ikke for mye søtsaker i ukedagene. Har jeg lyst, har jeg lov, men har også vett, så jeg lar stort sett være.  En rute eller to med 70 % sjokolade til kaffen gjør nytten ved behov. Kroppen blir ikke bedre av for mye sjokolade og søtt, og kiloene sniker seg på…

 

I dag er det 1 år siden begravelsen til mamma. Rart å tenke på at det allerede er et år, og hvor mye som har skjedd i livet mitt siden da. Jeg er veldig glad for at det er et år som ligger bak meg, og ikke foran meg.

At jeg nå kan gå videre i livet mitt, finne ut hva dagene og framtiden skal bringe. Vet bare at det er sånn livet mitt er akkurat nå. Jeg er her, livet går videre og jeg følger med på ferden, min ferd, mitt liv. ❤️

 

 

 

 

 

 

 

Effektivisering – utbrente – sykmeldte. – Er det slik vi vil ha det?

I går var jeg en tur nede ved Tistasenteret for et lite ærend.Da møtte jeg en av pleierene fra sykehjemmet mamma var på de siste årene før hun døde.

En dame som virkelig er på rett plass, og har et stort hjerte for de hun har ansvar for. Mamma var så glad i henne, og vi pårørende ble også det. Samme når jeg ringte og traff på henne, så tok hun seg tid til å svare på ting jeg lurte på, og tok med tlf inn til mamma så jeg fikk snakke med henne. Nå vurderer hun å si opp jobben, for hun orker ikke mer. Orker ikke gå hjem med følelsen av å ikke har gjort nok, ikke ha strukket til for brukerne..og sine kollegaer. Hun får høre at hun er limet på avdelingen, for hun ser og bryr seg…om!  Og slike skal vi miste?

Bilde sykepleier - Gratis Bildene - bilde 29242Det er ikke bare hun som er slik, de fleste ansatte gjør alt de kan for at vi pårørende skulle bli hørt, sett og få svar, og for å ta seg av våre kjære så godt de kan.

Merket godt på mamma om det var noen med empati og varme som tok seg av henne, for det er nemlig ikke alle som er slik selv om de jobber på sykehjem, sykehus eller andre omsorgsyrker.

 

Men det var ikke det jeg først og fremst ville skrive om nå, for jeg tror at mange hadde kunne vise mer empati, ikke miste gleden over å gi omsorg, om de ikke hadde det så travelt, fordi de er for få, og har altfor liten tid til det de skal gjøre.

 

I alle yrker nå, så er det snakk om effektivitet og færre på jobb, for det må spares penger..  Det betyr at de som er igjen må jobbe raskere, springe fortere, osv..

Ofte har de ikke tid til å spise lunsj, og nesten ikke tid til å gå på toalettet engang.  Vi har hørt om mange sykepleiere som har det sånn, og det er ikke bare under pandemien det var og er sånn..

Og hvorfor?

Fordi det sitter noen høyere opp som nedbemanner, effektiviserer, sier at det skal gjøres sånn eller slik, og de som er på “gulvet” har ikke noe de skulle sagt.  For igjen er det pengene som rår, og de har vi jo ikke mange av her i Norge…eller?

De blir pålagt flere arbeidsoppgaver, men er færre hender..

Tror ikke noen av sykepleierne/hjelpepleierne føler at de er for høyt utdannet til å kunne smøre noen brødskiver, eller lage enkel varm lunsj eller middag, men det går utover oppgavene de egentlig burde gjøre.  De burde kunne ta seg tid til å sette seg ned å prate, trøste, gi den omsorgen syke og eldre trenger i tunge stunder.

Her i Halden blir det bare verre og verre, for det er så dårlig økonomi, det blir færre folk til oppgavene, og det skjæres ned mer og mer.

 

Det er ikke bare i Halden det er sånn, det er over hele landet.  Men igjen spør jeg; det er jo penger nok..eller?

 

Jeg sier ikke at vi ikke skal sende penger til andre land som er i nød, jeg sier ikke at vi ikke skal hjelpe, men skal det virkelig være slik at vi skal grue oss til å bli syke og gamle, at det skal være bedre å sitte i fengsel enn å komme på sykehjem?  Når det gjelder både mat og tilbud til aktiviteter m.m.

Vi hører snart ikke om annet enn at mange blir utbrente og sykmeldte, og slutter i jobbene sine fordi de ikke orker mer følelsen av at de ikke får gjort en god jobb.

 

Det er få som er så kyniske at de ikke blir berørt av å ikke ha tid til å gjøre jobben sin skikkelig.

 

Jeg har selv fått høre at jeg ikke må være så nøye i jobben, at jeg ikke var kynisk nok til en stilling jeg søkte på…og det av en, som etter en liten stund sluttet i jobben pga den personen som var hans leder igjen, som var kynisk nok…   Han var derimot ikke like kynisk og klarte ikke jobbe på den måten han heller.

 

Må vi virkelig bli kyniske og “kalde” for å takle å jobbe med mennesker?  Er det et slikt samfunn vi ønsker oss?

 

De som sitter på sine kontorer, møter og bestemmer og teller kroner og ører, tenker de på at de også en dag kan bli syke og gamle?  At det kan være de selv som blir liggende lenge uten å få stell fordi det er for få folk på jobb?

Og alle disse konsulentene som hyres inn for å finne måter å effektivisere på? Har de noen gang jobbet med det de skal sitte og finne løsninger i en arbeidsdag på?

 

Da jeg jobbet i Trondheim kommune som renholder på sykehjem, skoler og barnehager fikk jeg en leder som var villig til å bli med ut og vaske en hel dag.  Jeg var litt frampå som vanlig og sa at jeg syntes alle som skulle lede renholdere burde ha vært med ut og jobbet, og se hvor “skoen” trykket. Og tror du ikke han ble med meg en hel dag 😀

 

Han syntes det var veldig lærerikt og det ga han en innsikt som gjorde at han kunne forstå og se det vi snakket om på en helt annet måte enn om han ikke hadde blitt med og vasket.  Jeg lot han ikke engang slippe unna å vaske toaletter, og de er det mange av på sykehjem 😉

 

Tror jeg har fått fram budskapet mitt i dag, måtte bare skrive det av meg. ☺️

 

I dag er det gråvær og regn og jeg koser meg innendørs, men på mandag var det sol og flott i parken i Halden

 

 

En for meg, lang gåtur

Etter lørdagen med kjøretur og besøk hos broren min og familien trengte jeg en rolig søndag, tenkte jeg.  Sto opp sent, spiste rista brød med the til frokost, og slappet godt av.

Etter noen timer lurte jeg på om jeg skulle lage meg noe mat, men jeg hadde ikke lyst på noe, var ikke sulten (spiste litt vel mye i går) 😉  Ikke hadde jeg lyst til å blogge, sitte med pc, sortere bilder, strikke, se tv..hm…hva har jeg lyst til da tro?  Hadde sitti noen timer på balkongen, for det var sol og varmt og godt, men av en eller annen grunn kjentes det ut som om kroppen hadde lyst på en gåtur.

Vel, det kan jo gjøre godt med en liten tur før jeg lager meg mat, tenkte jeg. Så kl var 13:17 da jeg gikk avgårde.  Over veien, opp en bratt bakke, for så å følge veien til jeg kom til en sti. Liker godt å gå i skogen, så jeg prøver alltid å komme meg vekk fra fortau og asfalt om mulig. Bedre for rygg og hofter.

Det kom et par ut fra et hus, med en hund, og de var kledd for en løpetur, så jeg tenkte…følg dem samme vei. Som tenkt, så gjort. Og det var lurt. For da kom jeg til en fin og bred sti, med mange muligheter. En kunne gå Venåsrundene, korte og lengre turer i følge skiltene.

Kroppen kjentes grei for en litt lengre gåtur, og det er lenge siden sist, så jeg tenkte at nå får jeg teste den litt.

Til slutt hadde jeg gått helt til Ekelimoen.  Og når jeg da var tilbake, hadde jeg gått 5,4 km. Ikke langt det da, tenker du kanskje.. Nei, før var ikke det langt for meg heller. Da gikk jeg jo det flere dager i uka og lenger. Men di siste årene, så har den lille runden i Gjengstøa på 3.4 km vært for lang, så når jeg kom hjem i går, uten å være altfor sliten til og med, da var jeg veldig glad og fornøyd.

Klokka nærmet seg 15, og jeg kjente turen  på kroppen, for den stivner og blir vond, men tøyde ut litt og slappet av resten av dagen, så det gikk bra.

Du kan følge turen min her:

 

 

 

 

 

 

 

På kvelden kunne jeg nyte solnedgangen etter noen timer til på balkongen. En skikkelig deilig septemberdag! 🌞

En rolig dag

Tror jeg er nødt til å ta en helt rolig dag i dag.  Kjente i går at halsen var veldig uggen, og kroppen ikke god, så jeg skulle vel latt kantklippinga være..

Men så er det jo artig å kunne gjøre litt, og hjelpe til. Og kantklipping er jo noe jeg kan ☺️

Om det var det kalde badet i stampen  eller at jeg er for sliten, vel, det kan være det samme. Kroppen protesterer, og i dag skal jeg høre på den.  Har jo fortsatt ME så vidt jeg vet, og da kommer reaksjonen i kroppen i ettertid 😉

Sovna tidlig i går, tror jammen meg det var før kl 22, og sov helt til 9 i dag med noen avbrudd på morraskvisten.

Kunne tenkt meg en regnværsdag akkurat i dag, men neida, sola skinner og himmelen er blå…”druer er søte, og du likeså”..

 

Huff, jeg må ikke la fingrene løpe fra meg…for når jeg skriver noe som minner om et dikt eller lignende, ja, da kommer det ned på “papiret” av seg selv 😀

 

Lar det stå jeg, for kanskje det fikk deg til å smile litt, og tenke: “Hun der er nå en snåling da”.

 

Og det er helt sant, jeg er en snåling, litt rar, litt sær, litt snill, litt innmari og myyyye mer..  😄

 

Husker så godt en vinterdag når ungene var små. Jeg lå på sofaen i stua og skulle hvile litt. Det var 20 minusgrader ute, og sol og så fint..

Da klarte jeg ikke ligger der på sofaen og se ut på det. Jeg kledde godt på meg, tok med kamera (det måtte selvfølgelig være med), og tok mange flotte frostbilder av snøen på trærne med sola som skinte og lagde fine krystaller m.m.

Ungene så jo dette, og sa til meg etterpå. ” Du er rar du mamma, men vi er glad i deg likevel”  Akkurat dette varmet mammahjertet veldig godt, og jeg håper de tenker sånn nå også.

 

For om mamma var rar når hun var ung, ja, da blir hun jo ikke mindre rar som gammel 😂

 

Men nå ble det et helt annet innlegg enn jeg begynte på da…tankene flyr ned på papiret (pc,n) og jeg lar de vandre. Fra det ene til det andre… Neida, skal ikke fortsette på den. Sikkert mange av dere som fortsatte i tankene på den regla også 😄

 

Det er godt å kjenne at tankene flyter sånn, for det er lenge siden jeg har hatt det sånn. Vært altfor mye annet som har opptatt tankene og sinnet i lang tid, så jeg nyter å kunne skrible i vei, uten å være redd for å skrive om ting jeg skulle vente med å skrive om.

Kontoret mitt for tida 😉

Og nå har jeg jo sagt til dere at dere skal minne meg på å ikke fortelle alt før jeg er heeeelt sikker, så da gjør dere nok det. Ihvertfall du,…ikke sant? 😉

 

Så tenker jeg: Var det så farlig at jeg ble ivrig og fortalte dere om leiligheten og ombestemte meg?

Det er jo bare å være menneskelig, ihvertfall sånn menneskelig som jeg er, og alltid har vært.  Synes det blir kjedelig om vi ikke skal gå litt i baret, måtte ombestemme oss, eller innrømme at en tok feil..  Joda, det er flaut, og jeg kunne sluppet ydmykelsen ved å måtte innrømme det…men hva så?

Det er jo sånn livet er..eller?

 

Om du har klart å gå gjennom livet uten å gjøre feil, da må jeg få oppskriften, for den har jeg ikke funnet.

 

Jeg gjør feil gang på gang på gang på gang……

 

Og jeg klarer ikke å være så fornuftig og perfekt.  Det er ikke meg det…jeg er litt sprø, liker å ha det artig på bekostning av meg selv.. ikke ta meg selv så høytidelig. Tåler at andre ler litt av meg jeg, ihvertfall så lenge jeg har lagt opp til det sjøl ☺️

 

Noen ganger er det som jeg ser deg for meg: Du sitter der og leser innlegga mine, rister litt på hodet, smiler “i skjegget” sånn for deg selv og tenker, hun der er jammen meg rar, men så håper jeg du også tenker: men liker henne også da 😄 ….

Er jo lov å håpe 😉

 

Sønnen min sa den gangen han hørte at jeg skulle skrive blogg, at da måtte jeg finne noe jeg interesserer meg for, og ha et formål, noe jeg setter meg grundig inn i, osv.  Men hva skulle det være da?

 

Jeg interesserer meg jo for så mye. Tror det er derfor jeg har jobbet med så mye forskjellig også. Det er så mange yrker som er spennende, og jeg hadde lyst til å bli lærer, butikkdame, kontordame osv da jeg var lita.  Vel, jeg ble litt alt sammen og mere til. .

 

Og ingen jobb har vært kjedelig. Trivdes godt i alle…vel, når sant skal sies, så var vel ikke det å være kundebehandler i tele2 mobil den jeg likte så godt.  Har vel aldri fått så mye kjeft i mitt liv av voksne folk. For du vet, er det noe med mobilen, og kundebehandleren ikke kan hjelpe deg med en gang, ja, da er hundre og ett ute. Så der ble jeg kun 7 mnd. Ikke bare pga av det, men andre ting også.

Er jeg ikke enig i hvordan ting gjøres, ja, da må jeg finne noe annet å gjøre.  Jeg går ikke på kompromiss med egne verdier.

 

Jaja, et merkelig innlegg, og de er slik som lærerinna mi skrev på stilen jeg skrev på skolen:  En fin stil, men du må holde deg til en ting om gangen….haha…som du ser, jeg klarer det ikke enda 😉

 

Men nå skal jeg se om jeg får sortert noen av alle de 100vis av bildene jeg har lagt over på pc’n. Herlighet, jeg må slutte å ta så mange bilder!!

Tror du jeg klarer det? Nei, ikke jeg heller 😁

 

Ønsker deg en god junidag enten sola skinner hos deg eller ikke. Her skinner den og varmer.

 

Tenkte egentlig å ta en tur på en strand, men bør nok la være det i dag. I morgen er det begravelse, så jeg må være i form da.

Nå blir jeg nok veeeeldig frisk!

Hvorfor jeg blir veldig frisk?

Illustrasjonsbilde lånt fra pixabay

40000+ gratis bilder av Sunn og Mat - Pixabay

 

For det første har jeg vært veldig sosial denne uka. (Veldig for meg ihvertfall) Og det sies å være veldig bra for den mentale helsen. Og det er jeg enig i. Alltid godt å treffe noen en føler seg vel sammen med, har kjemi med, og som jeg kan være meg selv sammen med.

2 dager – to treff

 

For det andre har jeg lagd

Ingefærshot

som tas hver morgen, etter en skål med havregrøt, som også er veldig sunt.

Etter det følger en kopp grønn the med ingefær og sitron. Nå snart også lime.. (Kjøpte det i går sjø 😉 )

 

Så spiser vi jo mye fisk, slik som du kan se her:

 

Fet fisk med omega 3

 

Og vi spiser fisk 3-4 ganger i uka. Denne uka ble det stekt sei på mandag, fiskepudding (ikke så sunt da) på tirsdag.

Som du kan se på treffet med Ingvild over, så ble det jammen meg vegetarmat også. Litt brød da, men det er vel ikke det verste.

 

I morra skal det lages mer hysekaker, for vi fikk masse hyse og torsk av hyttenaboen som fisker nesten hele tida, og en del av fisken skal det lages fiskegrateng av, som også var middagen i dag.

 

Regner med at det bli fiskekaker på lørdag, for i morra har vi bestemt kyllingfilét med ris og salat.

 

Vi bruker litt kjøtt som regel på fredag og søndag, hvis vi ikke velger laks i stedet da. For det meste spiser vi kjøtt som kylling, svin og elg. Også litt rådyrkjøtt når vi har det.

Veldig lite rødt kjøtt ellers, men kan bli kjøttdeig til taco eller nachos.

Pizzaen jeg lager er som regel med skinke og ost, og pepperoni når vi har det. Med litt ananas smaker den veldig godt. Lenge siden jeg lagde det nå faktisk..kanskje på tide 🙂

 

Synes du ikke vi spiser ganske sunt?

 

Og da bør jeg jo bli veldig frisk, ikke sant? 😉

 

Jeg tror det hjelper mye på hva en putter inn, og jeg merker godt forskjell når jeg spiser kjøtt som ribbe feks, med alt av tilbehør, saus, poteter etc.  Da er det greit å bare lage akkurat det en skal spise, så det ikke blir rester. Det gjør vi forresten alltid…tilmålt mat er greit, for en blir jo mett av det en får servert på restaurant også.. Dessuten lages det ikke så ofte her i huset, for vi har mindre lyst på slik tung mat enn før. Eller rettere sagt: Kroppen har ikke så lyst på det lenger 😉

 

Du tenker kanskje at dette er sånt skryteinnlegg, men det er mer for å si at ja, jeg har fått med meg de fleste gode tips og råd for å bli frisk, holde meg frisk osv…

 

Det drøsser jo over at slike råd og tips hver gang en åpner tlf for mail, insta, facebook e.l.

 

Lurer litt på om vi ikke lenger klarer å tenke sjæl 😉

 

Jeg tenker så mye, at hodet går i spinn…ikke bare på hva som er sunt og ikke sunt altså. For jeg spiser stort sett det jeg har lyst på, men tenker alltid:

Alt med måte!

 

Og det har jeg levd etter i mange år nå. Tror det er derfor jeg ikke legger på meg sånn altfor mye heller.  For joda, jeg kan skeie ut med sjokolade, is og karameller jeg…men ikke sånn ofte. Når jeg får det kikket at jeg bare MÅ ha det, ja da er det sånn, og da spiser jeg det….hvis jeg har det i huset da. 🙂

Ikke bare å stikke på butikken når den ligger 30 km unna liksom.  Men om søtsuget blir for stort, og jeg ikke har så mye tilgjengelig, så kan jeg jo lage litt eggedosis, spise 70% kokesjokolade (som jeg stor sett alltid har i huset)  Det er nemlig veldig godt til kaffen, spesielt etter fiskemiddag 😀

Eller litt flatbrød med smør og sukker.  Jeg er ganske god på å finne løsninger til noe å spise når jeg virkelig må ha noe 😀

 

Hender også at jeg lager sunn snacks av pekannøtter, svisker og lønnesirup. Det er veldig godt faktisk!

Juice har jeg også lagd litt av i det siste, epler, appelsin, pære og gulrot gir en veldig søt og god juice. Bare viktig å ha dette i kjøleskapet da.

 

Nå tror du sikkert at her i huset har vi ikke noe sjokolade som kan friste….

Illustrasjonsbilde fra pixabay

Sjokoladefargene arkivbilde

Men joda, det har vi….ganske mye faktisk. For mannen i huset er så god til handle sjokolade før jul, og vi har fortsatt masse igjen.

Jeg gjemmer en del av det, så blir det tatt fram til helg, eller ved stoooort behov 😉

 

For når mannen ikke vet hvor det er, ja da kan vi ha det ganske lenge sjø 😀

 

Nå skal jeg ikke ta fram alt som ikke er sunt, for overskriften var jo at jeg blir veldig frisk, og det blir jeg ikke av sjokolade og potetgull. Derfor minimaliseres det, for jeg vil ha en kropp som kan orke litt mer om gangen. Og på sikt, så kanskje jeg får det.

Må bare hvile nok innimellom slaga også. I tillegg til mat som gir i stedet for å ta….

Har jo diagnosen ME, så det er ikke så enkelt som å tenke positivt liksom, og gjøre alt så riktig. Men joda, det hjelper mye, for et lyst sinn, gir ro i kropp og sjel, og da føler en seg friskere også.

 

Med kveldsturer under stjernehimmelen, turer i sola, sånne korte vet du, så gjør det også susen for hodet og kropp.

 

BARE MÅ HA DET!  😉

 

Kveldstur i vinterlandskap  

 

Arkivbilde fra tidligere tur. Nå er det snøfritt 

 

Håper du forstår at dette er ment som et humoristisk innlegg, med litt alvor i det 😀

 

 

Vårdag?

Det føltes nesten som det, så vi måtte minne oss selv på at det bare er 29.februar ☺️

Med hele 11,2° i skyggen og ikke snø, så føltes det veldig som en vårdag i april. Men lufta var skarp og kald, så det er greit å kle seg godt enda

Mannen i huset begynte å kappe ved

Jeg er ikke i noen god form for tida, så jeg holdt meg inne.

Lagde ingefærshot for første gang, og den ble god. Skal ta en shot hver dag, og ellers prøve å spise minimalt med sukker og andre unødvendige ting.

1,5 l vann kokes opp. 200 gram med ingefær og sitron has i og trekkes i 45 minutter. Etterpå kan du ha i litt søtning om ønskelig, men jeg syntes ikke det trengte stort. Tok en liten kvart ts med honning.

Det var enkelt å lage. Jeg fikk oppskrift av Ingvild BforB og det var også enkelt å finne på nett.

Ellers ble det nytt sengetøy og rengjøring av soverommet. Innimellom alt tok jeg flere pauser, for smertene kommer så fort for tida.

Før middagen tok jeg en siesta, og igjen sovnet jeg. Har visst veldig behov for søvn for tida 🤭

Middagen var enkel, bare å varme opp Makrellsuppa fra i går.

Smakte like godt i dag 😉

Som jeg begynte med, så har vi hatt fint vær i dag. Og jeg har så lyst til å gå tur på slike dager, men det får bli en annen dag med en greiere kropp 😄

 

Annerledes jul

Det ble virkelig en annerledes jul, men like greit det.

 

På vei hjem fra Halden kjente jeg på forkjølelse, trodde jeg, men det skulle vise seg å være mer enn det. Jeg ble bare værre, og etter et par dager begynte Olav å kjenne på halsonde m.m. og selv om testen ikke slo positivt ut, så var det nok covid vi hadde tatt med oss.

Var samme forløp som i fjor sommer, og nå er vi heldigvis på bedringens vei.

Jeg har hatt det lettere enn mannen, så jeg har fått gått noen kveldsturer i flott måneskinn, og det har vært godt å kunne nyte det en liten stund. Bare nyte månen som lyste opp med den hvite snøen, og kunne være ute.

Det har vært en rolig jul, og vi har ikke akkurat forspist oss heller. Og det er veldig fint det også.

 

Jeg har brukt en del tid på å skrive minnetalen til mamma, og jeg synes ikke det er så enkelt. En skal jo ha med hvor hun har bodd, var født og det ene med det andre, og som mange av dere vet, så er det jo ikke få plasser foreldrene våre, og vi har bodd.

Så skal det ikke være mer enn 10 minutter, og det skal jo være med litt personlig også.

Vel, jeg har jo pappa sin minnetale, så mye kunne jeg klippe derfra, og endre på det personlige.

Til tross for sorgen denne jula, har jeg også kjent på en stor kjærlighet oppi alt, og det er godt <3

Nærmer meg å komme i havn nå, og da gjenstår det om jeg har stemme når jeg kommer så langt som til begravelsen.

En tur til Kyrksæterøra ble det for meg i går, for jeg måtte få klippet håret.

Værmeldinga neste uke viser mange kuldegrader, så det er bare å ta på ullundertøy når vi skal stå ute ved grava, og det pleier jo ikke være så varmt i kirka heller.

Ettersom vi har vært syke, så har vi kun møtte barn og barnebarn litt utenfor her, så det ble ikke mye familiejul i år. Får være glade for at vi hadde fullt utbytte i fjor 😉

I stedet har jeg fulgt med på fugle og dyrelivet utenfor vinduet 🙂

Jeg har vært så tom og med lite julefølelse, så det har vært helt greit. Har gledet meg over andre ting i stedet, som disse måneskinnsturene alene. Noen ganger er det godt.

Har ikke vært så mye inne for å lese deres blogger, men håper dere har hatt det fint. Litt bilder har jeg jo fått med meg på instagram og facebook.

I går fikk vi plutselig besøk inn døra….der kom Nemi og Lillebror løpende for litt godis. De har jo hatt byjul til nå 🙂 Så da ble det julegaver til dem litt på etterskudd <3

Fortsatt god romjul!   Jeg kommer sikkert, kanskje sterkere tilbake i 2024 😉