Før vi dro til Halden, skrev jeg at det ikke ble mer maling før vi kom tilbake.
Men så forsto vi at ungene kanskje kom utover helga vi var tilbake, og jeg ville gjerne ha malerier ferdig, så barnebarna kunne velge hvert sitt maleri som en julegave på forskudd.
Og siden mamma til en av gutta kom med forslag til et forholdsvis mørkt maleri til Nils Petter, så måtte jeg male et slikt.
Nå har du fulgt meg helt fra jeg ble født og til i dag, og det er mer å fortelle, så følg gjerne med videre. 😉
Forrige kapittel avsluttet jeg med bryllupsfesten vår i august 2006.
Etter vielsen i februar dro vi til Gran Canaria for første gang. Ingen av oss hadde vært på ferie i “syden” før, så vi hadde mye å lære når det gjaldt å pakke kofferter m.m. Vi hadde med alt for mye 😀
Mye skjedde dette året, og jeg kom meg mer og mer inn i trønderlivet. Jeg ble tatt godt i mot av arbeidskolleger, og trivdes på hotell St. Olav.
Vi var på Olavsfestdagene og ruslet rundt og var vel litt forelska skal vi tyde bildene vi tok den gangen 😉
Med to voksne som har truffet hverandre i voksen alder, med forskjellig bakgrunn og bagasje, så skal jeg ikke si at alt var rosenrødt, men vi vokste oss mer og mer sammen. Vi har jo dine og mine barn og familie også, og det var nok ikke bare enkelt for dem heller.
Med tiden går det meste seg til, og vi lærer hverandre og kjenne, også familiene. Og bånd knyttes mer og mer sammen.
Etter festen på høsten dro vi til Gran Canaria igjen. Vi trengte tid bare vi to, og det gjorde godt å bare kunne nyte varme, sol og hverandre.
I løpet av året var vi 3 turer til Halden, flere turer til Hemne og Olav’s foreldre innimellom jobb og andre gjøremål.
Så kom desember og vi startet en tradisjon som kom til å vare noen år, Julekonserten med DDE i Olavshallen.
Sønnen min kom og feiret julaften med oss, og nyttårsaften hadde vi flott utsikt mot Tyholt fra 13. etg på Tempe 🙂
I 2007 ble det flytting igjen. Du lurer vel på om jeg er riktig vel bevart som flytter sånn hele tida, men nå var det fordi vi kjøpte oss leilighet sammen.
Vi hadde sett litt på flere leiligheter, for vi hadde ikke mulighet til å kjøpe hus, det var for kostbart, og ikke ville vi ha det heller. Minst mulig å måtte holde ved like nå.
Så da ble det Flatåsen til slutt som valget falt på, og som vi fikk tilslaget til, og der har vi bodd siden. Hele 12 år har det blitt der nå. Skulle tro vi hadde slått rot nå tenker du sikkert, men vi får se. 😉 Livet er langt enda 🙂
Vi malte litt, og flyttet alle møbler og kom oss på plass ganske raskt.
Dette året ble det også mange turer sørover, og bryllupet til dattera mi, var en av dem.
Da måtte jeg jo ha en kjole verdig brudens mor. 😉 Har ikke spurt noen andre om lov til å legge ut bilder fra dagen, så da får det bli av meg.
Vi hadde besøk av mine foreldre i Trondheim dette året, og det var veldig koselig. Godt at noen tok turen andre veien også 🙂
I august feiret vi årsdagen for bryllup og fest, og dro til Gran Canaria igjen. 🙂
For andre gang bodde vi på hotellet du kan se lengst til høyre i bildet, på andre siden av havna. Marina Suites. Vi kostet på oss litt luksus den gangen 😉
Høsten gikk, og jula kom dette året også. Vi var en tur på Dombås med 2 andre par, og hadde julebordhelg der.
Julaften dette året feiret vi to alene, og sønnen min kom i romjula. Så da ble det feiring med ham og Olavs døtre også.
Året 2007 gikk over til 2008, og nye begivenheter ventet.
Ettersom jeg ikke hatt 100 % stilling på hotell St. Olav, så søkte jeg videre på andre jobber, og jeg var til intervju på flere, og når jeg fikk jobb som renholder i Trondheim kommune, takket jeg ja til den jobben. Der begynte jeg da 1. januar 2008 og det som var fint at jeg skulle jobbe på skoler og barnehager på Flatåsen, så det ble 5 minutter å gå til jobben, og det var jo helt topp.
Her er jeg på vei til jobb en tidlig morgen.
Jeg begynte der med friskt mot, for det var jo også der slik at man måtte jobbe raskt, men nå hadde jeg jo det inne fra hotellet, så det gikk greit etter kort tid. Mest det å venne seg til andre bygninger, og det hendte jeg gikk litt feil på store skoler, men etterhvert gikk det også greit.🙂
Dessverre etter kort tid fikk jeg tennisalbue, dvs. betennelse i albuen, ( også jeg som ikke har spilt så mye tennis da 😉 ) Det ble operasjon, og jeg ble sykmeldt. Nå synes jeg det var dumt å være sykmeldt over tid ettersom jeg jo var frisk ellers, så jeg sa til sjefen min at jeg kunne jo snakke. I vår stillingsinstruks var også en av oppgavene å infomere lærere og elever om renhold og samarbeide, bevisstgjøring. Så da fikk jeg gjøre den jobben, og jeg hadde møter med rektor, lærere, og elever. Og det var lærerikt og interessant. Dermed ble jeg ikke gående hjemme uten å jobbe. Ikke så lett å vaske når armen er i fatle 😉
Etter en tid fikk jeg muligheten til å ta fagbrev i renhold, og dette gjorde jeg på kveldstid. Det var artig, og jeg fikk bra resultat, så da kunne jeg kalle meg renholdsoperatør.
Jeg fungerte også en tid som verneombud, og fikk prøvd meg på litt forskjellig også der. En fin tid, og jeg liker godt å holde på med renhold, for det er et realt yrke. Man ser virkelig resultatet av hva man gjør i renhold. 🙂
Her også fikk jeg mange flotte kolleger, og har fortsatt kontakt med flere av dem.
Innimellom jobb og hverdag var vi jo flere turer til Halden for å besøke min familie. Så veien mellom Trondheim og Halden gjennom Østerdalen og Elverum, den ble vi godt kjent med oppigjennom årene.
Påsken dette året var vi en tur i Steinkjer og traff dattera mi med familien der.
Vi var også en tur i Røros på sommeren
Skal jeg ta med alt vi opplever, og mange bilder, så blir det lange innlegg, og ettersom jeg har begrenset med bilder jeg kan legge ut, så hopper jeg direkte til jula i 2008. Det har vært turer til Halden, besøk hos oss, og fisketurer og mye mer i Gjengstøa også dette året.
2008 er historie, vi går inn i 2009 med spenning og forventning!
Ikke minst fordi vi hadde fått vite at dattera mi ventet barn igjen. Og det gjorde også Olav’s eldste datter, så det skulle ikke bli kjedelig fremover heller. Følg med om du vil 😉
Like etter at jeg traff Olav, begynte jeg på Bibelskole på Skjetten. Så da var det tid for flytting igjen. Herlighet, kan liksom ikke slå seg til ro denne dama her nei. 🙂
Høsten 2005 flyttet jeg så i en kjellerleilighet på Gan. Da ble det kort vei til skolen, og jeg fikk også jobb på Ica dagligvarebutikk. Måtte jo tjene litt penger for å finansiere bolig og skole. Sønnen min flyttet også med meg, for han gikk på skole i Oslo dette året.
For Olav var dette kjekt, for da kunne han ta toget fra Trondheim til Lillestrøm, også hentet jeg han der. For du kan jo tro at det ble noen turer på han denne høsten 😉
Han kom ofte, og kjøpte opp billige billetter for lang tid. Ville visst satse på meg han ja. 😀
Her fra stua på Gan
Høstferien dette året gikk turen til Trondheim, og det var koselig å se hvordan Olav hadde det. Vi dro også til Gjengstøa og besøkte hans foreldre. Så, nå var jeg introdusert. 😉
Første turen min over Høgkjølen sammen med denne flotte mannen her 🙂 Og som du ser, barten er borte 😉
Han har ikke like stor familie som jeg, så jeg fikk også truffet jentene hans, og søstra og svoger.
Det tok litt lenger tid for Olav å bli kjent med min familie, men han traff alle på fest for mine foreldre i desember. Da kom de hjem etter noen mnd i Paraguay. Så han tok alle i en jafs.
I november dette året forlovet vi oss, og det gjorde vi på en tur til Danmark. I utgangspunktet hadde vi satt en dato i første av desember, men ettersom det falt på samme dag som festen til mine foreldre, endret jeg dato uten at Olav visste det.
Jeg fikk gravert om datoen i ringene, og hentet de samme dag vi dro til Danmark. Det er en litt lang historie, men nå skal jeg gjøre den ganske kort.
Vi skulle være i Hjørring, og sjekket inn på hotellet. Slappet av litt på ettermiddagen, og det var vindfullt og kaldt. Vi hadde tenkt å gå på en restaurant som visstnok hadde veldig god mat, men jeg tok meg friheten og snakket litt med resepsjonisten, og spurte om det var mulig å leie et rom, og bestille middag der.
Olav visste jo ikke at vi skulle forlove oss, så når vi skulle gå og spise skulle han hente jakke si i bilen, men jeg sa at vi ikke trengte jakker. Han forsto ikke hvorfor vi ikke trengte det, for det var jo så kaldt. Vi kom ned i resepsjonen, og han som nå var på vakt i resepsjonen snakket til meg og sa at han hadde tatt seg friheten og endret rom.
Olav skjønte fortsatt ingenting, og jeg håpet bare at det var et enda finere rom. Og det var det helt klart. Han hadde ordnet til oss i vinkjelleren. Det var jo bare så fint. Og jeg fikk lurt meg til å snakke med resepsjonisten alene en gang til, ga han ringene, og avtalte at han skulle komme med dem til desserten.
Her kan du se hvor vi forlovet oss.
Jeg hadde bestilt middag, men ikke forrett og dessert. Tenkte at vi fikk se om vi orket dessert. Men så hadde kokken hørt om dette også, og dermed fikk vi østers til forrett på huset. 🙂 Nå skal det sies at Olav stakkars måtte spise begge østersene, for det er ikke noe for meg. 😉
Fortsatt hadde han ikke skjønt lunta…. Ikke før resepsjonisten kom med dette fatet med ringene på, og jeg spurte om han ville forlove seg med meg denne dagen. Som du kan se på bildet med Olav og desserten, så ble han for første gang satt ut, og målløs. 😀 Men det var vellykka!
Ting skjer fort i livet mitt, det har du sikkert forstått nå hvis du har lest de foregående kapitlene. Og ved juletider forsto jeg at jeg igjen måtte ta et valg. Det ble med dette halve året på Bibelskolen, og selv om det var en fin tid, opplevde jeg også at det var ting jeg igjen ikke kunne stå inne for, og da sluttet jeg der.
Olav ivret på å få meg til Trondheim, og etter litt ettertanke og et frieri fra ham, så ble vi enige om at jeg skulle flytte oppover til han. Det var ingen lett avgjørelse, for jeg hadde jo all min familie i Østfold. Men hadde også veldig behov for klimaskifte, og å komme meg videre i livet.
Jeg feiret julen sammen med Olav i Trondheim, og romjula med min familie i Halden.
Utsikten fra glassverandaen på Tempe
Julegaver pakkes
På juletrefest i Halden sammen med mine foreldre, dattra mi og Sarah
2006 var ikke før i gang før vi de siste helgene i januar kjørte flere flyttelass, og vi ble godt kjent med veien gjennom Østerdalen. 🙂
Nå flyttet jeg fra en leilighet på landet (slik jeg alltid har bodd) til 13. etg i ei blokk på Tempe I Trondheim. Nærmeste nabo var en bensinstasjon, og E6 rett forbi. Så her var det litt mer støy, og med inn-glassert veranda følte jeg meg litt innestengt, men leiligheten var koselig, og han jeg bodde sammen med, enda koseligere 🙂
Utsikten fra 13.etg
Nå var det bare å få seg jobb igjen da. Jeg fant noen å søke på, og var så heldig å få jobb som værelsesbetjent på hotell st. Olav
Februar 2006, begynte jeg der. Det var litt annen arbeidssituasjon igjen. første uka var rimelig tøff, for du kan jo ikke bare gå der og jobbe i eget tempo. Nei, jeg fikk raskt beskjed om at hvis jeg ikke fikk opp farta, så ville det nok ikke bli fast jobb. Så her var det bare om å gjøre å skifte på senger, og vaske i vilden sky! 😀
Men det gikk ikke så lenge før jeg fikk det i kroppen, så jeg fikk fast jobb i 50 % stilling, og var tilkallingsvikar resten. Og det var ofte bruk for det, så det ble stort sett jobb 80-100% Etterhvert avanserte jeg og ble husøkonomassistent, så da vikarierte jeg for husøkonom ved behov også.
Vi hadde jo nå flyttet sammen, og tenkte i utgangspunktet å gifte oss til sommeren, men av forskjellige årsaker ble det bryllup allerede i februar 2006.
Vi hadde flere turer til Østfold dette året også, og i august samme år, hadde vi bryllupsfest på Elverum. Venninna mi og hennes mann var våre forlovere, og de stilte huset sitt til rådighet. Da ble det ikke så lang vei for familiene å dra, og vi møttes igjen på halvveien. 😉 Det ble en fin fest, og min far som var misjonær holdt velsignelsen over oss og sa litt. Koselig å ha barn og familie til stede for oss.
Som dere ser er kaka også minnerik fra vårt første møte på Skogbruksmuseet i Elverum. Det måtte jo bli en elg 😀
Men nå har dette blitt et langt kapittel, og du får vente til neste kapittel for å få vite mer av livet mitt videre. 😉
