MEg – helse – kropp og hode
Det var en rar overskrift tenker du kanskje, men jeg tenkte jeg skulle komme med en liten oppdatering på meg og mitt så langt i 2025
Ser ikke syk ut. Pynta meg til bursdagen til sønnen min, og til og med litt sminke..
Ikke for at jeg tror at jeg er savnet her inne på blogg, men kan jo hende at noen lurer på hvorfor jeg er så treg. Veldig treg når det gjelder å lese blogger og også å skrive innlegg sjøl.
I starten av min “karriere” på blogg.no så hadde jeg mange flere innlegg, og noen av de var til og med litt artige, (synes jeg sjøl da) 😉
Men nå er jeg ikke så veldig morsom av meg, det er litt mye sliten kropp og hode, og da blir jo den kreative skrivedelen litt borte. Savner det selv også, for det er så artig å bare skrive alt av rariteter som dukker opp i hodet.
Etter det forrige årets mange hendelser, ja også i 2023 med mamma som døde i desember det året, ting som gjorde at det ble endring i sivilstatus i 2024, har jeg en kropp som i grunnen så langt bare har gått nedover når det gjelder den diagnosen jeg fikk i starten av 2020 – ME,
Jeg ble ufør før jeg fikk diagnosen og derfor så gikk min uføresøknad enkelt igjennom. Hadde jo vært igjennom alt som trengtes og vel så det for at NAV skulle godkjenne søknaden min.
Jeg hadde fine kontaktpersoner, som så at det jeg ønsket og ville, var å komme tilbake til 100 % jobb. Jeg trodde virkelig ikke at den dagen 4. mai 2018 skulle være siste dagen jeg var i jobb, altså min vanlige jobb den gangen.
Det ble jo jobb også gjennom NAV, arbeidstrening, kursing m.m. men jeg kom meg så vidt opp i 100 % to dager på slutten av året, men da raste det fort ned igjen. Med min kropp den gangen klarte jeg ikke å være på jobb mer enn noen få timer i uka, og i tillegg skulle jeg trene, få opp form, kondis og styrke, og jo mer jeg gjorde, desto værre ble kroppen. Skjønte ingenting jeg.. gjorde jo alt jeg fikk beskjed om, og i tillegg har jeg ikke akkurat hatt så voldsomme utskeielser i matveien, mye selvfiska og relativt sunn mat også.
Vel, lang historie kort fortalt, så sitter jeg nå her, 5 år etterpå, og klarer enda mindre enn jeg gjorde da jeg ble ufør.
Jeg har lært meg aktivitetstilpasning m.m. og prøver å få til det så godt det lar seg gjøre. Har blitt bare flinkere og flinkere til det synes jeg selv, men nå er det sånn at det minste jeg skal gjøre utenfor huset, så daler Bodybatteriet, og det som vises på klokka, er virkelig slik kroppen føles også. Og da blir det sånn at jeg nesten ikke har lyst til å være med på noe, for det tar så veldig på kroppen.
Tror det var influensa eller covid i kroppen også, for jeg var så dårlig at jeg en kveld i januar gjorde klar en bag med ting jeg ville trenge om jeg måtte på sykehuset. Naboen min var veldig begymret for meg og passet godt på..sjekket meg ofte ved å sende melding eller komme opp en tur. Jeg er utrolig heldig med naboene mine i huset her.
Heldigvis så slapp jeg tur på sykehuset, men det ble en tur til legen for EKG og mange blodprøver. Og alt viste at jeg er frisk, det føles ikke sånn, men som jeg spurte legen:
“Må jeg skylde alt på ME da?”
“Ja,” svarte han, og smilte…
Da var det bare å kjøre hjem og hvile mer igjen da. Sofaen og senga blir vel snart utslitt…like utslitt som meg…🙈
Februar har begynt litt bedre heldigvis, jeg orker å gjøre litt i huset, malt litt, og hvilt masse. Tur på butikken bare når jeg må for å handle mat og på apotek for medisiner. Noen få korte gåturer…ja, klarte faktisk en dag å gå en sakte tur som tok 1 time, og da var jeg innom butikk på veien også. Det er så godt de gangene jeg kjenner at kroppen responderer bedre, men så blir det dager uten å orke noe igjen.
Fredag 14.02 var jeg hos sønnen min for å feire hans 40 års dag.
Bursdagen ble feiret på kvelden, og det var mat kl 18 og kaker ved 21 tida. Det er noe av det som ikke kroppen min tåler, men noen ganger må jeg jo leve litt jeg også.
Jeg dro hjem litt over kl 22, og kjente at jeg hadde strekt meg vel langt, men det var verdt det for å feire sønnen min. Han fortjener virkelig det ❤️
Og det var en koselig kveld, men kun nærmeste familien, så vi var 9 personer totalt. Koste meg og er veldig glad for at jeg endelig fikk vært med å feire en av ungene på dagen. Har ikke vært å enkelt å være med på slike feiringer når jeg bodde langt borte.
Da hadde jeg de siste to ukene endelig kommet litt opp på BB på morran, så jeg var noen dager over 60 og til og med en dag over 70 i BB.
Her får du bare scrolle raskt over om det ikke gir deg noe mening. Enklere for de som har slik klokke selv å forstå hva en ser på bildene.
Men dagen etterpå, etter å ikke har klart å sovne før ved 04 tida, da våknet jeg til Bodybatteri på 20…igjen. I desember og januar lå det stort sett på 27 opp mot eller litt over 30, og da sier det seg selv at det ikke ble mange sprella utenfor huset av meg. 🤭
Du ser tydelig når bursdagen startet i forhold til tidligere på dagen på det andre bildet under her
Da var det bare å hvile som mulig dagen derpå. Tenk deg om jeg hadde drukket alkohol i tillegg! Det gir veldig mye stress i kroppen og på BB. Jeg drakk kun brus, ikke kaffe engang.
Jeg sliter også mye med betennelser på øynene, og det merkes nok på kroppen det også. Den ene salva og øyedråper avløser hverandre etter noen få dager uten betennelser. Ser ut til at jeg må bruke dråper mot allergi hver dag i følge legen, jeg som aldri har vært allergisk før, men hjelper det, så skal jeg da dryppe kan du tro. Det gjør vondt og det klør og det er vanskelig å sove når det er på det verste..
Forkjølelse setter seg i kroppen veldig ofte, og da orker jeg igjen veldig lite. Så når jeg får spørsmål om å treffes for å ta en kaffe e.l. så kjenner jeg på at det er leit å måtte si nei så ofte.
Tanta mi sendte melding og spurte meg denne uka, og jeg sa at det må vi få til. Hadde ikke før sendt den siste sms,n før jeg reiste meg fra stolen og da slo isjasnerven til og det ble vanskelig å komme seg opp fra stol, sofa og seng. For ikke å nevne trappene ut og opp igjen. Så nå har jeg denne uka fått hjelp av naboen til diverse, hun kom til og med i går med støvsugeren og tok et tak.
Lurer på hva jeg har gjort for å fortjene en slik nabo 🥰
I går var formen litt bedre, ikke like vondt, men veldig slapp på innsida, så jeg hviler mye. Fikk tatt en klesvask og gjort rent badet sånn enkelt, for nå orket jeg ikke se på rot og støv. Ellers noen turer i senga..
I dag var formen enda litt bedre, og jeg klarte å ta turen til byen for å treffe tanta mi på Skofabrikken/Biblioteket. Det kan jeg ta et innlegg på en annen dag…nok snart her nå 😉
Et langt innlegg i dag, men da vet du jo hvorfor jeg er så treig her inne. Hodet orker ikke mye om gangen, og når jeg i går kjente at hodet ville mer, og kroppen må sitte i ro, da kunne jeg jo skrive litt. og gjøre det helt ferdig i dag.
Var litt godt nå å sette ord på min tilværelse for tida, og har du orket å lese alt, ja, da er du god 🤭
Om du fikk med deg innlegget mitt på tirsdag, så skjønner du kanskje at jeg har mye som bearbeides for tida. Og det går bra, bedre og bedre når det gjelder følelser og tanker m.m. Så jeg koser meg til tross for en kropp som ikke vil så mye.
Litt leit å ikke kunne gå flere turer, sola har skint i flere dager nå, 9 minusgrader om morran, og jeg er jo veldig glad i å gå turer når det er slikt vær. Men det kommer tider etter dette, som min svigermor pleide å si, og det ser jeg fram til.
Har lagt om kosten noe også, for alt jeg lærer som kan gjøre kroppen godt, det gjør jeg så godt jeg får det til nå. Men her har jeg også “alt med måte” . Det er mitt motto i alle ting. Spiser ikke ting som jeg absolutt ikke klarer, som pesto under avocado, bønnespirer og skinke på knekkebrød. Alt unntatt pesto er godt ….hehe…
Har ikke hatt så god matlyst i det siste, så det har blitt litt for enkle middager, men i går ble det potet, kålrabistappe og fiskekaker. Den andre fisken ligger nede i kjelleren, og trappa har jeg prøv å unngå helt til i dag, så da har jeg brukt det som er i fryseren her oppe. Har vært vanskelig nok å krype under skråtaket og finne noe i den med de ryggsmertene jeg hadde de foregående dagene.
Vel, om du syns jeg har klaget nok nå, så er jeg enig, men i utgangspunktet klager jeg ikke, bare forteller litt om hvordan dagene mine er for tida. Håper du leser mer som info enn som klaging fra min side..
For når alt dette er skrevet, så må jeg jo si, at uansett hvordan kroppen er, så våkner jeg hver morgen med takknemlighet for hvor godt jeg har det, tak over hodet, varm og koselig leilighet, (om enn litt liten), og familie og venner rundt meg, og at jeg kan ta det rolig når kroppen ikke er samarbeidsvillig. Og nå som sola har skint fra blå himmel i flere dager, har jeg vært nødt til å dra godt for vinduene, ble for lyst for øynene. 😉
Og jeg bor jo så fint med utsikt til stjernehimmelen, soloppgang og solnedgang, fullmånen og utsikt til sjøen selv om den er langt der borte 😉
Soloppgang
Solnedgang
