Ettersom formen er dårlig for tida, så prøver jeg å rusle en tur ihvertfall de dagene jeg orker, og da er det fint å ha en fin sti å gå med masse trær, en bekk og herlig fuglekvitter.
Nå kan du ikke høre fuglekvitteret her da, men følger du meg på insta og snap, så regner jeg med at du fikk med deg videoene jeg la ut mandag og i går 🙂
Nedover her har jeg ikke gått så langt enda, men der kan jeg gå helt til byen. Og tro meg, jeg har veldig lyst til å gå der, for de sier det er veldig fin tur. Men jeg klarer ikke å gå tilbake nå, så da venter jeg litt med det. Kan ta bussen opp igjen da 😉
Men denne stien er kort og fin å gå. Ikke bakker før på slutten, og den prøver jeg å ta med for å få opp pulsen litt.
Og noen ganger er rådyra der også. Når jeg gikk der på mandag, lå de og slappet av i en hage like ved.
Fint når trærne speiler seg i bekken
Og sola sender sine stråler gjennom nyutsprunget løv
Katten prøvde å gjemme seg for meg når jeg kom
Det gir sånn sjelefred å gå denne stien. Jeg kan høre folk og biler i nærheten, men går jeg på kvelden er det ofte veldig stille og rolig
Denne er hjemme i hagen
Om det er fint og jeg savner Gjengstøa, så er det fint her i Halden også. Snart håper jeg at jeg klarer å ta meg en tur til sjøen igjen. Er jo ikke så langt unna. 🙂
Litt treg med blogginga, men i kveld får jeg oppdatere og dele litt bilder igjen 😊
Jeg ble overrasket med blomster på døra fra gjengen min i Trøndelag, og da kom det en del tårer når jeg leste kortet. Det var blomster til bursdagen min på forskudd, og det setter jeg veldig stor pris på ❤️
I går var gutta mine, Sven og Billy her på middag, kaffe og kaker.
Jeg prøvde meg på lammekjøtt, og heldigvis ble det vellykka selv om kjøttet ikke var så mørt som jeg ønsket. Men det var mørt nok 🤭
Det ble veldig koselig ettermiddag sammen med dem 🥰
Enkel servering, sucksékake i form, sjokolademuffins, og is
I dag tok jeg en tur til søstra mi, for å hilse på hennes sønn og kjæresten hans. Det var også veldig koselig.
Deilig vær i dag også
Vel hjemme spiste jeg resten av middagen fra i går, før jeg måtte ta en god siesta.
Var ikke så mange timene med søvn nattan før, og da må jeg ta igjen litt på dagen
Litt påskekrim på tv, før jeg gikk en liten tur. Hodet må luftes innimellom..
Noen har maske på..
Så har jeg nytt en flott solnedgang fra balkongen igjen. Jeg blir aldri lei
Jeg “bestilte” time for å skifte dekk denne uka, og i går ble det gjort.
Fikk melding fra sønnen min (som er mitt dekkhotell) om at det var middag kl 17, og skifte av dekk etterpå.
Ikke dårlig dekkhotell jeg har 😀
Tok ikke bilde av middagen, men det var veldig godt.
Ovnsbakt ørret og røye på en seng av små poteter og mange slags grønnsaker. Is litt senere..
Så satte vi i gang. Sønnen min skiftet dekk, jeg fjernet steiner og gjorde dem rene.
Etter at vi hadde spist litt is, gikk jeg ut igjen og vasket bilen. Den var helt nedstøva, så det trengtes. Greit å passe på når vannslangen var klar 😀
Da ble den ren og blank igjen 🤗
Vel hjemme var jeg temmelig sliten, og kroppen vond, så det ble ikke mange sprella før jeg var i seng..
Da jeg var lita husker jeg en gang vi var på vei fra Nord-Norge til Østfold. Vi bodde i Trollvika, Finnsnes, og dro hver sommer på ferie til våre besteforeldre i Rakkestad. På veien dukket det opp både hvitveis og blåveis, og mamma og storesøstra mi Rita, som elsket å plukke blomster, plukket hver sin bukett.
Etterhvert ble det veldig lite av blåveisen og vi ble fortalt at den var fredet. Så det har jeg trodd helt til i går, at den fortsatt var fredet. Men så leste jeg hos Margrethe – Utifriluft at hun hadde plukket blåveis. Da begynte jeg å kommentere med å spørre om den ikke lenger var fredet, men så fant jeg ut at jeg skulle sjekke det ut. Og da kunne jeg lese dette:
Jeg går og rusler på Ringerike På stille stier jeg sjelden går Da kommer mot meg en liten pike En lubben unge på fem seks år Hun bærer blåveis i sine hender Den første hilsen fra vårens muld Hun møter meg som en venn hun kjenner Og står og smiler så tillitsfull Hun spør meg barnslig om jeg vil ha dem For hun har plukket dem nettopp nå Så hvis jeg vil kan jeg gjerne ta dem Si’r hennes øyne de store blå Så god en gave har ingen gitt meg Som denne dunbløte barnehånd Hun får no’n penger så hun kan kjøpe Til sine lokker et silkebånd Hun løper fra meg med smil i blikket Hun danser lykk’lig på vårens vei Hun løper fra meg men aner ikke At det var hun som var god mot meg
Sangen ble utgitt første gang i 1938. tekst av Arne Paasche Aasen og melodi av Kurt Foss og Reidar Bøe. Foss og Bøe spilte sangen inn i 1950 som Radiofantomene.
Så da kan vi plukke så mye vi vil, men helst ikke grave opp tuster med den. Er nok lurt å la de spre seg, for det er jo så vakkert!
Hvitveisen bugner det av, og det er så herlig nå på våren å se store tepper med vakre blomster. Her er det et lite teppe med blåveis et sted på Hvaler. 🙂
Malin, barnebarnet mitt på 15 år sendte meg melding tidligere i uka og spurte om vi skulle finne på noe denne uka siden det var så fint vær.
Spurte hva hun tenkte vi skulle finne på, og da ville hun at vi skulle gå en tur ihvertfall. Så det sier seg selv at mormor ble veldig glad og rørt over at hun tok initiativ til det, og det setter jeg så uendelig stor pris på!
Etter så mange år hvor jeg har bodd langt borte, gjør det godt at barnebarna ønsker å være sammen med meg.
Hun kom på ettermiddagen etter skoletid, og vi gikk en lang tur til meg å være. Jenta ble sliten hun også 😉
Litt ille å skjule det vakre ansiktet hennes, men sånn må det være..
Så slappet vi av litt før vi lagde en enkel middag. Spaghetti og wienerpølser.
Spurte om hun hadde lyst på kjøttdeig og pastasaus, eller pølser. Og hun valgte pølser. Til og med der er vi to like 😀
Vi fikk pratet masse og godt. Det er noe med det å bare være sammen med en av dem om gangen. Blir litt annerledes samtaler da. Var jo med Andreas på kino tidligere, og da fikk vi pratet godt.
Kjørte henne til Elim på kvelden, menigheten hun går i. Ungdommene samles ofte der og det er så fint at hun har funnet et sted hun trives godt.
Fin tur en slik flott vårdag og jeg kjørte om sentrum i Halden hjem, innom en butikk og deretter kirkegården og vannet litt.
Så i går ble en fin dag. Jeg hvilte så mye som mulig før hun kom, for å orke å gå tur, og det ble hvile etterpå også. Oppvaska fikk stå til i dag. Det er verdt å våkne med lavt bodybatteri etter en slik fin dag. 😊
I dag har jeg hatt en rolig dag, kun vasket opp og støvsugd og hvilt både før, innimellom og etterpå. Nå måtte jeg oppdatere “dagboka” litt igjen 😄
Men nå skal jeg ut og nyte sola igjen. Sitter ute på balkongen i små puljer, for det tar for mye på med varme og sol lenge om gangen også, dessverre. Men godt å nyte den noen minutter om gangen. Utrolig flott vær om dagen.
Håper du kan kose deg og nyte sola du også. God fredag og helg! 🌞
Det er jo nesten sommertemperatur i Halden i dag. Jeg måtte ordne litt på gravene i dag, og et ærend ned til en butikk like ved havna, og da benyttet jeg anledningen til å sette meg litt på en benk der. Så deilig å nyte sola, høre måkeskrik og se sjøen.
Ble ikke sånn veldig lenge, men nok til at jeg kjente på gleden over våren og sommeren som ligger foran oss.
Det blir sånn som Wenche skrev i en kommentar på dette innlegget i går, sangen begynner å surre i hodet:
De nære ting
Ditt sinn monne flyve så vide omkring. Det er som du glemmer de nære ting. Det er som du aldri en time har fred, du lengter bestandig et annet sted. Du syns dine dager er usle og grå. Hva er det du søker ? Hva venter du på ? Når aldri du unner deg rast eller ro, kan ingen ting vokse, og intet gro. Gå inn i din stue. Hvor liten den er, så rommer den noe ditt hjerte har kjær. På ropet i skogen skal ingen få svar. Finn veien tilbake til det du har. Den lykken du søker bak blånende fjell kan hende du alltid har eiet den selv. Du skal ikke jage i hvileløs ring, men lær deg å elske de nære ting. Tekst: Arne Paasche Aasen Tone: Kurt Foss / Reidar Bøe
Det er en sang som jeg ofte kommer tilbake til og synger på. Det var svigermor sin favorittsang. Hun sang den ofte og spilte piano til. Jeg var så heldig at jeg fikk filme henne, så vi har det på video.
Jeg har alltid vært flink til å nyte de nære ting. Som barn, ungdom og voksen. Når jeg ikke lenger nyter det, da er jeg ikke helt i “vater” og da må jeg finne tilbake til den gleden. Hverdagen og de små ting er de beste.
Derfor tar jeg noen minutter som i dag til å nyte sola ved havna, lunsjen på balkongen, og hvilen i senga. Tenker ikke på det som at jeg må, men at jeg er heldig som kan og får lov til å hvile når jeg trenger det.
Ikke så lett å gå og legge seg når det er så fint ute, men samtidig kjenner jeg hvor godt det gjør meg, og da kan jeg kose meg med sola innimellom disse hvilestundene. Orker jo ikke sitte ute hele dagen likevel.
Og nå, etter å ha sitti litt ute, kan jeg sitte her i sofakroken, se og kjenne sola varme gjennom stuevinduet og er så takknemlig for at jeg har denne muligheten.
Ser ikke syk ut. Pynta meg til bursdagen til sønnen min, og til og med litt sminke..
Ikke for at jeg tror at jeg er savnet her inne på blogg, men kan jo hende at noen lurer på hvorfor jeg er så treg. Veldig treg når det gjelder å lese blogger og også å skrive innlegg sjøl.
I starten av min “karriere” på blogg.no så hadde jeg mange flere innlegg, og noen av de var til og med litt artige, (synes jeg sjøl da) 😉
Men nå er jeg ikke så veldig morsom av meg, det er litt mye sliten kropp og hode, og da blir jo den kreative skrivedelen litt borte. Savner det selv også, for det er så artig å bare skrive alt av rariteter som dukker opp i hodet.
Etter det forrige årets mange hendelser, ja også i 2023 med mamma som døde i desember det året, ting som gjorde at det ble endring i sivilstatus i 2024, har jeg en kropp som i grunnen så langt bare har gått nedover når det gjelder den diagnosen jeg fikk i starten av 2020 – ME,
Jeg ble ufør før jeg fikk diagnosen og derfor så gikk min uføresøknad enkelt igjennom. Hadde jo vært igjennom alt som trengtes og vel så det for at NAV skulle godkjenne søknaden min.
Jeg hadde fine kontaktpersoner, som så at det jeg ønsket og ville, var å komme tilbake til 100 % jobb. Jeg trodde virkelig ikke at den dagen 4. mai 2018 skulle være siste dagen jeg var i jobb, altså min vanlige jobb den gangen.
Det ble jo jobb også gjennom NAV, arbeidstrening, kursing m.m. men jeg kom meg så vidt opp i 100 % to dager på slutten av året, men da raste det fort ned igjen. Med min kropp den gangen klarte jeg ikke å være på jobb mer enn noen få timer i uka, og i tillegg skulle jeg trene, få opp form, kondis og styrke, og jo mer jeg gjorde, desto værre ble kroppen. Skjønte ingenting jeg.. gjorde jo alt jeg fikk beskjed om, og i tillegg har jeg ikke akkurat hatt så voldsomme utskeielser i matveien, mye selvfiska og relativt sunn mat også.
Vel, lang historie kort fortalt, så sitter jeg nå her, 5 år etterpå, og klarer enda mindre enn jeg gjorde da jeg ble ufør.
Jeg har lært meg aktivitetstilpasning m.m. og prøver å få til det så godt det lar seg gjøre. Har blitt bare flinkere og flinkere til det synes jeg selv, men nå er det sånn at det minste jeg skal gjøre utenfor huset, så daler Bodybatteriet, og det som vises på klokka, er virkelig slik kroppen føles også. Og da blir det sånn at jeg nesten ikke har lyst til å være med på noe, for det tar så veldig på kroppen.
Tror det var influensa eller covid i kroppen også, for jeg var så dårlig at jeg en kveld i januar gjorde klar en bag med ting jeg ville trenge om jeg måtte på sykehuset. Naboen min var veldig begymret for meg og passet godt på..sjekket meg ofte ved å sende melding eller komme opp en tur. Jeg er utrolig heldig med naboene mine i huset her.
Heldigvis så slapp jeg tur på sykehuset, men det ble en tur til legen for EKG og mange blodprøver. Og alt viste at jeg er frisk, det føles ikke sånn, men som jeg spurte legen:
“Må jeg skylde alt på ME da?”
“Ja,” svarte han, og smilte…
Da var det bare å kjøre hjem og hvile mer igjen da. Sofaen og senga blir vel snart utslitt…like utslitt som meg…🙈
Februar har begynt litt bedre heldigvis, jeg orker å gjøre litt i huset, malt litt, og hvilt masse. Tur på butikken bare når jeg må for å handle mat og på apotek for medisiner. Noen få korte gåturer…ja, klarte faktisk en dag å gå en sakte tur som tok 1 time, og da var jeg innom butikk på veien også. Det er så godt de gangene jeg kjenner at kroppen responderer bedre, men så blir det dager uten å orke noe igjen.
Fredag 14.02 var jeg hos sønnen min for å feire hans 40 års dag.
Bursdagen ble feiret på kvelden, og det var mat kl 18 og kaker ved 21 tida. Det er noe av det som ikke kroppen min tåler, men noen ganger må jeg jo leve litt jeg også.
Jeg dro hjem litt over kl 22, og kjente at jeg hadde strekt meg vel langt, men det var verdt det for å feire sønnen min. Han fortjener virkelig det ❤️
Og det var en koselig kveld, men kun nærmeste familien, så vi var 9 personer totalt. Koste meg og er veldig glad for at jeg endelig fikk vært med å feire en av ungene på dagen. Har ikke vært å enkelt å være med på slike feiringer når jeg bodde langt borte.
Da hadde jeg de siste to ukene endelig kommet litt opp på BB på morran, så jeg var noen dager over 60 og til og med en dag over 70 i BB.
Her får du bare scrolle raskt over om det ikke gir deg noe mening. Enklere for de som har slik klokke selv å forstå hva en ser på bildene.
Men dagen etterpå, etter å ikke har klart å sovne før ved 04 tida, da våknet jeg til Bodybatteri på 20…igjen. I desember og januar lå det stort sett på 27 opp mot eller litt over 30, og da sier det seg selv at det ikke ble mange sprella utenfor huset av meg. 🤭
Du ser tydelig når bursdagen startet i forhold til tidligere på dagen på det andre bildet under her
Da var det bare å hvile som mulig dagen derpå. Tenk deg om jeg hadde drukket alkohol i tillegg! Det gir veldig mye stress i kroppen og på BB. Jeg drakk kun brus, ikke kaffe engang.
Jeg sliter også mye med betennelser på øynene, og det merkes nok på kroppen det også. Den ene salva og øyedråper avløser hverandre etter noen få dager uten betennelser. Ser ut til at jeg må bruke dråper mot allergi hver dag i følge legen, jeg som aldri har vært allergisk før, men hjelper det, så skal jeg da dryppe kan du tro. Det gjør vondt og det klør og det er vanskelig å sove når det er på det verste..
Forkjølelse setter seg i kroppen veldig ofte, og da orker jeg igjen veldig lite. Så når jeg får spørsmål om å treffes for å ta en kaffe e.l. så kjenner jeg på at det er leit å måtte si nei så ofte.
Tanta mi sendte melding og spurte meg denne uka, og jeg sa at det må vi få til. Hadde ikke før sendt den siste sms,n før jeg reiste meg fra stolen og da slo isjasnerven til og det ble vanskelig å komme seg opp fra stol, sofa og seng. For ikke å nevne trappene ut og opp igjen. Så nå har jeg denne uka fått hjelp av naboen til diverse, hun kom til og med i går med støvsugeren og tok et tak.
Lurer på hva jeg har gjort for å fortjene en slik nabo 🥰
I går var formen litt bedre, ikke like vondt, men veldig slapp på innsida, så jeg hviler mye. Fikk tatt en klesvask og gjort rent badet sånn enkelt, for nå orket jeg ikke se på rot og støv. Ellers noen turer i senga..
I dag var formen enda litt bedre, og jeg klarte å ta turen til byen for å treffe tanta mi på Skofabrikken/Biblioteket. Det kan jeg ta et innlegg på en annen dag…nok snart her nå 😉
Et langt innlegg i dag, men da vet du jo hvorfor jeg er så treig her inne. Hodet orker ikke mye om gangen, og når jeg i går kjente at hodet ville mer, og kroppen må sitte i ro, da kunne jeg jo skrive litt. og gjøre det helt ferdig i dag.
Var litt godt nå å sette ord på min tilværelse for tida, og har du orket å lese alt, ja, da er du god 🤭
Om du fikk med deg innlegget mitt på tirsdag, så skjønner du kanskje at jeg har mye som bearbeides for tida. Og det går bra, bedre og bedre når det gjelder følelser og tanker m.m. Så jeg koser meg til tross for en kropp som ikke vil så mye.
Litt leit å ikke kunne gå flere turer, sola har skint i flere dager nå, 9 minusgrader om morran, og jeg er jo veldig glad i å gå turer når det er slikt vær. Men det kommer tider etter dette, som min svigermor pleide å si, og det ser jeg fram til.
Har lagt om kosten noe også, for alt jeg lærer som kan gjøre kroppen godt, det gjør jeg så godt jeg får det til nå. Men her har jeg også “alt med måte” . Det er mitt motto i alle ting. Spiser ikke ting som jeg absolutt ikke klarer, som pesto under avocado, bønnespirer og skinke på knekkebrød. Alt unntatt pesto er godt ….hehe…
Har ikke hatt så god matlyst i det siste, så det har blitt litt for enkle middager, men i går ble det potet, kålrabistappe og fiskekaker. Den andre fisken ligger nede i kjelleren, og trappa har jeg prøv å unngå helt til i dag, så da har jeg brukt det som er i fryseren her oppe. Har vært vanskelig nok å krype under skråtaket og finne noe i den med de ryggsmertene jeg hadde de foregående dagene.
Vel, om du syns jeg har klaget nok nå, så er jeg enig, men i utgangspunktet klager jeg ikke, bare forteller litt om hvordan dagene mine er for tida. Håper du leser mer som info enn som klaging fra min side..
For når alt dette er skrevet, så må jeg jo si, at uansett hvordan kroppen er, så våkner jeg hver morgen med takknemlighet for hvor godt jeg har det, tak over hodet, varm og koselig leilighet, (om enn litt liten), og familie og venner rundt meg, og at jeg kan ta det rolig når kroppen ikke er samarbeidsvillig. Og nå som sola har skint fra blå himmel i flere dager, har jeg vært nødt til å dra godt for vinduene, ble for lyst for øynene. 😉
Og jeg bor jo så fint med utsikt til stjernehimmelen, soloppgang og solnedgang, fullmånen og utsikt til sjøen selv om den er langt der borte 😉
Jeg elsker å være ute i naturen på slike dager, gå en lang tur, kjenne frosten biter litt i kinna, da føler jeg at jeg lever!
Så du kan tro det er vanskelig å sitte inne og se på dette, ha kjempelyst til å gå tur, også er kroppen så elendig at jeg bare må lytte til den, for det går ikke uansett akkurat nå. Jeg har lurt meg til et par småturer bort til brua tidligere denne uka, det tar meg bare noen få minutter, men det gjør meg glad å gå disse meterne også. Som jeg sier til meg selv, bare det å komme meg ut litt er bedre enn ingenting.🌞
