…heter det, og det har virkelig jeg gjort nå.   Fra wikipedia – selge skinnet før bjørnen er skutt

Nesten litt flaut å skrive dette, men det gir meg igjen en hard lærepenge om å ikke ta avgjørelser for fort.

Egentlig trodde jeg at jeg hadde lært det, men jammen meg gikk jeg i baret igjen, og solgte skinnet først.

Med det vil jeg si, at så lenge jeg ikke har skrevet under noen kontrakt om leilighet, eller til og med kanskje flyttet inn, så får jeg vente med å fortelle “hele verden” om det.

Så dere som har gratulert meg, og vært glade på mine vegne, dere skal slippe å gjøre det igjen…dere har jo allerede gjort det. 😁😉

Det var ingen lett avgjørelse å sende melding til huseieren i dag, for vi hadde jo nesten skrevet kontrakt..ihvertfall følelsesmessig begge to.  Hun følte at jeg var den rette, og jeg følte jo som dere leste, en veldig god følelse og at jeg ville trives der.

Hun ble overrasket og lei seg, men tok det veldig bra. Som sagt, en flott person!

Har ingen annen forklaring enn at i går ettermiddag fikk jeg en skikkelig uggen følelse, og en magefølelse som sa at jeg ikke kunne ta denne leiligheten likevel.

Jeg dro dit igjen i går kveld, Sven ble med meg, og han også synes det var veldig fint der ved innsjøen osv.  Men så er det såpass langt fra byen og ungene at jeg alltid må ta bilen.

Spesielt om vinteren er det dumt.  Nå har jeg jo vært vant til å bo på landet, 3 mil fra nærmeste butikk, og måtte kjøre til alt, og et av målene med leiligheten nå, var at det skulle være i gangavstand (ihvertfall mulighet til å gå eller sykle om en orker) til familien, byen/butikken.

Det var jo “bare” 1,4 km til Rema 1000, og kortere vei ved å gå snarvei, men jeg vet jo også med min form og kropp, at jeg noen dager må ta bilen for å handle.

Så om det er derfor jeg fikk så uggen følelse, det vet jeg ikke, men mest sannsynlig.

Var ihvertfall greit å finne det ut før en kontrakt var skrevet.

Når jeg i går kveld bestemte meg for at jeg måtte si i fra meg leiligheten, slapp den vonde magefølelsen, og jeg fikk etter hvert sove godt.

Bare grudde meg til å sende melding til huseieren. Hun er en så fin person, og hun og mannen er nok flotte  å leie av. Men de ønsket langtidsleieboere, og jeg ønsker å finne et sted jeg kan bo lenge også, så dette var riktig avgjørelse å ta nå.

Hun ble selvfølgelig overrasket og lei seg, men tok det allikevel veldig fint  🥰

Så da får jeg fortsette letingen, og neste gang skal jeg gi meg selv minst en dag eller to før jeg svarer noe.

Har jo bestemt meg for å gjøre det, så jeg måå slutte å ta avgjørelser på følelsene, og ja, vente minst et døgn.  Såpass tid er greit å bruke for da lander en alle følelser som dukker opp, og får tenkt grundig igjennom alt.

Jeg er en person som blir veldig ivrig når jeg kjenner slik jeg kjente det på lørdag, og når huseieren også følte det slik, ja, da var jeg rask til å si ja…ble så glad vet du 😉  Og som sagt, får lyst til å fortelle “hele verden” om det. 😀

Så tenker du sikkert, ja, men du kan jo vente med det da…jepp, det kan jeg, det bør jeg, det SKAL jeg!  (Minn meg på det da) 😉

Har jo Olav sine ord i bakhodet, og det hadde jeg nå også…”sov på det først, nå er du så gira så du bør vente med å svare”…

“jada, Olav, du hadde rett igjen” 😀

Han er så fornuftig den mannen sjø 😉  Har lært utrolig mye bra av han! 😀

Rart det der, at selv om alt føles riktig ved første inntrykk, så trenger det allikevel ikke å være riktig avgjørelse.  Mye som spiller inn når man skal bo en plass.  Og selv om jeg i bakhodet hadde alt dette jeg nå skriver, så var det så god følelse i leiligheten, og jeg elsker jo som dere vet, utsikt over sjø og vann, og det var så fint der…

Men om jeg trives på landet, så kanskje det er et annet kapitel jeg skal til med også når det gjelder det.  Har jo lyst til å kunne være med på ting også, når jeg orker det, og da er det fint å kunne gå til de forskjellige tingene.

Så ja, da fortsetter jeg letingen, og håper på en annen fin leilighet, med like flotte huseiere.

Rart det der, en slutter aldri å gå i baret, ihvertfall ikke jeg, og en slutter aldri å lære…av sine feil. (håper jeg lærte det nå da… 😁🙈)