Fant ut i natt at det nærmer seg fullmåne igjen. Var da fælt som tida flyr da! 😁
Men i natt sov jeg godt, men tungt. Var oppe noen turer, og det var da jeg plutselig så månen. Den var så flott, gul og stor! Nå har jeg bare mobilkamera så det blir ikke like bra som med speilreflekskamera…men fint likevel ☺️
Sitter fortsatt i senga jeg..prøver å være litt flink til å ta det med ro på morran, for det er jo ikke noen hast med å stå opp. Og da får kroppen hvile litt lenger. Tror den har fått litt mye pes det siste året, så jeg må gi den litt tid til å komme seg. Og det er jo ikke så enkelt med flytting og styr, men snart sjø, snart så er jeg i mål.
Har jo fortsatt ME diagnose, og det hender jeg glemmer at jeg må ta flere hvilepauser. Og da mener jeg sånn skikkelige hvilepauser, ikke med tlf og pc og sånt 😉
Det bli en del det når jeg må ordne en del for den nye leiligheten, og mitt nye liv.
Når alt er på plass i skuffer og skap, og jeg kan sitte i sofaen jeg har kjøpt av barnebarnet mitt, og nyte solnedgangen gjennom stuevinduet, eller kanskje jeg sitter på balkongen for å se om jeg ser rådyr m.m, da…da tenker jeg at hodet finner roen igjen…
Kjenner jeg gleder meg veldig til å komme i orden, for å bo i koffert over tid, er slitsomt i grunn. Joda, jeg har fått bruke en del av skapet på rommet jeg “okkuperer” hos gutta mine, men likevel så står det kofferter og esker rundt omkring her
Endelig kommet meg opp…så når innlegget gjøres ferdig og deles, har jet vært oppe en stund 😉
I garasjen står resten av alt jeg eier, så jeg kommer til å nyte denne høsten når alt er på plass. 😀
Jada, jeg vet, det er mye egoinnlegg for tida, men akkurat nå så er det meg, meg og atter meg som står i hue..eller alt jeg skal gjøre m.m.
Vel, jeg tenker litt på andre også, men det kan jeg jo ikke skrive så mye om her vet du. Men prøver å være der for de som trenger meg, og ønsker å ha kontakt nå også. Gjør godt å vite at noen tenker på meg, og jeg på dem. For sammen er vi så mye sterkere!
Fint å be for andre også, ikke bare meg selv ❤️
Og de andre er på ferie, så de trenger meg ikke akkura nå, men en bønn når dem likevel. 🥰
I dag regnet og blåste det så mye at jeg fant ut at jeg kunne benytte formiddagen til å virkelig slappe av. Så som vanlig tok jeg havregrøten og teen i senga. Så et par episoder med Hotel Portofino, og etterpå sovnet jeg jammen meg en time til.
Så klokka var 12 før jeg kom meg ut av senga, men det gjorde godt for kroppen og hodet kjenner jeg. Har jo ikke slappet av sånn skikkelig etter at jeg kom til Halden, selv om jeg har hatt litt sene morgener. Hodet har ikke slappet så godt av, for jeg tenker jo stadig på leilighet, og er rundt og kikker på det.
Du tenker sikkert at jeg er litt kresen, og vel, jeg er kanskje litt kresen, men det er mer følelsen jeg må ha for å endelig bestemme meg.
Noen føles ganske greie, men så er det den innestengte følelsen som er utenfor mange av de. Jeg må ha litt luft rundt huset/leiligheten. Sånn at jeg ikke ser rett ut i en mur eller en hekk e.l.
Men plutselig, så er den der…akkurat den jeg trenger for å føle meg hjemme.
Skal se på en i dag, og en i morra…så får vi se. Men de er fortsatt litt for langt unna Halden sentrum til at jeg kan gå, ihvertfall begge veier, og jeg kjenner at jeg gjerne skulle ha så kort vei at jeg kan rusle en tur til sentrum.
Vel, heldigvis har jeg jo bil, så det er ikke helt nødvendig, bare et ønske når jeg først skal bo såpass sentralt.
Jaja, jeg sitter nå her og tenker. Får god tid til det nå som jeg er mye alene. Gutta er borte i helga, og sendte melding om at de blir en dag til, så jeg har hele huset og hagen for meg selv.
Kunne vært fint med litt mer sommervær, og ikke denne “høststormen”, men koser meg likevel jeg ☺️
Var en liten tur ute for å rydde opp stoler som hadde blåst overenda nås om sola tittet fram litt. Da måtte jeg jo ta noen bilder igjen 😉
Og noen bilder fra i går kveld
Egentlig hadde jeg tenkt å skrive om noe annet i dag, men etter å ha lest mange av deres blogger, hadde jeg plutselig glemt hva jeg tenkte å skrive om…hehe, teflonhjerne kalles det 🙂
Kanskje jeg kommer på det senere, eller i morra…eller ikke 😉
Som du har sett, og kan se av disse innleggene, så har jeg vært mer aktiv med forskjellige ting den siste mnd enn jeg har vært på veldig lenge. Og før det så brukte jeg jo alle dagene på pakking, rengjøring m.m. I tillegg til at det har vært veldig mentalt utfordrende siste halve året, ja lenger enn det. Mamma døde i desember og det har jeg nesten ikke rukket å føle på oppi alt.
Men etter at jeg kom til Halden igjen, så kommer jo også sorgen og savnet etter henne og pappa, og nå også farmor til ungene. Hun som jeg gledet meg til å kunne bruke mer tid sammen med, men slik ble det ikke.
Du vet, det er sjelden ting blir slik man tenker og tror på forhånd, og livet har mange overraskelser på lur.
Oppi alt dette har jeg hatt det fint, for jeg bor hos sønnen min, og det er virkelig godt å være sammen på en mer “normal” måte enn bare sånn korte timer nå og da igjennom året.
Selv om jeg i utgangspunktet ønsket å kunne flytte rett inn med flyttelasset i en egen leilighet, så tror jeg det har vært godt, og det beste for meg å ha disse to guttene å være sammen med. Nå er jo Sven på jobb, og Billy mye borte, men allikevel er de mye her sammen med meg også.
De er så omtenksomme og snille at jeg blir helt bortskjemt 😉 Så prøver jeg å skjemme dem bort litt også med å holde huset i orden. De er gode på det selv, men de kan jo slippe litt nå som hu mor er her 😉
Og det å kunne være sammen med barnebarna mine gjør veldig godt. De også er veldig omtenksomme og gode mot mormor, noe som varmer så godt, og som hun (jeg) trenger veldig akkurat nå. ❤️
Har vært en liten tur oppom dattra mi også, men med jobb og forestående feriereise så er tiden knapp. Men det er mye tid å ta av fremover også 😉
Nå skal alle på ferie, og jeg blir “alene” men det går fint det. Jeg har mange venner rundt meg her, og jeg har søstra mi like nede i bakken her, så jeg skal være sammen med henne også. Har bare vært så veldig forkjøla og sliten siste uka, og med noen visninger så har jeg ikke orket mye.
I tillegg har jeg en liten sorgprossess om dagen. Det er ikke bare enkelt å bryte opp etter 19 år med en man har elsket, og er glad i. Og savnet etter han dukker også opp innimellom.
Vi er venner, holder kontakten, og det gjør det jo fint, men samtidig litt ekstra tungt innimellom. Men også dette må jeg, og vi igjennom, husker godt det fra første skilsmisse, og som jeg tidligere har skrevet, så trodde jeg at det ville være oss resten av livet, men igjen så skjer det altså.
Etter noen netter med lite søvn så har jeg hatt et par dager hvor gråten har sitti løst, og jeg har virkelig slitt, men vil tro det letner etterhvert. Så får jeg ta slike dager når de dukker opp, ta litt egenpleie og komme til hektene.
Og når jeg endelig sover, så drømmer jeg jo, og får tilsnakk av folk som lurer på om jeg har tenkt grundig igjennom det valget jeg har tatt, og om jeg ikke skjønner at jeg må sette pris på det jeg har.. … Nå har jeg fått slike kommentarer på virkelig også, så det er ikke så rart om de dukker opp i drømmene også.
Men om du også skulle lure på det, ja, jeg har tenkt grundig igjennom, kjent, følt, tenkt og grublet, grått osv..alt har jeg gått igjennom, og valget er riktig, selvom det også er en sorg over det.. Og joda, jeg satte stor pris på det jeg hadde… Rart at enkelte får seg til å uttale seg om ting de ikke vet noe om..
I natt sov jeg heldigvis godt, og skal ta en veldig rolig dag. En liten tur på en visning igjen, ellers pleie forkjølelsen og vondtene i kroppen. Mye jeg har lyst til, men skal heller sette meg og male litt, slik jeg gjorde i går. Det er god medisin det også. ☺️ Ikke helt ferdig med dette enda, som søstra mi pleier å si: In progress 😀
Nå trenger du ikke synes synd på meg, ikke ment som et klageinnlegg, bare tømmer meg litt sånn offentlig. 😁 Joda, jeg kan gjøre det bare for meg selv, men er det ikke greit å dele også de mindre gode dagene innimellom?
Vi har alle slike dager vil jeg tro, og en trenger ikke så drastiske forandringer som en skilsmisse for å kjenne tungsinn og være lei seg.
Nå skinner sola litt inn gjennom vinduet, døra står og slamrer pga litt gjennomtrekk ( må få lukket den opp så jeg slipper å høre på det), og jeg skal straks stå opp.
Joda, jeg vet at klokka nærmer seg 11, men jeg sov helt til over 9 i dag, og det gjorde godt. MÅ ikke sprette opp av senga hver dag…vel, jeg gjør sjelden det nå for tida, for det er ingen som venter på meg. Tar som regel tekoppen og havregrøten med meg opp i senga, og sitter litt med pc,n før jeg står opp.
Sånn, nå har du fått en veldig privat oppdatering fra meg, håper du har gode dager til tross for regn og dårlig sommervær. Akkurat det får vi ikke gjort noe med. 🙂
Tror jeg er nødt til å ta en helt rolig dag i dag. Kjente i går at halsen var veldig uggen, og kroppen ikke god, så jeg skulle vel latt kantklippinga være..
Men så er det jo artig å kunne gjøre litt, og hjelpe til. Og kantklipping er jo noe jeg kan ☺️
Om det var det kalde badet i stampen eller at jeg er for sliten, vel, det kan være det samme. Kroppen protesterer, og i dag skal jeg høre på den. Har jo fortsatt ME så vidt jeg vet, og da kommer reaksjonen i kroppen i ettertid 😉
Sovna tidlig i går, tror jammen meg det var før kl 22, og sov helt til 9 i dag med noen avbrudd på morraskvisten.
Kunne tenkt meg en regnværsdag akkurat i dag, men neida, sola skinner og himmelen er blå…”druer er søte, og du likeså”..
Huff, jeg må ikke la fingrene løpe fra meg…for når jeg skriver noe som minner om et dikt eller lignende, ja, da kommer det ned på “papiret” av seg selv 😀
Lar det stå jeg, for kanskje det fikk deg til å smile litt, og tenke: “Hun der er nå en snåling da”.
Og det er helt sant, jeg er en snåling, litt rar, litt sær, litt snill, litt innmari og myyyye mer.. 😄
Husker så godt en vinterdag når ungene var små. Jeg lå på sofaen i stua og skulle hvile litt. Det var 20 minusgrader ute, og sol og så fint..
Da klarte jeg ikke ligger der på sofaen og se ut på det. Jeg kledde godt på meg, tok med kamera (det måtte selvfølgelig være med), og tok mange flotte frostbilder av snøen på trærne med sola som skinte og lagde fine krystaller m.m.
Ungene så jo dette, og sa til meg etterpå. ” Du er rar du mamma, men vi er glad i deg likevel” Akkurat dette varmet mammahjertet veldig godt, og jeg håper de tenker sånn nå også.
For om mamma var rar når hun var ung, ja, da blir hun jo ikke mindre rar som gammel 😂
Men nå ble det et helt annet innlegg enn jeg begynte på da…tankene flyr ned på papiret (pc,n) og jeg lar de vandre. Fra det ene til det andre… Neida, skal ikke fortsette på den. Sikkert mange av dere som fortsatte i tankene på den regla også 😄
Det er godt å kjenne at tankene flyter sånn, for det er lenge siden jeg har hatt det sånn. Vært altfor mye annet som har opptatt tankene og sinnet i lang tid, så jeg nyter å kunne skrible i vei, uten å være redd for å skrive om ting jeg skulle vente med å skrive om.
Kontoret mitt for tida 😉
Og nå har jeg jo sagt til dere at dere skal minne meg på å ikke fortelle alt før jeg er heeeelt sikker, så da gjør dere nok det. Ihvertfall du,…ikke sant? 😉
Så tenker jeg: Var det så farlig at jeg ble ivrig og fortalte dere om leiligheten og ombestemte meg?
Det er jo bare å være menneskelig, ihvertfall sånn menneskelig som jeg er, og alltid har vært. Synes det blir kjedelig om vi ikke skal gå litt i baret, måtte ombestemme oss, eller innrømme at en tok feil.. Joda, det er flaut, og jeg kunne sluppet ydmykelsen ved å måtte innrømme det…men hva så?
Det er jo sånn livet er..eller?
Om du har klart å gå gjennom livet uten å gjøre feil, da må jeg få oppskriften, for den har jeg ikke funnet.
Jeg gjør feil gang på gang på gang på gang……
Og jeg klarer ikke å være så fornuftig og perfekt. Det er ikke meg det…jeg er litt sprø, liker å ha det artig på bekostning av meg selv.. ikke ta meg selv så høytidelig. Tåler at andre ler litt av meg jeg, ihvertfall så lenge jeg har lagt opp til det sjøl ☺️
Noen ganger er det som jeg ser deg for meg: Du sitter der og leser innlegga mine, rister litt på hodet, smiler “i skjegget” sånn for deg selv og tenker, hun der er jammen meg rar, men så håper jeg du også tenker: men liker henne også da 😄 ….
Er jo lov å håpe 😉
Sønnen min sa den gangen han hørte at jeg skulle skrive blogg, at da måtte jeg finne noe jeg interesserer meg for, og ha et formål, noe jeg setter meg grundig inn i, osv. Men hva skulle det være da?
Jeg interesserer meg jo for så mye. Tror det er derfor jeg har jobbet med så mye forskjellig også. Det er så mange yrker som er spennende, og jeg hadde lyst til å bli lærer, butikkdame, kontordame osv da jeg var lita. Vel, jeg ble litt alt sammen og mere til. .
Og ingen jobb har vært kjedelig. Trivdes godt i alle…vel, når sant skal sies, så var vel ikke det å være kundebehandler i tele2 mobil den jeg likte så godt. Har vel aldri fått så mye kjeft i mitt liv av voksne folk. For du vet, er det noe med mobilen, og kundebehandleren ikke kan hjelpe deg med en gang, ja, da er hundre og ett ute. Så der ble jeg kun 7 mnd. Ikke bare pga av det, men andre ting også.
Er jeg ikke enig i hvordan ting gjøres, ja, da må jeg finne noe annet å gjøre. Jeg går ikke på kompromiss med egne verdier.
Jaja, et merkelig innlegg, og de er slik som lærerinna mi skrev på stilen jeg skrev på skolen: En fin stil, men du må holde deg til en ting om gangen….haha…som du ser, jeg klarer det ikke enda 😉
Men nå skal jeg se om jeg får sortert noen av alle de 100vis av bildene jeg har lagt over på pc’n. Herlighet, jeg må slutte å ta så mange bilder!!
Tror du jeg klarer det? Nei, ikke jeg heller 😁
Ønsker deg en god junidag enten sola skinner hos deg eller ikke. Her skinner den og varmer.
Tenkte egentlig å ta en tur på en strand, men bør nok la være det i dag. I morgen er det begravelse, så jeg må være i form da.
Ja, ikke bare tankene, de vonde følelsene også. De som bare er der plutselig når du våkner..
Har jeg drømt noe kanskje? Vet ikke, det bare var der når jeg våknet.
Og nå trenger du ikke gi meg gode råd, eller tips til hvordan jeg skal få de vekk, og tenke positivt og alt det der.
Du skjønner, jeg kan det så veldig godt..😉
Men enkelte ting får jeg ikke gjort noe med. Akkurat det som sliter mest, er det bare et menneske som kan gjøre noe med, og det er ikke meg dessverre.
Da hadde jeg gjort noe med det, ja jeg har prøvd også…
Jeg skal nok klare å riste det av meg igjen, men jeg vet også at det vil dukke opp når jeg trenger de vonde tankene minst..
Hadde vært fint å bare kunne velge bort…
Men det kan jeg ikke..
Kan velge bort tankene på det, men når de dukker opp plutselig etter gode dager, og god søvn, ja, da sitter det i både hode og kropp en stund.
Dagen i dag har vært god, men inni meg er det ikke godt likevel..
Gråten sitter på lur, og det skal lite til for å velte “lasset”..
Har hatt en times siesta, og jeg sovner fort, og sover lenger enn vanlig..veldig mye trøtt for tida. Og da hadde det vært fint å sovne like fort om kvelden, og på natten..
Jaja, det går seg til, og heldige meg har snille mannen min, som er her enten jeg smiler eller gråter..❤️
I dag kunne jeg nok trengt å gå en lang tur for å lufte hodet, men kroppen nekter å være med på det. Så her sitter jeg, i sofakroken..hører og ser tour the France, snakker med mannen, skriver her, og ser ut på det regntunge været. Og han vet ikke hvordan det er inni meg, skal få slippe det i dag..
I dag dukket dette minnet opp på facebook. Her sitter jeg i fanget til storesøstra mi, og mamma passer på 🥰
Er vel ikke 61 år siden jeg la det ut, men de valgte dagens alder….og det stemmer jo ☺️
Tenk at jeg er så heldig at jeg får oppleve enda en bursdag. Det er ingen selvfølge, selv om alderen i seg selv ikke tilsier at jeg ikke skulle det.
Når jeg ser nyheter, og våre minnesider, så er det mange som ikke får oppleve så mange fødselsdager, og som også velger å ikke oppleve flere. Noen har det så tungt at de velger bort livet.
Det gjør meg trist, og enda mer takknemlig over å få lov til å feire nok en fødselsdag.
Det er mye jeg kunne tenkt meg være annerledes…for det første at kroppen var mer samarbeidsvillig og orket mer. For det andre at jeg da igjen kunne orket en jobb, eller i det minste være frivillig til hjelp for noen som trenger det. At jeg orket en lang og god tur…
At jeg hadde orket å hjelpe barn og barnebarn mer, være en sånn perfekt mamma, bestemor og mormor som en leser om innimellom.
Men sånn er det ikke, og da velger jeg å være takknemlig for det jeg orker, og hvor godt jeg har det. Og jeg er der for ungene uansett om jeg føler jeg får hjulpet eller ikke. Kjærligheten til dem er det ingenting som tar fra meg.❤️😍
Jeg er så heldig, og veldig takknemlig for alle våre, og tenk så heldig jeg er som har en mann som valgte meg, og som hver dag velger meg ❤️
Jeg sier ikke at han går her og duller, og bærer meg på hendene, for sånn er han ikke. Men han er tryggheten i livet mitt, og jeg vet at han alltid stiller opp om, og når jeg trenger det.🥰
Han lytter, han snakker med meg, vi diskuterer, han fikser hus og hjem, ved og bil og mye mer… Så fikser jeg ting sammen med ham, eller de tingene som er lettere for meg å gjøre (og som han ikke har så lyst til å gjøre ) 😉
Vi er ikke alltid enige, men vi blir det stort sett til slutt 😄
I dag har vi feiret stille og rolig. Begge er utmatta og slitne, så vi tok en god hvil etter frokost, i stillheten som er her ute ved sjøen. Ingen biler som fartet forbi, og ingen folk som gikk forbi heller i dette slapseføret.
Deretter slappet av i stua.
Jeg har bestilt middag til oss, og av meg selv…så i dag ble det kveite i form. Bedre enn den beste biff, spør du meg ☺️
Olav så i dag tidlig at han tenkte å ta meg med på Kyrksæterøra for å spise ute, men jeg har ikke lyst på kafèmiddag. Og dessuten orker jeg ikke farte sånn hele tiden..har bare lyst til å være hjemme nå. I tillegg er det snø og slaps i dag
Det ble nok farting og sosialt da vi var i Halden, og det ble byturer og tur til Øra forrige uke, så jeg har ikke rukket å roe ned så veldig enda…men litt har det hjulpet på BB 😉
Og selv om jeg kunne tenkt meg ostekaka til bakeren, så tok jeg heller opp sucksèkake, og eplekake til kaffen. Ingen av oss vil ha så mye søtt, så det passer med enkle kaker kun for å feire litt. 😀
Min asjett 😀 Toppen av en miniis passer fint til 😉
Olav sin 😊
Vi gikk en liten tur i formiddag, og lånte med oss Nemi ☺️
Det har vært en fin dag, og jeg kan stolt fortelle, at i dag har jeg fylt 61 år. Rart å si det høyt, for det høres liksom litt gammelt ut….det er jo ikke lenge siden mamma var i samme alder. 😉
Dessuten så har jeg begynt å føle meg litt eldre også. Spesielt sammen med ungene, for de er jo så ærlige og rett fram. 😊
Da vi var i Halden var det en liten gutt på 11 år som var sammen med oss da vi var hos dattra mi, og han spurte meg: “Hvorfor har alle gamle damer, kort hår?” Og han mente jo meg, for jeg har både kort, og grått hår 😁 Og jeg var den eneste gamle dama der 😄
Han var bare rent fram nysgjerrig på det, og jeg synes det var et veldig klart og greit spørsmål. Nå er det ikke alle gamle, eldre damer som har kort hår, men vi er vel kanskje i flertall.
Jeg svarte at for meg er det fordi det er det jeg synes jeg kler best, og at jeg synes jeg er for gammel til å ha det langt nå. Da måtte jeg ihvertfall sette det opp på et vis, og da ville det jo blitt hestehale 😂
Nei, her er jeg..ufiltrert, usminket, og sånn ser jeg ut akkurat nå 🙂 Med rynker, aldersflekker som har begynt å komme, og i hverdagsskjorta 😂
Slutta å pynte meg på bursdagen til og med 🙊
Som du sikkert kan se, så er jeg ikke helt bra av øyekatarr enda. Holdt på med det i 4 uker nå, og fordelen med det, er jo at jeg slipper å sminke meg. Så de siste ukene har jeg vært på tur, i butikker, og med andre folk uten noe sminke. Og det har gått helt fint ☺️
Nå sminker jeg meg jo ikke så mye til vanlig heller, men litt maskara og litt dekkstift bruker jeg jo ellers.
Vel, dette var litt fra dagen min, i dag. Kan jo si at jeg har blitt feiret i tre, nei 4 dager til ende. Først med familien her i påska, så med familien i Halden.. Heldige meg 😀❤️
Jeg stakk innom Fotavtrykket og hennes innlegg med noen spørsmål til oss. En liten utfordring. Samtidig oppfordret hun oss til å lage et innlegg med hva vi hadde på oss julaften.
Så ettersom jeg kostet på meg ny kjole til jul, så tenkte jeg at du skulle få se hvordan den er i sin helhet, og på meg 😉
Den er litt spesiell, og jeg likte den godt jeg. Noe helt annet enn jeg noen gang har hatt, og dessuten var det veldig deilig stoff i kjolen.
Vil gjerne vite hva du synes om kjolen også, og om du har sett noe lignende. Tåler å høre at du ikke synes den er fin også, ærlighet varer lengst 😀 Kommer til å bruke den uansett jeg, for den var magisk god å ha på, løs og ledig 😄☺️
Ikke reklame, men her ser du den slik jeg så den og ble fristet 🙂
Vi er bedt bort til lunsj, så jeg tok den på meg i dag igjen.
Nå skulle jeg inn og skumme gjennom litt bloggere, og kanskje skrive et innlegg selv, men så sjekket jeg svar på kommentarer jeg har fått, og da spør Gry meg om jeg har fått med meg at jeg har vunnet pris..
Trodde jeg hadde sett igjennom hele lista med GryXen vinnere, men mitt navn ble visst borte for meg 😁
Var ikke i mine tanker, eller villeste fantasi at jeg skulle vinne en av disse prisene, for jeg er jo langt nede på lista, og en “kjedelig” blogger, så her var det totalt overraskelse at jeg i det hele tatt har blitt med i betraktningene. Ble helt rørt her jeg sitter i sofakroken og leser.
