Mormor!  For en herlig tanke.  Generasjonene kommer og går, og jeg er en del av det. Jeg lever videre i mitt barnebarn. 🙂

En veldig spesiell følelse og opplevelse, og du kan jo tenke deg hvor glad jeg var for at jeg jobbet i Halden, der bodde jo den lille familien, og ikke bare det, jeg kjørte forbi dem til og fra jobb hver dag.

Tror du de fikk ekstra mye besøk? Jepp, de gjorde nok det, og jeg ble ikke kastet ut heller. 😉  Litt greit var det sikkert at mormor kom innom, skiftet bleier, gikk tur så mamma fikk sove. Pappa var jo på jobb.  Og det er noe eget det å stelle babyer, og enda mer når det er mitt eget barnebarn.  Om jeg høres tussete ut, så stemmer det på en prikk. Jeg var litt tussete en stund da. 😉

Og ettersom jeg bodde bare 35 minutter unna, kunne jeg også passe jenta innimellom. Bare koste meg!

Sønnen min ble nok litt lei den tussete mora si, men han sa aldri noe, snill som han er.

 

Julaften dette året feiret jeg sammen med begge barna mine, og familien til Siv. Veldig koselig å få være med på Sarah sin første julaften.

Litt gjenskinn på noen av bildene, for jeg har tatt bilder av bildene i albumet 😉

 

Årets pepperkakehus 2004

Om du kom inn i livet mitt i dette kapittelet, så kan du finne flere kapitler her:

Kapittel 1     Kapittel 2   Kapittel 3     Kapittel 4    Kapittel 5    Kapittel 6    Kapittel 7    Kapittel 8   Kapittel 9    Kapittel 10    Kapittel 11   Kapittel 12    Kapittel 13    Kapittel 14    Kapittel 15    Kapittel 16   Kapittel 17    Kapittel 18    Kapittel 19     Kapittel 20   Kapittel 22   Kapittel 23  Kapittel 24    Kapittel 25

 

 

2. juledag dette året skjedde noe som vi nok aldri glemmer, Tsunamien i Thailand

Ettersom jeg jobbet ved et mobilselskap ble jeg involvert på et vis. Var mange som måtte gjøre noe med tlf.abonnementene til de som døde under denne tsunamien, og jeg var også en av de frivillige som tok imot tlf under innsamlingsaksjonen.  Det var ganske uvirkelig det hele, og jeg så litt på klipp fra dette nå også, og det er like ufattelig den dag i dag.

Da blir man påminnet hvor skjørt livet er, og hvor fort ting kan skje. Jordskjelv og Tsunami

Lånt bilde fra nett

 

Livet gikk videre, og året 2004 var snart historie.

Nyttår feiret jeg med gode venner og familie. Vi hentet morfaren min også, og det var veldig koselig å ha han sammen med oss.

Pyntet til nyttårsfeiring

 

2005 skulle også vise seg å by på mye forskjellig, men det får jeg fortelle om i neste kapittel. “Vil du være med, så heng på!” 😀

 

 

#livet #livetmitt #tsunami #2004 #2juledag #mormor #barnebarn #hverdagen

I forrige kapittel som du kan lese her, flyttet jeg til Kirkeng.  Her fikk jeg det veldig koselig, og sønnen min bodde også hos meg, og vi hadde mange fine stunder sammen vi to.

Det var en ny hverdag, og mye å venne seg til, men etterhvert så gikk det lettere. Det var en snørik vinter og ettersom jeg bodde like ved lysløypa gikk jeg til og med en del på ski.

 

Høsten 2003 var jeg invitert til 25 års jubileum i Trysil, og det var veldig koselig å være med på, selv om jeg hadde gått bare 9. klasse der.

 

Artig å se både skolen og stedet igjen. Og her er jeg på hotellrommet, pyntet til jubileum :

 

 

På høsten dro jeg også med fotoklubben til Venabygdsfjellet i Ringebu, og vi hadde en flott tur, med vakre høstfarger. Her kan du se mer av den turen.

Jul og nyttår ble feiret med familien, og det ble koselige dager.🙂

I mars året etterpå, 2004, besøkte jeg venninna mi fra ungdomsskolen. Vi traff hverandre for første gang siden 9. klasse på dette jubileumet, og når hun var så snill og be meg, så tok jeg henne på ordet og dro til England, der hun bodde med familien sin.

Det ble en veldig fin opplevelse. Slik bodde de i Godalming.

Som du ser så besøkte jeg også Buckingham palace, og en annen turist tok bilde av meg. Gikk jo her alene og spankulerte. 🙂  Du kan lese mer om hele turen her.

 

Leiligheten på Kirkeng var koselig, men det viste seg at kjelleren, der vi hadde soverommet, var veldig rått, så vi kunne ikke bo der over tid.  Dermed gikk ferden videre til et hus litt nærmere Rakkestad, på en gård som heter Tolfsby.

 

Her fikk vi det også veldig koselig, og god plass.  Det var 2 soverom i 2. etg. og det som var litt spesielt her var at huset var gammelt, og veldig skjevt.  Så når vi gikk i 2 etg. spesielt var det så skrått at vi deiset i veggen i begynnelsen, og følte at vi sto opp i motbakke.  La vi en ball på gulvet trillet den mot vinduet. Sjelden man merker sånt så godt, men her var det ekstremt. Etter kort tid merket vi det ikke lenger.

Jeg kjøpte meg litt bruktmøbler i tillegg til det jeg hadde med meg, og her kan du se hvor koselig det ble. 🙂

 

Livet mitt fortsatt med jobb, fotoklubb og jeg gikk også på Bibelskole på kveldstid. Sønnen min kom og gikk, og vi vente oss til den nye tilværelsen. Tunge dager og stunder var det, men jeg hadde det godt.

På våren fikk jeg en tlf fra dattra mi mens jeg var på jobb, om at jeg skulle bli bestemor til høsten, så det ble mye å glede seg til dette året.

I mai vant jeg en tur til Paris, så dette året ble et år med mye reising, og opplevelser.

Etterhvert sluttet jeg i fotobutikken av diverse årsaker og fikk jobb i et mobilselskap på Transcom i Halden. Det passet jo bra ettersom dattra mi også bodde i Halden, og jeg kjørte rett forbi dem. 😉

 

I oktober en tidlig morgen før jeg skulle på jobb fikk jeg melding fra dattra mi:

“Kanskje du blir mormor i dag!”

Tror du jeg fikk gjort stort på jobb den dagen? Joda, jeg måtte jo det, men gikk litt rundt meg selv følte jeg. Var jo så spent. Kom det til å gå fort, går det bra osv.osv.

Dagen gikk, ettermiddagen kom, og jeg fikk plutselig sånn rundt 18:30 tlf fra han som skulle bli pappa. “Oi, tenkte jeg, nå har det skjedd! ”

Men neida, han skulle bare si at alt gikk bra, men babyen drøyde med å komme. De visste jo at vi besteforeldrene var litt fra oss av spenning og engstelse.

Kvelden gikk, jeg la meg, og fikk selvfølgelig ikke sove. Til slutt 22:45 fikk jeg tlf fra dattra mi, Sarah Louise var kommet til verden. Ble ikke så mye raskere søvn av det! 😉

Dagen etter, dro jeg på sykehuset og besøkte dem etter jobb. Kjøpte gave og blomster, og det var med stor spenning jeg gikk inn på sykehuset. Skulle tro det var en prinsesse jeg skulle besøke, og det var jo det da.  Bare se her:

Jeg satt med henne i armene en hel time før de andre besteforeldrene kom. Så heldig jeg var!  🙂

Fortsettelse følger snart…..

 

#livetmitt #livet #25år #jubileum #trysil #venabygd #ringebu #england #paris #eiffeltårnet #venninne #baby #fødsel #hverdagen