I går var begravelsen til Helena, min tidligere svigermor, farmor til ungene mine.
En flott, snill og herlig dame som rakk å fylle 98 år. Flere i familien feiret henne på dagen hennes noen få dager før hun døde, og det var så fint, for da ble det også på en måte det siste farvel til henne med å hylle henne på bursdagen.
Vi dro i begravelsen som begynte kl 12, og det var fullt av biler lang tid før den startet.
Et blomsterhav møtte oss når vi kom inn, og hele begravelsen ble en verdig avslutning på livet til en liten, men stor dame, som elsket blomster! 🥰
Jeg er så glad for at vi hadde så god kontakt hele tiden. Vi snakka på tlf ofte, og som regel måtte jeg avslutte for jeg hørte at hun ble sliten pga pusten. Hun slet mye med den på slutten. Vi tok alltid selfie 🙂 Her fra i fjor sommer
Hun hadde en hukommelse som få, og holdt rede på alle i familien. Hva de jobbet med, hvilken skole de gikk på, om noen var syke osv. Så det var ekstra fint å snakke med henne, for da ble vi alle oppdatert. Vi som er så opptatt med alt annet enn å besøke våre eldre og kjære.
Det ble også en fin minnestund, og eldste sønnen ønsket velkommen, sønnen min ledet det hele, og mellomste sønnen, faren til barna mine, avsluttet og takket for alle som kom. Dattra hennes holdt en fin tale til henne i kirken.
Ellers var jo mange andre i familien der, noen hadde jeg ikke sett på mange år, og det var hyggelig å hilse på dem igjen.
Også andre venner og bekjente jeg har her i Østfold.
Om de syntes det var trist at jeg var blitt alene, så var de allikevel glad for at jeg var tilbake her. Nesten så en skulle tro jeg har vært savnet 😉
Veldig hyggelig da!😀
Var jo litt usikker på hvordan jeg skulle bli tatt i mot. Ikke av familien, men av andre. Men det trengte jeg visst ikke være usikker på.
Som dere, så var det jo en del som ble overrasket her også.
På kvelden var jeg en liten tur hos barnebarnet mitt Sarah, og vi fikk en god prat. Hun er så snill og omtenksom den jenta. Og jeg er veldig stolt av henne. Hun skal flytte til Kristiansand nå, (dårlig timing for mormor 😁 ) og gleder seg til det.
Hun har allerede fått jobb der, og det blir nok godt for henne å komme litt bort også. Fint å gjøre det mens en er ung. Gleder meg på hennes vegne, og det er jo ikke såå langt til Kristiansand da ☺️ Kan jo ta en ferietur dit også jeg 😍
Når jeg kom hjem, og gutta kom fra trening, da disket Billy opp med god mat igjen.
Som jeg sa til han, så blir de ikke kvitt meg om de serverer så god mat hele tiden 😄
I natt har jeg sovet dårlig. Ble vekket av tordendrønn hele tiden første del av nattan. Til slutt måtte jeg stå opp og se om jeg fikk filma lynene som for over himmelen, og det gjorde jeg. Umulig å treffe med screenshot akkurat på sikksakklynet, men det lyste godt opp som du ser ⛈️
Men nå ser det ut til at sola kommer gjennom skylaget, og jeg skal ordne meg for å kjøre Billy til togstasjon. Han skal til Oslo i helga. Greit å slippe å gå når det regner, og svigermor er i huset 😉
Det er lenge siden jeg har hatt så mange innholdsrike og annerledes dager på rad.
Men det er jo ikke så rart, hverdagen min er litt snudd på hodet i forhold til å være i ro i Gjengstøa. Og med to unggutter i huset, er det jo litt mer aktivitet.
I går var en forholdsvis rolig dag helt til ettermiddagen og kvelden. Da kom Sven hjem fra jobb, Billy fra trening, og vi kunne nyte den gode kjøttsuppa til Billy i går også. Når han lager mat, så lages det nok til å ha en restemiddag. Og det gjorde ikke noe, for den suppa er så innmari god!
Masse smak, sterke smaker, og annerledes grønnsaker enn jeg er vant til. Han er fra Fillipinene, så nå lærer jeg mer om maten og grønnsakene de bruker mye av.
På kvelden var jeg på visning igjen, og jeg dro også bortom en annen leilighet som jeg skal se på neste uke.
Blir ikke leiligheten jeg så på i går kveld, av flere grunner. Den er nyoppusset og fin sånn, men med en liten og veldig mørk stue uten vinduer, og det orker jeg ikke å bo i over tid.
Den var også rett ved en hovedvei, som tilsier en del trafikkstøy m.m.
Men igjen, hyggelige utleiere.
Testet også sykkelen min forrige kvelden, og det var deilig. Skal ta en litt lengre tur når kroppen ikke er så sliten.
Kjenner det nærmer seg en løsning på et eller annet når det gjelder leilighet, så jeg skal ha is i magen litt til, men det nærmer seg høsten og studentene flytter til Halden, så jeg må nok finne meg noe snart. Dessuten hverken kan, eller vil jeg bo oppå andre så lenge. For deres skyld, og for min skyld.
Jeg vet jo hvor koselig det er å ha gjester/boende, men også hvor godt det er å få det vanlige livet alene tilbake. Men gutta skal snart på litt ferie, og jeg skal også finne på en tur til andre siden av fjorden. Har en bror med familie der, så jeg har lyst til å besøke dem. Mange år siden sist.
Var en liten tur innom dattra mi i går kveld også, det var godt å se dem igjen, også treffes vi jo i dag igjen.
Skulle liksom ta bilde av de nydelige rosene, men har visst vært i farta med kamera 😉
I dag er det begravelse for farmor til ungene mine, og jeg skal dit. Det blir den varmeste dagen på lenge sies det, så det blir nok slitsomt for mange. Får sørge for å ha med drikke i veska i dag.
Nå skal jeg kommet meg ut av senga/kontoret mitt, og rydde litt før jeg ordner meg til begravelsen.
Tror jeg er nødt til å ta en helt rolig dag i dag. Kjente i går at halsen var veldig uggen, og kroppen ikke god, så jeg skulle vel latt kantklippinga være..
Men så er det jo artig å kunne gjøre litt, og hjelpe til. Og kantklipping er jo noe jeg kan ☺️
Om det var det kalde badet i stampen eller at jeg er for sliten, vel, det kan være det samme. Kroppen protesterer, og i dag skal jeg høre på den. Har jo fortsatt ME så vidt jeg vet, og da kommer reaksjonen i kroppen i ettertid 😉
Sovna tidlig i går, tror jammen meg det var før kl 22, og sov helt til 9 i dag med noen avbrudd på morraskvisten.
Kunne tenkt meg en regnværsdag akkurat i dag, men neida, sola skinner og himmelen er blå…”druer er søte, og du likeså”..
Huff, jeg må ikke la fingrene løpe fra meg…for når jeg skriver noe som minner om et dikt eller lignende, ja, da kommer det ned på “papiret” av seg selv 😀
Lar det stå jeg, for kanskje det fikk deg til å smile litt, og tenke: “Hun der er nå en snåling da”.
Og det er helt sant, jeg er en snåling, litt rar, litt sær, litt snill, litt innmari og myyyye mer.. 😄
Husker så godt en vinterdag når ungene var små. Jeg lå på sofaen i stua og skulle hvile litt. Det var 20 minusgrader ute, og sol og så fint..
Da klarte jeg ikke ligger der på sofaen og se ut på det. Jeg kledde godt på meg, tok med kamera (det måtte selvfølgelig være med), og tok mange flotte frostbilder av snøen på trærne med sola som skinte og lagde fine krystaller m.m.
Ungene så jo dette, og sa til meg etterpå. ” Du er rar du mamma, men vi er glad i deg likevel” Akkurat dette varmet mammahjertet veldig godt, og jeg håper de tenker sånn nå også.
For om mamma var rar når hun var ung, ja, da blir hun jo ikke mindre rar som gammel 😂
Men nå ble det et helt annet innlegg enn jeg begynte på da…tankene flyr ned på papiret (pc,n) og jeg lar de vandre. Fra det ene til det andre… Neida, skal ikke fortsette på den. Sikkert mange av dere som fortsatte i tankene på den regla også 😄
Det er godt å kjenne at tankene flyter sånn, for det er lenge siden jeg har hatt det sånn. Vært altfor mye annet som har opptatt tankene og sinnet i lang tid, så jeg nyter å kunne skrible i vei, uten å være redd for å skrive om ting jeg skulle vente med å skrive om.
Kontoret mitt for tida 😉
Og nå har jeg jo sagt til dere at dere skal minne meg på å ikke fortelle alt før jeg er heeeelt sikker, så da gjør dere nok det. Ihvertfall du,…ikke sant? 😉
Så tenker jeg: Var det så farlig at jeg ble ivrig og fortalte dere om leiligheten og ombestemte meg?
Det er jo bare å være menneskelig, ihvertfall sånn menneskelig som jeg er, og alltid har vært. Synes det blir kjedelig om vi ikke skal gå litt i baret, måtte ombestemme oss, eller innrømme at en tok feil.. Joda, det er flaut, og jeg kunne sluppet ydmykelsen ved å måtte innrømme det…men hva så?
Det er jo sånn livet er..eller?
Om du har klart å gå gjennom livet uten å gjøre feil, da må jeg få oppskriften, for den har jeg ikke funnet.
Jeg gjør feil gang på gang på gang på gang……
Og jeg klarer ikke å være så fornuftig og perfekt. Det er ikke meg det…jeg er litt sprø, liker å ha det artig på bekostning av meg selv.. ikke ta meg selv så høytidelig. Tåler at andre ler litt av meg jeg, ihvertfall så lenge jeg har lagt opp til det sjøl ☺️
Noen ganger er det som jeg ser deg for meg: Du sitter der og leser innlegga mine, rister litt på hodet, smiler “i skjegget” sånn for deg selv og tenker, hun der er jammen meg rar, men så håper jeg du også tenker: men liker henne også da 😄 ….
Er jo lov å håpe 😉
Sønnen min sa den gangen han hørte at jeg skulle skrive blogg, at da måtte jeg finne noe jeg interesserer meg for, og ha et formål, noe jeg setter meg grundig inn i, osv. Men hva skulle det være da?
Jeg interesserer meg jo for så mye. Tror det er derfor jeg har jobbet med så mye forskjellig også. Det er så mange yrker som er spennende, og jeg hadde lyst til å bli lærer, butikkdame, kontordame osv da jeg var lita. Vel, jeg ble litt alt sammen og mere til. .
Og ingen jobb har vært kjedelig. Trivdes godt i alle…vel, når sant skal sies, så var vel ikke det å være kundebehandler i tele2 mobil den jeg likte så godt. Har vel aldri fått så mye kjeft i mitt liv av voksne folk. For du vet, er det noe med mobilen, og kundebehandleren ikke kan hjelpe deg med en gang, ja, da er hundre og ett ute. Så der ble jeg kun 7 mnd. Ikke bare pga av det, men andre ting også.
Er jeg ikke enig i hvordan ting gjøres, ja, da må jeg finne noe annet å gjøre. Jeg går ikke på kompromiss med egne verdier.
Jaja, et merkelig innlegg, og de er slik som lærerinna mi skrev på stilen jeg skrev på skolen: En fin stil, men du må holde deg til en ting om gangen….haha…som du ser, jeg klarer det ikke enda 😉
Men nå skal jeg se om jeg får sortert noen av alle de 100vis av bildene jeg har lagt over på pc’n. Herlighet, jeg må slutte å ta så mange bilder!!
Tror du jeg klarer det? Nei, ikke jeg heller 😁
Ønsker deg en god junidag enten sola skinner hos deg eller ikke. Her skinner den og varmer.
Tenkte egentlig å ta en tur på en strand, men bør nok la være det i dag. I morgen er det begravelse, så jeg må være i form da.
Men heldigvis var vi mye sammen med dem, selv om vi bodde langt borte.
Og i mange år bodde vi også ganske nærme hverandre her i Østfold.
Når mamma klaget over at jeg hadde flyttet så langt vekk, så forsto jeg jo det, men da måtte jeg jo si til henne, at det gjorde jo de også 😁
De dro fra familie og venner til Nord-Norge, og til Sør-Amerika..så det var alltid noen som savnet, og noen å savne.
Er jo sånn livet er. En kan jo ikke bo oppå hverandre alltid, selv om man er i familie.
Kanskje lurt å ha litt avstand innimellom også 😉😄
Men nå er det godt å være i nærheten av barn og barnebarn kjenner jeg, også må jeg til Trøndelag og besøke “mine” der etterhvert og jeg håper de finner veien hit også 🥰
Så etter en sen start på dagen, gikk jeg en tur ned til Tistasenteret.
Trengte noe nytt, så det ble litt prøving av klær, og jeg fant en kjole og en bukse som jeg trengte, og rimelig var det også. Fint når de har salg, og setter ned en fin kjole til kun 75 kr. Passet meg fint det i dag. 😉
Fikk handlet det jeg trengte til middagen og gikk hjem igjen. Hjem, altså der jeg holder hus nå, hos sønnen min.
Veien hjem var kort, men veldig tung i dag. Går jo oppover, og pulsen steg faretruende, så det er tydelig at denne kroppen er strukket litt langt i lengre tid nå.
Vel hjemme fikk jeg spist lunsj, og etter en stund gikk Billy for å trene, og da vet du, når jeg er alene, da må jeg jo gjøre det jeg hadde mest lyst til akkurat da 😄
Og ettersom det var så varmt, så tok jeg på meg badedrakta, og tok et bad i badestampen. Sønnen min driver jo å fyrer opp før de skal bade, så jeg måtte passe på mens vannet var kjølig og godt.
Og det var jammen meg godt også det. Etterpå kunne jeg sitte litt i sola før jeg igjen måtte finne skygge. Blir fort for varmt 🌞
Så ble det fisk til middag, og bær og krem til dessert. Og nei, alt det var ikke til bare meg 😄
Nå kjenner jeg at det er tid for å sove litt, for det har vært litt sent de siste dagene, og dårlig søvn, så jeg må prøve å få skjønnhetssøvnen i natt. Fullmånen er jo over for denne gangen, så nå blir det enklere å sove igjen.
Håper dagen din har vært god, og at du får en god natts søvn.
Egentlig trodde jeg at jeg hadde lært det, men jammen meg gikk jeg i baret igjen, og solgte skinnet først.
Med det vil jeg si, at så lenge jeg ikke har skrevet under noen kontrakt om leilighet, eller til og med kanskje flyttet inn, så får jeg vente med å fortelle “hele verden” om det.
Så dere som har gratulert meg, og vært glade på mine vegne, dere skal slippe å gjøre det igjen…dere har jo allerede gjort det. 😁😉
Det var ingen lett avgjørelse å sende melding til huseieren i dag, for vi hadde jo nesten skrevet kontrakt..ihvertfall følelsesmessig begge to. Hun følte at jeg var den rette, og jeg følte jo som dere leste, en veldig god følelse og at jeg ville trives der.
Hun ble overrasket og lei seg, men tok det veldig bra. Som sagt, en flott person!
Har ingen annen forklaring enn at i går ettermiddag fikk jeg en skikkelig uggen følelse, og en magefølelse som sa at jeg ikke kunne ta denne leiligheten likevel.
Jeg dro dit igjen i går kveld, Sven ble med meg, og han også synes det var veldig fint der ved innsjøen osv. Men så er det såpass langt fra byen og ungene at jeg alltid må ta bilen.
Spesielt om vinteren er det dumt. Nå har jeg jo vært vant til å bo på landet, 3 mil fra nærmeste butikk, og måtte kjøre til alt, og et av målene med leiligheten nå, var at det skulle være i gangavstand (ihvertfall mulighet til å gå eller sykle om en orker) til familien, byen/butikken.
Det var jo “bare” 1,4 km til Rema 1000, og kortere vei ved å gå snarvei, men jeg vet jo også med min form og kropp, at jeg noen dager må ta bilen for å handle.
Så om det er derfor jeg fikk så uggen følelse, det vet jeg ikke, men mest sannsynlig.
Var ihvertfall greit å finne det ut før en kontrakt var skrevet.
Når jeg i går kveld bestemte meg for at jeg måtte si i fra meg leiligheten, slapp den vonde magefølelsen, og jeg fikk etter hvert sove godt.
Bare grudde meg til å sende melding til huseieren. Hun er en så fin person, og hun og mannen er nok flotte å leie av. Men de ønsket langtidsleieboere, og jeg ønsker å finne et sted jeg kan bo lenge også, så dette var riktig avgjørelse å ta nå.
Hun ble selvfølgelig overrasket og lei seg, men tok det allikevel veldig fint 🥰
Så da får jeg fortsette letingen, og neste gang skal jeg gi meg selv minst en dag eller to før jeg svarer noe.
Har jo bestemt meg for å gjøre det, så jeg måå slutte å ta avgjørelser på følelsene, og ja, vente minst et døgn. Såpass tid er greit å bruke for da lander en alle følelser som dukker opp, og får tenkt grundig igjennom alt.
Jeg er en person som blir veldig ivrig når jeg kjenner slik jeg kjente det på lørdag, og når huseieren også følte det slik, ja, da var jeg rask til å si ja…ble så glad vet du 😉 Og som sagt, får lyst til å fortelle “hele verden” om det. 😀
Så tenker du sikkert, ja, men du kan jo vente med det da…jepp, det kan jeg, det bør jeg, det SKAL jeg! (Minn meg på det da) 😉
Har jo Olav sine ord i bakhodet, og det hadde jeg nå også…”sov på det først, nå er du så gira så du bør vente med å svare”…
“jada, Olav, du hadde rett igjen” 😀
Han er så fornuftig den mannen sjø 😉 Har lært utrolig mye bra av han! 😀
Rart det der, at selv om alt føles riktig ved første inntrykk, så trenger det allikevel ikke å være riktig avgjørelse. Mye som spiller inn når man skal bo en plass. Og selv om jeg i bakhodet hadde alt dette jeg nå skriver, så var det så god følelse i leiligheten, og jeg elsker jo som dere vet, utsikt over sjø og vann, og det var så fint der…
Men om jeg trives på landet, så kanskje det er et annet kapitel jeg skal til med også når det gjelder det. Har jo lyst til å kunne være med på ting også, når jeg orker det, og da er det fint å kunne gå til de forskjellige tingene.
Så ja, da fortsetter jeg letingen, og håper på en annen fin leilighet, med like flotte huseiere.
Rart det der, en slutter aldri å gå i baret, ihvertfall ikke jeg, og en slutter aldri å lære…av sine feil. (håper jeg lærte det nå da… 😁🙈)
Når jeg kom kjørende inn mot huset, fikk jeg følelsen av å kjøre hjem, og følelsen da jeg kom opp trappa (den ligger i 2.etg) og inn i leiligheten ga meg akkurat den følelsen jeg har ønsket meg.
Hele huset har blitt, og blir pusset opp og det er en veldig fin planløsning, og lun og god atmosfære.
Utsikten er det heller ikke noe å si på, i andre etg har en flott utsikt mot Femsjøen, og solnedgangen kan sees fra stuevinduet og balkongen 😀
Huseieren var en veldig koselig dame, og det er sikkert mannen også ☺️
Den er ikke helt ferdig enda, så jeg får dessverre ikke flyttet inn før 1.september, men håper Sven og Billy holder ut med meg så lenge. Hadde håpet å finne noe som jeg kunne flytte inn i med en gang, men kan vel ikke få i pose og sekk heller 😄
Nå skal jeg stå opp. Høres ut som at tanta mi har stått opp. Vært på besøk her siden i går
Veldig koselig å endelig ha tid og mulighet til å besøke dem 🥰
Flott utsikt og hagen er flott med mange frukttrær
Utsikt fra terrassen. Ikke sjøutsikt, men flott å se Halden og Fredriksten festning 😀
Bare syns at det var en veldig bratt og ekkelt trapp opp til huset, og enda en trapp opp til 2.etg hvor leiligheten var.
Kan nok ikke satse på annet enn litt enklere adkomst når en er litt oppi åra 😉😄
Ettersom sønnen min humper rundt på krykker, er det jo også greit at mamma for en gangs skyld er her og kan hjelpe til litt. 😉
Har ikke vært enkelt å få hjulpet han før. Han bodde ikke her i Halden før i fjor. Så disse dagene har gått med til farting, husarbeid, hagearbeid og litt maling.
Litt plenklipping
Litt maling, og jeg ble med på bilde. Var heldigvis litt skya innimellom så jeg fikk malt. Skal jo ikke male i sola.😉
Fint drivhus har det blitt
Og jeg har også fått være sammen med mine 3 søstre hos min eldste søster på Hvaler.
Hos eldste søster Rita, finner du også Galleri Lilleheier. Skal vise deg mer av det siden
Sola har skint og varmet, og det har vært deilig sommer.
Satt nede ved havna og sjøen i går. Måtte ha meg en fiskemiddag 😄
I dag skal jeg nok en gang på visning, og etterpå til tanta mi, og der skal jeg bli til i morra.
Koselig å endelig ha tid til å besøke de jeg ikke har fått besøkt på lenge. De gangene vi har vært i Halden har jo vært hektiske med å besøke mamma, farmor til ungene og selvfølgelig ungene og barnebarna. Ikke så mye en rekker på en liten uke, eller 3-4 dager.
Men nå som jeg skal bo her, blir det andre muligheter til å treffe flere i familien, og også venner etterhvert.
Gleder meg også til å få truffet flere av dere jeg kjenner gjennom bloggen. Artig å se bilder fra Isegran fra både Solliv og tanta og søstra mi i går. En var på konserten på Isegran, andre var på konsert på andre siden. 😉
Ellers så har jeg også kontakt med Gjengstøa og Trøndelag, og det kommer stadig bilder fra Olav med dyrelivet der. Så det blir flere her etterhvert også.
I dag får du som du ser noen av bildene jeg har tatt denne uka. Tror jeg må ta en dag ofå lagt de over på hardisk og sortert litt ☺️ Blir mye å ta igjen.
Som sønnen min sa når jeg måtte ta bilde av han og meg ved middagsbordet: “Du tar mange bilder mamma” 😁
Ja, dessverre, jeg gjør det…slitsomt for andre også 😀 Prøver å skjerpe meg og ikke ta bilder når jeg er sammen med andre hele tida, men det er jo så koselig å ha ❤️
Nei, nå må jeg komme meg avgårde på visning. Ikke bare enkelt å finne en leilighet, for jeg må kjenne at der kan jeg trives, og føle meg hjemme. Er egentlig ikke kravstor, må bare ha litt luft rundt meg, og godfølelsen. Har ikke lyst til å flytte så ofte liksom 😉
Olav har tatt over fotograferinga nå, eller han har jo tatt bilder før også, men nå sender han de til meg, og jeg får lov til å bruke dem i bloggen.
Jeg håpet at rådyrmamma skulle ta med seg kalven sin i hagen, men det ble ikke mens jeg var der. Da er det fint at Olav ser dem og deler bilder med meg. 😀
Bare se her hva slags besøk han har hver dag nå ☺️
