Snøen har forsvunnet og det regner bra i kveld også
Når vi ser nyhetene, så virker det som det er mange som sliter med ting. Skremmende å lese og høre om at det er mulig å drepe sine egne døtre og barnebarn. Da må det være noe som er riv ruskende galt..
En kan jo spekulere seg grønn, men det har ingen hensikt. Det er bare forferdelig uansett.
Og kanskje man aldri får noe svar heller..
Livet er ikke for amatører, og det kommer uten oppskrift. Mye skjer i verden, av krig, naturkatastrofer og andre ting, og at menneskene klarer å gå videre uten å ta skade, vel det er nok ikke mulig.
Noen blir sterkere, noen får traumer for livet, andre bare gir opp..og lar livet gå sin gang, men alle blir nok forandret på et eller annet vis.
Vi takler alle ting som skjer forskjellig, men å være midt oppe i en krig, på den ene eller andre måten, vil gi traumer av ulike slag for alle.
Her vi bor skjer det heldigvis ikke mye, og noen ganger er det kjedelige liv det beste tenker jeg.
Selv så har jeg ikke hatt behov for så mye annet enn bare å være den siste tiden, og som dere sikkert har merket, så er det lite inspirerende innlegg fra meg.
Det har sine årsaker, og jeg kommer sikkert sterkere tilbake, men akkurat nå, så må jeg gjøre akkurat det jeg orker, og når jeg orker det.
Jeg driver litt med mine hobbyer, som maling og strikking.
Nytt minimaleri i str 9×9, i ramme 15×15
Også sorterer jeg bilder da vet du….det er jo noe jeg prøver å gjøre hele året, men tar jo altfor mye bilder som vanlig 😉
Hadde jo tenkt å være med på flere at Frodith sine tema i januarufordringen, men det går dårlig gitt..
Livet er, livet skjer, og vi må bare være med på karusellen…
Like etter at jeg traff Olav, begynte jeg på Bibelskole på Skjetten. Så da var det tid for flytting igjen. Herlighet, kan liksom ikke slå seg til ro denne dama her nei. 🙂
Høsten 2005 flyttet jeg så i en kjellerleilighet på Gan. Da ble det kort vei til skolen, og jeg fikk også jobb på Ica dagligvarebutikk. Måtte jo tjene litt penger for å finansiere bolig og skole. Sønnen min flyttet også med meg, for han gikk på skole i Oslo dette året.
For Olav var dette kjekt, for da kunne han ta toget fra Trondheim til Lillestrøm, også hentet jeg han der. For du kan jo tro at det ble noen turer på han denne høsten 😉
Han kom ofte, og kjøpte opp billige billetter for lang tid. Ville visst satse på meg han ja. 😀
Her fra stua på Gan
Høstferien dette året gikk turen til Trondheim, og det var koselig å se hvordan Olav hadde det. Vi dro også til Gjengstøa og besøkte hans foreldre. Så, nå var jeg introdusert. 😉
Første turen min over Høgkjølen sammen med denne flotte mannen her 🙂 Og som du ser, barten er borte 😉
Han har ikke like stor familie som jeg, så jeg fikk også truffet jentene hans, og søstra og svoger.
Det tok litt lenger tid for Olav å bli kjent med min familie, men han traff alle på fest for mine foreldre i desember. Da kom de hjem etter noen mnd i Paraguay. Så han tok alle i en jafs.
I november dette året forlovet vi oss, og det gjorde vi på en tur til Danmark. I utgangspunktet hadde vi satt en dato i første av desember, men ettersom det falt på samme dag som festen til mine foreldre, endret jeg dato uten at Olav visste det.
Jeg fikk gravert om datoen i ringene, og hentet de samme dag vi dro til Danmark. Det er en litt lang historie, men nå skal jeg gjøre den ganske kort.
Vi skulle være i Hjørring, og sjekket inn på hotellet. Slappet av litt på ettermiddagen, og det var vindfullt og kaldt. Vi hadde tenkt å gå på en restaurant som visstnok hadde veldig god mat, men jeg tok meg friheten og snakket litt med resepsjonisten, og spurte om det var mulig å leie et rom, og bestille middag der.
Olav visste jo ikke at vi skulle forlove oss, så når vi skulle gå og spise skulle han hente jakke si i bilen, men jeg sa at vi ikke trengte jakker. Han forsto ikke hvorfor vi ikke trengte det, for det var jo så kaldt. Vi kom ned i resepsjonen, og han som nå var på vakt i resepsjonen snakket til meg og sa at han hadde tatt seg friheten og endret rom.
Olav skjønte fortsatt ingenting, og jeg håpet bare at det var et enda finere rom. Og det var det helt klart. Han hadde ordnet til oss i vinkjelleren. Det var jo bare så fint. Og jeg fikk lurt meg til å snakke med resepsjonisten alene en gang til, ga han ringene, og avtalte at han skulle komme med dem til desserten.
Her kan du se hvor vi forlovet oss.
Jeg hadde bestilt middag, men ikke forrett og dessert. Tenkte at vi fikk se om vi orket dessert. Men så hadde kokken hørt om dette også, og dermed fikk vi østers til forrett på huset. 🙂 Nå skal det sies at Olav stakkars måtte spise begge østersene, for det er ikke noe for meg. 😉
Fortsatt hadde han ikke skjønt lunta…. Ikke før resepsjonisten kom med dette fatet med ringene på, og jeg spurte om han ville forlove seg med meg denne dagen. Som du kan se på bildet med Olav og desserten, så ble han for første gang satt ut, og målløs. 😀 Men det var vellykka!
Ting skjer fort i livet mitt, det har du sikkert forstått nå hvis du har lest de foregående kapitlene. Og ved juletider forsto jeg at jeg igjen måtte ta et valg. Det ble med dette halve året på Bibelskolen, og selv om det var en fin tid, opplevde jeg også at det var ting jeg igjen ikke kunne stå inne for, og da sluttet jeg der.
Olav ivret på å få meg til Trondheim, og etter litt ettertanke og et frieri fra ham, så ble vi enige om at jeg skulle flytte oppover til han. Det var ingen lett avgjørelse, for jeg hadde jo all min familie i Østfold. Men hadde også veldig behov for klimaskifte, og å komme meg videre i livet.
Jeg feiret julen sammen med Olav i Trondheim, og romjula med min familie i Halden.
Utsikten fra glassverandaen på Tempe
Julegaver pakkes
På juletrefest i Halden sammen med mine foreldre, dattra mi og Sarah
2006 var ikke før i gang før vi de siste helgene i januar kjørte flere flyttelass, og vi ble godt kjent med veien gjennom Østerdalen. 🙂
Nå flyttet jeg fra en leilighet på landet (slik jeg alltid har bodd) til 13. etg i ei blokk på Tempe I Trondheim. Nærmeste nabo var en bensinstasjon, og E6 rett forbi. Så her var det litt mer støy, og med inn-glassert veranda følte jeg meg litt innestengt, men leiligheten var koselig, og han jeg bodde sammen med, enda koseligere 🙂
Utsikten fra 13.etg
Nå var det bare å få seg jobb igjen da. Jeg fant noen å søke på, og var så heldig å få jobb som værelsesbetjent på hotell st. Olav
Februar 2006, begynte jeg der. Det var litt annen arbeidssituasjon igjen. første uka var rimelig tøff, for du kan jo ikke bare gå der og jobbe i eget tempo. Nei, jeg fikk raskt beskjed om at hvis jeg ikke fikk opp farta, så ville det nok ikke bli fast jobb. Så her var det bare om å gjøre å skifte på senger, og vaske i vilden sky! 😀
Men det gikk ikke så lenge før jeg fikk det i kroppen, så jeg fikk fast jobb i 50 % stilling, og var tilkallingsvikar resten. Og det var ofte bruk for det, så det ble stort sett jobb 80-100% Etterhvert avanserte jeg og ble husøkonomassistent, så da vikarierte jeg for husøkonom ved behov også.
Vi hadde jo nå flyttet sammen, og tenkte i utgangspunktet å gifte oss til sommeren, men av forskjellige årsaker ble det bryllup allerede i februar 2006.
Vi hadde flere turer til Østfold dette året også, og i august samme år, hadde vi bryllupsfest på Elverum. Venninna mi og hennes mann var våre forlovere, og de stilte huset sitt til rådighet. Da ble det ikke så lang vei for familiene å dra, og vi møttes igjen på halvveien. 😉 Det ble en fin fest, og min far som var misjonær holdt velsignelsen over oss og sa litt. Koselig å ha barn og familie til stede for oss.
Som dere ser er kaka også minnerik fra vårt første møte på Skogbruksmuseet i Elverum. Det måtte jo bli en elg 😀
Men nå har dette blitt et langt kapittel, og du får vente til neste kapittel for å få vite mer av livet mitt videre. 😉
Ja, tenk..vi er allerede godt uti januar. Og i går fikk jeg endelig ryddet bort julepynten. Det er litt av en jobb, ihvertfall når man samtidig skal sortere og legge alt i nye esker. Men så veldig godt når man er ferdig! Tok bare nesten hele dagen. 🙂
Ellers har det vært besøk i helga av barn og barnebarn, og det var veldig koselig. Pleier å ha dem her før jula ryddes bort. Som regel har vi hatt julekoldtbord. Dvs cabaret, julepålegg, salater m.m.
Men i år bestemte jeg at vi er nok alle ferdig med julematen sånn en uke ut i januar, så da lagde jeg like godt 3 hjemmelagde pizza, og pølser med brød til de som ville ha det. Og det var artig når jentene kom inn døra, og snuste ut i lufta og uttrykte: PIZZA! 🙂 Akkurat det jeg hadde lyst på. 😉 Snakk om bra tenkt da…hehe..noen ganger treffer man blink.
Håper jeg gjør det resten av året også. 🙂
Jeg er nå fortsatt hjemme, men dagene går veldig fort, med trening, husarbeide, matlaging etc. så blogging har det blitt lite av. Nesten ikke tatt meg tid til å lese andres blogger engang, bare litt. Er så mye jeg ønsker å gjøre i løpet av dagen, og plutselig er det middagstid, og mannen min kommer hjem.
Så, sånn går no dagan…men det er jo det som er livet. Det dagligdagse, og hjemmerutiner.
Vi har hatt litt ruskevær her i trøndelag også, Cora kom en tur innom. Vi merket heldigvis ikke annet enn vind og snøvær her..og vi har det så godt og varmt inne at det bare var koselig å se ut på det. 🙂
Nå skal jeg ta meg litt tid til albumene mine igjen..prøver å komme ajour, og det tar jo litt tid når man henger flere år etter. 🙂 Men det nærmer seg…
Håper du har det fint, og at det nye året gir deg forventinger, og glede!
Da er 2017 over, og vi er allerede på dag 2 i 2018. Året i fjor, gikk så fort at jeg lurer på om jeg bare skal la julepynten stå, så slipper jeg både å ta det ned, og opp. 😉 Det føltes nemlig som om jeg akkurat hadde lagt det ned i eskene, når jeg tok det fra i midten av desember.
Men det blir nok litt rart med juletre i juli, så det skal nok ned i boden, men ikke enda. Vi skal ha barn og barnebarn på besøk til helga ettersom vi ikke fikk hatt dem her i jula, og da ønsker vi at de skal få litt av vår julefølelse også. Så det skal få stå til over neste helg tenker jeg.
Mannen min er i gang på jobb igjen, og da er hverdagen her. Godt å komme tilbake til normalen igjen. Jeg har tatt årets første trening, støvsugd og vasket litt, og nå kan jeg slappe av med bloggen, bilder og annet. 🙂
Det er litt mildere ute nå, og det har snødd litt i dag. Det skal visst bli mye kaldere mot helga, så vi får bare nyte at det er vinter. Bedre det enn regn synes jeg. 😉
Vi håper på et bedre år i 2018, og det er mange blanke ark, så vi får fargelegge dem så godt vi kan. Noe får vi nok hjelp til av ting som skjer, men jeg håper vi klarer å gripe dagen, og gjøre den til vår. Jeg skal gjøre mitt beste for at hver dag skal føles som min, og at det gjør at jeg har mye å gi til andre også.
Alltid spennende når det nye året er i gang. Raskt kommer hverdagen, og mnd går, men det er mye vi skal fylle disse dagene med. Nå tror jeg at jeg skal ringe mora mi. Hun setter alltid pris på at jeg ringer, og det til tross for at jeg ringer nesten daglig. 😉
Ønsker deg en flott dag!
Jeg har en tendens til å ikke ville bruke slike fine lys, men det er jo ingen vits i at det ligger i skuffen? Så dette lyser er tent for deg i dag! 🙂
Som regel liker jeg å ha juletre, og pynt stående en til to uker etter nyttår, men av en eller annen grunn føltes det mer riktig å komme i gang med det nye året.
Så i går ble det storopprydding og sortering av julepynten før den ble pakket ned for lagring til neste jul. Det var veldig koselig med alle lysene, og julepynten, men det er jammen meg koselig i stua etterpå også.
Og når jeg til slutt hadde fått alt ryddig og fint, var det på tide å benytte det fine været.
Sol og masse snø = mitt favorittmotiv!
Det var 8 minusgrader, men hva gjør det når man har gode, varme klær! Som tenkt, så gjort…hu mor pakka seg inn og ble ute en times tid. Trim og flotte bilder, det er verdt noen minusgrader. Alle palmene i hele verden klarer ikke hamle opp med dette når det gjelder vakker natur! Det er ihvertfall min mening. 😉
