Jeg hadde jo kommet meg ut av den svarte sekken, og fått luft i ballongen både ut og inn, også våkner jeg i natt, og tankene surrer det til igjen.
Jada, jeg vet at det ikke hjelper å bli irritert, men jeg blir det læll..
Ja, ikke bare tankene, de vonde følelsene også. De som bare er der plutselig når du våkner..
Har jeg drømt noe kanskje? Vet ikke, det bare var der når jeg våknet.
Og nå trenger du ikke gi meg gode råd, eller tips til hvordan jeg skal få de vekk, og tenke positivt og alt det der.
Du skjønner, jeg kan det så veldig godt..
Men enkelte ting får jeg ikke gjort noe med. Akkurat det som sliter mest, er det bare et menneske som kan gjøre noe med, og det er ikke meg dessverre.
Da hadde jeg gjort noe med det, ja jeg har prøvd også…
Jeg skal nok klare å riste det av meg igjen, men jeg vet også at det vil dukke opp når jeg trenger de vonde tankene minst..
Hadde vært fint å bare kunne velge bort…
Men det kan jeg ikke..
Kan velge bort tankene på det, men når de dukker opp plutselig etter gode dager, og god søvn, ja, da sitter det i både hode og kropp en stund.
Dagen i dag har vært god, men inni meg er det ikke godt likevel..
Gråten sitter på lur, og det skal lite til for å velte “lasset”..
Har hatt en times siesta, og jeg sovner fort, og sover lenger enn vanlig..veldig mye trøtt for tida. Og da hadde det vært fint å sovne like fort om kvelden, og på natten..
Jaja, det går seg til, og heldige meg har snille mannen min, som er her enten jeg smiler eller gråter..
I dag kunne jeg nok trengt å gå en lang tur for å lufte hodet, men kroppen nekter å være med på det. Så her sitter jeg, i sofakroken..hører og ser tour the France, snakker med mannen, skriver her, og ser ut på det regntunge været. Og han vet ikke hvordan det er inni meg, skal få slippe det i dag..
Han vet nok om det likevel, og han er her
Takk for at du er så åpen og ærlig i blogginnlegget ditt


Håper virkelig at du får lysere tanker


Hvis det er til noe trøst er du slett ikke alene om å ha det slik. Er mange som har perioder med slike tanker. Før lungeoperasjonen min hadde jeg negative tanker, og jeg hadde angst. Angst for noe som var ukjent for meg. Jeg kunne plutselig begynne å gråte for ingenting.
Dette hang i noen uker etter jeg kom hjem. I brosjyren for hjerte- og lungeopererte stod det at dette var helt vanlig. Oppdaget selv at søvn er kjempeviktig for meg, også nå. Hvis jeg har noen netter med dårlig søvn må jeg ta time out fra mine gjøremål.
Ta godt vare på deg selv, og lytt til kroppen er rådet mitt

La gråten komme når den kommer.
Ønsker deg en superfin fredags ettermiddag, og ei kjempefin og god helg

Purr, purr, og klem fra Toril og kattene
Tusen takk for gode ord


God klem 
Det henger nok sammen med både den ene og den andre diagnosen jeg har også…ME, angina og ettervirkninger. Også blir det vel ikke bedre med alderen heller
Godt å tømme seg litt igjen på “papiret”! og hvorfor ikke her, slik at andre kan se at de ikke er alene om slike tanker og følelser. Vi er nok mange som har det sånn, men de fleste har det for seg selv,..
Jeg vet heldigvis at det går over, og jeg må selv gjøre noe for det, bare ikke hver gang det er så lett å gjøre det. Men kjente det hjalp å skrive det ned.
Takk for god tilbakemelding Toril
Styrkeklem!
Tusen takk

Sender deg mange varme klemmer!
Skjønner at det ikke er “bare bare” å koste dette under teppet, men håper du kan legge det på hylla igjen snart og gi deg selv påfyll av det som gjør godt 
Tusen takk
Det hadde vært så fint om det gikk å koste det helt bort, og ikke bare under teppe engang
Men ja, jeg klarer stort sett å legge det på hylla, og glemme hvor jeg har lagt det
.
God klem 
Driver meg puslespill, og hører lydbok nå
<333
Håper det løser seg snart <3 Klem
Mine følelser løser seg nok innimellom, men ellers er jeg ikke sikker
Takk! God klem 
Sånn er jo dette livet, byr på litt av hvert, og det er om å gjøre å ikke grave seg ned, så jeg er straks oppe igjen
Uff så kjedelig, Heidi! Mye følelser inni både deg og meg – her kommer en stoooor klem iallfall <3
Tusen takk
. Ja, vi har nok det, og det er vanskelig når man ikke kan få gjort noe med det selv…altså årsaken. Men vi klarer oss likevel, og finner noe som gir glede på tross av.
God klem til deg