Man minnes

I dag er dagen da vi alle minnes Utøya og regjeringskvartalet, men jeg har tidligere år valgt å ikke skrive så mye om denne dagen.  Er så mange som gjør det, og for meg så er det sånn at jeg ofte minnes ting kun for meg selv.

Ikke fordi jeg ikke bryr meg, men fordi det er så mange berørte, en dag som var så utrolig spesiell, en dag hvor vi alle husker hvor vi var når vi hørte om det som skjedde. Og jeg føler meg så lita og ubetydelig i denne sammenhengen.

15 år har gått.

Jeg var på vei hjem fra jobb, gikk av bussen og traff en kollega av meg som spurte om jeg hadde hørt hva som skjedde i Oslo.  Det hadde jeg ikke, men var rask til å sette på tv da jeg kom hjem for å finne ut av hva det var.

 

Jeg bodde på Flatåsen i Trondheim, og skulle utover til Gjengstøa på ettermiddagen sammen med yngste datter til Olav.

 

På turen utover, da vi var nesten framme, kom det et utbrudd fra henne: Ka du fortæl mæ?

 

Radioen ble satt på full styrke, og vi trodde igjen ikke det vi hørte. Resten av kvelden ble det å følge med på situasjonen på Utøya og Oslo. Det var vanskelig å ta inn alt som skjedde, men vi måtte jo tro det vi så.

 

Dattera til søskenbarnet mitt var også på Utøya, men det fikk vi høre først i ettertid.  Det gikk bra med henne, mener hun gjemte seg på utedo..  Hvordan de overlevende har hatt det i ettertid, er nok forskjellig, men vi har fått lese og høre mange historier og hvordan mange sliter med ettervirkninger

De som overlevde er nok veldig takknemlige, samtidig som de fikk endret livene sine totalt, og hvor urettferdig det måtte føles..

 

Så i dag, valgte jeg å minnes de som ikke overlevde denne dagen, med bilder fra tv og fra Trondheim torg dagen etter.

 

 

Til minne om alle de som døde denne dagen ❤️

 

 

 

Det fylles opp på terrassen

Det ble ganske full bil når vi dro hjem fra Gjengstøa, for hengekøya jeg brukte der sto bare lagret, og det var jo dumt.

Hadde tenkt å kjøpe meg det, men da slipper jeg det

Fikk også parasoll og div annet som er kjekt å ha.

 

Så nå har jeg nytt å kunne slappe av på terrassen også når kroppen må ligge.

Jeg klarer ikke å sitte hele tiden, så da blir det fort sofaen jeg tyr til, men nå blir det mer frisk luft på hu mor 😉🤭

Også må jeg jo fortelle om den gode middagen jeg spiste i dag 😊

Fikk kjøpt kveite, hyse og sei av en hyttenabo i Gjengstøa, også fikk jeg en del sei av Olav også. Heldige meg! 🤗

Det smakte såå godt!  En stor porsjon ble det, og også nok til en restemiddag senere.

Trengte ikke mer mat i dag 😁

Skal – skal ikke

Slik har jeg tenkt en stund nå..

Skal jeg fortsette å blogge, eller bare la være. Inspirasjonen er så fraværende pga flere ting, (mange ting som skjer) og jeg vet ikke helt hvordan jeg skal fortsette å blogge.

Vil jeg ha en ren naturbilde blogg, eller skal jeg fortelle ting jeg gjør og opplever videre også. Har veldig mye å skrive om egentlig, så å finne på noe å dele er ikke vanskelig, men jeg må begrense meg mye når det gjelder andre mennesker, og da blir det til tider også begrenset hva jeg kan fortelle om livet mitt.

Jeg finner nok ut av det tenker jeg. I mellomtiden skal jeg vise litt bilder og fortelle litt i hvert fall.

Så langt har det vært en fin sommer og mye fint vær her i Østfold. Det har vært tropevarme noen dager fram til i går, da kom regnet og med det 20 grader ned på temperaturen. Så nå måtte jeg faktisk sette på varmen litt her. Godt det også synes jeg.

Har også vært en tur i Trøndelag. Eldste barnebarnet der skal være utvekslingstudent det kommende året, og hun ønsket å se bestemor før hun skulle dra.  Og jeg ville selvfølgelig se henne.  Vil alltid se alle barnebarna så mye som mulig, selv om helse, avstand og annet står i veien innimellom.

 

 

Sven og Billy skulle også til Trøndelag, så de sa jeg kunne sitte på med dem oppover. Det var både snilt, og veldig hyggelig, så det ble en fin tur.

Fra Orkanger fikk jeg sitte på med jentene til Gjengstøa, og vært sammen med dem et par dager.

 

 

Veldig koselig og godt å se alle igjen. Jeg fikk bo hos Olav, og det var både godt og rart på samme tid å komme til Huset igjen.  Det har jo vært “mitt” i så mange år, og jeg har jo satt mitt preg på det.

Stillheten som er i Gjengstøa kan ikke beskrives, den må oppleves. På nattan var det så stille at det var vanskelig å sove 😉  Er jo vant til mer støy fra biler m.m. her i Halden nå.  Men du verden så godt det var! Jeg fikk sove på barnerommet.

 

 

Like etter at jeg kom fram, kom disse to forbi. Og de kjente meg igjen til og med 🙂

Nemi

Lillebror

Nøtte var på plass også, i motlys

Og rådyra borte på jordet

 

Jeg ble også med på kirkegården når Olav skulle klippe rundt gravene

Det var godt å nyte denne utsikten igjen

For ikke å glemme alle de flotte solnedgangene over sjøen. Jeg var så heldig at jeg fikk oppleve kvelder med det også denne gangen.

Olav hadde tenkt seg en tur nedover i august, men framskyndet det sånn at jeg fikk med fisk jeg hadde bestilt, også ble han her i Halden et par dager. Fikk kjenne litt mer sommervarme enn de har hatt i Trøndelag 😉

 

Han var så snill at han klippet plen for meg også, og monterte hengekøye og parasoll han hadde med som jeg skulle få. Heldig jeg gitt! 🤗

 

Nå er jeg hjemme og alene igjen, og etter så mange inntrykk, så mye sosialt så gjør det godt nå. Var mange som ville hilse på meg der oppe, og jeg ble bedt både hit og dit. Veldig hyggelig var det!

Nyt bildene, og så kan det tenkes at jeg kommer litt oftere innom igjen. 😊

 

Fredriksten festning i Halden sett fra utsikten på Rød Herregård

Da ble svaret på overskriften SKAL, og det kommer flere naturbilder fremover. Har som vanlig en drøss av dem 😉