Siden vi skal flytte må vi gi bort, og selge ting.

Hva er det med folk som sier de skal komme og hente, de sier dag og klokkeslett, men som ikke kommer likevel?

Ikke kan de gi beskjed heller, og har vi satt en tid, så kan det bli som i dag, at jeg går glipp av andre som da kunne hentet.

Annonsørinnhold

I butikk: Vårskoene du går for

Så heretter blir det første som kommer og henter!!

Å, blir så lei! 😳😯🤔

Men nå skal det sies at to av jentene som ville ha noe av det vi ga bort og solgte, kom til avtalt tid.

Så de veier heldigvis opp ganske bra i forhold til gutta enn så lenge.

Kjenner det tar på å holde på med dette nå.

Hvis du har lest det  Forrige innlegget så var jeg ute i dag for div ærend, i tillegg ble det koselig besøk. 😀

Når jeg kom hjem var jeg sliten,  og tok en pause i sofaen med pc,n.

Men så var det ei som ville ha kaffemaskin vi skulle selge, og da var det bare å få renset å gjøre klar den. Tok halvannen time med det, og å vente på at hun hentet den.

Hun kom til avtalt tid, så det gikk som smurt.

Så var det å lage middag, og når vi hadde spist, og ryddet opp etterpå, da var denne dama ferdig.

Vondt overalt, og jeg hadde nok strukket strikken for langt.

Da var det bare å få lagt meg på sofaen, og nå har smertene sluppet litt.

Men så var det han som skulle 1000% sikkert komme kl 17-18 da, og hente skrivbordet…

Kan sikkert ikke klokka 🙄

Om jeg er sur?

Ja, litt…men mest sliten ☺

Derfor kledde jeg på meg, tok med søppel og papp, kastet det,  før jeg gikk rundt den ene blokka..

Måtte lufta hoder, så jeg fant igjen denne dama her 😀

Gevinsten var den friske lufta, og flott vintervær ☺

Det er jammen meg sant!  Ofte så har vi kanskje en tendens til å bli i støvet for lenge om vi først har havnet der.

Annonsørinnhold

10 rimelige europeiske storbyer du kan reise til nå

Men det er veldig viktig å børste av seg støvet, og gå videre! ☺

Alle gjør vi feil til tider, men uten å gjøre feil, så lærer vi heller ikke.

Så kom igjen, børst av deg støvet og gå videre på veien du har foran deg!  🙂❤

På frisyren jeg hadde når søstra mi klippa meg?  Du kan lese om det HER  .

Jeg har jo bilder av meg fra den gangen, så du skal da få se 😄

Annonsørinnhold

Vårens fineste jakker

‘

Fra dette

Til dette 😁   Ikke så rart sjefen steilet litt kanskje 😉

Dette føltes ikke helt som meg, så jeg hadde det ikke sånn så lenge ☺

Snart var jeg tilbake her

Dette er tatt på 40 årsdagen min. Nesten 20 år siden 😀

Som du ser, så var det ikke så veldig stor forskjell, mest med måten jeg ordnet det på, fargen og hvordan hun klippet luggen.

Nok med egobilder for denne gang 😁☺

På tide med litt spørsmål og svar igjen.

Låner dette fra VeraLynn denne gangen.🙂

Annonsørinnhold

10 rimelige europeiske storbyer du kan reise til nå

Spørsmål 1: Når du var liten, hva ville du bli når du ble stor?

Jeg ville bli lærerinne. Eller butikkdame. Lekte ofte butikk med søskna mine 🙂

Spørsmål 2: Har du noen gang blitt så misfornøyd etter et frisørbesøk, at du har begynt å gråte?

Nei, kan ikke huske det. Brukte søstra mi som frisør i mange år, og en gang spurte hun om ikke jeg ville klippes helt annerledes for å få ny stil. Vel, som tenkt, så gjort.  Veldig annerledes ble det,  og jeg var sånn…jaja  litt artig er det jo, og jeg synes jeg var litt kul.

Så kom jeg på jobb i fotobutikken, og når sjefen kom på jobb, og så meg, sa han:

“Å, hjelpe meg! ”

Mer sa han ikke, men jeg forsto jo at han ikke syntes det var så fint da 😁😂

Spørsmål 3: Hva er det mest romantiske øyeblikket i ditt liv?

Å, det kan du lure på det! 😯😁☺🥰😄

Spørsmål 4: Reiser du helst med tog, fly eller bil når du skal reise langt av sted?

Ja, takk, alle sammen. Kommer an på hvor og hva jeg skal. Liker veldig godt å reise med tog.

Spørsmål 5: Irriterer det deg at noen leser boken eller avisen din over skulderen, når du reiser med tog eller buss?

Nei, tror ikke det.  Har ikke opplevd det mange ganger, men det blir heller til at jeg holder det slik at de ser bedre, eller sier at de kan få låne avisen etterpå. Ikke boka da ☺

Det er så sanne ord!

Annonsørinnhold

10 rimelige europeiske storbyer du kan reise til nå

Mange ganger har vi lett for å forklare andre hva de skal gjøre, hvordan de skal gjøre det, hvor de skal gå…. og ofte uten å forklare hvorfor.

Og har den  vi forteller hva han eller hun skal gjøre,  bedt oss om å fortelle dem det?

Har merket at ofte så blir det gjort uoppfordret. Og da kan det såre mer enn det gagner.

Hva med veien vi selv går, eller skal gå?

Gjør vi selv det som vi ber andre gjøre?

Går vi selv den veien?

Livet har lært meg at det som virker så enkelt når vi ber andre gjøre det, kan være veldig vanskelig om vi må gjøre det samme selv.

Min tid i Konfliktrådet lærte meg mye om dette, og jeg har tatt det med meg videre i livet,  og det har hjulpet meg masse.

Både til å tørre å ta egne valg  og veier, og til å ikke måtte fortelle andre hvilken vei de skal gå.

Men heller stille spørsmål og samtalen slik at både de og jeg kan komme på andre tanker, og ta de riktige valgene selv. ❤

En liten historie fra mitt liv som passer til dette diktet:

For mange år siden drev jeg og min eksmann en sportsbutikk i Østfold.

Annonsørinnhold

Vårens fineste jakker

Det var noen tøffe år i starten, og det var vanskelig å få det til å gå rundt økonomisk.

Det var så ille at vi risikerte å miste huset vi nettopp hadde bygget.

En dag føltes det utrolig svart, og vanskelig. Jeg var utslitt, og langt nede.

Jeg måtte gå en tur for å få luft, og for å klare dagen på jobb i butikken,  og ettersom jeg har en tro på Gud  og at Han kan hjelpe, gi styrke og mot, så sendte jeg et desperat rop om hjelp inni meg.

Jeg sa/tenkte:

“HJELP MEG DA!”

Følelsen av å ikke orke mer, var stor!

I neste sekund datt det en sang ned i hodet mitt:

“Livet er herlig, livet er bra. Jeg har jo grunn til å være glad! 

Gud er min Far, tenk hvilket liv jeg har! 

Selv om jeg møter motgang i blant, så vet jeg at det Han sier er sant.

Han gjør meg glad, derfor har jeg det bra! “

Da begynte jeg å le, så opp mot himmelen og sa høyt:

“Du er nå morsom da!”

… det tunge, svarte som hadde fylt hele meg forsvant.

Hadde jeg fått hjelp til å betale regninger?

Nei, men jeg fikk hjelp, så jeg klarte å være glad på tross av.

Og etter dette, så gikk det bedre også økonomisk, sakte men sikkert. Og vi klarte oss til tross for at alt hadde vært helt håpløst.

Så ja, jeg tror at vi kan få hjelp. Men ikke alltid på den måten vi ønsker. Dette var så konkret, og så spesielt, for jeg tenkte absolutt ikke på en gladsang denne dagen ☺

Ønsker deg en god og glad søndag! ❤

Da jeg leste dette innlegget til Bforb ble jeg insipirert til å fortelle om en gang jeg virkelig tenkte at jeg gikk inn fra mørket.

Det var i Paraguay, Sør-Amerika.  Nærmere bestemt Paso Cadena.   Mine foreldre har vært misjonærer, og de bodde den gangen i 1973 i Paso Cadena. HER  kan du lese mer om livet mitt der.

Litt uklart bilde, men dette er altså meg fra den tiden. Jeg er 11 år

I Paso Cadena var det ikke strøm den gangen, så det ble brukt parafinlamper for å lyse opp.   Første gang faren min hentet oss fra skolen, og hjem på ferie, kom vi fram på kvelden.

Det hadde blitt mørkt, og når vi gikk ut av bilen, og han slo av lysene på den, så var det skikkelig, stummende mørkt. Jeg så ikke hvor jeg satte føttene mine engang.

Jeg følte meg utrygg. Vi hadde kjørt 30 mil, 10 av dem på dårlige veier, og det var jungel rundt oss.  Min første tanke var: Her vil jeg ikke være!

Vi gikk ut av bilen, og inn i hagen.  En liten sti opp mot huset, før vi kunne gå inn døra fra stummende mørke ute.

Det som møtte meg da, var for det første mamma, men også lys. Koselig lys fra parafinlamper, og hjemmekoselig.  Da kjente jeg, at jeg var trygg likevel. ☺❤

Mamma har hatt en helt egen egenskap til å gjøre hjemmet vårt lunt og koselig uansett hvor vi har bodd. Og det er mange plasser. Hun gjorde at jeg kjente meg hjemme og trygg, midt i jungelen.  Denne plassen var misjonsstasjon, og det var flere hus, skole med mere der.  Dette så jeg når morgenen og dagslyset kom.  Veldig spesielt for en 11 åring å komme dit, og alt jeg opplevde disse årene der.

Men det er en annen historie 🙂

I dag var det fra mørke til lys!

Lånt bilde fra nett. Våre lamper var aldri så støvete, for der var mamma nøye 😉

Om du har tid og lyst kan du lese hele livshistorien min på den andre bloggen min. Har ikke orket å legge det over hit.  Følg denne linken HER

I dag måtte jeg bare ut og få meg litt frisk luft.  Får være grense til hvor mye jeg skal holde på, dessuten er kroppen utmatta nå, har nok vært litt for flink.  Litt PEM igjen kjenner jeg…

Men en liten tur måtte jeg vel klare, og innom butikken før helg..

Annonsørinnhold

Vårens fineste jakker

Som tenkt, så gjort. Litt over klokka 9 gikk jeg avgårde. Kom ikke langt før jeg var litt nedsnødd 😀

Lysten til å gå en god og lang tur kjentes godt, for jeg er jo veldig glad i snøvær når jeg først kommer meg ut, men det var ikke mulig med denne kroppen i dag nei.

Men jeg kunne nyte den lille turen jeg klarte 🥰

Innom Rema post, og Extra for å handle litt, før jeg gikk hjem igjen. En liten tur, men følte jeg hadde brukt veldig lang tid.

Når jeg kom hjem, sto radioen på, og det var konkurransetid på P1+

Hørte det, også tenkte jeg: Oi, har jeg brukt så lang tid, er klokka allerede 10:40.  Er rundt der konkurransen pleier å være. Glemte at det var fredag, for da er den tidligere.

Ihvertfall, jeg lagde meg lunsj, og satte i gang kaffemaskin, så kikket jeg på klokka. Den var bare 09:52

Okey, det ble tidlig lunsj da 😁  Spiste havregrøten sånn litt over 7, så det nærmet seg jo uansett da 🙂

Jaja, sånn går no dagan mine🙈😄 Fårikkemeremoroennmanlagerselv  

Surrehue

Har du fått med deg morgenens start på dagen?   Ser at det var mange som trengte det i dag, og jeg trenger disse ordene ofte selv også.❤

Åssen går det an det da?

Jo, du skjønner…det var/er så mye jeg skulle gjøre før mannen er ferdig å jobbe, og vi skal flytte…

Men det er ikke så lett å få gjort det.

For det første, så er det voldsomt med smitte for tida… Ikke enkelt å treffe folk, eller dra på byen, m.m. da…

For det andre, så har det jo vært flere stormer, mye snøvær, og annet vær..

For ikke å snakke om alt som skal pakkes…blogges…tenkes….drømmes…

Ja, jeg kan jo fortsette i det uendelige… ☺

Og innimellom alt jeg ikke rekker, så skal det jammen meg hviles også…😯

Så da går no dagan da skjønner du,  og de sklir liksom ut av henda på meg.. 😀

Men jeg nyter hver dag likevel kjenner jeg…koser meg, og lar dagene komme og gå, og jeg seiler med 🥰

En ny dag er i gang, og jeg skal snart fortsette med å gjøre det jeg rekker og ikke rekker 😀

God morgen! 🥰