Det er så sanne ord!

Mange ganger har vi lett for å forklare andre hva de skal gjøre, hvordan de skal gjøre det, hvor de skal gå…. og ofte uten å forklare hvorfor.

Og har den  vi forteller hva han eller hun skal gjøre,  bedt oss om å fortelle dem det?

Har merket at ofte så blir det gjort uoppfordret. Og da kan det såre mer enn det gagner.

Hva med veien vi selv går, eller skal gå?

Gjør vi selv det som vi ber andre gjøre?

Går vi selv den veien?

Livet har lært meg at det som virker så enkelt når vi ber andre gjøre det, kan være veldig vanskelig om vi må gjøre det samme selv.

Min tid i Konfliktrådet lærte meg mye om dette, og jeg har tatt det med meg videre i livet,  og det har hjulpet meg masse.

Både til å tørre å ta egne valg  og veier, og til å ikke måtte fortelle andre hvilken vei de skal gå.

Men heller stille spørsmål og samtalen slik at både de og jeg kan komme på andre tanker, og ta de riktige valgene selv. ❤