Spørsmål 1: Skulle du heller ha nysgjerrige eller bråkete naboer?
Svar: Nei, takk, ingen av dem, men må jeg velge, så får det bli nysgjerrige. Naboer som bråker er så inni granskauen slitsomt😳
Spørsmål 2: Hvilken farge har du på tannbørsten?
Svar: Nå må jeg se etter…jeg har en elektrisk tannbørste som er hvit og blå, og en vanlig tannbørste som er oransje og svart, og grønn og svart i busta 😄
Spørsmål 3: Har noen ved et uhell sett deg naken?
Svar: Det kan godt hende, men ikke som jeg vet om. 😉 Forresten,..mannen min er uheldig og ser meg naken rett som det er 😂
Spørsmål 4: Hvilket er det aller beste husdyret du har eid?
Svar: Eneste husdyret jeg har eid selv, var en katt som jeg “arvet” av dattra mi. Den var utrolig snill, og veldig god på å “fortelle” hva den ønsket. Dessverre måtte jeg gi den til søstra mi pga at jeg flyttet, og den forsvant etter det. Om den ble spist av reven, eller annet, det vet jeg ikke.
Spørsmål 5: Hvilken del av kroppen din er du mest fornøyd med?
Svar: Herlighet, jeg er fornøyd med hele kroppen min jeg…neida, mye jeg kunne tenkt meg være annerledes, men det må bli leggene kanskje. 😉 Det er ikke så mye flesk på dem. 😄
VeraLynn holder koken med spørmål hun, og jeg prøver å henge med så godt jeg kan. Men jeg henger laangt etter! 🙂
Spørsmål 1: Hvilken er din favorittfarge?
Svar: Før var det grønn, men nå er jeg glad i mange slags farger, til hvert sitt bruk. Nå har jeg mest blått i skapet har jeg merket meg, men må nok få tak i litt friskere farger igjen også. Kler godt sterk rosa, og cerise, synes jeg selv da. Ikke like godt rødt. Blir så blek liksom 😉
Spørsmål 2: Hvis du ikke kunne ha mobiltelefonen din på en uke, hva ville du savne mest?
Svar: Ville nok fått litt abstinenser, for en blir jo så avhenging av denne dingsen. Det å kunne google, blogge, ta bilder! Men ta bilder kan jeg gjøre med kamera jeg har. Så jeg tror jeg skulle klart meg bra. Litt værre hvis noen skulle ha tak i meg, for vi har jo ikke fasttlf lenger, og ettersom jeg står som svigerfars nærmeste og det er meg de ringer, så kan jeg ikke legge den bort i en uke heller. Vel, jeg kunne selvfølgelig gitt beskjed om at de må ringe andre da…..Dessverre er det altfor lett å ta opp denne tlf merker jeg.
Kunne nok hatt veldig godt av en mobilfri uke! 😄
Spørsmål 3: Hvilke tre egenskaper hos deg selv setter du høyest?
Svar: Humor, empati og omsorg for andre.
Spørsmål 4: Hvilken matrett kan du ikke leve uten?
Svar: Kan fint leve uten mange slags matretter, men mat må jeg ha. Ville nok savnet mest sei tenker jeg. Det har jeg blitt litt avhengig av etter jeg kom til trøndelag. 🙂
Spørsmål 5: Hvordan behandler du mennesker du ikke liker?
Svar: De behandler jeg som alle andre, jeg er da høflig! ..men oppsøker dem ikke så ofte hvis jeg ikke må, for å si det sånn. 🙄
Regner med at du også har hørt noen si dette. Ihvertfall så og si alle idrettsutøvere som vinner gull av et eller annet slag.
Når de sier dette, så tenker jeg på mine egne drømmer. Har jeg noen i det hele tatt?
Jeg har aldri vært en som har så store drømmer og ønsker egentlig. Som barn tenkte jeg mer på hva jeg ville bli når jeg blir stor, og det var ikke før jeg ble ufør, at jeg sluttet å tenke på det.
Et ønske om å komme til Paris, og London hadde jeg, og det kan jeg sette utført kryss på. Tenkte ikke på det som en stor drøm akkurat..
Jeg har stort sett vært fornøyd med det jeg har, og der jeg har vært i livet.
Hvilke drøm har jeg da?
I går kom jeg plutselig på det! 😀
Jeg holdt på å gjøre rent på soverommet oppe i 2. etg, og da flyr tankene på det ene og det andre. Da jeg var ferdig med å gjøre rent trengte jeg å hvile litt, så jeg gikk inn på det som skal bli kontor, der har vi jo ordnet en divan som jeg/vi kan hvile på også.
Jeg la meg der, så ut av vinduet mot trærne som vaiet litt i vinden. Sola skinte så vidt gjennom skyene…og jeg lå der og kjente på en stor tilfredsstillelse, takknemlighet og glede!
Da forsto jeg hva min drøm alltid har vært siden jeg som lita jente bodde i Trollvika i Nord-Norge.
Å bo ved sjøen! 🥰
Som du kanskje vet, så har jeg bodd mange steder, på landet, med skog og åkre rundt meg, i blokk, noe jeg ikke husker stort av for da var jeg veldig lita. 😉
Så bodde vi midt i byen i Sarpsborg, vi bodde i en liten landsby, og i jungelen i Sør-Amerika, og mange andre steder. Får heller ramse opp dem senere.
Men helt siden jeg bodde ved sjøen i Trollvika, og vi var på båt for å komme til Brasil, så har jeg elsket sjøen. Den gir meg en helt egen frihetsfølelse og ro.
Så etter mange år på landet, hvor vi måtte kjøre en times tid for å komme til sjøen, så lengtet jeg mer og mer etter å kunne være nær sjøen.
Også traff jeg denne trønderen da. Han bodde i 13. etg i ei blokk på Tempe i Trondheim, så det var ikke mye sjøutsikt kan du si. Men han betydde mer enn sjøutsikt skjønner du. ☺️❤
Jeg visste at hans foreldre bodde i Gjengstøa, og var med og besøkte dem tidlig. Også Huset her, men det var aldri snakk om at vi skulle bo her.
Mannen min var ikke så begeistret for det da. Men så arvet han dette, og vi hadde fått benyttet det som helg og feriebolig en stund allerede, og jeg var jo solgt 😁
Etter som årene gikk, og vi fikk satt vårt preg på Huset og hagen m.m. så snakket vi ofte om hvor godt det hadde vært å bo her. Men mannen min var ikke overbevist. Er jo mye å holde vedlike, og stor eiendom. Dessuten hadde vi begge jobber i Trondheim, og ikke lett å få jobber her.
Vi søkte faktisk på noen jobber, men det ble aldri napp. Jeg kunne få et vikariat på Coop Extra på Kyrksæterøra. Og det hadde sikkert blitt fast etterhvert, men mannen ville fortsatt jobbet i Trondheim, så vi snakket heller om å bare bruke det som sommersted, eller overlate det til andre.
Så ble jeg ufør, som tidligere nevnt, og mannen min har ikke den beste helsa heller, i tillegg til andre ting på jobb, og plutselig var han fylt 60. Halvannet år gikk, og da bestemte han seg for å gå av med AFP.
Da ble det plutselig mulighet til å flytte hit!
Når vi først hadde tenkt tanken helt ut, og han hadde bestemt seg, ja, da var det bare å legge leiligheten ut for salg. Resten vet du sikkert nå 😄
Så ja, nå kan jeg snart si, at dette er en drøm som har gått i oppfyllelse.
Eller jeg kan jo si det, for jeg føler jo at jeg bor her allerede. Er bare småting igjen nå.
Det er mange år siden jeg har hatt så god følelse for noe som jeg har nå.
Lå våken et par timer i natt, men med bare gode tanker og følelser. Må det bare fortsette! 🥰
Spørsmål 1: Om du skulle gjette, hvilken låt tror du at du har hørt mest på?
Svar: Neimen, herlighet så vanskelig du skal spørre i dag da! 😀 Hører så mye forskjellig, at jeg ikke har peiling. Før hørte jeg mest sanger med kristent budskap. Nå hører jeg alt mulig. Men jeg kan jo nevne sangen som jeg sier er min sang til mannen min:
“Jag trodde änglarna fans, bara, bara i himmelen. Men det var innan jag møtte deg. Nu har ja en engel här hos meg! ❤”
Spørsmål 2: Om du kunne velge en egenskap som barnet ditt kunne arve, hvilken ville du valgt da?
Svar: Jeg har to barn, og de har begge arvet omtanke, empati og omsorg for andre. Det ble visst 3 egenskaper det 😁
Spørsmål 3: Har du besvimt noen gang?
Svar: Ja, det har jeg. Da vi kolliderte da jeg var lita jenta. Datt av plassen jeg satt på, og våknet av at jeg hadde slått hodet. Ellers gikk det bra med meg, værre med mine foreldre.
Spørsmål 4: Hva er den vanskeligste beslutningen du har måtte ta?
Svar: Hm….har jo måtte tatt en del, men en av de vanskeligste, og allikevel enkel beslutning var da jeg flyttet til Trøndelag og til han som nå er mannen min. Det var, og er tøft å bo så langt fra alle mine ❤
Spørsmål 5: Fortell om en gang du var forferdelig nervøs?
Svar: Forferdelig nervøs ja…det har jeg vært noen ganger. Men kanskje den gangen jeg skulle opereres, og kirurgen kom inn og sa: “Jeg tror ikke noe på at dette vil hjelpe, men jeg skal operere deg. Vil bare si at det kommer til å gjøre fryktelig vondt lenge etterpå. ”
Da lurte jeg på om jeg skulle stikke av. Men operasjonen ble utført, kirurgen tok feil, i at det ikke ville hjelpe, for ja, det var vondt i flere uker, men jeg ble bra av det som plaget meg. Så jeg ville gjort det samme igjen 😄
Det er godt å ha en pappa slik som jeg har hatt. Han var kjærlig, omsorgsfull, og tok seg alltid tid til trøste meg da jeg som lita jenta hadde det vondt.
Spørsmål 1: Om du tvinges til å forlate hjemmet ditt, for aldri å komme tilbake. Hvilken gjenstand skulle du da ta med deg?
Svar: Det må i første omgang være lommeboka med det jeg trenger der, og fotoalbum. Kan jo ikke bare være en gjenstand eller? 😉 Trenger jo tannbørsten også 😄
Spørsmål 2: Har du vært på ferie i utlandet, og løpt på noen du kjenner?
Svar: Ja, det har jeg. Var på GC for noen år siden og traff på noen jeg kjente fra mitt forrige liv 🙂
Spørsmål 3: Skulle du kunne gi noen hjerte- og lungeredning på en korrekt måte, hvis du havnet i en situasjon der det var behov?
Svar: Jeg håper det, for jeg har gått kurs, og trent på dette på dukke, men aldri på mennesker, så jeg vet ikke hvordan jeg vil reagere om jeg skulle komme opp i sånt. Håpet er at jeg husker det jeg lærte.
Spørsmål 4: Forter du deg ut av dusjen hvis telefonen ringer i rommet ved siden av?
Svar: Nei, ser jo på tlf hvem som har ringt, så hvis de ikke kan vente til jeg er ferdig i dusjen, ja, da er det et nødstilfelle, og da ringer de sikkert igjen ganske raskt. Dusjer ikke så lenge, så det skal gå fint å vente 😄
I Spørsmål og svar i forrige innlegg, skrev jeg at jeg har en tatovering.
Noe som overrasket noen 😄
Skjønner ikke det. ☺️
Da jeg fylte 50 år fikk jeg en overraskelse av ungene mine i gave.
De filmet meg når de fortalte hva gaven var, og det var et artig ansiktsuttrykk på meg skal jeg si deg. 😂
Jeg fikk så vidt noen timer å tenke på, og bestemme meg, for timen var bestilt allerede 😀
Dattra mi hadde tatt tattovering, og for første gang syntes jeg det var fint, for denne var veldig bra laga.
Så jeg hadde faktisk fått lyst på en liten en selv, men hadde ikke tenkt å skaffe meg det da.
Men dette ble litt spesielt, og plutselig hadde jeg motivet klart. Da var det bare å ta å bli med sønnen min, for han skulle våre sjåfør.
Så her kan du se hele prosessen 😀
Ikke reklame, men synes han som driver dette fortjener at jeg tar det med 😉
Her foklarer jeg, og han tegner. Jeg tenkte på ungene mine. De hadde vært beskyttet hos mamma og pappa da de var små, ( Inne i puppen sin) Nå har de blitt flotte, voksne selvstendige personer, som har fløyet ut av redet (puppen), og dette ønsket jeg å ha som minne ❤ Olav ville være med på bilde så vidt han også ☺️
Her har han tegnet opp slik det skal være…
Og en spent 50 åring venter på at han skal sette i gang
Om det var vondt? Joda, litt, men ikke værre enn at det gikk veldig fint.
Og her ser du resultatet! Jeg ble veldig fornøyd jeg, men dette får holde av tatoveringer for min del. 🙂
Du har sikkert fått med deg at jeg er en som gjør det. De siste ukene har stort sett planen min vært fylt opp med tanker om flytting, pakking, selge ting m.m.
Og jeg merker at jeg er sliten av det nå. Heldigvis nærmer det seg slutten og vi kan snart flytte
Men jeg legger ofte planer for andre ting. Stort sett når jeg våkner om morgenen, har jeg en plan.
En plan for denne dagen. Hva skjer i dag, hva må jeg, skal jeg gjøre….
Også har det blitt sånn at det er kroppen som også bestemmer litt hvordan dagen blir, for det vet jeg jo ikke før jeg våkner. Kan ligge våken i flere timer om nattan og planlegge, så kommer morgenen, og jeg må bare gjøre en liten del av det jeg har tenkt.
Det går allikevel veldig bra. Og noen ganger er det som sitatet sier: jeg vet ikke helt hvor jeg har lagt planene jeg hadde. 😉😀
Nok et sitat jeg synes er veldig viktig å ta fram.
” Å bekymre seg, legger ikke en alen til din livslengde” står det i Bibelen, og dette tror jeg er så sant!
For en del år tilbake var det en spesiell person i mitt liv som hadde det vanskelig. Jeg bekymret meg veldig, hadde ofte vondt i magen, og grublet mye på hva jeg kunne gjøre for denne personen.
Det gikk så langt at jeg slet med å få sove, å klare å glede meg over livet og mye mer.
Denne perioden gikk jeg på Bibelskole, og en kveld var undervisningen om bekymring.
Han som underviste denne kvelden snakket om hva vi kunne gjøre med bekymring, og hva bekymring gjorde med oss.
Jeg hadde jo erfart at det ihvertfall ikke ga meg livsglede og overskudd å bekymre seg, men det var vanskelig å la være.
Denne kvelden sa han: Om du bekymrer deg for noe, se for deg at bekymringen er en ball. Du vil ikke ha den, og da må du velge å sparke den bort.
Send den over til Gud, og si at Han må ta seg av dette. Og om den kommer tilbake, så ta den ikke i mot, spark/kast den tilbake igjen.
Dette var et fint bilde synes jeg, og fra den dagen så valgte jeg å gjøre akkurat dette. Hver gang tankene kom, så sa jeg dette: At jeg ikke ville bekymre meg, at jeg kastet det over på Gud, og nektet å ta det tilbake.
Og vet du hva? Det hjalp. Plutselig kunne jeg igjen kjenne denne gleden jeg snakket om her tidligere
Det beste av alt, var at personen det gjaldt kom seg ut av “gjørma” og det gikk rette veien dag for dag etterpå. Og jeg hadde da klart å ikke bekymre meg på samme måte, selv om ting ikke var endret enda.
Så ikke sitt der med bekymringen, kast den fra deg, og bruk energien på alt annet enn det.
Tror du ikke på Gud, sier du? Allikevel kan du velge å kaste “ballen” bort.
Som en golfball som forsvinner i skogen…la den være igjen der.
Ofte så skjer ikke det vi bekymrer oss for heller. ❤
Om jeg klarer dette alltid?
Nei, men det er fordi jeg glemmer bort det jeg har lært. Derfor ville jeg skrive litt om dette. For å minne meg selv på det gang på gang ☺
