En liten historie fra mitt liv som passer til dette diktet:

For mange år siden drev jeg og min eksmann en sportsbutikk i Østfold.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Det var noen tøffe år i starten, og det var vanskelig å få det til å gå rundt økonomisk.

Det var så ille at vi risikerte å miste huset vi nettopp hadde bygget.

En dag føltes det utrolig svart, og vanskelig. Jeg var utslitt, og langt nede.

Jeg måtte gå en tur for å få luft, og for å klare dagen på jobb i butikken,  og ettersom jeg har en tro på Gud  og at Han kan hjelpe, gi styrke og mot, så sendte jeg et desperat rop om hjelp inni meg.

Jeg sa/tenkte:

“HJELP MEG DA!”

Følelsen av å ikke orke mer, var stor!

I neste sekund datt det en sang ned i hodet mitt:

“Livet er herlig, livet er bra. Jeg har jo grunn til å være glad! 

Gud er min Far, tenk hvilket liv jeg har! 

Selv om jeg møter motgang i blant, så vet jeg at det Han sier er sant.

Han gjør meg glad, derfor har jeg det bra! “

Da begynte jeg å le, så opp mot himmelen og sa høyt:

“Du er nå morsom da!”

… det tunge, svarte som hadde fylt hele meg forsvant.

Hadde jeg fått hjelp til å betale regninger?

Nei, men jeg fikk hjelp, så jeg klarte å være glad på tross av.

Og etter dette, så gikk det bedre også økonomisk, sakte men sikkert. Og vi klarte oss til tross for at alt hadde vært helt håpløst.

Så ja, jeg tror at vi kan få hjelp. Men ikke alltid på den måten vi ønsker. Dette var så konkret, og så spesielt, for jeg tenkte absolutt ikke på en gladsang denne dagen ☺

Ønsker deg en god og glad søndag! ❤