Snøen har forsvunnet og det regner bra i kveld også
Når vi ser nyhetene, så virker det som det er mange som sliter med ting. Skremmende å lese og høre om at det er mulig å drepe sine egne døtre og barnebarn. Da må det være noe som er riv ruskende galt..
En kan jo spekulere seg grønn, men det har ingen hensikt. Det er bare forferdelig uansett.
Og kanskje man aldri får noe svar heller..
Livet er ikke for amatører, og det kommer uten oppskrift. Mye skjer i verden, av krig, naturkatastrofer og andre ting, og at menneskene klarer å gå videre uten å ta skade, vel det er nok ikke mulig.
Noen blir sterkere, noen får traumer for livet, andre bare gir opp..og lar livet gå sin gang, men alle blir nok forandret på et eller annet vis.
Vi takler alle ting som skjer forskjellig, men å være midt oppe i en krig, på den ene eller andre måten, vil gi traumer av ulike slag for alle.
Her vi bor skjer det heldigvis ikke mye, og noen ganger er det kjedelige liv det beste tenker jeg.
Selv så har jeg ikke hatt behov for så mye annet enn bare å være den siste tiden, og som dere sikkert har merket, så er det lite inspirerende innlegg fra meg.
Det har sine årsaker, og jeg kommer sikkert sterkere tilbake, men akkurat nå, så må jeg gjøre akkurat det jeg orker, og når jeg orker det.
Jeg driver litt med mine hobbyer, som maling og strikking.
Nytt minimaleri i str 9×9, i ramme 15×15
Også sorterer jeg bilder da vet du….det er jo noe jeg prøver å gjøre hele året, men tar jo altfor mye bilder som vanlig 😉
Hadde jo tenkt å være med på flere at Frodith sine tema i januarufordringen, men det går dårlig gitt..
Livet er, livet skjer, og vi må bare være med på karusellen…
På vei hjem fra Halden kjente jeg på forkjølelse, trodde jeg, men det skulle vise seg å være mer enn det. Jeg ble bare værre, og etter et par dager begynte Olav å kjenne på halsonde m.m. og selv om testen ikke slo positivt ut, så var det nok covid vi hadde tatt med oss.
Var samme forløp som i fjor sommer, og nå er vi heldigvis på bedringens vei.
Jeg har hatt det lettere enn mannen, så jeg har fått gått noen kveldsturer i flott måneskinn, og det har vært godt å kunne nyte det en liten stund. Bare nyte månen som lyste opp med den hvite snøen, og kunne være ute.
Det har vært en rolig jul, og vi har ikke akkurat forspist oss heller. Og det er veldig fint det også.
Jeg har brukt en del tid på å skrive minnetalen til mamma, og jeg synes ikke det er så enkelt. En skal jo ha med hvor hun har bodd, var født og det ene med det andre, og som mange av dere vet, så er det jo ikke få plasser foreldrene våre, og vi har bodd.
Så skal det ikke være mer enn 10 minutter, og det skal jo være med litt personlig også.
Vel, jeg har jo pappa sin minnetale, så mye kunne jeg klippe derfra, og endre på det personlige.
Til tross for sorgen denne jula, har jeg også kjent på en stor kjærlighet oppi alt, og det er godt <3
Nærmer meg å komme i havn nå, og da gjenstår det om jeg har stemme når jeg kommer så langt som til begravelsen.
En tur til Kyrksæterøra ble det for meg i går, for jeg måtte få klippet håret.
Værmeldinga neste uke viser mange kuldegrader, så det er bare å ta på ullundertøy når vi skal stå ute ved grava, og det pleier jo ikke være så varmt i kirka heller.
Ettersom vi har vært syke, så har vi kun møtte barn og barnebarn litt utenfor her, så det ble ikke mye familiejul i år. Får være glade for at vi hadde fullt utbytte i fjor 😉
I stedet har jeg fulgt med på fugle og dyrelivet utenfor vinduet 🙂
Jeg har vært så tom og med lite julefølelse, så det har vært helt greit. Har gledet meg over andre ting i stedet, som disse måneskinnsturene alene. Noen ganger er det godt.
Har ikke vært så mye inne for å lese deres blogger, men håper dere har hatt det fint. Litt bilder har jeg jo fått med meg på instagram og facebook.
I går fikk vi plutselig besøk inn døra….der kom Nemi og Lillebror løpende for litt godis. De har jo hatt byjul til nå 🙂 Så da ble det julegaver til dem litt på etterskudd <3
Fortsatt god romjul! Jeg kommer sikkert, kanskje sterkere tilbake i 2024 😉
Jeg fikk følge henne de siste dagene, og holde henne i hånda da hun tok sitt siste åndedrag, og det var godt å være med henne ❤️
Jeg er så uendelig takknemlig for at jeg har hatt en mamma med masse kjærlighet, og omsorg. ❤️
Ikke bare til meg, mine søsken og hele familien ..
Hun hadde, og ga kjærlighet til alle. Til de fattigste, tiggeren på gata, barn og voksne i Paraguay, de hun levde for og hadde i hjertet siden hun var 9 år, menneskene hun møtte på sin vei gjennom livet.
Hun har flyttet så mange ganger, at jeg har kommet ut av tellinga. Og uansett hvor vi bodde, så kom bildene av oss barna først opp på veggen. Da var hun hjemme.
Et lunt, varmt og kjærlig hjem klarte hun å gi oss samme hvor i Norge, og verden vi bodde.
Jeg klarer aldri å leve opp til det hun har gjort.. hun er mitt gode forbilde, sammen med pappa. De har ofret mye for å være til for andre.
Om det har vært tunge dager nå, så har det også vært godt å være med henne.
Mange av oss søsken, barnebarn og oldebarn var hos henne de siste dagene, og hun som alltid ønsket alle hos seg samtidig og særlig til jul, fikk det ønsket oppfylt i førjulstida.
Nå skal hun feire jula med pappa, og de hadde bryllupsdag nyttårsaften, så det blir nok fest nå som de møttes igjen 🥰❤️❤️
Mamma hadde sterk Gudstro, og det gjenspeilet seg i samtalene med alle pleierene som har kjent mamma i flere år.
De ønsket å ta avskjed med mamma, så de kom alle innom i går når jeg satt en siste dag med henne.
Og alle kunne fortelle historier om mamma, og hvor mye de kommer til å savne henne, latteren, energien og hennes mange spøkefulle kommentarer.
Det var aldri stilt og kjedelig der mamma var, og neida hun gjorde ikke alltid bare de riktige tingene, eller sa de rette orda, men hun var den hun var, på godt og vondt🥰
Noe pleierene kunne fortelle også. De ble glad i henne for akkurat det 😍
Mamma i august
Takknemlig for alle gode, uforglemmelige minner kjære mamma ❤️
Det hender jo oftere og oftere at jeg har dager uten spesielle gjøremål. Da tenker jeg på husarbeid m.m. Ofte fordi jeg ikke har energi og helse til det, men andre dager fordi jeg ikke har lyst.
Jeg er i sånn “kosemegmodus” 😉
Vet du ikke hva det er?
Det skal jeg fortelle deg…det er sånn god følelse av at jeg bare vil gjøre ting jeg har lyst til. Enten det er som i dag, lese ferdig boka jeg holdt på med, male litt, blogge litt, og kanskje strikke litt etterhvert mens vi sitter og ser på tv.
Dvs mannen ser på livet i Alaska m.m. og jeg får med meg litt jeg også.
Det er god varme i ovnen, og været utenfor er mildere, så det blir kanskje en liten gåtur etterhvert.
Tenkte egentlig at jeg skulle ta en skikkelig rengjøring i “gammelstua”, men hadde ikke lyst til det i dag, og ettersom mannen ikke er helt i form, så trenger jo ikke jeg lage mas og stress i huset. Vet selv at det er slitsomt når jeg ikke er i form til sånt.
Så hva annet kan jeg gjøre enn å kose meg da? ☺️ Heldige meg! 😍
November er en mnd jeg liker. Margrethe skrev om det også.
Jeg synes det er en fin mnd, for da kan vi gå litt i hi. Det er en tid for tente lys, varme i ovnen for oss som har vedovn, å roe ned innendørs. Har alltid likt det. Men liker også en god tur ut i frisk luft, og gjerne en lang tur i skogen.
Så godt å komme inn etterpå ☺️
Dere har sikkert fått med dere nå at jeg har begynt å male, og det er jo forsåvidt ikke noe spesielt med det.
Her brukte jeg opp maling etter “Sommerfugldans” i går. Fint å ha gamle rammer på lur
Jeg koser meg med det, og tror jammen meg at det har gitt meg en ny giv i hverdagen. Noe nytt, noe jeg får til litt (merkelig nok), og så mye fin tilbakemelding jeg får, så må jeg snart begynne å tro på at jeg får det til på mitt vis.😉
Bilder jeg ikke er så fornøyd med selv, får jeg mye positiv omtale på, både privat og i kommentarer her, og på instakontoen “heltenklemalerier”
Har lagt det ut på facebook også, og blir helt overveldet. At jeg til og med har solgt 5 bilder, gitt bort 5 stk etter ønske til julegaver, er over all min forstand.
Hadde ikke i min villeste fantasi trodd at noen skulle si at jeg malte fine bilder, og enda mindre ville kjøpe noen av dem. Og at det til og med er flere som ønsker å bestille bilder…herlighet, jeg bøyer meg i støvet og tar av meg hatten (jeg ikke har) og bare må si tusen takk! 😀
Kjenner at det er veldig, veldig vanskelig å tro at det dere og andre sier virkelig er sant…at dere ikke sier det for å være snille. Klarer fortsatt ikke helt å tro at dere mener det, men de som kjøper må jo liksom like bildene, for ellers er det rimelig dumt å betale for noe de setter i en bod eller lignende. 😉
Nå skriver jeg ikke dette for å få tilbakemeldinger på hvor flink jeg er etc, må bare få ut litt hvor vanskelig det er å tro det.
Kjenner det her jeg sitter og skriver også, at jeg ikke tror helt på meg sjøl 😁
Men jeg koser meg med det, og har lekt meg litt med akvarellmaling i dag, mens mannen satt ved siden av meg og jobbet med budsjettet m.m.
Som du ser, så øver jeg på blomster og blad, med mer eller mindre hell 😄
Koselig at vi kan sitte slik og holde på med hvert vårt, prate litt, og få litt tilbakemeldinger. Olav er flink til å gi meg konstruktiv kritikk, og komme med forslag, og det er så godt. Bare det at han også liker noen av bildene, og at han gleder seg på mine vegne, betyr så enormt mye for meg.
I tillegg har jeg fått min egen hemmelige “assistent ” som også sier rett ut hva huk mener. Så glad for det 😀
Og når jeg har det så godt, så kjenner jeg at jeg skulle ønske jeg kunne gi deg den samme følelsen, den samme tryggheten og kjærligheten jeg har i livet mitt.
At jeg kunne stoppe kriger, stilne sult, gi varme og trøst… men så er det vi mennesker da…som må krige, som må være slemme, uten empati, uten samvittighet..ja, så mye vondt i verden også i vårt lille land.❤️
Allikevel, i dag velger jeg å legge det bort litt, for jeg trenger å kjenne disse gode følelsene i hverdagen innimellom.☺️
Sender varme tanker, og gode klemmer til deg som orket å lese tankene mine i dag 🥰
Lurer på hvor tida blir av jeg…plutselig var september over, og jeg har liksom ikke rukket å tenke at den var her en gang.
Det har vel litt å gjøre med at kroppen har vært som den har vært, og hodet med… men allikevel da, trenger ikke springe for livet heller disse månedene liksom. ☺️
Nå går vi i hi her i Huset…neida, ikke helt, for vi er både her og der, og ting skjer, og livet med..
I går var vi bedt på kaffe hos nok en hyttenabo, og jeg hviler mest mulig utenom. Gjør nesten ingenting i Huset, eller ute. Vi lager middag sammen, for nå er mannen så og si ferdig med utejobbing, så da kan han ta litt av det inne også.
Han kommanderer meg på sofaen, eller opp i senga, og det er godt å kunne roe helt ned i mørket og stillheten en stund i løpet av dagen. Trenger visst det for tida..og da er det jo fint å kunne gjøre det….heldige meg vet du 😉
I dag måtte vi en tur på Øra, time til influensavaksine, og litt handling. Og vi var på Vinje kirkegård.
Vel hjemme skulle vi ha lunsj, og Olav hadde kjøpt med kyllingsalat, så vi koste oss med det, og et lite sjokoladekakestykke til kaffen etterpå. Billigere enn å stikke innom en kafé, og koselig hjemme.
Dermed dropper vi middagen i dag, for det ble jo en liten middag det, og vi kan slappe av. Olav her tent oppi i ovnen, og jeg kjenner på en god tilfredsstillelse og takknemlighet for hvor godt jeg har det.
Snill mann, godt og trygt hjem, og vakker natur rundt oss. Vakkert også i regnvær, og det har vært mye av det de siste dagene 😀
Barn og barnebarn så vi i helga, og det var koselig. De kommer som en virvelvind, og forsvinner et par timer senere. Vel, noen går raskere, men Caisa ble igjen, for hun skulle gjøre lekser, og det er rolig hos bestemor og bestefar.
Dessuten så var det spansklekser, og mattematikk, og da kan bestemor hjelpe til med spansk, og bestefar med mattematikk. Der kommer nemlig bestemor veldig til kort, for tall er og blir vanskelig for henne 😄
Og bestefar er dårlig i spansk, så flaks at vi kunne velge hva vi skulle hjelpe til med 😀
Litt håndarbeid ble det på oss også ☺️
Denne uka blir forholdsvis rolig, men torsdag er vi igjen bedt bort, så da blir det å hvile mest mulig før det også.
Gjør hver dag til en dag verdt å leve. Det kan plutselig ta slutt.
Det så vi sist uke, da en mann på 53 år dro til jobben, og kom aldri fram…. Så fort kan livet endres, så vi blir mer og mer bevisst over å finne gleder i hverdagen, og hver dag!
Vær gode mot hverandre, og send den meldingen, ta den telefonen…en dag kan det hende du angrer på at du ikke gjorde det. ❤️
Jo, det skal jeg si deg…i dag er det fredag. Og da bør en jo gjøre rent, bake litt m.m. men vi hadde ikke hverken arbeidslyst, eller ork noen av oss i dag, så da koser vi oss bare i stedet. Hvor mange kan gjøre det liksom? ☺️
Etter noen dager med litt forskjellige gjøremål, så hadde jeg lyst til å gå en tur i dag. Det var regn i lufta, grått og bløtt, men det gjorde ikke noe.
Ikke en gang at det begynte å bøtte ned, som mannen min sier. Det plaskregnet, så jeg ble rimelig våt kan du si. En kort liten tur ble det, men godt var det..
Men hadde selvfølgelig regnjakke på, men ikke regnbukse.
Nå ser jeg det er opphold ute, så jeg få gå i kjelleren og legge det våte tøyet i tørketrommelen…
Bare vent litt, så er jeg straks tilbake 😉
Her er jeg, bustete og sliten/utmatta 😄
Gjøremål denne uka, har vært en tur på Kyrksæterøra, rydde bort kvist, male, matlaging, klipping av bærbusker, strikking og en del hvile.
Vi har også hatt middagsgjester sist søndag, og det var koselig. Søstra til Olav og mannen er ute i huset sitt lenger oppe i bakken, og da er det fint å treffes litt mer.
Olav lagde deilig hønsefrikasé.
Du skal få flere bilder av uka her.
Vi har en del besøk i hagen nå, for jeg tror de synes det er trygt å holde seg ved husene nå i disse jakttider.
Olav fjernet en syrin, så nå er det enklere å vaske vinduet der igjen, og vi kan sitte i solveggen der til våren.
Han fjernet de nederste greiene på furua, for den skal også legges ned etterhvert.
Vi har hatt litt finvær innimellom..
På vei til Kyrksæterøra tirsdag
Etterpå lånte Olav Atv med henger av naboen, så da fikk jeg være eksosrype også 😉
Hvile med naturprogram på tv
Jeg fikk vasket kjøkkenvinduene, og skiftet til høstgardiner
Maler litt på bildet til sønnen min, men så langt, så er det ikke noe som kommer på hans vegg. Dårlig på å male etter bilder jeg. Skal gi det et forsøk til, men dette er ikke artig maling. Der er storesøstra mi en kløpper, så jeg tror han får spørre henne 😉
I går fikk vi klippet bærbuskene
Det ble en del vind, så det regnet løv 😀
Vafler og rips i går
Cruiseskipene passerer i leia. Burde tatt med speilrefleks, men du ser lysene da 😉 Aidabella
Etter alt dette skjønner du nok selv at vi trenger noen hviledager 😉
Hadde noen sagt til meg for noen år tilbake at jeg skulle orke så lite, da hadde jeg ikke trodd på dem.
Men i utgangspunktet har jeg egentlig ikke orket det jeg har gjort en gang. Kroppen er så i ulage, og så tom for energi at det er skremmende.
Før så var det godt å presse seg, men nå gjør det bare kroppen værre, så jeg passer på å ikke komme opp i høy puls, da kommer smertene i både rygg og bryst, så jeg må legge meg. Motsatt av alt en har lært…at aktivitet gir energi og kondis. Ikke for meg nå ihvertfall 😁
Venter fortsatt på å høre fra St. Olavs hospital, så i går ringte jeg og sjekket om de hadde fått henvisning, men de fant ikke noe på meg. Så hva som har skjedd vet jeg ikke men tok kontakt med legekontoret, så de skulle få legen min til å sjekke opp.
Er jo mye trøbbel med meldinger og div som ikke kommer fram via Helseplattformen, så en må følge opp selv. En mnd siden jeg var hos legen, og selv om jeg vet at jeg ikke får time så fort, så får jeg det ihvertfall ikke når de ikke har mottatt henvisning.
Sånn går no dagan her i Huset, og da kommer jeg tilbake til hvorfor jeg er heldig.
Til tross for at jeg helst skulle vær frisk, jobbet, og hatt normale dager, så kan jeg ikke annet enn være glad for at jeg fikk innvilget uføre for noen år tilbake, slik at jeg kan ta dagene mye som de kommer.
Ikke alle dager er like, og når vi bor som vi bor, så må vi jo gjøre ting både ute og inne, og da kan vi ikke bare sitte i sofaen…eller ligge, som jeg må gjøre mye nå.
Ikke fordi jeg har lyst, men fordi det er det eneste kroppen vil nå.
Kjenner at jeg hviler lite når jeg ligger også, det er noe i kroppen som stresser hele tiden.
Derfor har jeg ikke brukt tid og krefter på hverken å blogge, eller lese blogger. Har ikke overskudd til det. Tenkte egentlig å bruke tid på det i dag, men kjenner at når jeg har skrever dette innlegget, så må jeg legge meg litt igjen.
Det er mange ting å gjøre, med både bilder og album jeg skal lage, men det går ikke nå.
Jeg tenker på alle dere jeg følger på blogg, men håper å komme sterkere tilbake med å lese hos dere etterhvert. Stikker innom en og en i ny og ne 😉
Skulle vært en tur hos Bforb Ingvild også, men må vente med det kjenner jeg.
En liten oppdatering fra meg, sånn at du ikke tror jeg har sluttet å blogge. 😉 Nå har jeg holdt på lenge nok, og kvalmen kommer sigende, så sofa, here I come 😀
God fredag, og helg..hvis du orket å se og lese helt hit 😀
Et rør gikk tett, eller sprakk lekk på jordet over veien, så vi ga litt beskjeder til de som burde få vite det.
I dag måtte jeg på Kyrksæterøra igjen, frisør og litt handling. Og da er kroppen ferdig brukt når jeg kommer hjem. Så jeg måtte finne sofaen, og senga en stund..
Nyklipt, usminka og sliten 😁
Olav har ryddet resten av møblene ute, for han orket ikke å gå med kantklipperen i dag, det gjorde han i går.
Det blir så fint 🙂 Bare litt igjen lengst bort.
Nå er det nyheter på tv, og jeg skal snart gå ut for å ta bilder til innlegget…fikk øye på flere flotte fluesopp i hagen. Må jo knipse litt da 😀
Influensasmertene i kroppen fortsetter, så i dag tok jeg en paracet. Kanskje den får hvilt litt mer. Vært litt mye stress i kroppen i det siste, så den har ikke hvilt selv når jeg har sovet, eller ligget på sofaen.
Var så glad for at det var søndag, og ingen gjøremål…trodde jeg 😉
Jeg tok en dusj når jeg sto opp, for når kroppen ikke er i form, da svetter jeg mye, så det gjorde godt med en kjølig dusj. Olav var jo som alltid oppe før meg, og når jeg kom ned, så sto han jammen meg på farta bort til naboen som fisker hele tiden.
Han hadde sendt melding om at han hadde fått sild, så da var det bare for Olav å kjøre bort og få litt sild. 🙂
9 sild ble det på oss, og da måtte den renses og i fryseren før frokost. Ble ikke akkurat i godt humør med det samme, for jeg MÅ ha frokost før jeg starter dagen, og det var jo søndag…. men gleden over å få fisk hjalp, og det tok jo ikke så lang tid før vi var ferdige.
Det må vaskes i kjelleren etterpå, og fiskeslo kastes ved sjøen til måkene. Jeg gikk ned med den, og når det er sild, ja, da er måkene på pletten raskt. 😉
En enkel frokost ble det, før vi satte oss i gammelstua, og jeg jobber med å sortere bilder. Har enda ikke klart å redusere bildetaking, så nå må jeg bare få sortert og slettet. Olav tar jo såå mange bilder han også, så jeg fleipet med han at jeg ikke orket å sortere hans bilder. Det var hele 8 stk tror jeg 😀
Vel, jeg får fortsette å sortere…måtte bare innom og ønske deg en god søndag! 🙂
“Synes det virker som dere har fått gjort veldig mye jeg, men du har kanskje en tidligere definisjon på hva MYE er som jeg ikke kjenner til 😂 For meg høres det ut som massevis 😀Mye fint med familien ❤️”
Og hun har jo helt rett. Vi har fått gjort veldig mye, men det er nok det at jeg har en tidligere definisjon på hva MYE er 😉
Før så hadde jeg en kropp som ble vanlig sliten, og ofte startet dagen med en lang gåtur sammen med Olav når vi var på ferie. Så gikk vi til mamma og pappa den tiden de bodde i Halden sentrum, eller kjørte den tiden de bodde litt lenger unna. Ofte var det bare jeg som gikk til dem, og Olav tilbake til hotellet.
Vi gikk gjerne et par gåturer på dagen, eller besøkte Siv med ungene, hvor jeg da lekte med dem, hjalp til med matlaging, e.l.
Olav pleide å slappe av litt på hotellet innimellom, mens jeg ofte gikk i skytteltrafikk mellom foreldrene mine, innom søstra mi, vi traff kanskje andre til middag, og en uke var full av alt.
Jeg hadde en energi som gjorde at jeg ikke klarte å ligge på hotellet for å slappe av så lenge om gangen. Det var bortkasta tid ☺️
De siste årene pappa levde, kunne jeg gå til dem opptil 3 turer samme dag, innimellom gåturer for oss sammen, mat og litt shopping. Og på tilbakeveien stakk jeg gjerne en tur innom søstra mi etter at hun flyttet til Halden.
Nå skjønner jeg ikke at jeg orket det som frisk engang 😄
Men jeg ville ha mest mulig ut av tiden jeg var med familien, og stort sett traff vi også noen av søskna, og venner. Ofte var det selskap, begravelse e.l som vi skulle være med på.
Den gangen var vi i Halden stort sett 3-4 ganger i året.
Et år var vi der 5 ganger på grunn av 40 årsdager til bror og svigerinne, 50 årsdag til eldste søstra mi. Påskeferie, jul m.m. Det var i 2009, det året Malin og Andreas ble født, og da ble det jo ekstra turer pga det også.
Caisa ble født samme året, men da måtte vi “bare” til Tynset.
Det var bryllup m.m.
Det var året da alt skjedde, og det mest begivenhetsrike året vi har hatt tror jeg.
Innimellom det var vi på jobb, og holdt hage og hus i orden her i Gjengstøa i tillegg til leiligheten på Flatåsen.
Så, som du sikkert skjønner, så har jeg en helt egen definisjon på opphold i Halden, Østfold for å treffe flest mulig av familien. 😀
Og en egen definisjon på hvor mye jeg klarer (klarte)
Når vi har holdt på sånn siden vi traff hverandre i 2005, så var det nesten godt når pandemien kom, og vi ikke fikk reise like mye. En gang i året ble det i 3 år, men det er for lenge uten å se familien, så jeg er glad vi kan reise når vi vil igjen.
Det hendte vi fikk til at brødrene mine med familie også kom, som bodde i Askim og bor i Sandefjord. Da slapp vi å kjøre dit også. ☺️
Vi må få til en Sandefjordtur snart, for det er lillebroren min og familien hans vi har fått minst tid sammen med. Og det føler jeg på, for jeg har jo nesten ikke blitt noe kjent med ungene deres. Blir bare ved selskapeligheter og begravelser, og det skal ikke være sånn.
Håper å få de til å komme hit en tur også 🥰
Vel, det var litt info om hvorfor jeg synes jeg har fått til mye mindre denne gangen. Så det som for meg virker lite, er mye for andre. Men i forhold til hva kroppen min i utgangspunktet orker nå, så klarte jeg mye denne gangen også.
Går mye på viljen, og heldigvis gikk det noe bedre enn forventet, men i dag kjenner jeg at kroppen protesterer. Både med hodepine, kvalme, svette og smerter, og det er vel ikke så rart. Det kommer jo som regel litt etterpå når jeg har gjort mye.
Og jeg må jo huske på at, ikke bare har jeg ME og angina, men jeg har passert 61 år også…er vel naturlig å ikke orke like mye da ☺️
Det blir lite gjort i dag ihvertfall.
Har fått satt på vaskemaskin med skitne klær, og pakket ut. Ellers bare koser vi oss inne. Heldige med været, for det er jo godt å se ut på regn når vi skal slappe av.
Olav tente opp i den nye vedovnen, og jeg skal si deg den varmer godt, og raskt. Med 11 grader ute, så er det godt å få litt sånn varme i huset, men jeg tror ikke han kan legge i mer nå, da må jeg gå i andre etg. 😄
Håper du har en fin dag, og at “Hans” farer pent med dere alle. Han skal visst ikke komme så voldsomt her, og greit er det.
Kommer sterkere tilbake med å lese og kommentere hos dere etterhvert 😘
Nyt mandagen og en nye uke i august.
Legger ved bilder av solnedgangen og Aidaperla i går kveld like før vi la oss 🙂
Og når jeg kjenner at jeg kan si disse ordene, så er vel mest det såre, og følelsen av å være lei seg, som kommer..
Har du noen gang hatt forventninger, også skjer ikke det du trodde skulle skje?
Og det fordi forventningen gjaldt andre, og ting du tok som en selvfølge (ut fra slik du er og gjør selv), ikke ble innfridd..
Det er ofte da denne såre følelsen kommer. Den følelsen av å ikke være verdt såpass engang..
Jeg har blitt flinkere til å kaste det raskere av meg, men det svir like godt med det samme, nå som før.
Bare det at etter gjentatte ganger, så blir en litt mer herdet. Men jeg tror aldri en kan bli så herdet at en ikke kjenner det såre med det samme det skjer..
Det er livet det også…forventninger, skuffelser, misforståelser osv….
Frodith skrev så fint om gleden i dag, og jeg hadde tenkt å henge meg på det, men så skjer livet, og da ble det et litt annerledes innlegg først..
Nå skal jeg velge å glede meg over ting jeg har i livet her og nå, så går den såre følelsen over snart ☺️
– Mannen min, som er så veldig lik meg på mange vis, og som jeg har det så godt sammen med
– Sola som kommer litt igjennom tåkeskyene
– At vi klarte å klippe plen og kanter i dag også
– At vi har mat, og kan spise oss mette i dag også
