Godt å være hjemme igjen

Som du kunne lese HER så kjørte vi hjem fra Halden i går.

Vi har hatt en fin uke, fått truffet mange, om enn ikke like mange som jeg hadde ønsket, men jeg må slutte å være så storforlangende 😁

 

Som Frodith skrev i en kommentar:

“Synes det virker som dere har fått gjort veldig mye jeg, men du har kanskje en tidligere definisjon på hva MYE er som jeg ikke kjenner til 😂 For meg høres det ut som massevis 😀Mye fint med familien ❤️”

 

Og hun har jo helt rett.  Vi har fått gjort veldig mye, men det er nok det at jeg har en tidligere definisjon på hva MYE er 😉

Før så hadde jeg en kropp som ble vanlig sliten, og ofte startet dagen med en lang gåtur sammen med Olav når vi var på ferie.  Så gikk vi til mamma og pappa den tiden de bodde i Halden sentrum, eller kjørte den tiden de bodde litt lenger unna. Ofte var det bare jeg som gikk til dem, og Olav tilbake til hotellet.

 

Vi gikk gjerne et par gåturer på dagen, eller besøkte Siv med ungene, hvor jeg da lekte med dem, hjalp til med matlaging, e.l.

 

Olav pleide å slappe av litt på hotellet innimellom, mens jeg ofte gikk i skytteltrafikk mellom foreldrene mine, innom søstra mi, vi traff kanskje andre til middag, og en uke var full av alt.

 

Jeg hadde en energi som gjorde at jeg ikke klarte å ligge på hotellet for å slappe av så lenge om gangen. Det var bortkasta tid ☺️

De siste årene pappa levde, kunne jeg gå til dem opptil 3 turer samme dag, innimellom gåturer for oss sammen, mat og litt shopping. Og på tilbakeveien stakk jeg gjerne en tur innom søstra mi etter at hun flyttet til Halden.

 

Nå skjønner jeg ikke at jeg orket det som frisk engang 😄

Men jeg ville ha mest mulig ut av tiden jeg var med familien, og stort sett traff vi også noen av søskna, og venner.  Ofte var det selskap, begravelse e.l som vi skulle være med på.

Den gangen var vi i Halden stort sett 3-4 ganger i året.

Et år var vi der 5 ganger på grunn av 40 årsdager til bror og svigerinne, 50 årsdag til eldste søstra mi. Påskeferie, jul m.m. Det var i 2009, det året Malin og Andreas ble født, og da ble det jo ekstra turer pga det også.

Caisa ble født samme året, men da måtte vi “bare” til Tynset.

Det var bryllup m.m.

Det var året da alt skjedde, og det mest begivenhetsrike året vi har hatt tror jeg.

Innimellom det var vi på jobb, og holdt hage og hus i orden her i Gjengstøa i tillegg til leiligheten på Flatåsen.

 

 

Så, som du sikkert skjønner, så har jeg en helt egen definisjon på opphold i Halden, Østfold for å treffe flest mulig av familien. 😀

Og en egen definisjon på hvor mye jeg klarer (klarte)

Når vi har holdt på sånn siden vi traff hverandre i 2005, så var det nesten godt når pandemien kom, og vi ikke fikk reise like mye. En gang i året ble det i 3 år, men det er for lenge uten å se familien, så jeg er glad vi kan reise når vi vil igjen.

 

Det hendte vi fikk til at brødrene mine med familie også kom, som bodde i Askim og bor i Sandefjord.  Da slapp vi å kjøre dit også. ☺️

 

Vi må få til en Sandefjordtur snart, for det er lillebroren min og familien hans vi har fått minst tid sammen med.  Og det føler jeg på, for jeg har jo nesten ikke blitt noe kjent med ungene deres.  Blir bare ved selskapeligheter og begravelser, og det skal ikke være sånn.

 

Håper å få de til å komme hit en tur også 🥰

 

Vel, det var litt info om hvorfor jeg synes jeg har fått til mye mindre denne gangen. Så det som for meg virker lite, er mye for andre.  Men i forhold til hva kroppen min i utgangspunktet orker nå, så klarte jeg mye denne gangen også.

Går mye på viljen, og heldigvis gikk det noe bedre enn forventet, men i dag kjenner jeg at kroppen protesterer. Både med hodepine, kvalme, svette og smerter, og det er vel ikke så rart.  Det kommer jo som regel litt etterpå når jeg har gjort mye.

Og jeg må jo huske på at, ikke bare har jeg ME og angina, men jeg har passert 61 år også…er vel naturlig å ikke orke like mye da ☺️

Det blir lite gjort i dag ihvertfall.

Har fått satt på vaskemaskin med skitne klær, og pakket ut. Ellers bare koser vi oss inne.  Heldige med været, for det er jo godt å se ut på regn når vi skal slappe av.

Olav tente opp i den nye vedovnen, og jeg skal si deg den varmer godt, og raskt.  Med 11 grader ute, så er det godt å få litt sånn varme i huset, men jeg tror ikke han kan legge i mer nå, da må jeg gå i andre etg. 😄

Håper du har en fin dag, og at “Hans” farer pent med dere alle.  Han skal visst ikke komme så voldsomt her, og greit er det.

Kommer sterkere tilbake med å lese og kommentere hos dere etterhvert 😘

Nyt mandagen og en nye uke i august.

Legger ved bilder av solnedgangen og Aidaperla i går kveld like før vi la oss 🙂

 

16 kommentarer
    1. Jeg tenker også noen ganger på alt jeg gjorde før, alt jeg klarte og var med på. Høyt og lavt hele tida. Skulle veldig gjerne så mye mer nå også, men i alle fall har jeg mer ro i både kropp og sjel nå. Det er også godt. 💖 Gleder meg også til å komme hjem. Sitter på Otta og kikker ut gjennom stuevinduet, venter på Hans…

      1. Ja, du kjenner jo godt til denne følelsen. Men nå må vi være glad for alt vi klarer, og jeg finner nok mer ro på det etterhvert…håper jeg ☺️
        På Otta? Nei, der kan du ikke være nå..har ikke lyst til å treffe han Hans 😄

    2. Det er en vanskelig balansegang med en slik følelse, for man vil jo så gjerne. Så må i hvert fall jeg gå flere runder med meg selv før jeg finner ut at jeg må roe ned tempoet uten å få den dårlige samvittigheten jeg sliter med å få.

      Det er nå godt å komme hjem igjen, bortsett fra at det er en jobb å pakke ut klær og vakse klær. Godt når det er gjort.

      Ønsker deg en superfin mandags ettermiddag ❤😊

      Purr, purr, og klem fra Toril og kattene

      1. Tusen takk. Ja, det er en vanskelig øvelse å ikke ha dårlig samvittighet for alt og alle, og en sliter jo bare ut seg selv med det ☺️
        Nå er klærne vasket, og henger til tørk. Fint å ha vaskemaskin 😉
        God mandagskveld. Klem ❤️

    3. Du var jo akkurat som jeg er – og jeg skjønner godt hvorfor du føler at du ikke orker noenting nå! Jeg merker også at jeg ikke orker like mye, men oftest gønner jeg på selvom! Sikkert ikke særlig smart, selvom jeg ikke har de samme problemene som du har! Leser at du har tenkt deg en tur til Sandefjord etterhvert… da får vi prøve å snike inn en kaffekopp og en klem….?….! Fine bilder her også, Heidi <3 kos deg nå – klem

      1. Tusen takk ☺️
        Ja, da må vi få til å treffes 😀 Det hadde vært veldig koselig 🥰
        Og jeg håper jo du tar bobilen på disse kanter engang også 😘
        Du får roe ned nå, og ikke tenke at du skal klare like mye som før. Trenger ikke ha kroppslige utfordringer for å roe ned. Det burde jeg skjønt tidligere ☺️ God klem ❤️

    4. En venninne sa til meg at jeg må være takknemlig for alt jeg har klart å gjøre og tingene jeg fortsatt kan gjøre:)
      Jeg skjønner deg for jeg tenker det samme:)

      1. Din venninne har så rett 🥰 Og jeg er veldig takknemlig for alt jeg klarer å gjøre, det er bare enkelte ganger at jeg blir litt ekstra lei meg for at ikke kroppen er som før ☺️

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg