Jeg har sikkert fortalt deg at vi har 3 konfirmanter neste år.
Og jeg ga jo album til eldste jenta, så da må jeg jo gjøre det til de andre også. Tenkte bare ikke på at det var 3 på en gang, og neste gang er det to. ☺️
Så nå lager jeg to album samtidig, for tvillingene bør jo få ganske like, samtidig forskjellige. Også er det jo enkelt når jeg har bildene framme for valg.
Da er jeg i gang ihvertfall. Så får jeg lage det 3. når jeg er ferdig med disse to.
Koselig å jobbe med det, for da kan jeg mimre litt samtidig 🥰
De ser veldig like ut, men det er forskjell på det ene bildet 😉
Jeg lovte deg litt mer oppdatering på hvordan det er med helsa mi, og hva Bodybatteriet på klokka mi viser…
Begynner med Skjærtorsdag. Her fikk vi besøk av barn og barnebarn, og var ute en stund på formiddagen. Jeg lagde middag, og vi var på kaffe hos hyttenaboer på Snøsentoppen..
Det sies av de som bruker klokker med Bodybatteri, og kan en del både om det og ikke minst ME, at det bør være minimum Bodybatteri på 20 når en legger seg på kvelden.
Langfredag, rolig dag hjemme bare oss to..tv og avslapning på sofa og i godstol. Som du kan se, så er det lite blått, og lite lading. Jeg vil si det sånn som at denne “klokka”…kroppen begynner å bli gammel og utbrukt.
Rolig dag hjemme, tvtitting og hvile fram til kl 16. Da gikk vi til hytta ca 1,5 km og var sammen med ungene. Fikk middag, og satt ute i sola på verandaen..koselig prat, før vi så gikk hjem ca 20:30
1. Påskedag…stekte opp en stor haug med vafler etter frokost, og dekket på til 11 personer på kjøkkenet. Barn, barnebarn og mor til jentene kom på vafler og sjokoladekake. Veldig koselig ☺️
Resten av dagen avslapning, hvile, Krim på tv og enkel mat
Stryking og pakking av kofferter. Rydding, støvsuging og fiskegrateng til middag
Opp kl 06. Frokost, og kjøretur til Gardermoen. Når vi hadde sjekket inn, og jeg la meg på senga, kjente jeg for første gang på lenge, at kroppen plutselig klarte å slappe av.
Du ser det på det blå feltet ved 16 tida
Frokost, kjøretur…innom “svigermor ” i Degernes, og videre til Halden
Sjekket inn på hotellet..gikk så til sentrum og spiste lunsj. Deretter innom sønnen min på jobben. Så tilbake til Tistasenteret for å hente bilen som sto på lading. Deretter til hotellet og hvile
Torsdag hvilte jeg hele formiddagen etter frokost, og gikk så og møtte søstra mi, og hun ble med på hotellet. Koselig prat et par timer. Så gikk vi til byen og møtte sønnen min til middag. Hentet bilen og kjørte til dattra mi en snartur.
Frokost….hvile til 11:30. Besøk av en annen søster til vel kl 15. Så dro jeg til mamma og var der vel to timer. Utslitt etterpå, og raskt i seng.
Lørdag, frokost og hvile. Lå i senga uten stimuli til kl 12. Lunsj på rommet før vi dro til mamma..2 timer.
Så til dattra mi, og barnebarna på middag og kaffe til kl 20:30
Pakking og avslapning før natten resten av kvelden
Frokost og kjøreturen hjem. Stopp med middag på Alvdal. Totalt 9,5 timer
Dette ble sikkert mye info, men det er interessant for meg. For jeg kjenner så godt i kroppen at energien er så lav, og at det nok er sterk PEM jeg har nå. Du får mer info om ME og PEM HER
For mye sosialt og lite skikkelig hvile, tar veldig mye på.
Og det syns ikke utenpå, så ingen har merket noe særlig hvordan jeg har hatt det.
Jeg prøver å leve livet som om jeg er frisk, men det går dårlig.
Prøver å ikke følge det klokka viser, men kjenner her jeg sitter og skriver, at jeg strekker strikken langt i dag også. I tillegg har jeg slitt med øyekatarr de siste 3 ukene, og fortsatt ikke bra, så jeg må til legen igjen i morra,. Virker nok negativt på kroppen det også
Dagen i går, pakke ut, rydde vekk påskepynt, og vaske bil innvendig. Og lage middag
Vi har vært i Trondheim i dag, jeg måtte til tannlegen igjen, og vi hadde et annet ærend også. Dagen begynte med 27 i BB
Vel, dette er mer enn nok, men en annen dag kan jeg ta litt om det Kari skrev om
Regner med at du kanskje ikke orket å gå igjennom alt, men det er helt greit.
Vi dro tirsdag morgen, og “mellomlandet” på hotell på Gardermoen.
Litt mat måtte vi ha, og av en eller annen grunn MÅTTE jeg ha cips 😂
Onsdag bar det i vei videre, og vi kjørte mot Halden. På vei dit kjører vi forbi farmor til ungene mine, og vi hadde lovt å komme innom henne, så da måtte vi gjøre.
Hun er 96 år, og bor fortsatt hjemme, og klarer det meste selv enda. Vi fikk en times koselig prat, før vi fortsatte til Halden.
Der var vi så heldige å få et koselig rom, som resepsjonisten sa…og det viste seg å være suite. Med salong, gedigen seng, badekar og litt sjøutsikt ☺️
Vi gikk og fikk oss litt lunsj, og så stakk vi innom min sønn, biblioteksjefen i Halden. Han hadde det travelt, men tok seg likevel tid til å servere oss kaffe, og gi oss omvisning.
På ettermiddagen tok jeg en tur til sykehjemmet for å besøke mora min. Hun er dement, og lurte et lite øyeblikk på hvem jeg var, men så hørte hun stemmen min, og den kjenner Hun etter tlfsamtalene våre.
Da kom smilet, og vi fikk en fin stund sammen. 🥰
Resten av kvelden slappet vi av på hotellet. Som jeg skrev i forrige innlegg, så er ikke kroppen min god, og den har dårlig ” batteri”.
Ettersom de fleste jobber, eller er på skolen, så ble det rolige formiddager. Jeg sendte derfor melding til lillesøstra mi, som også bor i Halden, om hun hadde lyst til å komme en tur til oss på hotellet.
Og det gjorde hun. Jeg gikk og møtte henne, for å få litt frisk luft. Så ble det et par koselige timer, til vi skulle ned i sentrum for å møte sønnen min. Han hadde bedt oss på middag, feire bursdagene våre 😉
Deretter kjørte jeg en tur opp til dattera min for å si hei…vi skulle til dem på lørdag, men jeg orket ikke vente så lenge ☺️
Var bare kort innom, for ” batteriet” mitt var så tomt, at jeg slet litt…
Fredag ble nok en rolig formiddag, og det var veldig nødvendig. Vi hadde egentlig tenkt oss til Fredrikstad, men det ble endring i de planene vi hadde, og ettersom jeg var i så dårlig form, tok enda en søster turen til hotellet.
Hun hadde med seg noe godt til kaffen, og igjen fikk vi noen timers prat. Jeg måtte legge meg på senga etterhvert, for igjen fikk jeg vondt i kroppen og hodet. Det er leit at det å være litt sosial skal ta sånn på 🙄
Allikevel tok jeg nok en tur til mamma etterpå, for det er nok henne som får størst prioritet nå, og barn og barnebarn.
Vi har alltid pleid å gå lang tur på formiddagen når vi er i Halden, men det blir bare små lufteturer nå.
Det er fint at resten av familien også bor i nærheten der, men jeg rekker aldri alle. Eller rettere sagt….vi klarer ikke å besøke så mange. Broren min i Hurum sa vi kunne komme innom på veien hjem, men det må bli et besøk en annen gang.
Vi kunne også komme innom sønnen min på Høybråten søndag, men for det første har vi lang vei hjem, og for det andre så blir det for mye for hu mor ☺️
Lørdag ble rolig på formiddagen, før vi dro først på kirkegården for å se til grava til pappa, så var vi et par timer hos mamma igjen. Denne gangen var Olav med også.
Hun var veldig trøtt, og sovnet innimellom, men vi fikk da pratet litt 🙂
Jeg kjenner at jeg må være der så mye som mulig, for jeg vet jo aldri hvor lenge hun er her, og husker meg, ikke minst. Matlysten er dårlig for henne nå, men litt sjokolade og druer var godt. ☺️
Lørdag ettermiddag var vi hos dattra mi og barnebarna på middag, og det er så godt å se dem, og kunne klemme dem igjen. De vokser meg over hodet snart….eller det har de jo allerede gjort. Både Sarah og Andreas rager over meg nå 😄
Resten av lørdagskvelden fra 20:30 slappet vi av på hotellet, og pakket klart til turen hjem søndag.
Etter frokost, satte vi kursen hjemover kl 07:30 og var hjemme 17:40.
Utsikten fra rommet vårt 🙂
Elgen må foreviges 😄
Turen gikk over alle forventning, og på Alvdal spiste vi god middag, før de siste timene hjemover.
Vi kom hjem til blå himmel og sol, og alle snøen var borte! 😀 Det var såå godt å se.
Men på Høgkjølen lå det igjen en del
Nå er det på tide å roe ned, men vi har litt gjøremål denne uka også. Håper det går greit, for med den kroppen min nå, så kan jeg vel ikke fornekte at jeg har ME..
Hvis mobilen min hadde hatt så lavt batteri hver dag, så måtte jeg kjøpt meg ny. 🙄😁
Skal fortelle mer om hvordan Bodybatteriet har vist min energi siste uka, men det kommer i eget innlegg. En liten pekepinn her 😉
Nå holder jeg på og går igjennom bildene, og må kaste en god del.
Å fotografere har vært min hobby, og store glede siden jeg var 12 år og fikk mitt første kamera, og det har blitt mye bilder av alle slag. Begynte jo med 24 bilder 35mm film
Kan ikke ta vare på alle lysbildene jeg har tatt, for det er mye som er lite viktig.
Naturbilder, nærbilder av ting og tang, og mye mer.
Veldig artig å gå igjennom dem, for det dukker opp mange minner fra mitt “tidligere” liv. 🙂
Blant annet disse fine bildene av en katt vi hadde. Husker ikke navnet, men den var så vakker 🥰
Dette bildet kalte jeg en strålende katt 😄
Vil så gjerne komme inn ☺️
Fant noen bilder av meg og søstra mi også. Vi hadde det artig en dag vi tok turen til sjøen 😄 Legger ikke ved bilder av søstra mi da, har ikke spurt 😉
I natt ble jeg liggende og tenke på alle de jordskjelvrammede, og på hvor fryktelig det er å vite at mange ligger begravd under ruinene.
Ar det fortsatt er folk som venter på redning. Det går bare ikke å sette seg inn i den desperasjon og fortvilelsen de må ha, og familiene som ikke har hørt fra sine kjære 😥
Tenkte på folkene i Ukraina og krigen der…..
Og selv så lå jeg i min egen trygge, varme seng, og det eneste “problemet” jeg hadde var at jeg var våken noen timer. Absolutt ikke noe å klage over 😳
Våknet til en ny dag, kunne stå opp og nyte den samme utsikten med litt annet vær,
……spise en god frokost, før vi gikk ut og fortsatte med ved.
Hadde ingen god dag kroppslig sett, for jeg hadde ikke før begynt å klippe småbusker, og bære litt kvist, før jeg kjente at jeg ble svimmel, og enda mer kvalm enn jeg var når jeg våknet.
Måtte sette meg litt
Og etter noen runder med kvist, så ble jeg så svimmel og så så uklart, at jeg måtte sette meg hele tiden.
Jeg sa ifra til Olav at jeg ikke klarte mer, og det var som å snakke med døve ører…han gikk med øreklokker, og selv om han satt ved siden av meg, så hørte han ikke hva jeg sa.
Når jeg da gikk, så lurte han på hva jeg skulle. Om han hørte at jeg måtte gå inn og legge meg, nei, det tror jeg ikke ☺️
Men det gjorde jeg. Etter 10 minutter tok jeg fram blodtrykksmåleren, og det var lavt til å være meg.
Har vært en del svimmel den siste tiden, så det kan nok hende jeg må endre litt medisiner etter at jeg fikk blokket ut åre.
Etter en liten hvil, mye vann og litt 70% sjokolade, gikk jeg ut, og fikk hjulpet Olav med resten av veden.
Han jobbet i 3 timer, og det var stort og tungt, og han var ikke akkurat i toppform han heller. Men med pauser, så ble vi ferdige 🙂
Som jeg skrev først, så har vi ingenting å klage på. Vi har et hus å bo i, varme, mat og alt vi trenger. ❤️
Jeg har alltid vært hjemmekjær, og etter byturen denne gangen, var det ekstra godt å komme hjem. Vet ikke helt hvorfor det var ekstra godt, men det var ingen veldig god bytur denne gangen. Joda, vi koste oss, og alt gikk fint, men jeg lengtet sånn hjem, og var veldig sliten.
Så når jeg våknet i min egen seng, hørte vinden som blåste utenfor vinduet, huset som knaket litt, men det er et solid og trygt hus, og jeg kjente veldig på en god, og stor trygghetsfølelse i hele meg.
Jeg hørte Olav nede, han sto opp som vanlig før meg, og jeg lå en god time i senga, og bare nøt varmen, stillheten og tryggheten.
Det var litt bråkete ved hotellet denne gangen, for de holder på med å bygge og utvide hotellet, så det var bråk fra maskiner og biler m.m.
Hotellet er ganske bra lydisolert, men vi er jo bortskjemte med stillheten her ute ved sjøen. Den blir også avbrutt til tider av biler, og store lastebiler som kjører forbi hele dagen, men det er heldigvis sjelden.
Tilbake til morgenens tanker når det gjelder trygghet.
Jeg tenkte på Helene, Zoeticworld, og det hun kaller sitt hjem. Hennes hjem er et hjem som ser veldig koselig ut, men som hun dessverre har en del utfordringer med. For meg er det veldig fjernt å trives med å bo i en bil hele tiden, men for henne er det det som er best. 🙂
Da tenker jeg, at det er fint vi er så forskjellige. Og den tryggheten hun føler med sitt mobile hjem (om det hadde vært i orden vel å merke), er den samme som jeg føler for mitt hjem.
Nå er det dessverre mange som ikke har denne tryggheten, det å ha et hjem, et fristed, en trygg plass å være. Tenker selvfølgelig på Ukrainas folk som opplever det utenkelige som en krig i Europa virket å være.
De mange andre land som er i konstant krig, som aldri kan få denne gode trygghetsfølelsen, og for meg er det nesten utfattelig at de klarer å leve i dette år etter år, dag ut og dag inn.
For meg er det å ha et eget hjem, et krypinn, en trygg havn, så viktig, at bare tanken på å ikke ha det, skremmer meg.
Uansett hvor i verden jeg har bodd, så har hjemme vært den trygge plassen. Om så bare det er et hotellrom, så blir det også en trygg plass til tross for at jeg lengter hjem. Dette å kunne gå inn, lukke døren og bare være meg, og oss! 🥰
Etter alt som har vært på nyhetene når det gjelder eldreomsorg m.m. så få man tanker når det gjelder det også.
Vi har en plan A vi, og håper at det går i orden om noen år. Med å flytte til en lettstelt leilighet, med heis og alt vi trenger når vi blir gamle. Håper å klare oss selv så lenge som mulig, og ihvertfall ikke plage ungene.
Vi er jo “unge” enda, men med alle helseutfordringer vi har og har hatt, så tenker vi jo vårt når vi ser nyhetene.
Men nå, i dag som i går, vil jeg nyte trygghetsfølelsen jeg har akkurat nå. 🥰 Det regner og blåser ute, men her inne er det varmt og godt.
Det er jo nesten som å se Huset vi bor i nå 😄…bortsett fra fargen
Litt skigåing og solnedganger
Det er tydelig å se at jeg allerede som lita, slet med at jeg krysset skiene på flat mark 🙈😄
Jeg gikk litt på ski alene, for jeg ble aldri god på det. Og bakker turte jeg ikke kjøre så mye i, så jeg gikk noen runder på flate jordet vi hadde nedenfor huset i Trollvika
Her sees et av skikortene jeg fylte ut
Litt skriftlig til bildene også. Denne jenta jeg skriver om, er tanta mi, hun var 7 mnd yngre enn min eldste søster, så vi lekte mye sammen, og gjorde husarbeid ☺️
Vet ikke helt hvem jeg har tegnet her, men det er ihvertfall ikke selvportrett 😂
Og hvis du lurer på hva jeg er godt i gang med, så kan du bare se her. Lager fotoalbum. Ikke slanking som du sikkert trodde. Alle er vel godt i gang med det på nyåret?. Ikke vi 😁
Samtidig ser mannen på tv, gullgraving i elver. Og det er fredag og helg, så da kan vi kose oss med kaffe, sjokolade og litt fyrstekake igjen. Har vi det godt eller? 😉
Det hender vi må ha litt oversettelse på diverse ord her i huset.
Og det er ikke bare fordi vi er en trønder, og en østfolding. Nei, det er også fordi et ord kan bety to ting, og det jeg har i hodet, er absolutt ikke det mannen har i hodet. 😉
Nå skal det sies, at når jeg sier: gjort den lista, så er det ikke så rart han tenker på noe annet enn det jeg gjør. Hadde jeg sagt: skrevet den lista, så ville han ihvertfall skjønt at det var noe annet enn en gulvlist.
Følg med i neste kapittel! 😉 Enn så lenge kan du gruble på hva slags liste jeg skulle skrive 😀
Du har sikkert fått med deg at jeg fikk diagnosen Me for en stund siden. Jeg hadde lite energi, smerter i kroppen og ofte utmattelse som er noen få av mange ting som følger med å ha ME
Etter at jeg i sommer fikk blokket ut en åre, ble jeg så mye bedre, og jeg tenkte at kanskje det var det som gjorde at jeg var så mye sliten som jeg hadde vært over tid. Jeg har nok glemt litt at ME diagnosen fortsatt er der, og at jeg kanskje ikke er så frisk som jeg trodde.
For etter oppussinga og mer jeg har gjort, så kommer liksom ikke kroppen seg igjen. Jeg sliter med influensa og forkjølelsesfølelse hele tiden, og gjør jeg litt i Huset, så får jeg smerter i brystryggen igjen, og må legge meg.
De siste dagene har ikke bare vært gode, og til tross for at jeg et par netter nå, tok lading, i følge Bodybatteriet på klokka, så tappes kroppsbatteriet veldig fort. Har jo vært mye sosial også, og det tar ofte mer energi enn mye annet..
Det ser ut som jeg ikke har hvilt noe, men jeg har faktisk liggi på sofaen en del av tiden her også. Blir ikke blått allikevel…
I natt var jeg mye våken, og jeg har nesten ikke ladet kroppen noenting.
Jeg våknet ikke før 08:45 i dag, og en av årsakene til det er nok at jeg var så lenge våken i natt, og at mannen dro tidlig på Kyrksæterøra. Hørte nok at han dro, for jeg var våken litt før 07:25, og det var rundt da han dro.
Men jeg sovnet like fort igjen, og sov så jeg var helt i ørska når jeg våknet, og drømmer så mye rart.
Drømmer en del at jeg skal være med på ting, men sover så lenge jeg kan, og rekker sånn akkurat det jeg skal gjøre, eller være med på. Så det er vel et tegn på at jeg trenger mye søvn akkurat nå da, ikke vet jeg.
Og hodet er veldig tomt også. Tenker hver dag at jeg skal planlegge det jeg skal bake til jul, et par slag ihvertfall, men den ene dagen etter den andre går…
Det jeg fikk gjort i dag, var å male mandler ihvertfall. Da er de klare til baking om ikke annet. 😉 Og da hadde vi fått lit snø i bygene også 😀
Ellers så snør det ute, og det blir mørkt nesten hele dagen, så en blir jo trøtt av det også. Går litt i sånn kosemodus, og har ikke lyst til å gjøre noenting egentlig. Bare nyte at jeg kan slappe av…heldige meg! 😀
Så, jeg klager ikke, for det jeg ikke får gjort nå, det kan jeg like godt gjøre en annen dag, og jul blir det uansett. Ribba og all julematen er i hus, og vi er 2 personer, så vi skal ikke sulte. 😁
Koselig julepynta hus har vi også, bare mangler juletreet og litt til nærmere jul.
Vaske huset har jeg slutta å gjøre til jul, det blir bare sånn vanlig rengjøring, og det går også raskt og enkelt.
Jeg har blitt så avslappa, at til og med julestemningen ikke orker å være tilstede i kropp og hode 😉
Nå skal jeg lese litt blogger, før jeg finner en fin oppskrift på hekla drømmefanger som Sophie spurte om jeg kunne hekle. Da må jeg jo prøve å få til det 😊
