Lurer på hvor tida blir av jeg…plutselig var september over, og jeg har liksom ikke rukket å tenke at den var her en gang.

Det har vel litt å gjøre med at kroppen har vært som den har vært, og hodet med… men allikevel da, trenger ikke springe for livet heller disse månedene liksom.

Nå går vi i hi her i Huset…neida, ikke helt, for vi er både her og der, og ting skjer, og livet med..

I går var vi bedt på kaffe hos nok en hyttenabo, og jeg hviler mest mulig utenom.  Gjør nesten ingenting i Huset, eller ute. Vi lager middag sammen, for nå er mannen så og si ferdig med utejobbing, så da kan han ta litt av det inne også.

Han kommanderer meg på sofaen, eller opp i senga, og det er godt å kunne roe helt ned i mørket og stillheten en stund i løpet av dagen. Trenger visst det for tida..og da er det jo fint å kunne gjøre det….heldige meg vet du

I dag måtte vi en tur på Øra, time til influensavaksine, og litt handling. Og vi var på Vinje kirkegård.

Vel hjemme skulle vi ha lunsj, og Olav hadde kjøpt med kyllingsalat, så vi koste oss med det, og et lite sjokoladekakestykke til kaffen etterpå.  Billigere enn å stikke innom en kafé, og koselig hjemme.

Dermed dropper vi middagen i dag, for det ble jo en liten middag det, og vi kan slappe av. Olav her tent oppi i ovnen, og jeg kjenner på en god tilfredsstillelse og takknemlighet for hvor godt jeg har det.

Snill mann, godt og trygt hjem, og vakker natur rundt oss. Vakkert også i regnvær, og det har vært mye av det de siste dagene

Barn og barnebarn så vi i helga, og det var koselig. De kommer som en virvelvind, og forsvinner et par timer senere.  Vel, noen går raskere, men Caisa ble igjen, for hun skulle gjøre lekser, og det er rolig hos bestemor og bestefar.

Dessuten så var det spansklekser, og mattematikk, og da kan bestemor hjelpe til med spansk, og bestefar med mattematikk. Der kommer nemlig bestemor veldig til kort, for tall er og blir vanskelig for henne

Og bestefar er dårlig i spansk, så flaks at vi kunne velge hva vi skulle hjelpe til med

Litt håndarbeid ble det på oss også

Denne uka blir forholdsvis rolig, men torsdag er vi igjen bedt bort, så da blir det å hvile mest mulig før det også.

Gjør hver dag til en dag verdt å leve. Det kan plutselig ta slutt.

Det så vi sist uke, da en mann på 53 år dro til jobben, og kom aldri fram….  Så fort kan livet endres, så vi blir mer og mer bevisst over å finne gleder i hverdagen, og hver dag!

Vær gode mot hverandre, og send den meldingen, ta den telefonen…en dag kan det hende du angrer på at du ikke gjorde det.