Ja, ikke bare tankene, de vonde følelsene også. De som bare er der plutselig når du våkner..
Har jeg drømt noe kanskje? Vet ikke, det bare var der når jeg våknet.
Og nå trenger du ikke gi meg gode råd, eller tips til hvordan jeg skal få de vekk, og tenke positivt og alt det der.
Du skjønner, jeg kan det så veldig godt..😉
Men enkelte ting får jeg ikke gjort noe med. Akkurat det som sliter mest, er det bare et menneske som kan gjøre noe med, og det er ikke meg dessverre.
Da hadde jeg gjort noe med det, ja jeg har prøvd også…
Jeg skal nok klare å riste det av meg igjen, men jeg vet også at det vil dukke opp når jeg trenger de vonde tankene minst..
Hadde vært fint å bare kunne velge bort…
Men det kan jeg ikke..
Kan velge bort tankene på det, men når de dukker opp plutselig etter gode dager, og god søvn, ja, da sitter det i både hode og kropp en stund.
Dagen i dag har vært god, men inni meg er det ikke godt likevel..
Gråten sitter på lur, og det skal lite til for å velte “lasset”..
Har hatt en times siesta, og jeg sovner fort, og sover lenger enn vanlig..veldig mye trøtt for tida. Og da hadde det vært fint å sovne like fort om kvelden, og på natten..
Jaja, det går seg til, og heldige meg har snille mannen min, som er her enten jeg smiler eller gråter..❤️
I dag kunne jeg nok trengt å gå en lang tur for å lufte hodet, men kroppen nekter å være med på det. Så her sitter jeg, i sofakroken..hører og ser tour the France, snakker med mannen, skriver her, og ser ut på det regntunge været. Og han vet ikke hvordan det er inni meg, skal få slippe det i dag..
Så, poff, gikk lufta ut, og jeg ramlet nesten pladask ned igjen…
Neida, jeg klarte å stoppe det i dag, og jeg har sitti på hendene mine fram til nå..
Ikke bokstavelig da, jeg har klippet kanter, og fiksa litt ute, så hendene er i gang de, er vel mer fingre over tastatur jeg har holdt igjen til nå.
Det jeg har lyst til å skrive i dag, det skal jeg eventuelt skrive på et lukka Word dokument.
For noen ganger, så blir snille meg rene lemenet…. du vet at de kan bli så sinte at de sprekke?
Lemen som hisses opp, kan plutselig falle om i krampetrekninger og dø. Den vanlige oppfatningen er at de blir så sinte at de «sprekker», men årsaken bak er trolig langvarig stress som kulminerer i en sjokksituasjon
Hentet fra Store norske leksikon
Noen ganger blir jeg først sint, så oppgitt, så lei, så indignert og irritert….og når jeg kjenner på mange følelser på en gang, da kommer skrivetrangen 😉
Et rart blogginnlegg tenker du sikkert nå, det ville jeg tenkt 😄
Men jeg må bare få ut litt, selv om jeg ikke skriver om årsaken. Jeg har nemlig lært at jeg trenger ikke forklare meg, og jeg kan skrive hva jeg vil her, for det er jeg som bestemmer 😁
Sånn, da begynner det å bli mer luft i ballongen igjen 😉☺️
Jeg er ikke helt til stede når jeg har det sånn…er her, men orker liksom ikke forholde meg til ting, og folk på samme måte som når hue er på plass. Vil egentlig bare være for meg selv og i fred..
Heldigvis er den svarte sekken borte, den forsvinner ofte av seg selv, og det vet jeg jo, men fort gjort å glemme det når jeg er midt i, og inni “sekken”. Eller det er ikke helt riktig, for den forsvinner oftest når jeg klarer å kaste av meg ting jeg grubler, bekymrer meg over, og blir lei meg for..
Vi har gjort litt andre ting denne uka, bare for å bryte opp litt. Vi har farta litt, vært på Kafé ..ikke gjort så veldig mye praktisk jobbing..
Vært midt i dyreparken i Gjengstøa…Gjengstøa zoo og jeg har til og med vært på en liten Topptur, denne gangen ikke i reprise 😉
Kan vise deg den senere 🙂
I dag er vi begge litt trøtte, og late, det har regnet mye i går og i dag, så,det var perfekt dag for avslapning. Dessuten er det fredag, og nesten helg 🙂
Jeg fikk strøket klærne mens jeg hørte lydboka Atlas, så har vi sitti her i “gammelstua” og tatt oss en tur “på kafé” igjen. 😉
Vi kjøpte nemlig ikke bare med oss skolebrød i går, neida…vi skeier ut med ostekake i dag. 😁😄
Jeg stryker klær med utsikt over hagen, mot sjøen, og fikk igjen øye på rådyr.
Det er visst mye god mat rundt her ☺️
Når jeg så kom ned til kaffe og kake, fikk jeg snap fra søskenbarnet til Olav.
Han bor slik til at han ser alle cruiseskip som kommer nordfra, før oss, og da får jeg jo ofte vite at det kommer et skip eller flere vår vei.
I dag var det
Så som du skjønner, så er det ikke kjedelig her vi bor.
Mye underholdning 😀
Det som er godt med at hue er på plass igjen, er at jeg plutselig finner glede i bloggen igjen, har mye å skrive om og vise dere. Jeg har jo vært helt tom der også en stund..
Ikke minst var det følelsen, den gode følelsen jeg har pleid å ha her, i og rundt Huset, som plutselig var tilbake da jeg gikk ut og sjekket postkassa tidligere i dag. Regnværet hadde gitt seg, og alt er frodig og grønt, sjøen rolig og det luktet sommer 🙂
Den følelsen av glede og takknemlighet for at vi bor her, at vi kan nyte alt dette rundt oss, og den tryggheten jeg kjenner her. ☺️
Sååå godt å kjenne disse gode tankene og følelsene etter en lang tids dvale 🥰
Hva er best for deg? Ikke la noen fortelle hva som er best for deg.
Når du blir sliten, så ta deg litt tid. La verden bare rase forbi. Det kommer til et punkt hvor kroppen sier stopp, da er det viktig å stoppe opp. Ta vare på deg selv spesielt når du er lei. La ingen fortelle hva som er best for deg.
When you get tired, take some time. Let the world just pass by. It comes to a point where the body says stop, then it is important to stop. Take care of yourself especially when you´re tired. Let no one tell you what´s best for you.
Mannen min er flink til dette. Han kan ta en hel dag hvor han ikke gjør noen ting. Er han sliten, i dårlig form, da tar han hviledag..og da sier han ikke at han er sliten. Jeg ser det på lang avstand uansett.
Allikevel klarer ikke jeg å gjøre det samme.
Jeg gjør det som må gjøres uansett, og så må jeg jo forklare hvorfor jeg ikke orker så mye, eller hvorfor jeg går og legger meg litt.
Han har ikke bedt meg om å forklare noenting, men om jeg ikke gjør det, så er det ikke alltid han har forstått at jeg ikke orker. “Du må jo si ifra “, sier han da.
Det syns nemlig ikke så godt på meg. Ikke fordi jeg er så flink eller noe, jeg er bare vant til å skjule hvordan jeg har det…og spesielt innerst inne.
Men når det først går hull på maska, da er han den beste støtten jeg kan ha.
Ikke alltid jeg får trøst, eller klem. Men vi kan snakke om det, og da er han flink til å sette fingeren på hva som trykker meg, og gang på gang forstår jeg at han ser og forstår mer enn jeg tror, (innimellom) han tar bare ikke tak i det før han må.
Og det er greit, for da får jeg gått igjennom ting selv først, også er jeg mer klar for å ta i mot det han kommer med av råd, tips, og så trøst om det trengs.
Utfordringen er at vi to er veldig like på mange vis, og det er også veldig godt..
Fra dagen vi traff hverandre, har vi ofte følt, lest den andres tanker og følelser til en viss grad, og jeg har nok en utvidet sans på at jeg kjenner hans følelser på meg selv ofte, og kan forveksle det med at det er mine følelser.
Det er ekstra slitsomt, for det får ikke jeg gjort noe med.
Men da tar jeg litt tid for meg selv, enten nede ved sjøen, en liten gåtur, eller i senga, en timeout.
Bare litt alenetid gir meg ofte klarere hode og tanker, og den siste tiden har jeg blitt flinkere til akkurat dette.
Før var det beste medisin, det å gå en tur, gjerne en lang tur. Nå er det ikke ofte jeg klarer lange turer, men vi bor jo så fint midt i naturen, med sjøen, skogen og fjell rundt oss, så jeg kan gå for meg selv nesten rett utenfor døra..ofte en tur i hagen om det er kun det jeg klarer.
For meg er ikke det beste å være med folk, eller farte…
Jeg nyter, og får energi mest alene. Men ja, jeg trenger å treffe andre, være en del av noe, føle meg trygg sammen med folk. Og jeg har tidligere vært med på mye forskjellig, men har ikke det behovet lenger..
Og hjemmekjær, har jeg alltid vært. Nyter en hel dag alene, om jeg skulle få det. Også er det godt å kjenne at jeg savner mannen om det blir for lenge. ❤️
Litt tanker på bloggen i dag også. Greit å ikke bare skrive ting av meg for meg selv. Jeg gjør det også når det trengs, og da kommer de innerste, private tankene, og lagres med passord 😉🙂
Ser jo på kommentarene på gårsdagens innlegg, at det kanskje gjør godt for andre også at jeg deler litt åpent om dette.
God klem til deg som leser, og som trenger en klem akkurat nå 🥰❤️
Ofte når det er noe vi har lyst til å være med på, så er det på samme dato, eller helg 🙄
Vi har vært litt “bekymra” for at konfirmasjon til 3 av barnebarna skulle treffe på samme helg neste år.
Da måtte vi delt oss, og det hadde ikke vært så koselig.
Vi ønsker jo begge å være med både her i Trøndelag og i Østfold.
Heldigvis har vi nå fått datoene, og det blir forskjellige helger, men 2 helger etterhverandre.
Så da skal vi få med oss alle 3, og det ble vi glade for.
Så lite som vi er med på, så er det så kjedelig når feks 2 ting vi gjerne vil på, blir på samme dag, eller helg.
Da får vi jo ikke i pose og sekk 😉
Og akkurat det har vi opplevd flere ganger med andre ting. Feks en konsert vi gjerne skulle vært på når det endelig var så nærme som på Kyrksæterøra, men så falt helgen samtidig med noe annet vi ikke kunne velge bort. Da er det litt kjedelig, for vi er ikke så ofte på konserter e.l
Men sånn er det bare..
Noen ganger er det ting som kan samsnakkes om, eller man vet at det blir samtidig, også kan det endres.
Har du noen gang opplevd at ting du gjerne vil være med på faller på samme dato?
Vel, jeg måtte jo si ifra, at jeg absolutt ikke er flink til å strikke, å ihvertfall ikke lese og forstå mønster etc. Bare å spørre Randi Natheless ☺️
Men jeg kunne da komme for å skravle litt…
Så jeg gikk dit ved 11 tiden i dag. Det tar under 10 min, men det var langt nok i dag ☺️
Heldigvis var det opphold da jeg gikk, for det har sludda, hagla, og regna i byger i hele dag
Vinka over til mannen min ☺️ Men tror ikke han så det 😄
Jeg gikk hjem igjen etter et par timer, og da var det bare å finne sofaen. Hadde jo blitt servert mye godt, så jeg var mett kan du si 😁
Lite bilder på turen hjem, men litt granbar var jo fint motiv 🙂
Utpå ettermiddagen lagde jeg middag, og i dag ble det stekt sei igjen.
Resten av ettermiddagen og kvelden har jeg stort sett ligget på sofaen. Jeg sliter så med pusten, og brystryggsmerter igjen. Er tilbake der jeg var før Utblokkinga og jeg kan ikke si jeg liker det.
Tiden får vise hva det er…for jeg har ikke mulighet til å ligge på sofaen hele dagen. Gjør minimalt i huset, men noe må bare gjøres. Og Olav har nok annet å gjøre, i tillegg til at han heller ikke er bra, så sånn går no dagan. Ellers har vi det bra😂☺️
Jeg har sikkert fortalt deg at vi har 3 konfirmanter neste år.
Og jeg ga jo album til eldste jenta, så da må jeg jo gjøre det til de andre også. Tenkte bare ikke på at det var 3 på en gang, og neste gang er det to. ☺️
Så nå lager jeg to album samtidig, for tvillingene bør jo få ganske like, samtidig forskjellige. Også er det jo enkelt når jeg har bildene framme for valg.
Da er jeg i gang ihvertfall. Så får jeg lage det 3. når jeg er ferdig med disse to.
Koselig å jobbe med det, for da kan jeg mimre litt samtidig 🥰
De ser veldig like ut, men det er forskjell på det ene bildet 😉
Jeg lovte deg litt mer oppdatering på hvordan det er med helsa mi, og hva Bodybatteriet på klokka mi viser…
Begynner med Skjærtorsdag. Her fikk vi besøk av barn og barnebarn, og var ute en stund på formiddagen. Jeg lagde middag, og vi var på kaffe hos hyttenaboer på Snøsentoppen..
Det sies av de som bruker klokker med Bodybatteri, og kan en del både om det og ikke minst ME, at det bør være minimum Bodybatteri på 20 når en legger seg på kvelden.
Langfredag, rolig dag hjemme bare oss to..tv og avslapning på sofa og i godstol. Som du kan se, så er det lite blått, og lite lading. Jeg vil si det sånn som at denne “klokka”…kroppen begynner å bli gammel og utbrukt.
Rolig dag hjemme, tvtitting og hvile fram til kl 16. Da gikk vi til hytta ca 1,5 km og var sammen med ungene. Fikk middag, og satt ute i sola på verandaen..koselig prat, før vi så gikk hjem ca 20:30
1. Påskedag…stekte opp en stor haug med vafler etter frokost, og dekket på til 11 personer på kjøkkenet. Barn, barnebarn og mor til jentene kom på vafler og sjokoladekake. Veldig koselig ☺️
Resten av dagen avslapning, hvile, Krim på tv og enkel mat
Stryking og pakking av kofferter. Rydding, støvsuging og fiskegrateng til middag
Opp kl 06. Frokost, og kjøretur til Gardermoen. Når vi hadde sjekket inn, og jeg la meg på senga, kjente jeg for første gang på lenge, at kroppen plutselig klarte å slappe av.
Du ser det på det blå feltet ved 16 tida
Frokost, kjøretur…innom “svigermor ” i Degernes, og videre til Halden
Sjekket inn på hotellet..gikk så til sentrum og spiste lunsj. Deretter innom sønnen min på jobben. Så tilbake til Tistasenteret for å hente bilen som sto på lading. Deretter til hotellet og hvile
Torsdag hvilte jeg hele formiddagen etter frokost, og gikk så og møtte søstra mi, og hun ble med på hotellet. Koselig prat et par timer. Så gikk vi til byen og møtte sønnen min til middag. Hentet bilen og kjørte til dattra mi en snartur.
Frokost….hvile til 11:30. Besøk av en annen søster til vel kl 15. Så dro jeg til mamma og var der vel to timer. Utslitt etterpå, og raskt i seng.
Lørdag, frokost og hvile. Lå i senga uten stimuli til kl 12. Lunsj på rommet før vi dro til mamma..2 timer.
Så til dattra mi, og barnebarna på middag og kaffe til kl 20:30
Pakking og avslapning før natten resten av kvelden
Frokost og kjøreturen hjem. Stopp med middag på Alvdal. Totalt 9,5 timer
Dette ble sikkert mye info, men det er interessant for meg. For jeg kjenner så godt i kroppen at energien er så lav, og at det nok er sterk PEM jeg har nå. Du får mer info om ME og PEM HER
For mye sosialt og lite skikkelig hvile, tar veldig mye på.
Og det syns ikke utenpå, så ingen har merket noe særlig hvordan jeg har hatt det.
Jeg prøver å leve livet som om jeg er frisk, men det går dårlig.
Prøver å ikke følge det klokka viser, men kjenner her jeg sitter og skriver, at jeg strekker strikken langt i dag også. I tillegg har jeg slitt med øyekatarr de siste 3 ukene, og fortsatt ikke bra, så jeg må til legen igjen i morra,. Virker nok negativt på kroppen det også
Dagen i går, pakke ut, rydde vekk påskepynt, og vaske bil innvendig. Og lage middag
Vi har vært i Trondheim i dag, jeg måtte til tannlegen igjen, og vi hadde et annet ærend også. Dagen begynte med 27 i BB
Vel, dette er mer enn nok, men en annen dag kan jeg ta litt om det Kari skrev om
Regner med at du kanskje ikke orket å gå igjennom alt, men det er helt greit.
Vi dro tirsdag morgen, og “mellomlandet” på hotell på Gardermoen.
Litt mat måtte vi ha, og av en eller annen grunn MÅTTE jeg ha cips 😂
Onsdag bar det i vei videre, og vi kjørte mot Halden. På vei dit kjører vi forbi farmor til ungene mine, og vi hadde lovt å komme innom henne, så da måtte vi gjøre.
Hun er 96 år, og bor fortsatt hjemme, og klarer det meste selv enda. Vi fikk en times koselig prat, før vi fortsatte til Halden.
Der var vi så heldige å få et koselig rom, som resepsjonisten sa…og det viste seg å være suite. Med salong, gedigen seng, badekar og litt sjøutsikt ☺️
Vi gikk og fikk oss litt lunsj, og så stakk vi innom min sønn, biblioteksjefen i Halden. Han hadde det travelt, men tok seg likevel tid til å servere oss kaffe, og gi oss omvisning.
På ettermiddagen tok jeg en tur til sykehjemmet for å besøke mora min. Hun er dement, og lurte et lite øyeblikk på hvem jeg var, men så hørte hun stemmen min, og den kjenner Hun etter tlfsamtalene våre.
Da kom smilet, og vi fikk en fin stund sammen. 🥰
Resten av kvelden slappet vi av på hotellet. Som jeg skrev i forrige innlegg, så er ikke kroppen min god, og den har dårlig ” batteri”.
Ettersom de fleste jobber, eller er på skolen, så ble det rolige formiddager. Jeg sendte derfor melding til lillesøstra mi, som også bor i Halden, om hun hadde lyst til å komme en tur til oss på hotellet.
Og det gjorde hun. Jeg gikk og møtte henne, for å få litt frisk luft. Så ble det et par koselige timer, til vi skulle ned i sentrum for å møte sønnen min. Han hadde bedt oss på middag, feire bursdagene våre 😉
Deretter kjørte jeg en tur opp til dattera min for å si hei…vi skulle til dem på lørdag, men jeg orket ikke vente så lenge ☺️
Var bare kort innom, for ” batteriet” mitt var så tomt, at jeg slet litt…
Fredag ble nok en rolig formiddag, og det var veldig nødvendig. Vi hadde egentlig tenkt oss til Fredrikstad, men det ble endring i de planene vi hadde, og ettersom jeg var i så dårlig form, tok enda en søster turen til hotellet.
Hun hadde med seg noe godt til kaffen, og igjen fikk vi noen timers prat. Jeg måtte legge meg på senga etterhvert, for igjen fikk jeg vondt i kroppen og hodet. Det er leit at det å være litt sosial skal ta sånn på 🙄
Allikevel tok jeg nok en tur til mamma etterpå, for det er nok henne som får størst prioritet nå, og barn og barnebarn.
Vi har alltid pleid å gå lang tur på formiddagen når vi er i Halden, men det blir bare små lufteturer nå.
Det er fint at resten av familien også bor i nærheten der, men jeg rekker aldri alle. Eller rettere sagt….vi klarer ikke å besøke så mange. Broren min i Hurum sa vi kunne komme innom på veien hjem, men det må bli et besøk en annen gang.
Vi kunne også komme innom sønnen min på Høybråten søndag, men for det første har vi lang vei hjem, og for det andre så blir det for mye for hu mor ☺️
Lørdag ble rolig på formiddagen, før vi dro først på kirkegården for å se til grava til pappa, så var vi et par timer hos mamma igjen. Denne gangen var Olav med også.
Hun var veldig trøtt, og sovnet innimellom, men vi fikk da pratet litt 🙂
Jeg kjenner at jeg må være der så mye som mulig, for jeg vet jo aldri hvor lenge hun er her, og husker meg, ikke minst. Matlysten er dårlig for henne nå, men litt sjokolade og druer var godt. ☺️
Lørdag ettermiddag var vi hos dattra mi og barnebarna på middag, og det er så godt å se dem, og kunne klemme dem igjen. De vokser meg over hodet snart….eller det har de jo allerede gjort. Både Sarah og Andreas rager over meg nå 😄
Resten av lørdagskvelden fra 20:30 slappet vi av på hotellet, og pakket klart til turen hjem søndag.
Etter frokost, satte vi kursen hjemover kl 07:30 og var hjemme 17:40.
Utsikten fra rommet vårt 🙂
Elgen må foreviges 😄
Turen gikk over alle forventning, og på Alvdal spiste vi god middag, før de siste timene hjemover.
Vi kom hjem til blå himmel og sol, og alle snøen var borte! 😀 Det var såå godt å se.
Men på Høgkjølen lå det igjen en del
Nå er det på tide å roe ned, men vi har litt gjøremål denne uka også. Håper det går greit, for med den kroppen min nå, så kan jeg vel ikke fornekte at jeg har ME..
Hvis mobilen min hadde hatt så lavt batteri hver dag, så måtte jeg kjøpt meg ny. 🙄😁
Skal fortelle mer om hvordan Bodybatteriet har vist min energi siste uka, men det kommer i eget innlegg. En liten pekepinn her 😉
