Det var noen tøffe år i starten, og det var vanskelig å få det til å gå rundt økonomisk.
Det var så ille at vi risikerte å miste huset vi nettopp hadde bygget.
En dag føltes det utrolig svart, og vanskelig. Jeg var utslitt, og langt nede.
Jeg måtte gå en tur for å få luft, og for å klare dagen på jobb i butikken, og ettersom jeg har en tro på Gud og at Han kan hjelpe, gi styrke og mot, så sendte jeg et desperat rop om hjelp inni meg.
Jeg sa/tenkte:
“HJELP MEG DA!”
Følelsen av å ikke orke mer, var stor!
I neste sekund datt det en sang ned i hodet mitt:
“Livet er herlig, livet er bra. Jeg har jo grunn til å være glad!
Gud er min Far, tenk hvilket liv jeg har!
Selv om jeg møter motgang i blant, så vet jeg at det Han sier er sant.
Han gjør meg glad, derfor har jeg det bra! “
Da begynte jeg å le, så opp mot himmelen og sa høyt:
“Du er nå morsom da!”
… det tunge, svarte som hadde fylt hele meg forsvant.
Hadde jeg fått hjelp til å betale regninger?
Nei, men jeg fikk hjelp, så jeg klarte å være glad på tross av.
Og etter dette, så gikk det bedre også økonomisk, sakte men sikkert. Og vi klarte oss til tross for at alt hadde vært helt håpløst.
Så ja, jeg tror at vi kan få hjelp. Men ikke alltid på den måten vi ønsker. Dette var så konkret, og så spesielt, for jeg tenkte absolutt ikke på en gladsang denne dagen ☺
I dag måtte jeg bare ut og få meg litt frisk luft. Får være grense til hvor mye jeg skal holde på, dessuten er kroppen utmatta nå, har nok vært litt for flink. Litt PEM igjen kjenner jeg…
Men en liten tur måtte jeg vel klare, og innom butikken før helg..
Som tenkt, så gjort. Litt over klokka 9 gikk jeg avgårde. Kom ikke langt før jeg var litt nedsnødd 😀
Lysten til å gå en god og lang tur kjentes godt, for jeg er jo veldig glad i snøvær når jeg først kommer meg ut, men det var ikke mulig med denne kroppen i dag nei.
Men jeg kunne nyte den lille turen jeg klarte 🥰
Innom Rema post, og Extra for å handle litt, før jeg gikk hjem igjen. En liten tur, men følte jeg hadde brukt veldig lang tid.
Når jeg kom hjem, sto radioen på, og det var konkurransetid på P1+
Hørte det, også tenkte jeg: Oi, har jeg brukt så lang tid, er klokka allerede 10:40. Er rundt der konkurransen pleier å være. Glemte at det var fredag, for da er den tidligere.
Ihvertfall, jeg lagde meg lunsj, og satte i gang kaffemaskin, så kikket jeg på klokka. Den var bare 09:52
Okey, det ble tidlig lunsj da 😁 Spiste havregrøten sånn litt over 7, så det nærmet seg jo uansett da 🙂
Har oppi litt sitrondråper (hadde ikke fersk sitron for øyeblikket) og litt, bare bittelitt sukker ☺
Blander alt sammen, og setter det i kjøleskapet til vi skal spise. Lurt å lage dette litt tidlig, så det får blandet seg med sitrondråper og sukkeret.
Seien blandes i egg og mel, og stekes i soft margarin. Må fjerne litt bein i fisken først da 😉
Dette er så godt, at det er bra vi lager bare porsjoner, for ellers ville vi spist altfor mye 😁
Og ja, jeg bruker mye smør, det har jeg lært av mannen min 🥰 Men det hender jeg steker uten også. Går fint det i teflonpanne men ikke like godt.
Og mat er visst en av livets goder, har jeg lært av en viss mann ☺❤
Dette smakte like godt som det ser ut ☺
I følge mannen, som er min beste matkritiker, så var fisken passe sprø utenpå, saftig inni, råkostsalaten perfekt sur og søt, og mandelpoteter til setter jo prikken over det hele 😀
